Romstørrelse
Da var det på tide å begynne så smått med å fylle opp tråden. Det er jo et massivt tema, så jeg er nødt til å sile ganske kraftig, men forsøker etter beste evne å favne de store tingene som mange allerede vet, men som mange ikke har tenkt på og som kan være irriterende vanskelig å få svar på.
Romstørrelse:
Første tema er romstørrelse, som jeg oppfatter som den viktigste faktoren for lytterommet.
Det perfekte lytterommet og den perfekte akustikk finnes ikke, så man gjør lurt i å tenke helhet fra starten og velge høyttalere til rommet.
Når det kommer til romstørrelse er det ganske enkelt. Jo flere kubikkmeter jo bedre. Tenk volum fremfor areal.
Noe av utfordringen med et lytterom er at bølgelengdene er så store i forhold til romlengdene.
Fordelen med et større rom er flere. Den største utfordringen ved lytterom er ressonanser i bassen som for eksempel oppstår når en bølgelengde er halvparten så lang som fra to paralelle vegger.
Disse ressonansene (stående bølger) kan man ikke unngå, men kun minimere ved akustikktiltak eller smarte høyttalere.
Jo større rom, jo lavere havner disse ressonansene. Fordelene ved dette er at ressonansene er mindre hørbare jo lavere de kommer og jo lavere de er jo mer får du hjelp av fleksende vegger til utluftning. Bakdelen er at hvis du først har en stor ressonanse nede i dypbassen krever det kjempestore tiltak for å gjøre den mindre.
Min egen tommelfingeregel er at ressonanser under 50 hz skal være veldig store og skarpe for å skape betydelige hørbare problemer. Basstromme sitt frekvensspektrum strekker seg ned til ca 50hz og er bortsett fra piano det eneste instrumentet som bidrar med "raske" bevegelser der nede. Lavere ressonanser er selvfølgelig enda mindre sjenerende.
Bølgelengden på 50 hz er 6.8 meter lang. Er lengde, bredde og høyde på rommet større enn halvparten av bølgelengden (3.40 meter) så oppstår de kraftigste ressonansene (stående bølger) under 50 hz.
Bølgdelengden for 20hz er for eksempel 17 meter lang, så romlengder på over 8.5meter går klar av det meste.
En annen fordel med større rom er at man har større fleksibilitet med hvilken akustikk man kan ha.
Sound strenght G
Et parameter man bruker i særlig større rom, men som gjelder for lytterom er "sound strenght G". Strength G er enkelt fortalt hvor mye lydenergi rommet bidrar med i forhold til en ekkofri måling 10 meter unna. Jo mindre rommet er jo mer "Strength G" bidrar rommet med. Et rom på 50m3 uten absorbsjon har typisk 25 db soundstrength.
Se for deg mikrofonen 10 meter unna kilden.
En tabell over sound strength i ulike romstørrelser. Jo større rom og kortere etterklang, jo mindre rompåvirkning.
Rise time
Et rom har også en "stigningstid" som er tiden refleksjonene bruker på å bygge seg opp til toppunktet. Stigningstiden er raskere/kortere/ jo mindre rommet er på grunn av korte avstander til reflekterende flater og av samme årsak er rombidraget sterkere jo mindre rommets størrelse er.
Dette eksempelet er fra en konsertsal der man bruker dette begrepet mye. Det kan ikke direkte overføres til små rom, men prinsippet er det samme.
Sound strenght og rise time:
Disse to faktorene utgjør et sterkt og negativt rombidrag som man enten kompenserer med å sitte nærfelt og kompenserer med lavere volum eller man tilfører mye absorbsjon i rommet. Kompenserer man ved lavere lydvolum mister man dynamisk spennvidde på grunn av støygulv i rommet. Hvor mye dynamisk spennvidde man ønsker varierer og det kan være lurt å være bevistt på referansevolum på musikken man spiller mest.
Her er et generelt plott for lydstyrke.
Velger man å dempe så utgjør en dobling av dempemateriale (areal) 3db reduksjon i "sound strength".
Hvor mye sound strength bidrar med kommer også an på høyttalertype. Formelen gjelder for omnidireksjonale kilder.
I Musikverrein i Wien anses å være verdens beste konsertsal å lytte. Denne salen har en sound strength på 5db når det er utsolgt. Det antas å være 2 db for mye for et fullt symfoniorkester. Samtidig legges det stor vekt på å ikke gjøre rommet for stort slik at lydtrykket ikke blir for lavt og lite engasjerende.
Bakdelene ved store rom:
"Bakdelene" ved store rom er at det kreves mer lydtrykk for å gi ønsket lydstyrke på grunn av manglende hjelp fra rommet og mindre room gain.
Det betyr vanligvis større høyttalere og mer membranareal.
Room gain
"Room gain" flyttes nedover i frekvens jo større rommet blir som igjen betyr mer membranareal for å oppnå likt lydtrykk i bassen.
Room gain er i teorien 12db heving pr oktav under laveste romressonans. I praksis regnes 6db som mer realistisk. (oktav er en halvering av frekvens eller en musikkskala om du vil, eksempelvis er 200-100hz en oktav og 40-20hz en annen oktav)
Eksempel:
Hvis lengste romlengde er 8.5 meter får du ikke roomgain før under 20hz. Hvis rommet er ca 4,25 meter får du roomgain under 40hz.
Hvor mye roomgain du i praksis får er vanskelig å beregne. Det kommer an på hvor mye lyd veggene i lytterommet absorberer eller slipper ut.
Eksempel på en dobbeltveggkonstruksjon.
Kort fortalt kan man regne med mye room gain hvis man har tunge og stive vegger. Tykk betong gjerne, hvis ikke er det frem med kalkulatoren. Vær obs på at vegger som slipper ut bass i praksis fungerer som bassfeller.
Formel for å finne grensefrekvens i materialer.
Obs:
Hvis man bygger lytterommet fra schratch så kan det lønne seg å regne ut hvor du får de sterkeste ressonansene i rommet. Hvis disse havner på samme ressonansfrekvens på veggen så forplanter dette seg kraftigere gjennom veggkontruksjonene. Det kan derfor være en fordel å ha ulik ressonansfrekvens på veggene og skille de slik at lyden ikke forplanter seg videre.
Optimale romdimensjoner:
Ressonanser får man ikke unngått, så man vil heller ha mange små enn få og store. Da vil ressonansene bli mindre hørbare. Har man mulighet for å planlegge fra schratch kan det være lurt å velge romdimensjoner hvor ressonansene sprer seg så jevnt utover som mulig.
Her er eksempel på romkalkulator som jeg synes er lett å bruke.
http://www.bobgolds.com/Mode/RoomModes.htm