En artikkel her hvor det argumenteres for at 24 bits er en hørbar forbedring:
Dynamic Range of Home Listening Roomes and Theaters
En stund siden jeg leste den, men kjenner jo litt til vedkommende som har skrevet den og han roter i alle fall mye når det gjelder akustikk.
Interessant, men en nokså grunnleggende feil er at han bare postulerer at egenstøyen i DAC (dvs DAC og alle analoge kretser som kommer etter den) er subtraktive 4 bits fra oppløsningen på opptaket. Det er jo ikke sånn. Det analoge støygulvet i avspillingskjeden vet ingen ting om hvor mange bits det er i opptaket. Den støyen består av termisk støy (johnson noise) og strømstøy (shot noise) fra motstander, transistorer og lignende. Det vil gi et fast nivå i mikrovolt og milliwatt. Den delen av støyen som kommer før volumkontrollen vil følge den opp og ned i volum, mens det som kommer etter (dvs i effektforsterkerne) ligger fast. Støyen er også "hvit" i spektrum, slik at den vil ligge som en litt rufsete horisontal strek hvis man plotter den mot frekvens. I tillegg vil det komme noe "excess noise" med et 1/f-spektrum, altså fallende med frekvens. Det resulterende støygulvet havner et visst antall dB under fullt signalnivå, med litt høyere nivå ved DC og deretter nokså flatt gjennom hele audiobåndet. Som vi så med den Mark Levinson-forsterkeren litt lenger oppe i tråden, så vil den støyen begrense oppløsningen. Det skjer gjerne ved 18-20 bits, helt uavhengig av om datastrømmen er 16 eller 24 bits.
X3MHC viste nettopp at 16 bits audio med noise shaping gir vesentlig bedre oppløsning enn dette ved de frekvensene hvor øret er mest følsomt, slik at det analoge støygulvet lett havner en god del høyere enn det digitale allerede ved 16 bits.
dB(A)-vektingen i ethvert håndholdt dB-meter tar allerede hensyn til at øret har ulik følsomhet ved ulike frekvenser. Her jeg sitter er det nå ca 35 dB(A) bakgrunnsstøy og ca 42 dB(C). Det er det A-vektede tallet jeg regner som støygulv i denne typen dynamikkberegninger, men tar for sikkerhets skyld høyde for at vi
kan trekke ut viktig informasjon et godt stykke nede i støygulvet, f eks 10-20 dB under. Dermed blir det interessante spennet fra ca 105 dB i rommet og ned til 35-20=15 dB. Det er 105-15 = 90 dB, eller ca 15 bits oppløsning. 16 bits med noise shaping er tilstrekkelig til å gjengi lyden av en mygg som svirrer rundt ved siden av hornmusikken på 17de mai, selv når volumkontrollen står slik at musikken gjengis med samme nivå i stua som når man står midt i korpset.
Det er også noe som heter Balanced Noise Criterion som tar hensyn til at øret er mer følsomt ved høyere frekvenser. Studioer blir gjerne spesifisert til en slik kurve, f eks NCB-15. Langs den kurven aksepteres 11 dB ved 8 kHz, 17 dB ved 1 kHz, 38 dB ved 250 Hz, og hele 47 dB ved 63 Hz. (Se Master Handbook of Acoustics eller her:
http://www.cavtocci.com/pdf/tocci.pdf)