I dag lærte jeg meg betydningen av et nytt begrep innen lydverdenen; namely airy, eller luftig som vi kanskje bruker her på bjerget.
Jeg var nettopp på posten og hentet et Mullard GZ37, (NOS fra 60-tallet) som kjøres sammen med to GE 6DE7 på Woo Audio WA6-SE med Sennheiser HD 650 (unnskyld at jeg gjentar dette til det kjedsommelige, men det er for nye lesere). Røret er ikke brent inn, men du store hodetelefon så annerledes.
Lyden er fløyelsmyk og det virker som om alt svever på luft. Misforstå meg rett, det er slam i bassen (dog mindre utpreget), men ting flyter mer på skyer og detaljene er ikke så krystallklare. Soundstage er også mye større pga all luften, nesten så det grenser mot det kunstige. Jeg liker det, men jeg liker også kjappere lyd med detaljer. Låter med vokaler (Lisa Ekdahl, The Shins, Diana Krall [seee hva dere har fått meg til å lytte til, jeg begynner å bli kultivert, lol]) låter helt villt lekkert nå.
Edit: Hører på Rubber soul med The Beatles, og instrumentene flagger jo rundt øra på meg fra alle kanter her nå, lol.