bluesbreaker
Hundeeier
Jeg, tror du begynner å bli soft.
Porcupine Tree er ikke den mest ekstreme proggen. Lite fløyter og fjas. Og enig med deg, er en del PF elementer i PT. Kan lett kalles flinkis prog.Jeg har (som kjent) aldri vært den store forkjemperen for prog, og Porcupine Tree har jeg tidligere kun vært kort innom og raskt bevegd meg videre. Av en eller annen grunn fungerer denne her med uutgitte ting helt greit i dag. Bør jeg da forsøke andre ting med dem, eller er grunnen til at det fungerer nå grunnet i tidlig demens eller at jeg brygger på en annen sykdom Uavhengig av tidlig demens så er det noen spor her som Pink Floyd kunne gitt ut med hell, og da må det jo være bra
Vis vedlegget 885228
Fin samleplate fra album gitt ut 1991-97 (det er ikke uutgitte ting). Mitt bekjentskap med PT begynte også med denne, og siden har det bare ballet på seg. Anbefaler å begynne med On The Sunday Of Life…. og fortsette derfraJeg har (som kjent) aldri vært den store forkjemperen for prog, og Porcupine Tree har jeg tidligere kun vært kort innom og raskt bevegd meg videre. Av en eller annen grunn fungerer denne her med uutgitte ting helt greit i dag. Bør jeg da forsøke andre ting med dem, eller er grunnen til at det fungerer nå grunnet i tidlig demens eller at jeg brygger på en annen sykdom Uavhengig av tidlig demens så er det noen spor her som Pink Floyd kunne gitt ut med hell, og da må det jo være bra
Vis vedlegget 885228
Jepp! Etter at jeg slo et slag for Chantal Chamberland skjønte jeg selv at det nå kun er fyrstekake, mokkabønner, slumreteppe og duemating som står mellom meg og dødenJeg, tror du begynner å bli soft.
Like godt å si det som det er.Jepp! Etter at jeg slo et slag for Chantal Chamberland skjønte jeg selv at det nå kun er fyrstekake, mokkabønner, slumreteppe og duemating som står mellom meg og døden
Hmmm, høres skummelt ut Kan vel gjøre et forsøk med den Sunday debuten, og hvis jeg svever vekk i fortapelsen, får jeg heller ta to piller Nazareth og ikke se meg tilbakeFin samleplate fra album gitt ut 1991-97 (det er ikke uutgitte ting). Mitt bekjentskap med PT begynte også med denne, og siden har det bare ballet på seg. Anbefaler å begynne med On The Sunday Of Life…. og fortsette derfra
Bare en liten anmerkning; On The Sunday Of Life… bør helst inntas med nypete og kamferdrops tilHmmm, høres skummelt ut Kan vel gjøre et forsøk med den Sunday debuten, og hvis jeg svever vekk i fortapelsen, får jeg heller ta to piller Nazareth og ikke se meg tilbake
Rub it in Lett å være tøff når man gjemmer seg i skogen, men husk, jeg vet hvor du borLike godt å si det som det er.
Det var da heller godt, enn vondt ment.Rub it in Lett å være tøff når man gjemmer seg i skogen, men husk, jeg vet hvor du bor
Næh så vanskelig er det ikke, ikke tror jeg electronica eller metal prog står først eller øverst på musikk menyen, mellom epoken er greienBegynner å bli mye PT jeg bør forsøke. Her må jeg være forsiktig med meg selv så jeg ikke knekker sammen av en overdose
Forslagene ditt er nok fornuftig Metal prog er ikke min greie selv om Tool spilles med ujevne mellomrom. Electronica står nok ikke øverst på musikk-menyen hos meg. Strengt tatt har de aldri vært på menyen i det hele tattNæh så vanskelig er det ikke, ikke tror jeg electronica eller metal prog står først eller øverst på musikk menyen, mellom epoken er greien
mvh
Hvor du bør starte med PT er veldig av hva du liker fra før, siden Steven Wilson gjerne skifter inspirasjonskilder av og til. Jeg startet med et par av de tidlige, "Up the Downstairs og"The sky moved sideways", som er litt rufsete og syrete Pink Floyd inspirert. Prøvde så etter en laaaang pause med metal-inspirerte "In Absentia" som jeg aldri har kommet helt inn på. Så ble jeg hekta av "Fear of a Blank Planet" som er litt snill Prog (noe man også kan si om "Stupid Dream og "Lightbulb Sun").Begynner å bli mye PT jeg bør forsøke. Her må jeg være forsiktig med meg selv så jeg ikke knekker sammen av en overdose
Bare lureri for å gjøre meg selv interessantHvilken størrelseskala snakker vi om her?
Takker, Dag! Begynner å skjønne at PT er særdeles variert ift sjanger og de fleste derfor har ulike preferanser for hvilke (epoke) de liker bestHvor du bør starte med PT er veldig av hva du liker fra før, siden Steven Wilson gjerne skifter inspirasjonskilder av og til. Jeg startet med et par av de tidlige, "Up the Downstairs og"The sky moved sideways", som er litt rufsete og syrete Pink Floyd inspirert. Prøvde så etter en laaaang pause med metal-inspirerte "In Absentia" som jeg aldri har kommet helt inn på. Så ble jeg hekta av "Fear of a Blank Planet" som er litt snill Prog (noe man også kan si om "Stupid Dream og "Lightbulb Sun").
Enkelt; Shoting star!På tide å komme i gang med fredagens kvalitetstimer. Som tidligere nevnt smaker ølen alltid best når andre sitter fast i rushtrafikken.
Vis vedlegget 885942
Enkelte synes kanskje det blir litt for mange bilder med alkohol i tråden. I den forbindelse skal jeg hilse fra, Alan Alda.
Vis vedlegget 885943
Jeg sliter ellers i dag med et av livets uløselige spørsmål. Hva er den beste låten til Bad Company? Selvfølgelig et umulig spørsmål å besvare. Det nærmeste man kommer er nok å svare, de fleste.
Vis vedlegget 885944
Hehe, det er i hvert fall en gøyal tekst. The rise and fall of a rock star. Er helt klart blant de beste, men jeg holder likevel på «de fleste»Enkelt; Shoting star!
Nja, litt upresist Herr Bulter, men sikkert til slutt korrekt. Vurdere……..og fortrinnsvis etter at @Multirom fikk inn en Twenty som jeg kunne sammenligne med. Foreløpig intet sett eller hørt. DACen som er på inngående er ikke et substitutt for Ayre, men for Topping DACen (som sikkert er for korrekt for mine romantiske ører). Den på innkommende har balanserte utganger og kan fungere som vente-DAC hvis/mens jeg oppgraderer Ayre eller jeg kan bruke den med cd-spilleren min hvis jeg ikke får reparert de analoge utgangene på den. Og sånn går no dageneDu skulle jo oppgradere Ayre QB-9 til Twenty, @Karmana!
Går dessverre under samme kapittel som fyrstekake og duemating Foreløpig satser jeg lårhalsenBare kryp til korset og kjøp deg piggsko først som sist gammer’n! Da snakker vi "før og etter"….
I knowJeg har altså piggsko hvis det skulle være noen tvil…
Jepp, vi liker alle Pink FloydPigs rules!