Asbjørn
Rubinmedlem
Isolasjonen har jo en ganske opplagt effekt ved at det er avstanden mellom to ledere og den dielektriske konstanten for materialet mellom dem (og omkring dem, ettersom feltlinjene sprer seg rundt lederne) som bestemmer hvor mye kapasitans det blir. Samme geometri og annet isolasjonsmateriale => annen verdi av kapasitansen.
Link: Relative permittivity - Wikipedia, the free encyclopedia og Capacitance - Wikipedia, the free encyclopedia
Jeg har ikke prøvd nok med Arta selv til å kunne si så mye til eller fra på Oblivions observasjon, men det er jo godt kjent at "ørevennligheten" av forvrengning kommer an på mye mer enn bare mengden. En enkel tommelfingerregel er at det blir subjektivt riktigere hvis man vekter harmonisk forvrengning med kvadratet av ordenen, sånn at andreordens blir 4x, tredjeordens 9x, og så videre. Da får man i det minste et bedre bilde av hvor ille høyereordens forvrengning låter enn med en "flat" THD-måling. Det blir likevel ikke helt riktig, ettersom øret også har varierende følsomhet med frekvens. Sjuendeordens forvrengning av en tone ved 500 Hz havner ved 3500 Hz, og det er noe helt annet enn sjuendeordens forvrengning av en tone ved 3000 Hz. Den havner ved 21 kHz og er egentlig ikke så veldig interessant. Uharmonisk forvrengning blir enda verre, fordi den ikke har noe musikalsk forhold til signalet og stikker subjektivt ut som en verkefinger i det musikalske landskapet. Da kan så små endringer i mengden uharmonisk forvrengning at det ikke gjør noen synlig forskjell i den summerte THD-verdien likevel gjøre stor hørbar forskjell. Ingen overraskelser der, egentlig.
Det handler kanskje ikke så mye om hva som kan og ikke kan måles, men mer om at vi ikke forstår helt hvordan det vi måler henger sammen med den subjektive opplevelsen av lyd. Earl Geddes har forsket en del på dette, blant andre. Her er en link til noen av hans papers: http://www.gedlee.com/distortion_perception.htm
Link: Relative permittivity - Wikipedia, the free encyclopedia og Capacitance - Wikipedia, the free encyclopedia
Jeg har ikke prøvd nok med Arta selv til å kunne si så mye til eller fra på Oblivions observasjon, men det er jo godt kjent at "ørevennligheten" av forvrengning kommer an på mye mer enn bare mengden. En enkel tommelfingerregel er at det blir subjektivt riktigere hvis man vekter harmonisk forvrengning med kvadratet av ordenen, sånn at andreordens blir 4x, tredjeordens 9x, og så videre. Da får man i det minste et bedre bilde av hvor ille høyereordens forvrengning låter enn med en "flat" THD-måling. Det blir likevel ikke helt riktig, ettersom øret også har varierende følsomhet med frekvens. Sjuendeordens forvrengning av en tone ved 500 Hz havner ved 3500 Hz, og det er noe helt annet enn sjuendeordens forvrengning av en tone ved 3000 Hz. Den havner ved 21 kHz og er egentlig ikke så veldig interessant. Uharmonisk forvrengning blir enda verre, fordi den ikke har noe musikalsk forhold til signalet og stikker subjektivt ut som en verkefinger i det musikalske landskapet. Da kan så små endringer i mengden uharmonisk forvrengning at det ikke gjør noen synlig forskjell i den summerte THD-verdien likevel gjøre stor hørbar forskjell. Ingen overraskelser der, egentlig.
Det handler kanskje ikke så mye om hva som kan og ikke kan måles, men mer om at vi ikke forstår helt hvordan det vi måler henger sammen med den subjektive opplevelsen av lyd. Earl Geddes har forsket en del på dette, blant andre. Her er en link til noen av hans papers: http://www.gedlee.com/distortion_perception.htm
Sist redigert: