What we hear?

[Bjørn ("Orso")]

Du snakker egentlig om noe annet enn lydkvalitet. Det var ikke mitt utgangspunkt.

Det er en del typer musikk som fordrer en spesiell type respons for å fungere bra. Og det er forskjell på om man skal velge høyttalere til et nakent lite rom eller et stort godt dempet rom. Det handler ikke om smak og preferanser, men tilpasning til noe og er uavhengig av lytteren. At en som lytter mye til metal og hard rock vil velge en type høyttaler er derfor ikke overraskende. Men det har ikke noe med preferanser å gjøre. En person som i utgangspunktet ikke lytter til den type musikk, vil med all sansynlighet valgt det samme om man han skulle høre på tilsvarende musikk.

Det vi vet er at dersom lyttere hører på det samme kildematerialet, i samme rom og samme sweetspot så foretrekker folk i stor grad det samme. Med andre ord tyder alt på alt preferansene ikke så ulike, men at man vi har hovedsakelig har med mange typer miljøer og omgivelser å gjøre som skaper forskjellige valg.

 

[Kaare G. Opsahl]

er dette konklusjoner du har analysert deg frem til på egenhånd?

 

[TrompetN]

Jeg liker hvor denne tråden bærer... Håper trenden fortsetter.

Jeg ser godt hva Orso mener og ser i den sammenhengen for meg oppstillinger av ulike høyttalere. I et profft behandlet lytterom med lik elektronikk er det lett å se at mange vil være samstemte i hvilken som spiller best.
For meg handler det om makroforskjeller hvor rett og galt faktisk gir mening.

Det som gjør denne hobbyen interessant for meg er mikroforskjellene og der kommer poengene til Vredensgnag inn.
Er det like åpenbart for eksempel hvilke rør som spiller best på en forsterker? For meg så forsvinner rett og galt til en viss grad her og smak og behag trer inn.
Det er også her det blir interessant for meg. Det er vilt fasinerende hvorfor ulik elektronikk lyder forskjellig.

Jeg nyter lyd i mange former og er veldig lite sær i evalueringen av andres oppsett. Jeg synes det er morsomt å få oppleve hvordan eierens "hifiprosjekt" høres ut pr i dag. Jo mer personlighet jo bedre.

Lyden jeg selv har hjemme er i høyeste grad påvirket av min egen smak over mange år med prøving og feiling. Følgelig treffer dette også nærmest blink etter egen smak. Sånn bør det da også være spør dere meg.

 

[bambadoo]

Jeg liker hvor denne tråden bærer... Håper trenden fortsetter.

Jeg også

 

[nittenfemtitre]

Takk Trompet.

Må bare si meg så enig. (innholdet ditt) Ja, denne tråden har en fin tone. Vi er jo her for å dele på den "knowhow" og erfaringer vi alle har tilegnet oss
Keep going.

Harald

 

[Bjørn ("Orso")]

Jeg ser godt hva Orso mener og ser i den sammenhengen for meg oppstillinger av ulike høyttalere. I et profft behandlet lytterom med lik elektronikk er det lett å se at mange vil være samstemte i hvilken som spiller best.
For meg handler det om makroforskjeller hvor rett og galt faktisk gir mening.

Ikke nødvendigvis topp lytterom, men like forhold for lytterne. At man hører og sammenligner det samme. Er nettopp det man ikke gjør i særlig grad og da kommer også ulike tilbakemeldinger om nøyaktige samme produkt. I et rom kan en høyttaler låte glimrende, i et annet elendig. Hvilke av lytterne har da rett når de uttaler seg om den spesifikke høyttaleren?

Det er en av grunnene til at jeg stort sett ikke leser tester lengre. Jeg går rett til målinger om de finnes. Mens lyttetester beror på mange usikre faktorer, så sier målinger noe generelt og objektivt. Måler en høyttaler med riktig tunet respons og bra off-axis, så vet jeg at potensialet er til stedet for at det kan låte bra. Har en høyttaler en anekoisk respons som er klart avvikende, så vil den feilen dras med uavhengig om den har diamant diskant eller dønn død kasse.

Og tilsvarende med en forsterker. Målinger vil her kunne fortelle om forsterkeren låter rent og klart og hvilke laster den vil takle. Da vet man også hvordan forsterkeren vil oppføre seg. Er jeg derimot ute etter forvrengning enten det er for å dekke over svakheter i innspilling eller oppsettet, så er det ingen annen vei enn å prøve seg. Hva en skribent hører i sitt oppsett kan ikke jeg overføre til mitt som har andre betingelser.

Både elektronikk og høyttalere kan utmerket kjøpes helt uten lytting, og basert på målinger alene hvis high fidelity er et mål. Lytting i ukjente oppsett er IMO overdrevet da man hører et komplett system og ikke enkeltkomponenter.

 

[_RoDa_]

Både elektronikk og høyttalere kan utmerket kjøpes helt uten lytting, og basert på målinger alene hvis high fidelity er et mål. Lytting i ukjente oppsett er IMO overdrevet da man hører et komplett system og ikke enkeltkomponenter.

Her tror jeg det mangler litt på oppgitte målinger generelt på spesielt høyttalere for å kunne kjøpe helt uten lytting og samtidig garantere high fidelity.
Tror du skal ha et komplett sett med gode målinger fra både høyttalere og rom, og ikke minst verktøy som lar deg simulere hva som skjer i praksis, for å kunne skrivebordskomponere high fidelity.

Siden teoretisk high fidelity ikke er garanti for most pleasing sound i praksis så er tilnærmingen din IMO mangelfull.
Hvorfor er vinyl så populært? Det kan godt vise seg at high fidelity er lett å oppnå, selv uten å høre utstyret først, men hva betyr det om folk ikke vil ha anlegget til å låte sånn?

Lytting i ukjente oppsett sier noe om hvordan en komponent kan låte, ikke hvordan den nødvendigvis kommer til å låte i ditt oppsett.
Barnelærdom og noe som de fleste med en bitteliten mengde praktisk erfaring kan skrive under på. Lytting i ukjente oppsett er IMO undervurdert, mye å lære av hifi i praksis og hva det betyr for deg selv i relasjon til vredensgnags uttrykk favorittforvrengning.

 

[TrompetN]

@orso: Det jeg mener med tester i kontrollerte rom er at da isoleres forskjellene mer til konstruksjonsprinsippene og man får klarere svar enn i en stue. I en stue vil det være mengder av kompromisser som gjør at høyttalerene i en sammenlikning i en større grad representere styrker og svakheter på forskjellige områder en i et kontrollert rom.

Jeg synes du undervurderer komponenters egenlyd som har overføringsverdi fra rom til rom. Jeg opplever at for eksempel en høyttaler nærmest kan sammenliknes med en spesiell instrumentalist. Man kan kjenne igjen den som spiller enten de spiller på vaskerommet, Rockefeller eller i Konserthuset, men vil ikke passe like godt alle tre stedene.
Der kommer det berømte trikset inn å låne med hjem og prøve.

Jeg er på trappene til å kjøpe meg en Lynx Hilo uprøvd. Kan du si meg hva forskjellene vil være mellom den og min Burson DA160 basert på de målingene som finnes? I så fall blir jeg skikkelig imponert.

 

[Dazed]

Har ingen problemer med at folk velger andre veier av ulike grunner. Mye som kan fungere bra, selv om det gir ulike resultater.
Derimot så har jeg vanskelig for å se begrunnelsen din om at vi har ulike preferanser på lydkvalitet. Vis meg noen undersøkelser som bekrefter det. Jeg ser nemlig det motsatte når man tester uten påvirkning av andre stimuli. Med diverse stimuli så har du selvsagt rett. Men holder slikt over tid?

Definér "lydkvalitet".

Mulig du har rett hvis "god lydkvalitet" er at lyden fra anlegget i lytteposisjon er identisk med frekvensgangen på innspillingen, så da får vi heller si:

"Vi har ulike preferanser for hvordan vi vil at anleggene våre skal lyde". Kanskje ikke alle ønsker "god lydkvalitet" etter denne definisjonen.

"kvalitet" er forøvrig ganske vanskelig å definere. I faget kvalitetssikring er "god kvalitet" at (kundens) forventninger blir innfridd.

 

[Dazed]

Nå spiller jeg en plate som virker ute av fase. Alt ligger enten i L eller R, og null i midt. Typisk for en del stereo-opptak fra veldig tidlig stereotid, som dette er.
Til å begynne med irriterende fordi det virker amatøraktig, dårlig. Spesielt etter at jeg kommer rett fra noen direktegraverte livekonserter med godt perspektiv.

Men så legger jeg merket til at trommene er usedvanlig godt gjengitt til venstre, og at Adderley står som en bauta til høyre, og at pianoet "bak" ham virkelig er bak ham og til stede.

Og jeg funderer over mye av lytteopplevelsen som handler om konvensjonene vi har vennet oss til som 'det rette.'

Dette har egentlig lite med saken å gjøre, men jeg kom på det når jeg leste dette.

Det at vi kan høre/plassere hvor de forskjellige musikerne står på scenen er jo veldig ofte en kunstig effekt skapt i studioet også, for på en elektrisk live-konsert kommer alt som en "wall of sound" fra et massivt PA-anlegg, og på studioinnspillinger spilles ofte ett og ett spor inn, og alle befinner seg på samme sted i studioet. At vi på plater kan høre hvordan instrumentene befinner seg i forhold til hverandre, er bare "juks", selv om det selvsagt finnes unntak, og er en fin effekt som vi gjerne liker.

 

[nittenfemtitre]

Har ingen problemer med at folk velger andre veier av ulike grunner. Mye som kan fungere bra, selv om det gir ulike resultater.
Derimot så har jeg vanskelig for å se begrunnelsen din om at vi har ulike preferanser på lydkvalitet. Vis meg noen undersøkelser som bekrefter det. Jeg ser nemlig det motsatte når man tester uten påvirkning av andre stimuli. Med diverse stimuli så har du selvsagt rett. Men holder slikt over tid?

Definér "lydkvalitet".

Mulig du har rett hvis "god lydkvalitet" er at lyden fra anlegget i lytteposisjon er identisk med frekvensgangen på innspillingen, så da får vi heller si:

"Vi har ulike preferanser for hvordan vi vil at anleggene våre skal lyde". Kanskje ikke alle ønsker "god lydkvalitet" etter denne definisjonen.

"kvalitet" er forøvrig ganske vanskelig å definere. I faget kvalitetssikring er "god kvalitet" at (kundens) forventninger blir innfridd.

Smaken er som baken. Alt som ikke kan måles er subjektivt. (noen liker moren, andre datteren og andre kan tenke seg begge)

God tråd forresten. Ha en fin dag!

Hilsen Harald

 

[nittenfemtitre]

Siden vin er nevnt, så passer det jo bra å lime inn litt fra artikkelen om vin på side 34 i Oslo By ekstraavis utgitt av Aftenposten.

<Vet du noe om vin, smaker det bedre, forklarer Høyvik
For jo mer man kan, jo større blir smaksopplevelsen>

Er ikke det utenforliggende saker da, mye på lik linje med pris/(ikke reelle/av betydning)forklaringer på f.eks. kabler/hifi.

Kanskje derfor enkelte bommer i blindtester både innen hifi og vin

Mvh.KW

Regner meg som god kjenner av konjakk. Har mang en gang A-B testet denne gyldne vare. Kan i denne sammenheng nævne en 4cl A-B test på bar i Bergen (Privaten) , mellom helt ok 100kr XO vs 1500kr Ricard Hennessy. Vist var det forskjell. Men kan ikke si at Ricard var 15 ganger bedre.
Kanskje litt sånn med vin og lyd også?

Harald

 

[Valentino]

Fin tråd. Det er noen unødige innstikk ad hominem, men hoveddebattantene fører en interessant meningsutveksling. Takk.

 

[_RoDa_]

Det er faktisk gøy å bytte komponenter. Spennende å oppleve hvordan lyden endres med komponentvalg i analoge kjeder (joda, kan sitte og skru på digitale filer, but it ain't the same thing.)

F.eks. har jeg nå bestilt et fonosteg som responderer som et høstblad i stormkast på rørbytter, nettopp fordi det er så sensitivt.
Ulike PUer, armer, vinylpressinger - av samme grunn. Så må du gjerne få hikke fordi jeg er på jakt etter min favorittforvrengning, fremfor å søke et universelt og optimalt gjengivelsesnivå der alt klokker inn som det skal - det er en hobby jeg holder på med, ikke en eksamen jeg skal opp til.

Og ditt siste avsnitt går jo horn i horn mot ulike retninger innen HiFi. Folk velger da slett ikke de mest transparente avspillingskjedene, vinylsalget stiger, det kjøpes platespillere, spolebåndspillere og kassettspillere innen HiFi internasjonalt, og innen hobbyen er det gamle forsterkertypologier som synes å tiltrekke kjøpere.

Jeg hører da glatt at det er vinylsus i varierende grad fra min(e) platespiller(e), eller at det er båndsus på et spolebånd - men prosessen og avspillingsteknologien gir tilleggsgleder som andre avspillingsledd ikke kommer i nærheten av (syns jeg), og dermed oppveier faktorene pro&contra så sluttsummen blir helt grei, selv om løsningen er min helt egne.

Er det mulig å konkludere på et vis her med at det er lite forskjeller ute og går lydmessig?
Det meste forsvinner dersom man er metodisk og blindtester, og high fidelity (et godt stykke forbi DIN-normen) er mulig å oppnå med relativt rimelige komponenter i et godt rom. Resten av opplevelsen er bare uttafor anlegget.

Men så kan vi i det daglige ikke komme forbi dette uttafor, og det blir en så stor del av vår kos med hobby og musikk at det må tas med i beregningen?
Vi pirker litt borti at hi-end ikke er til for lydens skyld, men kanskje det bare er en slags fattigmannstrøst.....

Får mer og mer sansen for denne på jakt etter min favorittforvrengning

 

[Valentino]

Jeg tror man med sikkerhet kan si at det er store lydmessige forskjeller på stereoanlegg, iallefall for de trenede ørene de fleste her inne er i besittelse av.
.
.
.
Det er frelse i velkonstruerte dipoler.

 

[TrompetN]

Det er faktisk gøy å bytte komponenter. Spennende å oppleve hvordan lyden endres med komponentvalg i analoge kjeder (joda, kan sitte og skru på digitale filer, but it ain't the same thing.)

F.eks. har jeg nå bestilt et fonosteg som responderer som et høstblad i stormkast på rørbytter, nettopp fordi det er så sensitivt.
Ulike PUer, armer, vinylpressinger - av samme grunn. Så må du gjerne få hikke fordi jeg er på jakt etter min favorittforvrengning, fremfor å søke et universelt og optimalt gjengivelsesnivå der alt klokker inn som det skal - det er en hobby jeg holder på med, ikke en eksamen jeg skal opp til.

Og ditt siste avsnitt går jo horn i horn mot ulike retninger innen HiFi. Folk velger da slett ikke de mest transparente avspillingskjedene, vinylsalget stiger, det kjøpes platespillere, spolebåndspillere og kassettspillere innen HiFi internasjonalt, og innen hobbyen er det gamle forsterkertypologier som synes å tiltrekke kjøpere.

Jeg hører da glatt at det er vinylsus i varierende grad fra min(e) platespiller(e), eller at det er båndsus på et spolebånd - men prosessen og avspillingsteknologien gir tilleggsgleder som andre avspillingsledd ikke kommer i nærheten av (syns jeg), og dermed oppveier faktorene pro&contra så sluttsummen blir helt grei, selv om løsningen er min helt egne.

Er det mulig å konkludere på et vis her med at det er lite forskjeller ute og går lydmessig?
Det meste forsvinner dersom man er metodisk og blindtester, og high fidelity (et godt stykke forbi DIN-normen) er mulig å oppnå med relativt rimelige komponenter i et godt rom. Resten av opplevelsen er bare uttafor anlegget.

Men så kan vi i det daglige ikke komme forbi dette uttafor, og det blir en så stor del av vår kos med hobby og musikk at det må tas med i beregningen?
Vi pirker litt borti at hi-end ikke er til for lydens skyld, men kanskje det bare er en slags fattigmannstrøst.....

Får mer og mer sansen for denne på jakt etter min favorittforvrengning

Min mening:

Hifi representerer etter min mening generelt VELDIG små forskjeller. Mitt stueanlegg : Genova soundlab, mono med Iphone/spotify til 4.000,- får til 95% av lyden. Har vært hos blant annet EHED og tester stativhøyttalere med og uten basstårnene til 8x12tom. Til og med det skiftet av membranmateriale representerer en nærmest mikroskopisk forskjell hvis musikkmatrialet avspilles under 95db og over 35 hz.

Siste uka har jeg jobbet sammen med et tosifret anntall lydteknikere som blant annet har demonstrert hva et ok PA anlegg på en Idpad gjennom et Behringer lydkort kan gjøre. Det er ikke lite man får ut av det.

MEN, det er de små forskjellene hvor moroa ligger og jeg betaler gladelig penger (hvis det er det som må til) for mikroskopisk smoothere mellomtone og en mer naturlig dynamikk som jeg skal lytte til i timesvis år etter år. Summert opp gjør en mikroskopisk forskjell et fjell av livskvalitet over tid. Derfor representerer tilogmed en kabel en betydning for meg.
Det er den subjektive opplevelsen av forskjellene som er viktig og ikke den objektive.

 

[karo]

Prøv og skaffe Dere opptak av f.eks. et klaver/slagverk/trompet/vokal++++ som er tatt opp med referanse mikrofon og andre referanse duppeditter helt til lyden du hører fra høytalerene.
Dersom lyden er som før opptak/virkeligheten og ikke vet om lyden kommer fra høytaler eller instrument, da må det være bra.
Dersom lyden ikke er som i virkeliheten har vi noe og jobbe med for å nå målet.
Eller er det OK og farge lyden?
Jeg mener nei, farge lyden skal de skal gjøre i studio.

 

[nittenfemtitre]

Akkurat det gjør de. Vi er da bare mennesker hele gjengen, med ulike preferanser......

 

[Bjørn ("Orso")]

@orso: Det jeg mener med tester i kontrollerte rom er at da isoleres forskjellene mer til konstruksjonsprinsippene og man får klarere svar enn i en stue. I en stue vil det være mengder av kompromisser som gjør at høyttalerene i en sammenlikning i en større grad representere styrker og svakheter på forskjellige områder en i et kontrollert rom.

Er med på den. Det er de om har den type oppsett som først og fremst jeg lytter til når det gjelder tilbakemeldinger fra elektronikk. Da vet man at de i stor grad kan si om bare selve kvaliteten på en komponent.

Ulike type akustiske prinsipper kan riktig nok gi ganske store forskjeller. Men de som har som mål å fjerne rommets signatur, har klare likhetstrekk. Det er også den type rom som vil den mest nøytrale gjengivelsen og hvor man kommer nærmest miksen. Man trenger ikke å ha likt rom som kontrollerommet for å få det. Det er en misforståelse. Det er først når man bruke akustikk til å fargelegge musikken, at man får helt andre resultater.

Jeg synes du undervurderer komponenters egenlyd som har overføringsverdi fra rom til rom. Jeg opplever at for eksempel en høyttaler nærmest kan sammenliknes med en spesiell instrumentalist. Man kan kjenne igjen den som spiller enten de spiller på vaskerommet, Rockefeller eller i Konserthuset, men vil ikke passe like godt alle tre stedene.
Der kommer det berømte trikset inn å låne med hjem og prøve.

Jeg er på trappene til å kjøpe meg en Lynx Hilo uprøvd. Kan du si meg hva forskjellene vil være mellom den og min Burson DA160 basert på de målingene som finnes? I så fall blir jeg skikkelig imponert.

Godt konstruert elektronikk vil låte mer eller mindre identisk. Personlig finner jeg ikke det spennende med elektronikk som har mye forvrengning. Det finnes IMO bedre kontrollerte måter å tilføre egenlyd på.

Høyttalere kan skille seg ganske mye, selv blant de som måler likt on-axis. En typisk hornkonstruksjon og f.eks nevnte Beolab 5 har helt ulikt spredningsmønster. Hva man skal velge her mener jeg handler mye om rommet de skal stå i. Under de beste forutsetningene, heller jeg derimot at en høyttaler skal spre bredt så sant spredningen er uniform. Det virker ut som det er mer psykoakustisk riktig. Derimot så vil det ikke passe alle rom. Det er også langt vanskeligere å konstruere en høyttaler som sprer mye horisontalt og er uniform.

Sånt sett er det ikke tilstrekkelig å bare velge en høyttaler som måler bra på papiret. Den må passe mijløet og det må jobbes med plassering. Man får ikke automatisk god lyd av komponenter som måler godt. Men potensialet ligger der hvis grunnprinsippet stemmer.

Har ikke sett uavhengige målinger av verken Lynx Hilo eller Burson. Lynx tar jeg litt for gitt måler svært bra med tanke på hva de har laget før og tidligere målinger. Da får du i så fall en DAC som er mer eller mindre transparent. Så blir det da opp til resten av oppsettet og levere musikken. Låter det ikke bra med transparent elektronikk, så har man svakheter på makro nivå som bør jobbes med.

 

[Bjørn ("Orso")]

Eller er det OK og farge lyden?
Jeg mener nei, farge lyden skal de skal gjøre i studio.

Mener det kommer ann på. Jeg hadde aldri bygget eller satt opp et anlegg til mine foreldre med bare nøytrale komponenter. Det hadde blitt for avslørende i deres minimalistiske stue med store doser flutter-ekko, refleksjoner med høyt nivå og hvor plassering hadde garantert gitt en ujevn frekvensrepons.

Med en mer kompromissløs tilnærming er jeg derimot enig med deg. Har vanskelig for å tro på at noen ønsker diffus, innelukket, grøtete, uklar, utydelig lyd eller klare utstikkende og tonale avvik. Har vi ikke nok av det fra dårlige innspillinger?

 

[Dazed]

Med en mer kompromissløs tilnærming er jeg derimot enig med deg. Har vanskelig for å tro på at noen ønsker diffus, innelukket, grøtete, uklar, utydelig lyd eller klare utstikkende og tonale avvik. Har vi ikke nok av det fra dårlige innspillinger?

Du er nok ganske klar over at det ikke er sånne ting vi mener når vi snakker om farget lyd/favorittforvrengning. Hvis jeg f.eks. liker å ha et par dB ekstra rundt 250Hz, har jeg farget lyden mot mine preferanser, men det behøver slett ikke bety at lyden blir "diffus, innelukket, grøtete, uklar, utydelig lyd" eller får "klare utstikkende og tonale avvik". Selv om det etter det jeg mistenker er din definisjon på "god lydkvalitet", har fått dårligere lyd.

 

[TrompetN]

@orso: Det jeg mener med tester i kontrollerte rom er at da isoleres forskjellene mer til konstruksjonsprinsippene og man får klarere svar enn i en stue. I en stue vil det være mengder av kompromisser som gjør at høyttalerene i en sammenlikning i en større grad representere styrker og svakheter på forskjellige områder en i et kontrollert rom.

Er med på den. Det er de om har den type oppsett som først og fremst jeg lytter til når det gjelder tilbakemeldinger fra elektronikk. Da vet man at de i stor grad kan si om bare selve kvaliteten på en komponent.

Ulike type akustiske prinsipper kan riktig nok gi ganske store forskjeller. Men de som har som mål å fjerne rommets signatur, har klare likhetstrekk. Det er også den type rom som vil den mest nøytrale gjengivelsen og hvor man kommer nærmest miksen. Man trenger ikke å ha likt rom som kontrollerommet for å få det. Det er en misforståelse. Det er først når man bruke akustikk til å fargelegge musikken, at man får helt andre resultater.

Jeg synes du undervurderer komponenters egenlyd som har overføringsverdi fra rom til rom. Jeg opplever at for eksempel en høyttaler nærmest kan sammenliknes med en spesiell instrumentalist. Man kan kjenne igjen den som spiller enten de spiller på vaskerommet, Rockefeller eller i Konserthuset, men vil ikke passe like godt alle tre stedene.
Der kommer det berømte trikset inn å låne med hjem og prøve.

Jeg er på trappene til å kjøpe meg en Lynx Hilo uprøvd. Kan du si meg hva forskjellene vil være mellom den og min Burson DA160 basert på de målingene som finnes? I så fall blir jeg skikkelig imponert.

Godt konstruert elektronikk vil låte mer eller mindre identisk. Personlig finner jeg ikke det spennende med elektronikk som har mye forvrengning. Det finnes IMO bedre kontrollerte måter å tilføre egenlyd på.

Høyttalere kan skille seg ganske mye, selv blant de som måler likt on-axis. En typisk hornkonstruksjon og f.eks nevnte Beolab 5 har helt ulikt spredningsmønster. Hva man skal velge her mener jeg handler mye om rommet de skal stå i. Under de beste forutsetningene, heller jeg derimot at en høyttaler skal spre bredt så sant spredningen er uniform. Det virker ut som det er mer psykoakustisk riktig. Derimot så vil det ikke passe alle rom. Det er også langt vanskeligere å konstruere en høyttaler som sprer mye horisontalt og er uniform.

Sånt sett er det ikke tilstrekkelig å bare velge en høyttaler som måler bra på papiret. Den må passe mijløet og det må jobbes med plassering. Man får ikke automatisk god lyd av komponenter som måler godt. Men potensialet ligger der hvis grunnprinsippet stemmer.

Har ikke sett uavhengige målinger av verken Lynx Hilo eller Burson. Lynx tar jeg litt for gitt måler svært bra med tanke på hva de har laget før og tidligere målinger. Da får du i så fall en DAC som er mer eller mindre transparent. Så blir det da opp til resten av oppsettet og levere musikken. Låter det ikke bra med transparent elektronikk, så har man svakheter på makro nivå som bør jobbes med.

Tror de fleste er enig med deg i det meste her.
Det er definisjonen på hva som er rom uten signatur og hva som ligger i transparent elektronikk jeg tror mange stusser litt.

Jeg mener blant annet at jeg kan kjenne igjen signaturen til Bryston og Ncore i ukjente oppsett. Michael Jackson brukte Electrocompaniets forsterkere som referanse og Skywalker sound bruker Parasound. Hva kriteriene for transparent elektronikk er kan vi diskutere i en annen tråd.

 

[Valentino]

For meg er transparent elektronikk noe du ikke hører om du setter det inn i signalveien.

 

[TrompetN]

For meg er transparent elektronikk noe du ikke hører om du setter det inn i signalveien.

Enig, men finnes det?

 

[nittenfemtitre]

Fin tråd. Det er noen unødige innstikk ad hominem, men hoveddebattantene fører en interessant meningsutveksling. Takk.

Takk Val.

Flott at du kom på den. Aksept og respekt.

Harald