K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Gratulerer med dagen janfrt!
Gratulerer, ja! Selv slår (?) jeg dere begge to, siden jeg har vært 38 i over fem uker allerede.Grattis med dagen janfrt. 36 år ja..husker for 3 uker siden når jeg også var der. Nå har jeg blitt godt voksen med mine 37
Du gir en 5er Townes! er det mottatt?Kan dere ikkje bare kommentere for harde livet da? Så slepper eg å skrive meldinga i kveld
Eg eier jo ingen form for egen smak, så min vurdering vil jo utelukkende basere seg på ka dere andre mener. Eg kommer bare til å ta snittet av det alle ville gitt, og så er det ferdig arbeid
Det er vel litt av poenget også ? Få litt liv i tråden.Tror det er en fordel med kommentarer i tråden her for å skape litt mere trafikk. Jeg kommenterer gjerne flere ganger
Følg med 'a! Sa jo at det var greit.Det er vel litt av poenget også ? Få litt liv i tråden.
Så Dazed, ikke oppfør deg som "the-soup-nazi"
Takker. Det går liksom greit når det er snakk om plater man liker og band man har et forhold til.Foresten en artig review Dazed
Formiddagskaffen Dazed.De som tidligere i runder har ønsket seg mer debatt og diskusjon rundt platene som anmeldes burde kjenne sin besøkelsestid og bli med i diskusjonen, synes jeg. Eller ønsker de seg bare at andre skal diskutrere og debattere så de kan kose seg og lese til ettermiddagskaffen?
Ikke jeg heller faktisk. DP var en av de første første bandene jeg kan huske fra barndommen da min eldre søster spilte mye DP. Men kun klassikerne. Deep Purple ble aldri blant mine favoritter den gangen og all hardrock fra 80-tallet er abolutt ikke likt på noe tidspunkt etter 20 årene.Har aldri tenkt særlig over at det har vært så åpenbare musikalske endringer ved utskiftningene i DP.
Igjen er jeg redd jeg dette noe snevre synet hindrer deg i å oppdage all den gode hardrocken, eller "harde musikken av diverse typer" som kom ut på åttitallet, som ikke var glamrock, AOR eller puddelrock. Kan godt hende du er klar over det, altså, og har det med i betraktningen, men de fleste som har ytret denne meningen før, tenker kun på musikk som Poison, Bon Jovi, Europe og den banden der.all hardrock fra 80-tallet er abolutt ikke likt på noe tidspunkt etter 20 årene.
Dette er jo nærmest rystende lesning. Jeg som alltid har holdt 'Who Do We Think We Are' som den beste DP-skiva! ;D;D;DEgentlig (Håper ikke Lagga hører meg nå.) ...Så er det rett og slett In Rock, Fireball, Machine Head og Made In Japan som gjelder. De første tre er bra (mk1), for all del, men ikke "jævla bra", sånn som de nevnte. "Burn" med David Coverdale på vokal har sine høydepunkter, men når ikke opp. Stormbringer er NESTEN på høyden. Etter den, når Blackmore flagget ut, gikk det litt utforbakke, synes jeg. Da mk2-besetningen kom sammen igjen på Perfect Strangers og House Of Blue Light funket det "sådär", men for meg er disse platene alt for datert til 80-tallets radiorock/puddelrock-stil
Og så hoppet jeg glatt over akkurat den. Skjønner hva du mener. Jeg burde inkludert den på lista mi. Jeg setter den ca. like høyt som "Burn", tror jeg. Burn har Mistreated mens denne har Woman From Tokyo. Det er vel dét.Dette er jo nærmest rystende lesning. Jeg som alltid har holdt 'Who Do We Think We Are' som den beste DP-skiva!Egentlig (Håper ikke Lagga hører meg nå.) ...Så er det rett og slett In Rock, Fireball, Machine Head og Made In Japan som gjelder. De første tre er bra (mk1), for all del, men ikke "jævla bra", sånn som de nevnte. "Burn" med David Coverdale på vokal har sine høydepunkter, men når ikke opp. Stormbringer er NESTEN på høyden. Etter den, når Blackmore flagget ut, gikk det litt utforbakke, synes jeg. Da mk2-besetningen kom sammen igjen på Perfect Strangers og House Of Blue Light funket det "sådär", men for meg er disse platene alt for datert til 80-tallets radiorock/puddelrock-stil
Ja, det var mer myntet på at mine musikkopplevelser ikke beygynte før på 80-tallet. DP ble litt blandet sammen i en periode.Dp er et hardrock band fra 70tallet. De holdt på med et eller annet på 80tallet men det er slutten av 60 og et stykke opp på 70tallet som er greia
Igjen er jeg redd jeg dette noe snevre synet hindrer deg i å oppdage all den gode hardrocken, eller "harde musikken av diverse typer" som kom ut på åttitallet, som ikke var glamrock, AOR eller puddelrock. Kan godt hende du er klar over det, altså, og har det med i betraktningen, men de fleste som har ytret denne meningen før, tenker kun på musikk som Poison, Bon Jovi, Europe og den banden der.all hardrock fra 80-tallet er abolutt ikke likt på noe tidspunkt etter 20 årene.
(Som forøvrig uansett låter og stil var dyktige musikere, og fortjener mye større respekt enn dagens masseproduserte, fabrikerte listepop og mainstream-musikk.)
Enig med deg her, men personlig holder jeg House Of Blue Light nesten like høyt, hadde den på en kasset som faktisk ble helt utspilt. En av mine mest spilte plater i ungdomskole-tiden. De andre platene til mk2-besetningen har jeg også hørt mye på siden fattern hadde de på vinyl. Child In Time fra Made In Japan er jo episk.Egentlig (Håper ikke Lagga hører meg nå.) ...Så er det rett og slett In Rock, Fireball, Machine Head og Made In Japan som gjelder. De første tre er bra (mk1), for all del, men ikke "jævla bra", sånn som de nevnte. "Burn" med David Coverdale på vokal har sine høydepunkter, men når ikke opp. Stormbringer er NESTEN på høyden. Etter den, når Blackmore flagget ut, gikk det litt utforbakke, synes jeg. Da mk2-besetningen kom sammen igjen på Perfect Strangers og House Of Blue Light funket det "sådär", men for meg er disse platene alt for datert til 80-tallets radiorock/puddelrock-stil
Dette oppsummerer også min mening om DP med Fireball og Made in Japan som klare favoritter. De tre første gidder jeg aldri å spille mer. Og det er jo bare unntaksvis at slike hardtslående band greier å snekre så bra melodier som DP gjør på Fireball. Ofte blir det en oppvisning i gitarteknikk med sånn-passe-bra-melodier. Men ikke på Fireball. Her er det ikke ett eneste dårlig eller middelmådig kutt! Og alle i bandet får vist seg frem.Egentlig (Håper ikke Lagga hører meg nå.) ...Så er det rett og slett In Rock, Fireball, Machine Head og Made In Japan som gjelder. De første tre er bra (mk1), for all del, men ikke "jævla bra", sånn som de nevnte. "Burn" med David Coverdale på vokal har sine høydepunkter, men når ikke opp. Stormbringer er NESTEN på høyden. Etter den, når Blackmore flagget ut, gikk det litt utforbakke, synes jeg. Da mk2-besetningen kom sammen igjen på Perfect Strangers og House Of Blue Light funket det "sådär", men for meg er disse platene alt for datert til 80-tallets radiorock/puddelrock-stil
Ikke alltid lett å sette klare grenser, og enda vanskeligere å bli enige om hvor disse skal trekkes, men jeg synes du er vel romslig ift. "hardrock" som begrep … at alle disse gruppene spiller hard rock kan så være, men for meg er hardrock en langt trangere bås, og som etter NWOHM egentlig ikke er så relevant som merkelapp.Tja... Med fare for at du slett ikke vil like de første jeg ramser opp her; Iron Maiden, Judas Priest, Motörhead, Diamond Head, Entombed, Sepultura, Soundgarden, Nirvana, Alice In Chains, Guns'N'Roses, Testament, Megadeth, Metallica, Black Sabbath, Slayer, Pantera, Anthrax, Mudhoney, Rush, Nazareth, UFO, Ramones, Iggy, AC/DC, Dio, Rainbow, Danzig, Thin Lizzy, ZZ Top, Marillion, King Crimson (!), Minor Threat, Black Flag, Rollins Band, Hawkwind, Hüsker Dü, Sisters Of Mercy, Meat Puppets, Helloween, Gary Moore, Fates Warning, Queensryche, Red Hot Chili Peppers, Mother Love Bone, WASP, Accept, Fugazi, Bad Religion, Mercyful Fate og mange flere.
Puh!
Selv er jeg svak for "New wave of British heavy metal"-ting.
Likte ikke du f.eks. Machine Head? Sjekk Pantera, Slayer, Exodus, Sepultura, Testament, Megadeth, tidlig Metallica og andre thrash/speed metal-band som var aktive på åttitallet, og hør hva Machine Head liker.
Nix. Tenker det må være Black Sabbath og Black Sabbath, jeg.Purple og ved siden av Zeppelin er vel de viktigste banda innen british heavy metal.
mvh. s,