Til tilhengerene av janteloven: "Ikke les dette innlegget!!!"
Flaskehals avdekket:
Det har vært noe som ikke har hengt HELT på greip siste ukene. Lyden har jo løftet seg betraktelig, men når forstørrelsesglasset har soomet inn har jeg avdekket en elektronisk signatur. Ved mye prøving (og feiling) med AudioLense fikk jeg til å fjerne den nærmest helt. Alle feil trenger en syndebukk og i dette anlegget er det nærliggende å skylde på DACen.
Det er bare det at jeg tror den "overlever" denne runden her også. Etter å ha finkjemmet signalkilden min (les to pcer, fire softwareprogrammer, et lydkort, en mikrofon, en ekstern hardisk, 6 kabler og en plugin) så fant jeg en GAINKONTROLL som stod på i plugin-en. Ca 10db tror jeg den hevet signalet. Jeg slo den av og VIPS, elektronisk signatur borte vekk. Audioprodacen er frikjent!!
Resten av dette innlegget er ganske positivt så jeg deler det negative nå så vi er ferdig med det:
"DET ER MYE DATAJOBBING OM DAGEN!! JEG HATER DATAFEILSØKING!!
"
Sånn, da var det ute av systemet. For en person som har viet livet sitt til å blåse på en kald og illeluktende messingklump og fordype seg i musikk som ble skrevet nesten hundre år før oldemor ble født så er det ikke gitt at man skal være glad i datafeilsøking.
Heldigvis var jeg så treg at jeg begynte dette datakjøret i slutten av ferien da hvilepulsen var helt nede. Tror jeg nærmest hadde strøket med eller solgt anlegget hvis jeg hadde begynt med dette i juni med et totalt nedslitt legeme. Det positive er at læringskurven på data har vært veldig bratt. Plutselig er andre datautfordringer bare trivielle. Det er fasinerende hvordan vi mennesker er skrudd sammen.....
Samtidig skal man ikke helt kimse av de å kjøpe EN boks til mange penger hvor all feilsøkingen er gjort på forhånd og optimalisert. For en som er så lite datakyndig som meg (heldigvis IKKE talentløs) så skal det en god porsjon motivasjon bak en slik prossess som dette.
Så til det esensielle:
Mine herrer: I går opplevde jeg HifiNirvana!! Det var en fantastisk kveld hvor jeg hørte reprodusert musikk så tett på virkeligheten som jeg ikke har hørt det før. Selvfølgelig 100% subjektivt sagt og ment, men likevel.... Det kommer sikkert til å avdekkes svakheter fordi man blir vant til neste nivå, men likevel.....
Lyden gikk rett i stupen på lytteposisjon. Usminket og nærmest ufarget. Jeg hører det meste (jeg tror det finnes enda mer informasjon der), alle opptak blir nødeløst avslørt, men instumentenes klang står frem. Og det viktigste: tanken bak musiseringen kommer tydelig frem.
Jeg satt og hørte nyeste versjon av Kind of blue. En digitalisert og remastret utgave som på en måte er ugjenkjennelig i forhold til den originale (hvis jeg har hørt den da, ikke lett å si egentlig). Men tilogmed på denne så sitter man å lytter med ørene på stilk som om man skulle vært i samme lokale som dem.
Det største sløret mellom reprodusert musikk og live synes jeg er at reprodusert musikk dekker over hvor SINNSYKT flinke musikerene egentlig er til å traktere instrumentene. Man skjønner det først når man står ved siden av dem og spiller at: oi, her er det litt å hente ja.
Jeg har aldri hørt hvor god Coltrane egentlig var før i går. For en energi!!
Ingen må tro at jeg tror at mitt anlegg er det beste på jord, det er jo tross alt bare et godt midfi anlegg uten DIY involvert (utenom akustikken, som kommer mye fra eget hode).
Mitt er tunet etter mine ører og min smak som er vant til ekte ufarget lyd.
-Nå har jeg laget nye kabler. Kortest mulig strekk med de tykkeste Suprakablene jeg fikk tak i i sin tid. Dette gir lav impedanse og høy dempefaktor hvis det er hørbart.
-Jeg lytter i nærfelt ca 1.5 m unna hver høyttaler.
-Symmetrisk oppstilling av høyttalerene.
-Mulighet for nærmest total kontroll av frekvensene fra 40-10.000hz
-Mulighet for tidskorrigering hele frekvensområdet som gir en besærende opplevelse av opptaksrommet.
-Demping av alle første og andre refleksjoner utenom tak.
-Ingen parralelle flater fra front til bakvegg.
Alle disse nye elementene er ganske uvanlige å se på andre anlegg og har nok en betydelig del av æren for totalresultatet som gir denne lytteren høy troverdighet.
Og jeg tør nesten å si at det nærmest vil være umulig å oppnå uten AudioLense eller noe liknende. Fra scratch så koster det ca 10.000,- å komme igang med AL. PC inkludert.
PS: Eneste sted jeg har hørt liknende direkthet i gjengivelsen i øvre mellomtone er med OHFC rigg med Nordost ODIN rund baut. (Det er bare at her slipper jeg at toppen stikker i fra og bass som ikke boomer på enkelte frekvenser.

)
Må skryte litt av Respons:
Mye av filosiofien bak Respons går på kompliserte delefiltre hvor man forsøker å dele så bratt som mulig. Fordelene ved dette er at elementene kun spiller i det frekvensområdet det skal og dermed får mer headroom der det skal jobbe.
Ulempen er at kompliserte delefiltre er tunge å drive. I motsetning til for eksempel Dynaudio som gjør det motsatte, men da får elementene mer å jobbe med.
Tror at mye av grunnen til at Respons går for å spille litt fett er bassen. De spiller ganske flatt ned til 40hz og ned til 20 hz. Nedover der har de mye energi som gjør at de kan plasseres langt fra bakvegg og gjengi eksplosjoner veldig godt, men som fort kan skygge over en utkanselert mellomtone.
I et anekoisk måling måler Respons pinne flatt ned til 200hz, men med en ganske bratt impedansekul ved 40hz.
Summasumarum vil det si at i et litt tilfeldig oppsett uten et forsterkerbeist med fokus på kontroll kommer Respons til å høres ut som en goslig høyttaler med fet bass, stort rom og behagelig topp (noen som kjenner igjen denne lyden etter demoer?).
I et kontrollert oppsett vil samme høyttaler lyde kjapt, presist og med en utrolig impulsvillighet som aldri gir seg ned til 30 hz.
Gryphon Diablo: Har fortsatt ikke vist meg svakheter. Kom til skade for å trykke av korreksjonsfilteret i går mens jeg lyttet høyt på en dynamisk og rytmisk låt. Plutselig steg lydnivået med ca 10db og de basstrommeslagene kjenner jeg enda. Det sier liksom aldri stopp.
Jeg er allergisk mot forsterkerresignasjon og mener jeg kan lukte en forsterker som gir etter for høyttalere på lang avstand

.
Bryston 14B er jo en ganske habil kontrollforsterker, men i forhold til Diablo viste den klare resigneringstakter på Respons. På for eksempel Bryston 28B hørte jeg lite av det

.
Når man skal bruke så mye penger på et komponent, så er jeg fortsatt glad jeg la de i en Diablo. Er godt å vite at man egentlig kan forlange hva man vil av AudioLense uten at hverken høyttaler eller forsterker bøyer av.
Flaskehalsen jeg har nå er bassen fra ca 30hz og ned. Jeg hører at anlegget forsøker, men løper noen ganger rett inn i veggen. Det er nok grenser for hvor mye en kan forlange av EN 10tommer.
Veien videre går som planlagt:
-Akustikktiltak kommer en av de nærmeste dagene.
-Ekspertisehjelp fra EHED kommer når ørene mine har lyttet fra seg så godt de kan.
-TransparentAudio kabling skal utprøves.
-Ny dac eller lydkort skal inn.
-Håper på eksperthjelp fra BX når jeg ikke kommer lenger.
-Mac Mini skal kjøpes inn som kilde.
-Strømprodukter skal prøves ut.
Beklager mitt lettere auforiske innlegg! Ha en veldig fin dag!!
