TrompetN
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Hei
Jeg har et tema som jeg ikke synes å ha sett diskutert isolert før og hvis man har diskutert det så har tilsynelatende ikke vært bevisst.
Jeg har prøvd ut det glimrende romkorreksjonsprogrammet en stund nå og det har utfordret mine gamle preferanser på flere områder. Dette er et av de.
Først hvordan jeg definerer punktene under:
- Dynamikk: Forskjellen på det svakeste og sterkeste lydsignalet. Øret kan oppfatte ca 130db dynamiske utsving.
- Opplevd dynamikk: Den psykoakustiske opplevelsen av dynamiske utsving i musikken. De fleste platene våre har ikke mer enn 20db dynamiske utsving.
- Timbre: ref Wikipedia: Tone Color og Tone Quality
- High Fidelity: The electronic reproduction from brodcast og recorded sources with minimal distortion.
Det jeg lurer på er hva som er den gyldne middelvei mellom disse punktene?
(for de som KUN er opptatt av å nyte musikk så er dette muligens ikke tråden for dere. Oppretter denne tråden for å fortså mer hva jeg hører og kanskje få enda mer ut av mitt eget anlegg i musikkglede)
Jeg opplever at punktet "opplevd dynamikk" går på bekostning av de tre andre punktene. Det vil konkret si at jeg TROR at "transienter", "smekk og trøkk" OFTE er peaker i anlegg og rom som blir forsterket.
Jeg lurer på hva som EGENTLIG bor i innspillingene våres. Hvor mye av "trøkket" kommer derfra og ikke fra rommet
Dempet vs Udempet rom
Det som skjer når man demper et rom er at det dynamiske utvinget blir større fordi de svake signalene blir dempet og ikke forsterket av rommet. På mange akustikksider står det at lytteromsdemping i seg selv isolerer dårlig lyd til naboen, men at man ofte lytter på svakere volum etter demping fordi dynamikken kommer bedre frem.
I et udempet rom oppleves transientene sterkere fordi de blir forsterket av rommet. Eller? Men det dynamiske utsvinget i musikken blir i praksis mindre.
Dipoler:
Mange savner "trøkket" fra dipolhøyttalere. Er det fordi de ikke setter rommet i bevegelse på samme måte som tradisjonelle høyttalere og at vi derfor kun får den dynamikken som finnes på platen?
Hjemmekino:
Hjemmekinorom er ofte dempet mye, men på film er de dynamiske utsvingene store og mye dynamisk informasjon i bassområdet.
Timbre:
De siste ukene har anlegget mitt, takket være demping og romkorreksjon kommet så nær en perfekt timbre fra øvre bass og opp at jeg lurer på om det er der den største flaskehalsen mellom levende og reprodusert musikk ligger. Det kommer ikke helt gratis, jeg må gi bort litt av "trøkket" til skarptromme, vokal og trompeter.
Er dette "trøkket" da en feil i forhold til originalen?
Virkeligheten:
Jeg spilte utendørs i går med et militærkorps. Da stod vi lenge og spilte på en plass uten reflekterende flater og jeg fikk god tid til å lytte etter hvordan en perfekt timbre lyder. På tre meters avstand lyder skarptrommen ganske snilt, trompetene er myke mens de mørkere trommene kjennes i magen.
Man hører alle klangnyanser. Herlig!!
Så begynner vi å marsjere og går i trange gater og mindre trange gater. Da kommer refleksjonene fra bygningene og bidrar. Refleksjonene "slører" til detaljene, men alt oppleves mye sterkere. Det er morsommere å spille fordi man føler at det "svarer" bedre. En slik session har ca 110db dynamisk utsving, men oppleves ikke som sterkt eller mye.
Akustiske opptak:
I en velbygget konsertsal bygger man rommet slik at refleksjonene forsterker uten å ødlegge. Hvor mye av denne informasjonen ligger på platene våre i gjennomsnitt? Gir denne en forsterkende effekt, forfinende effekt eller kun forstyrrende?
Spørsmålet er:
-Er jeg på viddene nå?
-Hva er den gyldne middelvei?
Jeg har et tema som jeg ikke synes å ha sett diskutert isolert før og hvis man har diskutert det så har tilsynelatende ikke vært bevisst.
Jeg har prøvd ut det glimrende romkorreksjonsprogrammet en stund nå og det har utfordret mine gamle preferanser på flere områder. Dette er et av de.
Først hvordan jeg definerer punktene under:
- Dynamikk: Forskjellen på det svakeste og sterkeste lydsignalet. Øret kan oppfatte ca 130db dynamiske utsving.
- Opplevd dynamikk: Den psykoakustiske opplevelsen av dynamiske utsving i musikken. De fleste platene våre har ikke mer enn 20db dynamiske utsving.
- Timbre: ref Wikipedia: Tone Color og Tone Quality
- High Fidelity: The electronic reproduction from brodcast og recorded sources with minimal distortion.
Det jeg lurer på er hva som er den gyldne middelvei mellom disse punktene?
(for de som KUN er opptatt av å nyte musikk så er dette muligens ikke tråden for dere. Oppretter denne tråden for å fortså mer hva jeg hører og kanskje få enda mer ut av mitt eget anlegg i musikkglede)
Jeg opplever at punktet "opplevd dynamikk" går på bekostning av de tre andre punktene. Det vil konkret si at jeg TROR at "transienter", "smekk og trøkk" OFTE er peaker i anlegg og rom som blir forsterket.
Jeg lurer på hva som EGENTLIG bor i innspillingene våres. Hvor mye av "trøkket" kommer derfra og ikke fra rommet
Dempet vs Udempet rom
Det som skjer når man demper et rom er at det dynamiske utvinget blir større fordi de svake signalene blir dempet og ikke forsterket av rommet. På mange akustikksider står det at lytteromsdemping i seg selv isolerer dårlig lyd til naboen, men at man ofte lytter på svakere volum etter demping fordi dynamikken kommer bedre frem.
I et udempet rom oppleves transientene sterkere fordi de blir forsterket av rommet. Eller? Men det dynamiske utsvinget i musikken blir i praksis mindre.
Dipoler:
Mange savner "trøkket" fra dipolhøyttalere. Er det fordi de ikke setter rommet i bevegelse på samme måte som tradisjonelle høyttalere og at vi derfor kun får den dynamikken som finnes på platen?
Hjemmekino:
Hjemmekinorom er ofte dempet mye, men på film er de dynamiske utsvingene store og mye dynamisk informasjon i bassområdet.
Timbre:
De siste ukene har anlegget mitt, takket være demping og romkorreksjon kommet så nær en perfekt timbre fra øvre bass og opp at jeg lurer på om det er der den største flaskehalsen mellom levende og reprodusert musikk ligger. Det kommer ikke helt gratis, jeg må gi bort litt av "trøkket" til skarptromme, vokal og trompeter.
Er dette "trøkket" da en feil i forhold til originalen?
Virkeligheten:
Jeg spilte utendørs i går med et militærkorps. Da stod vi lenge og spilte på en plass uten reflekterende flater og jeg fikk god tid til å lytte etter hvordan en perfekt timbre lyder. På tre meters avstand lyder skarptrommen ganske snilt, trompetene er myke mens de mørkere trommene kjennes i magen.
Man hører alle klangnyanser. Herlig!!
Så begynner vi å marsjere og går i trange gater og mindre trange gater. Da kommer refleksjonene fra bygningene og bidrar. Refleksjonene "slører" til detaljene, men alt oppleves mye sterkere. Det er morsommere å spille fordi man føler at det "svarer" bedre. En slik session har ca 110db dynamisk utsving, men oppleves ikke som sterkt eller mye.
Akustiske opptak:
I en velbygget konsertsal bygger man rommet slik at refleksjonene forsterker uten å ødlegge. Hvor mye av denne informasjonen ligger på platene våre i gjennomsnitt? Gir denne en forsterkende effekt, forfinende effekt eller kun forstyrrende?
Spørsmålet er:
-Er jeg på viddene nå?
-Hva er den gyldne middelvei?