Karmana
Æresmedlem
Bonuspoeng deles ut til Klavestadhaugen for Hair of the Dog. Jeg får vel være fornøyd med det. De andre strålende albumene til Nazareth drukner vel i prog, krautrock og annen styggedomForsiktig nå Bluesbreaker ellers har du Håkon eller Karmana på døra før du aner det.
For egen del handlet jeg sist lørdag et eksemplar av Nazareth - Hair of the Dog av ren skrek for å bli hevet ut av det gode (svirre)brorskap
Forøvrig "remastered" må vite på skittenrosa vinyl (jækk...), men cover kunsten finner jeg å være strålende.
Gjenhøret etterlot ei heller akutt behov for leirdue skyting.
Men se til å få kjøpt deg mesterverket til the Cure - faith, remastered by Robert Smith.
Før avspilling er det bare å farge håret svart, og finne frem kullstiften og den knallrøde lebestiften.
I min bok et monumentalt stykke deppe rock som har vært med meg siden det kom ut.
Her foreligger MEGET tydelige og gode basslinjer.
Hadde vært hyggelig det, om de kom på døra.
Karmana har stående invitasjon her hos meg,-og det vet han, og om Rognlien blir med er det bare trivelig.
Karmana kjører jo bare videre til Sverige når han er på våre kanter, så tidligere har jeg mistenkt ham for ikke å like vinyl, platespillere, rør og flate høyttalere. Nå er det vel bare flate høyttalere som står igjen som bøygen, så kanskje en vakker dag?
Folk må gjerne spille Nazareth og annen lite interessant gammelrock, men jeg vil ikke høre det.
Jeg forbinder Nazareth mest med "klinern" Love Hurts og ei jente med regulering.
Love Hurts er jo ingen Nazareth-låt, men derimot Everly Brothers.
Dessuten er den covret mye bedre av både Parsons/Emmylou og Kristi Rose and The Midnight Walkers.
The Cure har jeg de første fire LP av, bl.a."Faith" (UK original) og "Three Imaginary Boys"med Kjøleskap på coveret, men tror ingen har vært spilt etter 1990.
At et musikalsk leksikon oppi Blåskogen henfaller seg til å definere Nazareth som Love Hurts er ikke annet enn sjokkerende. Min aktelse for deg er nå på et brønndypt nivå Makan! Jeg tar dette som en Larkin Poe hevn. Dette kan du da ikke mene. Dr. Karmana foreskriver umiddelbart en streamingsdose med Razamanaz, Loud’n’Proud og Rampant
Tur til Blåskogen hadde vært skikkelig kjekt, men det tar litt tid for en kar som for tiden knapt gidder å gå ut av stuen på ettermiddagen
Jeg hørte bittelitt på The Cure på 80-tallet uten å bli videre hektet. Min beste opplevelse med gruppen er med en svensk jente, som hadde sminket seg som Robert Smith, og jeg traff i London etter en konsert med gruppen