Albumstafetten 19

[Vermin]

Slowdive - Souvlaki

Emo, for emosjonell.

Skiva er en emosjonell opplevelse fra første stund, med rolige sarte bevegelser blir du dratt inn i en virkelighetsnær drøm av myke toner.
Det fokuseres på nettop dette gjennom hele skiva men tar seg opp bittelitt innimellom. Dette er perfekt for dagens ungdom tenker jeg, som hører mye på radio. Alle disse nymotens rock/pop gruppene som konkurerer om og være særest mulig og synge både høyest og lavest i pitch hele tiden. HØR OG LÆR! Det er desverre allerede gjort.
En kjempeskive som absolutt skal kjøpes, stemningen gjennom skiva gir meg grøssinger på ryggen, og jeg digger det!
Dessuten, basert på googles bildetjeneste, så var dama som synger innimellom rimelig digg i tida da denne skiva kom ut.

Favorittlåt: "When The Sun Hits"
9/10

(tok ikke med for mye fakta siden Burnt allerede hadde det med)

 

[Townes]

Slowdive ja...

Tror eg prøvde å like de engang, men fikk det ikkje tli. Det eg imidlertid klarte å like, var Mojave3, som vel er samme mannen?
Tok aldri helt av på den der shoegazer greia, men det er nå så. Syns plata er helt grei, det er fullstendig hørbart og noe er bedre enn okei, men det gir meg ikkje allverdens når alt kommer til alt.

Gode meldinger fra dere begge, men eg er nok nærmere Burnt på terningen. Hadde vaket rundt 6 eller deromkring.

 

[Dazed]

To fine anmeldelser. Jeg er glad det ikke var jeg som måtte sette karakter på denne. Shoegazer? Dream pop? Dette låter så nært sånn døll indiepop som jeg er allergisk mot at jeg håper jeg ikke får utslett. Jeg hører jo at musikerne vet hva de holder på med, men herregud så tregt og ...vel, kjedelig. Sorry, men denne hadde hadde havnet på maks tre hos meg. Jeg hadde kalt det søvndyssende, men effekten på meg er mer at jeg vil brøle "Menkomigjenda!!!" Ikke noe for meg. Sorry, Mikefish.

 

[utgatt60135]

Mitt hode er overfokusert på bilhandel i disse dager, men hørte nå igjennom så godt som hele Slowdive plata nå for å ikke bli i etterkant. Ja, dette var meget lovende og defintivt en plate jeg skal høre mer på. Deilig stemingsfull og her er jeg helt klart mest på linje med Vermin med forbehold (har ofte en tendens til å like musikk bedre seint kveld/natt). Nå hadde stått mellom 8 eller 9 i karakter. Takk for fine anmeldelser og ikke minst takk til Mikefish for å ta frem nettopp denne som for meg var helt ukjent inntil i dag! Moro!

 

[utgatt60135]

Jeg tror jeg gir den en 7er under tvil.

Det overrasker meg litt at du ikke likte den et par hakk til da jeg kunne tenke meg at det var innenfor din smak også.

 

[mikefish]

God morgen og takk for veldig gode amneldelser av Slowdive ! En 9-er er vel det aller beste jeg har fått på plater jeg har nominert i stafettens historie her på hfs !

Denne platen kjøpte jeg først et par år etter den ble gitt ut,men så har den vært med meg siden.En plate som blir tatt frem flere ganger i året.Det er noe med dette svevende og drømmende som tiltaler meg.Hyggelig at flere får opp øyner og ører for dette bandet.Når det gjelder andre skiver av Slowdive har jeg 'just for a day' bare på opptak.Også en fin plate,men kjenner den ikke så godt som 'souvlaki'.Jeg har 'pygmalion' på vinyl,men den blir litt for sær og ikke fullt så vakker.

mvh. s,

 

[BurntIsland]

Jeg tror jeg gir den en 7er under tvil.

Det overrasker meg litt at du ikke likte den et par hakk til da jeg kunne tenke meg at det var innenfor din smak også.

For det første er alt fra 5 og opp verdt å høre på av og til. En svak 7er er ingen dårlig karakter. En 10er kommer jeg kun til å gi til en plate jeg kjenner godt fra før, og som har "stood the test of time".
Jeg hadde vel egentlig regnet med at dette var noe jeg kunne like. Kort tid er kanskje en faktor, men jeg får ikke til å koble meg på; det blir ikke personlig for meg.. det blir for "der borte"..

 

[Kaare G. Opsahl]

fine anmeldelser. Selv er jeg avskåret fra å gi den en skikkelig sjanse. Fikk ikke gåsehud etter en kjapp gjennomkjøring via Macen, men slikt kan endre seg

 

[janfrt]

Bad Religion - Suffer (Epitaph, 1988)

Vis vedlegget 165712

Ja, jeg har hørt om dette bandet, men aldri hørt noe av dem. Kanskje burde jeg ha gjort det? Har jeg gått glipp av noe? Vi får se.

Californiaguttene/-mennene med Greg Gurewitz som leder, har utgitt ca. 15 plater siden 1979 og denne fra´88 som et slags come-back og deres tredje. Imponerende med så mange utgivelser og de har gått meg hus forbi? Det er tydeligvis en trofast gjeng som kjøper platene deres og drar på konsertene siden de har holdt på så lenge.

Men, det første som slår meg, efter 3 - 4 spor, er ensformigheten, det monotone og uoriginale i komposisjonene. Samme riffet, nesten ihvertfall, på hvert eneste kutt. Og, nesten, samme takt og frekvens på bass og trommer. Denne trommeslageren må være i god form, for her går det unna!

Men, efter å ha spilt igjennom denne platen 7 - 8 ganger og gått igjennom nyere og tidligere utgivelser, så bedrer både denne og de fleste andre utgivelsen seg. Her er det faktisk noen kutt som fenger og årsaken, i mine ører, er: taktskifte midt inne i låten ("Give You Nothing"; det bryter opp det monotone og vekker ihvertfall min interesse) og hylende gitarer som i "Best for You" og "Land of Competition". Jeg mener: skal det være, så skal det være. Men, dette er likevel for daft og ukonsentrert i lengden. Ikke gjennomarbeidet nok. Det virker som de har planket dette kjapt igjennom i studio.

Det blir altså litt pinglete, litt "Lett-metall".

Det må gå an å forlange av musikere, som av andre yrkesgrupper, at man strever, lager sin egen sound og sitt eget uttrykk og dermed avviker fra andre, være originale. Det får ikke Bad Religion til. De har tilløp her og der og jeg tror det hadde slått an bedre i mine ører med mer gjennomarbeidete komposisjoner, større variasjon og sette ned farten her og der. Fart er flott, men musikk er ingen fartsøvelse, det er en øvelse i kreativitet og fremføring. Flere gitarsoloer hadde også gjort seg; de som er her er nemlig strøkne.

For delvis å avslutte med det dårligste med denne utgivelsen: tekstene! Her sutres det over alt fra drittpolitikere til borgerne i USA som ikke gidder å stemme. Flott med engasjement, men slutt å fortelle hvor jævlig alt er. Fortell oss heller hva vi bør gjøre.

Det mest positive med utgivelsen er produksjonen. Instrumentene er veldig godt separert fra hverandre slik at man kan lytte til trommer, gitarer og vokal. Ofte blir utgivelser i denne sjangeren grautete. Men ikke her.

Totalvurderingen er at jeg lytter interessert en stund, men blir fraværende. Og så? Jo, jeg våkner igjen når de gode kuttene dukker opp. Men de kommer for sjelden.

4/10

 

[Dazed]

Tidlig ute der. Godt levert, selv om jeg har noen littegrann motstridende meninger. De tar vi når begge anmeldelsene er inne.

 

[Dazed]

Wo bist du, herr Griffenfeldt?

 

[Griffenfeldt]

Jeg er her jeg vettø, men jeg ble litt satt ut av Janfrt sin anmeldelse av skiven og angrer nå på at jeg ikke skrev min når jeg gikk på jobb i natt. Min var helt lik.
Jeg har forsøkt å like den så godt jeg kunne, og når jeg setter på den 1.ste låten har jeg strengt talt ikke noe problem med det, men innen jeg har kommet til låt nr 3, skjønner jeg at det blir vanskelig. Det begynner som vanlig for den sjangeren litt smågiftig og aggressivt, men det når likevel ikke helt frem som troverdig når låt nr 2,3,4 osv osv låter helt likt.
Trommisen som mest sannsynlig er på speed eller er en synth som er satt på loop er det som imponerer mest rent musikalsk. Stemmen har jeg hørt før og etter ( Green day bl.a ) og blir minst like monoton som gitaristen.
Det som redder albummet er varigheten på sangene og låt nr 5 som låter litt som en punkeversjon av en Metallica låt på en god dag. Begynnelsen på Delirium of disorder begynner litt annerledes, men da er jeg så lengt ut i albummet at jeg har mistet litt av interessen.
Jeg vil ikke helt slakte bandet, men denne skiven viser at de kunne tatt seg et hvileår til.

Terningkast 4/10

 

[Dazed]

Takk for det. Da er i alle fall dere enige.

Selv er jeg naturligvis ikke det.

Bad Religion har eksistert som band siden 1979, men ga ikke ut noe på plate før 1981, forresten, og vokalisten heter Brett Gurewitz. Han eier og driver forresten også plateselskapet Epitaph.

Det er som vanlig litt overraskende, men samtidig helt akseptabelt, at andre ikke "skjønner" musikken man liker. Smak og behag kan ikke diskuteres, men musikk kan, og preferanser kan kanskje forklares. Vil derfor komme med min mening i tillegg. (Litt "Derfor nominerte jeg denne plata".):

Denne plata omtales ofte som en av de aller viktigste punkrock-platene, og som den som revitaliserte og gjorde punkrock populært igjen rett før nittitallet. "Fat Mike" i NoFX, som er ett av mange band som har latt seg inspirere av denne skiva og dette bandet, kaller den for "the record that changed everything".

Punkrock er litt enkelt og rettfrem, og tekstene skal være litt sinna. Likevel skiller BR seg ut ved å innenfor sjangeren være krative, interessante og faktisk ikke så dårlige til å spille heller. Skjønner at låtene fort kan høres ensformige og monotone ut for noen som ikke liker dem, men for meg er de slett ikke det.. ...Vel, de er stort sett bygget over samme lest, men jeg synes i alle fall aldri de blir kjedelige. Tekstene er i min mening bitende sarkastiske, treffende og intelligente, og sangene er fullstappet av catchy vokalharmonier (BR omtaler dette som "oozing aahs") og -hooks. Dette, sammen med tempoet og "attitude"-en gjør musikken svært hørbar for meg. Den var aldri ment som konstruktiv kritikk, men punkrock! Melodiøs og "voksen" punkrock. (Hvis man kan kalle punkrock for det, da.) Selv om gutta ikke var så gamle da denne skiva ble gitt ut.

Hadde ikke Bad religion, og spesielt denne plata, eksistert, er det stor sannsynlighet for at mengder av andre punkrock-band, både gode, og halvhjertede etterdiltere og wannabees som Green Day og The Offspring, aldri hadde sett dagens lys.

I mitt hode har BR forresten svært lite med metall å gjøre, selv om jeg innser at hardrock og punkrock har noen fellesnevnere.

Uansett: Takk for innsatsen (Det er aldri lett å måtte høre på, og langt mindre skrive om, musikk man ikke liker.), og for to gode anmeldelser. Dette innlegget er en følge av at det har vært etterlyst mer debatt om musikken og anmeldelsene i de siste stafettene, så værsågod!

Denne plata er minst verdt en åtter i min bok.

 

[janfrt]

Vel, det er bare å konstatere at vi har forskjellig vurdering av denne utgivelsen. Men, jeg kan forsikre at her i gården lyttes det til absolutt alt mulig, bla. fordi undertegnede er livredd for å bli ensporet. Og den gamle frasen gjelder som alltid: Det finnes ikke dårlige musikksjangere, men det finnes dårlig musikk og dårlige utgivelser. Det er vel en av årsakene til at vi kan vurdere samme utgivelse innenfor en sjanger vi begge liker, forskjellig.

Det har vært diskutert tidligere, men hva man er vokst opp med har en enorm betydning, tror jeg. Å få en, la oss si en 50-åring, som aldri har hørt Captain Beefheart, til å like musikkens hans, kan være krevende. Man må nesten lytte til én utgivelse i omtrent ett år, så et år på neste utgivelse osv. Musikken setter seg på et vis. Og som regel er det en progresjon og utvikling eftersom de forskjellige innspillingene (kronologisk) utgis.

Et eksempel er Dylans Tempestutgivelse i år. Jeg digger Dylan, men synes ikke Tempest er noe å hive rævva i taket for. Andre mener noe annet og helt motsatt. Og her kommer nok begrepet forventninger inn også.

Nei, vi får lytte på hver vår kant, men, for Guds skyld, inspirere hverandre og fortelle hverandre hva vi synes om den og den utgivelsen. Tenk om alle likte det samme!

 

[Dazed]

Naturligvis! Det var selvsagt absolutt ikke hensikten å kritisere din oppfatning av eller mening om musikken. Ikke heller å påstå at dere på noe vis tar feil. Ville bare fortelle hva jeg mente, som sagt.

Det har vært diskutert tidligere, men hva man er vokst opp med har en enorm betydning, tror jeg.

Dette tror jeg du har veldig rett i. Jeg har personlig inntrykk av at de fleste i grove trekk former sin musikksmak innen 15-20 års-alderen.

 

[rolfozzy]

Men i svarte.......Er dere i gang med en ny runde.
Jeg skulle vært med her jeg. Men det rakk jeg ikke.

Men fine anmeldelser ser jeg.

 

[rolfozzy]

Naturligvis! Det var selvsagt absolutt ikke hensikten å kritisere din oppfatning av musikken eller din mening om den.

Det har vært diskutert tidligere, men hva man er vokst opp med har en enorm betydning, tror jeg.

Dette tror jeg du har veldig rett i. Jeg har personlig inntrykk av at de fleste i grove trekk former sin musikksmak innen 15-20 års-alderen.

ja nettopp. Musikksmak er ikke noe som kommer og går. Men at den kan og bør utvides det er nå så.

 

[Dazed]

Det hører med til historien at selv om denne plata er "vippepunktet" for Californiapunken og Bad religion, så er de jo langt fra ferdig utviklet som band enda her, så kanskje, hvis dere har lyst til å se om de utviklet seg i en retning dere liker, det kunne være mer vellykket å gi "Against The Grain", "No Control" og "Recipe For Hate" en sjanse? Selv liker jeg iofs. "Stranger Than Fiction" nesten like godt også, men den er generelt dårligere omtalt rundt omkring, så... FWIW.

 

[Dazed]

Men i svarte.......Er dere i gang med en ny runde.
Jeg skulle vært med her jeg. Men det rakk jeg ikke.

Men fine anmeldelser ser jeg.

Her gjelder det å følge med, vet du. Skal komme og rope på deg neste gang, jeg.

 

[mikefish]

Bra anmeldelser ! Jeg har en fem,seks plater med Bad Religion i samlinga.Holder 'the gray race' som min favoritt.Liker deres politiske ståsted,men av og til føles det som de har gitt ut samme låta tohundreogfenti ganger.Det blir som nevnt ensformig i lengden.Fikk bare tid til å høre 'suffer' to ganger,men dette virker som en av deres bedre.Tøff musikk !

mvh. s,

 

[Griffenfeldt]

Godt å se at du har valgt en skive du har et forhold til Dazed. Det gjør det litt morsommere å lytte til og skrive en og annen setning om. Mye av punkrocken jeg hørte på i min spede oppvekst var nok mer preget av punk enn rock. For meg var det Dead Kennedys, sex pistols, Ramones og the new york dolls o.l Bad Religion hoppet jeg desverre elegant over, men det er en sjanger jeg har hørt mye på.

 

[janfrt]

Det hører med til historien at selv om denne plata er "vippepunktet" for Californiapunken og Bad religion, så er de jo langt fra ferdig utviklet som band enda her, så kanskje, hvis dere har lyst til å se om de utviklet seg i en retning dere liker, det kunne være mer vellykket å gi "Against The Grain", "No Control" og "Recipe For Hate" en sjanse? Selv liker jeg iofs. "Stranger Than Fiction" nesten like godt også, men den er generelt dårligere omtalt rundt omkring, så... FWIW.

Skal bli! Når jeg får tid. Ellers oppfattet jeg selvfølgelig ikke at du kritiserte musikksmaken min. Det hadde tatt seg ut om man begynte å kritisere smaken til hverandre! F.eks. hvem man er gift eller bor sammen med.

 

[OAlex]

Bad Religion har jeg aldri likt. Mitt musikalske fordøyelsessystem takler ikke den lett pompøse vokalen sammen med de politiske tekstene. Green Day og The Offspring havner egentlig i samme kategori

 

[Kaare G. Opsahl]

Fine anmeldelser. litt usikker på hva jeg mener om skiva. Har kun hørt den en gang via Macens interne høytalere. Virket som om låtene går i den samme duren men det er ikke rettferdig å gi en dom over denne skiva med mitt spinkle grunnlag. Har hørt om dette bandet men det har glidd under radaren

 

[BurntIsland]

Jeg savnet å se plata plassert inn i en riktig tidsmessig kontekst, så helt greit at Dazed fylte på med dette. Jeg likte Bad Religion når de kom, og en av kompisene mine den gang da hadde de som favorittband. Noe av det jeg likte var at de hadde litt mer oppegående syt enn mange andre..
Etterhvert har jeg "spist meg mett" på BR; dels på grunn av kompisen min sin stadige spilling, og dels fordi de begynte å gi ut samme plata igjen og igjen. Jeg er ikke sikker på hva jeg syns om denne i dag, men når den var ny var den nok en åtter i mine ører..

 

[utgatt60135]

Bad Religion har jeg aldri klart å like og denne er intet unntak. Så jeg er enig med begge anmelderne. Dette blir for meg så lite kreativt at det blir kjedelig. Enkel rett frem musikk kan jeg like, men da må den enten være mer "bite", mer maskulint eller ha en varme, sjarm eller flott vokal. Jeg synes vokalen her er veldig midt på treet og musikken blir for lite giftig og for alminnelig. Det faller på en måte mellom to stoler for meg. Til inspirasjon for mange? Jeg vet ikke men for meg er Green Day i samme gata. Gir meg minimalt. Småcatchy, men det stopper der.

Sorry, Dazed . Jeg liker at du argumenteter i mot!

 

[Dazed]

Klart GD er i samme gate. De prøver jo å gjøre akkurat det samme, men får det bare ikke helt til.

Det var vel ikke helt å "argumentere mot" jeg prøvde på, men heller å komme med en alternativ synsvinkel fra en som liker plata. ...og så er det jo lett å bli litt defensiv når plata man har nominert får slakt.

 

[espege]

Var tenkt å bidra med noen ord, men ser at mine tanker omkring band/plate allerede er ytret relativt nøyaktig i flere foregående innlegg, og lar derfor være… dette såret trenger vel neppe mere salt .

mvh e

 

[Dazed]

Nei, for all del. Ut med språket! Hvis det er jeg som skulle være/ha sår, er nok det heldigvis en misforståelse. Det er debatt og engasjement folk har etterlyst, så jo flere med synspunkter dess bedre.

 

[Townes]

For meg er bad religion på grensen til tullepunk, men ikkje av den gøyale/morsomme sorten, som the queers kan være i en låt eller tre.
De har sikkert et bra budskap, men det er det jo ganske mange som har.

Musikalsk gir de meg et sted mellom fint lite og ingenting. Beklager, har aldri likt bandet. Kanskje skyldes det at eg mangler konteksten, men det får så være. Men for all del, en og annen låt kan jo være snappy nok.

Tipper eg hadde landa et sted mellom 3,5 og 4. Vi sier 3,74 på CEVBOF

 

[janfrt]

Når et band har utgitt rundt 15 plater, så tenker jeg: her må det være et eller annet positivt (med musikken). Definitivt. Eller? Ingen utgir så mange plater uten at det er bra? Fasiten er ofte et trofast publikum som uansett kjøper platene (så lenge det ikke utgis real dritt) og da kan bandet leve av dette. Og det er noe som faktisk stemmer. Dette har jeg lest, men kan ikke huske referanser.

Ett av mine favorittband, Spirit, har fulgt meg fra jeg begynte på gymnaset. Og her vet jeg at det ble dannet en slags "Menighet" rundt bandet (over hele verden) som kjøpte hver eneste utgivelse. Det kunne raskt bli solgt rundt 1 mill. eksemplarer av hver utgivelse og dermed var levebrødet meget godt sikret. Andre orket ikke denne musikken.

Tror Bad Religion havner i noe av den samme kategorien. Men, gudene vet, det kan være andre årsaker óg.

 

[Gjestemedlem]

Når et band har utgitt rundt 15 plater, så tenker jeg: her må det være et eller annet positivt (med musikken). Definitivt. Eller? Ingen utgir så mange plater uten at det er bra?

tja..

 

[Townes]

Thi hi.

 

[janfrt]

Når et band har utgitt rundt 15 plater, så tenker jeg: her må det være et eller annet positivt (med musikken). Definitivt. Eller? Ingen utgir så mange plater uten at det er bra?

Vis vedlegget 165837

tja..

Morsom den ja! Merk at jeg har ?-tegn efter siste setning. Og så var det det med å ikke drite ut sjangere. Men nå fjernes jeg meg med tvang fra tastaturet, før jeg sier meg helt …… i bedømmelsen av ovenstående orkester og tilhørende sjanger.

 

[espege]

Nei, for all del. Ut med språket! Hvis det er jeg som skulle være/ha sår, er nok det heldigvis en misforståelse.

He-He… Neida, mente forsåvidt ikke å antyde at du var sår (likevel; kanskje litt kjipt med så ensidig uentusiastisk tilbakemelding på egen nominasjon), men tenker at B.Rel. har fått nok "pisk" – noe som på sett og vis demper behovet for å tildele egne "svepeslag"…

Kunne selvfølgelig sagt at heller ikke jeg noensinne har skjønt "greien" med dette bandet, eller hele denne "nye" liksompønkesjangeren for den saks skyld. Kunne sagt at det jeg finner mest slitsomt med Bad R. – bortsett fra lyden av Marshallforsterkere med presencekontrollen på 11 og følelsen av ad nauseum gjentagende musikalsk fantasiløshet – må være vokalistens udynamiske evne til å presse fram ufengende og enerverende keltiskinspirerte melodilinjer på hver eneste låt.

Alt dette var imidlertid allerede noenlunde kommentert, så jeg lot være… og plasserte noen velfunderte "likes" istedet .


mvh e

 

[OAlex]

...

må være vokalistens udynamiske evne til å presse fram ufengende og enerverende keltiskinspirerte melodilinjer på hver eneste låt.
...

Eksakt. Keltiskinspirert. Det får fram samme allergiutslett som Irsk pubmusikk.

 

[Dazed]

Nuvel. Av Albumstafetten lærer jeg i alle fall at jeg ikke er mainstream, og det ser jeg jo på som noe positivt, i det minste.

 

[B Rasse]

Keltiskinspirert er jo over gregorianskinspirert sang, så det er noko. I det minste.

 

[janfrt]

Nuvel. Av Albumstafetten lærer jeg i alle fall at jeg ikke er mainstream, og det ser jeg jo på som noe positivt, i det minste.

Mainstream? Livsfarlig! Minner om disse:

1. Den som står i midten blir kjørt ned og dævver.

2. Den som står stille blir kjørt ned og dævver.

 

[Griffenfeldt]

Grattis med dagen janfrt. 36 år ja..husker for 3 uker siden når jeg også var der. Nå har jeg blitt godt voksen med mine 37