U
Utgattmedlem 762
Gjest
Det fordrer en presisering av begrepet "støygulv" og hvordan et spektrum leses. Med 16-bit kvantisering er maksimal oppnåelig SNR 98dB (for et sinussignal), og SNR er et mål på forholdet mellom signaleffekten og effekten av all støy som skapes. Når man kvantiserer med høy oppløsning blir støyen i praksis hvit, så denne støyeffekten er fordelt utover hele frekvensbåndet fra DC til Nyquist. Når man måler tar man opp et gitt antall sampler, la oss kalle tallet N, og når man gjør DFT vil man få like mange frekvenspunkter i spektrumet. Det vil si at støyeffekten i hvert frekvenspunkt i målingen er den totale støyeffekten delt på N (eller N^2 for å være presis, siden effekt summerer kvadratisk). Så den blir mindre jo lengre målingen er. Figuren under viser et spektrum av et signal med 0dB SNR, dvs at signaleffekten og støyeffekten er lik. Men støyen er fordelt utover et antall sampler, og i figuren vises støygulvet for ulike målelengder N. Man ser da at "støygulvet" blir lavere fordi det er mindre støyeffekt i hvert frekvenspunkt. Så man kan fint måle toner som er lavere enn støyeffekten på -98dB, eller for den del høre dem om forholdene ligger til rette for det.En litt interessant ting som jeg lærte underveis i tråden var hvor mye mer enn de "matematiske" 6*16=96 dB dynamisk spenn man kan formidle med "bare" 16 bits. Linken i åpningsinnlegget demonstrerte at en 1 kHz tone ved -105 dBFS stikker frem som et fyrtårn fra et støygulv nede rundt -137-138 dB med 16-bits audio.
Pop quiz; hvis SNR er 98dB og støygulvet (hvitt) ligger på -138dB, hvor lang er målingen?
Sist redigert av en moderator: