N
nb
Gjest
Du er ikke deltager i noe spill mot banken. Boliglån i Norge er ekstremt billige for tiden. Med utenlandske marginer på boliglån ville rentene vært betydelig høyere enn hva de er nå.Sleiven skrev:
Binde boliglånsrenten?
- Trådstarter MML
- Startdato
Jada.. Olav Thon anbefaler fastrente og populariteten har skutt i været siste ukene var stor sak i TV2 nyhetene. Uansett har jeg nå fått tilbud fra min bank om 4,45% på 10 års binding. Tror jeg setter 70% av lånet over på dette. Har 3,55% i dag og det er jo ikke mange rentehevinger.. Takker for mye god informasjon i denne tråden 
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Heisann, der sank visst styringsrenten igjen...
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
I følge DN kom den uventet.lars_erik skrev:
N
nb
Gjest
Det var på ingen måte ventet.lars_erik skrev:
Siden dette opprinnelig var en tråd om å binde boliglånsrenten kan jeg legge til at de lange norske markedsrentene er uendret til marginalt høyere enn hva de var i går. De fallt riktig nok noe på Norges Banks overraskelsesmoment, men de hadde steget ganske bra fra morgenen av i dag siden det var god stemning i markedene.
Det er mao ingen ting som tilsier at fastrentesatasene på 5 og 10 års løpetid skal bli noe lavere som en følge av dette rentekuttet. Renten på 10 års norsk statsgjeld er høyere i dag enn hva den har vært på ca 4 måneder. Ditto for statsobligasjoner med 5 års løpetid - vi må tilbake til November 2011 sist renten var på dagens nivå.
3 måneders pengemarkedsrente ser ut til å falle med ca 0.20 prosentpoeng. Det er imidlertid langt fra sikkert at landes låntagere med flytende rente ser noe til den rentenedgangen - vi får se hva som skjer.
For meg, og sikkert mange andre, var det som forventet. Med en så sterk krone og en så stor avstand til inflasjonsmålet, var det lite annet sentralbanksjefen kunne gjøre. Heldigvis er vi nå endelig ferdig med Norges Banks tidligere sendrektighet i slike sammenhenger.nb skrev:
N
nb
Gjest
Nei, nødt var det ikke. Sist kronen var på disse nivåene var rentedifferansen mot EUR og USD mye større enn hva den er i dag - det er helt andre mekanismer enn rentedifferansen som har gjort den norske kronen attraktiv for utlendiger den siste tiden.lars_erik skrev:
Umiddelbart svekket kronen seg med i overkant av 10 øre mot Euro (handler npå rundt 7,57-7,58). Bunnoteringen er på ca 7,40 fra for et par uker siden. Jeg ser ikke helt hvor mye det vil ha på sikt om renten senkes med en kvarting, men vi får se hva som skjer de neste dagene. Kronen kommer uansett til å falle som en sten når utlendiger bestemmer seg for å selge seg ut.
Inflasjonsmålet har de vært milevis unna i lang tid. Hadde det vært ledesnoren hadde renten vært null for lenge siden.
Svein Gjedrem var ekstremt treg i å sette ned nivået på renten i sin tid som sentralbanksjef. Nå har vi heldigvis en som innser viktigheten av at kroneverdien ikke er for sterk, og at vi i Norge ikke kan ha et særnorskt, kunstig høyt rentenivå sammenlignet med andre land. Derfor var dette ventet.nb skrev:
N
nb
Gjest
Som sagt er det mange andre mekansimer som gjør kronen attraktiv i disse tider. Rentedifferansen var større for et halvt år siden, men likevel er kronen sterkere nå.lars_erik skrev:
N
nb
Gjest
Kan også minne om at sveitsiske franc styrket seg voldsomt for en tid tilbake, og det til tross for å ha de laveste rentene i den vestlige verden - sveitiske renter er i praksis negative. Der roet deg seg ikke før den sveitiske sentralbanken gikk ut og sa at de ville sørge for å holde kursen mot EUR over 1.2 unasett hva som skjer. På det sterkeste kostet det under 1 sveitsisk franc for en Euro.
Så det at rentenivået er høyere enn nabolandene er ikke en nødvendig forutsetning for at en valuta skal styrke seg veldig. Australia har forresten en styringsrente på 4.25% for tiden, det er den høyeste i den "vestlige" verden.
Så det at rentenivået er høyere enn nabolandene er ikke en nødvendig forutsetning for at en valuta skal styrke seg veldig. Australia har forresten en styringsrente på 4.25% for tiden, det er den høyeste i den "vestlige" verden.
Se på Japan, kursen lå lenge på mellom 5 og 5,5 - flere år faktisk, og så føyk den relativt raskt opp i over 7, helt opp til 7,7 før den nå er stabil på rundt 7. Tross enorm gjeld, flodbølger, jordskjelv og en mengde andre negativiteter.
N
nb
Gjest
Bør se på JPY vs USD eller EUR, kursen mot NOK er bare svaret på tre regenstykker:pengesluk skrev:
Hvor handles EUR/NOK?
Hvor handles EUR/USD?
Hvor handles USD/JPY
så har du kursen mellom JPY og NOK
Sitsen er jo enda verre i forholdet JPY vs. euro/dollar.
Anyway, har tjoret fast halve boliglånet på fem år, 3,65% og med nedbetalingstakt på fem år. Så har vi en variabel mindre.
Resten går på flytende, for tiden 4.0% men balanseres mot en større innskuddskonto som er på fastrente 3,75%.
Anyway, har tjoret fast halve boliglånet på fem år, 3,65% og med nedbetalingstakt på fem år. Så har vi en variabel mindre.
Resten går på flytende, for tiden 4.0% men balanseres mot en større innskuddskonto som er på fastrente 3,75%.
Z
Zomby_Woof
Gjest
Tid for å terge igjen. SPK har satt ned renta til 2.227% 8)
Me like!
Helt enig med nb her. Norske lån er veldig rimelige i forhold til kredittpåslag over interbank renten. Dersom jeg hadde sittet med en del gjeld så ville jeg definitivt vurdert 5-10 års fastrentelån. Banksektoren er fremdeles bare et stykke ut i en restruktureringsfase. Ny regler (Basel) slår inn på forskjellige tidspunkter og endrer bankenes rammevilkår. Det er lite som tyder på at disse gjør det enklere (les rimeligere) for bankene å opprettholde sine utlån - konklusjonen blir at det mest sannsynlig blir dyrere banklån framover... (hvis vi isolerer bort norges banks påvirkning gjennom setting av folio/dagslånsrente)nb skrev:
Z
Zomby_Woof
Gjest
For å gni det enda bedre inn...
Nå har de satt ned renta enda en gang. Siden de fortsatt ikke gir fastrente har jeg 'forsikret' meg på den andre måten. Jeg har bedt om forkortet nedbetalingstid. Med andre ord har jeg mindre restgjeld den gangen renta går opp igjen.
Kanskje et interessant alternativ for flere?
Nå har de satt ned renta enda en gang. Siden de fortsatt ikke gir fastrente har jeg 'forsikret' meg på den andre måten. Jeg har bedt om forkortet nedbetalingstid. Med andre ord har jeg mindre restgjeld den gangen renta går opp igjen.
Kanskje et interessant alternativ for flere?
- Ble medlem
- 27.12.2003
- Innlegg
- 2.300
- Antall liker
- 22
Jepp,veldig gunstig å kvitte seg med gjeld nå som renten er lav, jeg betaler ned betydelig mer mer enn nødvendig og er ferdig med boliglånet på 7 år, istedet for 20..
Mange kan mene det er dumt totalt sett å blir gjeldfri,men det er en deilig frihetsfølse å ikke ha gjeld
..........
Flere kan nok ha nytte av å "late" som renten er 8% og betale terminbeløp deretter.
Med serielån blir også avdragen større i begynnelsen og effekten av senere renteheving mindre, serielån bety høyere terminbeløp i staren og lavere mot slutten...
Mange kan mene det er dumt totalt sett å blir gjeldfri,men det er en deilig frihetsfølse å ikke ha gjeld
..........
Flere kan nok ha nytte av å "late" som renten er 8% og betale terminbeløp deretter.
Med serielån blir også avdragen større i begynnelsen og effekten av senere renteheving mindre, serielån bety høyere terminbeløp i staren og lavere mot slutten...
N
nb
Gjest
Det er jo en enkel form for tvungen sparing, men samtidig er det på nåværende rentenivå en spareform med svært lav avkastning (dog for de fleste bedre enn å ha pengene stående i banken). Om man har lånt til pipa og vel så det kan det nok være svært fornuftig å få lånet ned raskere enn planlagt, men om lånebeløpet og utgiftene til å betjene det ikke er så store så er det mer diskutabelt hvor hensiktsmessig det er. Og det er nok en god følelse å ikke ha noe gjeld, selv om det kanskje ikke er spesielt lønnsomt alltid. En ekskollega av meg var allergisk mot gjeld, han var den eneste han visste om som konsekvent ettertrebet å ligge i pluss på MasterCard - saldoen sin.
En mulighet er å ta serielån som Sleiven sier - da vil avdragene være større børjan enn ved annuitetslån.
I disse tider er det faktisk fullt mulig å få høyere innskuddsrente enn utlånsrente - særlig om man har lånet i SPK. Da lønner det seg i alle fall ikke å betale ned på lånet, men det fordrer at man har disiplin nok til ikke å bruke de oppsparte pengene på ny platespiller, dyrt brennevin eller hva man nå måtte ha lyst på.
Vanskelig å spå om fremtiden!Jeg har etterhvert begynt å kikke på fastrente da jeg ser for meg at nedsiden begynner å bli minimal. 10 års binding kan jeg nå få for ca en prosent høyere enn dagens boliglån. Økonomien er romslig og det er ingen krise selv om renten skulle dobble seg.
Hva synes sentralens økonomer om dette?
Jeg bandt renten på 4,3% på en del av lånet for ca 9 år siden. Grunnen var relativt fersk i arbeidslivet og at lånebeløpet den gang fremsto som astronomisk. Med fasit i hånd var det jo aldri noen egentlig jobbusikkerhet og som kjent er jo renten gått kraftig ned. Ble forrige uke oppringt av banken med tilbud om gratis overføring til flytende rente før utløpet av bindingen. Har nå nytt lån på 1,45%. Rentenedgang på ca 66% er jo noe som merkes!
Er økonomien romslig er det heller ingen grunn til å binde den. Det er alltid rimeligst med flytende over tid.Jeg har etterhvert begynt å kikke på fastrente da jeg ser for meg at nedsiden begynner å bli minimal. 10 års binding kan jeg nå få for ca en prosent høyere enn dagens boliglån. Økonomien er romslig og det er ingen krise selv om renten skulle dobble seg.
Hva synes sentralens økonomer om dette?
Husker da renten svingte mellom 5 og 10% . Bandt halve lånet på 5 år på 7% eller noe, så falt renten ned mot 5 og jeg betalte meg ut av fastrenten. Det er det smarteste jeg har gjort siden renten falt videre til 3% og under det. Senere ble det også enkelt å betale hele lånet inn på en gang uten overkurs. I ettertid ser jeg at fastrenten var helt unødvendig med god stabil lønn og jobb. Er det ingen krise om renten dobler seg er det heller ingen grunn til å ta fastrente.
Betal heller raskere ned betal som om renten er det doble eller mer..Det gir stor frihet senere.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.253
- Antall liker
- 14.810
Nei, det er ikke alltid rimeligst med flytende over tid. Det har vært de de siste ti-årene stort settt, men implisitt i en slik påstand ligger at boliglånsrentene ikke kan gå opp, noe de selvsagt kan. Påstanden blir også mindre og mindre riktig jo lavere rentene blir. Ikke at jeg tror de skal opp med det første av mange grunner, men det er ingen naturlov som sier at de må forbli lave de nesten10, 20 eller 30 årene. Fastrente er for øvrig der vanligste i mesteparten av verden, det er Norge som er spesielle i denne sammenheng.
Gjeld man har bør først og fremst ses på som en investering med garantert risikofri avkastning der avkastningen er lik renten på lånet minus tilgjengelig risikofri rente - i praksis statsgaranterte bankinnskudd for de fleste. Da blir det skrikende opplagt at å betale ned på f.eks kredittkortgjeld eller forbruksgjeld med 20-25% rente er en no-brainer og man bør kaste så mye penger som overhodet mulig på den for å bli kvitt den så fort som mulig, men å betale ned noe ekstra på et boliglån som har en rente etter skatt som er lavere enn forventet inflasjon er ikke nødvendigvis spesielt lukrativt. Jeg har sluttet å betale avdrag, men har en størrelse på gjelden som er veldig håndterbar omtrent uansett hva som skjer, hadde den ikke vært det hadde jeg fortsatt med det.
Og et mer obskurt poeng: Om man får betalingsproblemer en gang i fremtiden så er tilgjenglig likviditet MYE mer verdt enn om boliglånet er på 3 eller 2 millioner. Ved å betale ned ekstra så reduserer man i praksis også sitt økonomiske buffer for en dag den berømte driten treffer vifta. For banken er det helt uinteressant hvor mye gjed noen har så lenge det er mindre enn hva boligen er verdt. Ved et evt tvangssalg får man ingen glede av det man har betalt inn.
Gjeld man har bør først og fremst ses på som en investering med garantert risikofri avkastning der avkastningen er lik renten på lånet minus tilgjengelig risikofri rente - i praksis statsgaranterte bankinnskudd for de fleste. Da blir det skrikende opplagt at å betale ned på f.eks kredittkortgjeld eller forbruksgjeld med 20-25% rente er en no-brainer og man bør kaste så mye penger som overhodet mulig på den for å bli kvitt den så fort som mulig, men å betale ned noe ekstra på et boliglån som har en rente etter skatt som er lavere enn forventet inflasjon er ikke nødvendigvis spesielt lukrativt. Jeg har sluttet å betale avdrag, men har en størrelse på gjelden som er veldig håndterbar omtrent uansett hva som skjer, hadde den ikke vært det hadde jeg fortsatt med det.
Og et mer obskurt poeng: Om man får betalingsproblemer en gang i fremtiden så er tilgjenglig likviditet MYE mer verdt enn om boliglånet er på 3 eller 2 millioner. Ved å betale ned ekstra så reduserer man i praksis også sitt økonomiske buffer for en dag den berømte driten treffer vifta. For banken er det helt uinteressant hvor mye gjed noen har så lenge det er mindre enn hva boligen er verdt. Ved et evt tvangssalg får man ingen glede av det man har betalt inn.
Sist redigert:
Først finanskrise og så Corona også fallende oljeinntekter i Norge og krise i Europa. Rentene vil være lave leeenge. Det skal noe til for å slå markedet og bankene. Fastrente er jo et veddemål mellom deg og banken om hvorvrenten vil gå. Tipper banken har litt mer peiling enn meg.
Men gjør som dere vil . Hadde jeg tatt fastrente ved boligetablering hadde jeg betalt 15% . Det var i allefall ikke aktuelt . På 3% kan jo folk vurdere anderledes.
Men ved binding bindes man til mer enn bare rente. Også innløsning, avdragsfrihet og annet
Men gjør som dere vil . Hadde jeg tatt fastrente ved boligetablering hadde jeg betalt 15% . Det var i allefall ikke aktuelt . På 3% kan jo folk vurdere anderledes.
Men ved binding bindes man til mer enn bare rente. Også innløsning, avdragsfrihet og annet
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.253
- Antall liker
- 14.810
Nei. Det er en vanlig misforståelse. For banken er det helt uvensentlig hvilken vei den går, den risken kvitter de seg lett med.
Ok , forklar.
Låner de også til fastrente og tar et mellomlegg?
Låner de også til fastrente og tar et mellomlegg?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.253
- Antall liker
- 14.810
Fastrente prises som en markedsrente (i praksis renteswapper med f.eks 10 års løpetid) + en margin . Disse derivatene handles dagen lang i markedet. Så om en bank gir et fastrentelån til en kunde så kvitter de seg med markedsrisikoen ved å handle f.eks renteswapper i markedet. Da sitter banken igjen med en løpende kredittmargin som er hva den faktisk lever av. Om renten går opp eller ned videre spiller da ingen rolle.
En annen måte å se det på er at dersom du sitter i en bank for å handle renter og vil vedde på at rentene skal falle. Ville du da ringe rundt til masse privatkunder for å få de til å ta fastrente p sine boliglån på 1-2-3 milloiner, eller ville du trykke på noen knapper og i løpet av noen få minutter ha handlet norske statsobligasjoner eller rentederivater for hundrevis av millioner av kroner som gav deg eksponering mot lavere renter?
Sist redigert:
Takk, det første skjønte jeg, det andre innhold Økonomspråk jeg bare kan gjette betydningen av.
Avslutter her
Avslutter her
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.253
- Antall liker
- 14.810
Litt vel mye forenklet, ja så kan man si at det er hva som skjer.
På generelt grunnlag lever banker av å motta mer rente enn de betaler. Om renten går opp eller ned spiller i prinsippet ikke så stor rolle, men det skjer en del ting nå som renter blir svært lave eller endatil neagtive da det er vanskelig å sette innskuddsrenter under 0%. Nesten uten unntak når man gjør en handel med en bank så er det ikke fordi banken mener at markedet vil gå hit eller dit i fremtiden, men fordi den tror den kan kvitte seg med risikoen på en litt gunstigere pris og ha låst inn en for seg positiv margin. Hadde banken visst hvor noe skulle så er det jo ingen vits i å sitte å vente på at en tilfeldig privatkunde skal ville gjøre noe, da er det mye bedre å handle med andre banker. '
Uansett hva f.eks Nordea mener om fremtidig utvikling på den norske krona så vil Nordea, når som helst hele dagen stille priser der kunder kan både kjøpe og selge norske kroner mot f.eks Euro eller dollar.
Edit: så avsluttingen først nå, vi får la den ligge og se om tråden våkner til live om ytterligere 8 år...
ser at flytende effektiv rente i dnb er 2,65% (2.000.000), mens fastrenten over 10 år er 3,11%. og nå skal renten oppover? en skal kanskje ta lærdom av strømgalskapen?
Jeg foreslår at du bytter bank.
2,65 % er ganske så dårlige betingelser. Du kan få 1 %-poeng lavere.
Finansportalen.no er din venn.
10 års fastrente og du kan få 2,93 % som akademikerne-medlem.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.253
- Antall liker
- 14.810
Nå reflekterer fastrentene (i alle fall de rimeligste av de) ganske greit forventningene til fremtidig rente i markedet, det er tross alt slik de prises i bankene. Den flytende renten kan i prinsippet bli hvasomhelst. Fastrentene har allerede steget en del fra sent 2020. Det var også en dip sommeren 2021 men ellers har det stort sett tikket oppover.
For boliglån kan man for øvrig velge å binde f.eks halve lånet eller en valgfri andel så det trenger ikke være enten eller. Hva som lønner seg eller er "lurt" er umulig å svare på og vil også være individuelt avhengig av mengde gjeld, jobbsikkerhet osv. Med en fastrente på 3% så blir det 2,35% etter skatt, det er jo ikke allverden. I Norge er det nok et slags gulv på et sted noe over 1% for hvor lavt det kan gå, Norges Bank er ikke særlig sugne på negative styringsrenter.
det er kanskje mest en form for forsikring. de fleste forsikrer jo ting uten at de trenger å tjene på det; det meste er vel tap, slik sett.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.253
- Antall liker
- 14.810
Ikke så rart siden boliglånsrenter har fallt stort sett i 20 år. Poenget er at når de kommer så lavt som de har vært så ser utfallsrommet helt annerledes ut da det ikke kan bli særlig rimeligere. Følger ikke så mye med men 10 års fastrente er nok opp nesten 1 prosentboeng fra bunnivåene vil jeg tippe.
Men ja, de som har tatt i løpet av de siste to tiårene har tapt på det, og tildels mye avhengig av rentenivå og løpetid. Nå er nedsiden ganske begrenset, jeg har selv en andel fast på 2 komma ett-eller-annet proent. Det har jo ikke lønt seg (så langt) men tapet har heller ikke vært særlig stort. Nå kan jeg snu ut den resterende løpetiden for en gevinst som ligger et sted rundt hva jeg har betalt ekstra så alt i alt ikke så ille.
nettopp. det er en form for forsikring.
og forsikring 101 er at man kun skal forsikre det som er en katastrofe og som man ikke kan bygge opp igjen.
Derfor skal man ikke ha kaskoforsikring på en bil som er verdt 50k (eller lavere). Men man skal definitivt ta opp reiseforsikring ved reise til utland (blir man syk og må flys hjem med ambulansefly så blir det fort 2-300k), husforsikring (sier seg selv) og innboforsikring (man får raskt noen 100k i verdi i innbo, klær, stereoanlegg), og ikke minst helseforsikring som dekker tapt arbeidsinntekt ved uførhet. Har man samboer/kone/mann så bør man også ha livsforsikring slik at ikke bolig må selges ved plutselig dødsfall.
Lever du på grensen og huset må selges ved en rentestigning på noen %-poeng, da er forsikring tingen, altså fastrente. Hvis ikke... forsikringspremien er neppe verdt utbetalingen.
og forsikring 101 er at man kun skal forsikre det som er en katastrofe og som man ikke kan bygge opp igjen.
Derfor skal man ikke ha kaskoforsikring på en bil som er verdt 50k (eller lavere). Men man skal definitivt ta opp reiseforsikring ved reise til utland (blir man syk og må flys hjem med ambulansefly så blir det fort 2-300k), husforsikring (sier seg selv) og innboforsikring (man får raskt noen 100k i verdi i innbo, klær, stereoanlegg), og ikke minst helseforsikring som dekker tapt arbeidsinntekt ved uførhet. Har man samboer/kone/mann så bør man også ha livsforsikring slik at ikke bolig må selges ved plutselig dødsfall.
Lever du på grensen og huset må selges ved en rentestigning på noen %-poeng, da er forsikring tingen, altså fastrente. Hvis ikke... forsikringspremien er neppe verdt utbetalingen.