Noen spurte etter lytteinntrykk
Lørdag for seks dager siden bosatte mine nye snøhvite KEF Blade seg her i huset i Asker. Profeten fra hifitempelet i Vika kom som bestilt - med en stor samling kofferter, fulle av tweaks. Vi fikk tømt innholdet ut av eskene og koblet, spilte og tweaket. Etter endt arbeidsdag, forlot profeten huset og jeg var klar for å finne ut hvordan mitt reviderte oppsett spilte.
De første par dagene var ikke oppløftende. Jeg savnet viktige styrker i mitt gamle høyttaleroppsett til mange færre penger. Det låt lyst, matt, tynt og med rumling nede. Dette er ikke Blade, tenkte jeg. Retter: Håpet jeg.
Elektriker var bestilt og ny jordet kurs var påkrevet. En skjøtekabel fra kolonialbutikken befordret strøm til forsterker, dac, pc og skjerm. Ikke rart dette spiller som det gjør, tenkte jeg. Eller - har det betydning i det hele tatt? Neste dag svettet elektrikeren i fire timer og han kunne bekrefte at kursen bød på 16 ampere. "Fire-kvadrat er innen rekkevidde her. Men det må vi fikse en annen gang", sa elektrikeren.
Anlegget ble koblet som det skulle. Jo, det hjelper vel dette her! Eller? Signalet fra dac-en reiste gjennom Nordost Heimdall - anbefalt fordi jeg rapporterte diskantmangel. "Prøv Red Dawn du", sier profeten dagen etterpå. "Her er den!" Tenkte jo på det noen har sagt en gang, eller skrevet en gang - at Nordost er lyst. Generelt altså. Men i tempelet er det Heimdall som er lys. I en helt annen butikk fikk jeg låne to helt andre kabler. Som jeg antok ville gi helt annen signatur. Jeg har erfart i det siste at helt er et viktig ord i bransjen. Den ene xlr-en kostet det dobbelte av Heimdall og den andre det firedobbelte.
Så stilte jeg volumet på 40. Spilte Fourplay med Chaka Khan-vokal om og om igjen. Mens jeg brukte powerknapper som aldri før. Og koblet ledninger inn og ut som om jeg fikk betalt for det. Etter en testsyklys. Og enda en til - avsa juryen dom: "Heimdall er virkelig lys i mitt oppsett. De tre andre spiller ganske likt." Red Dawn til samme pris fikk bli.
Ny digitallink for synkrone data fra pc til dac ble byttet. Og støpselet i veggen ble snudd. Ikke fordi Blade-eieren kunne finne på slikt, men fordi profeten mente at dette kunne bety mye.
Hva er det jeg hører nå? Jeg trodde nesten ikke mine egne ører... Kulda var borte - diskanten var perfekt dosert. Kraft, trøkk og body som sjarmerte og pirret...
Det var en lettelse å få de engelske skjønnhetene i gang. Dette synes jeg nå lover bra. Et par sommerkvelder med sollys, jobbmas i forkant og ikke en eneste svelg champagne underveis, gir ikke grunnlag for en eneste endelig konklusjon. Nye eksperimenter og kanskje til og med noen mindre investeringer vil/kan følge. Men nå er jeg helt sikker på at Blade er en super høyttaler for meg.
Det var alt i denne omgang om min første uke med nye samboere. Bilder kommer, men ikke i dag. Spennende med kommentarer fra deg som måtte føle for det!