Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Kafka]

Kort oppsummert er det slik her til lands:
Mat og stort sett alt av "ting" er blitt billigere.
Det å bo (alså kjøp av hus/leilighet og leie av sådan) er blitt dyrere.

 

[Gjestemedlem]

Gjestemedlem, du får det til å høres ut som et monopol som flår deg. Men saken er jo den at vi i Norge faktisk bruker relativt liten andel av vår inntekt på nettopp mat. Mat er blitt billigere, ikke dyrere.

Problemet er ikke prisen. Det er endel varer som er urimelig dyre i forhold til kvalitet, men prisen er generelt ikke et argument for å la være å kjøpe mat fra Tine og Nortura. Problemet er den ekstreme tollen som legges på mange produkter nå som gjør at de ville blitt så dyre inn til butikkene at de ikke kunne solgt dem. De vil derfor ikke bli tatt inn i det hele tatt og forsvinne fra sortimentet. Tilbake vil det være en enda større dominans av Tine og Nortura og nesten ingen ting annet å velge i. DET er det store problemet. Butikken over gaten her selger Norvegia til 90kr kg. Der er ikke dyrt for ost, så hvis folk liker og ønsker denne så vil de vil kjøre den selv om det ligger vellagret cheddar, chesshire red, wenslsydale eller edamer ved siden av til mer eller mindre samme pris. Med de nye reglene kan disse fort ende opp med å koste mange mange hundre kroner kiloen. Da er det kun rikfolk som kan handle dem, og de vil kun finnes i spesialbutikker for de velstående.

Andre aktører har jo også mulighet for å drive butikk her da. Arendals Fossekompani solgte i sin tid sine aksjer i Synnøve Finden med god fortjeneste nettopp fordi det er en aktør som får dette til.

Jojo.. men de kan jo ikke lage ost de heller. Det eneste de presterer er jo kopier av smakløse tinevarianter.

Det finnes så mange fantastiske oster som produseres i Europa at der er virkelig synd om de fleste skal bli umulig å omsette i Norge bare fordi Tine ønsker enda større markedsandeler og ingen konkurranse.

Dette gjør Norge fattigere og tristere, selv om vi har godt med penger. Jeg liker ikke at det skal være slik, og jeg håper vi kan finne andre modeller på landbruk og matomsetning slik at vi kan få både gode norske varer og et rikt utvalg med bondens produkter fra andre steder også. Vi må ikke på død og liv lage alt selv, for vi får det rett og slett ikke til. Det er omtrent som å erstatte alt vi kjenner av merkevarer innen klær med souvenirmarkedet for kinesiske kopiprodukter i Alanya. Det blir ikke det samme.

 

[vredensgnag]

Kort oppsummert er det slik her til lands:
Mat og stort sett alt av "ting" er blitt billigere.
Det å bo (alså kjøp av hus/leilighet og leie av sådan) er blitt dyrere.

Nå henfaller du også til komparativ statistikkfusk.
Norge er verdens dyreste land å bo i, har verdens høyeste levestandard, overskudd på handelsbalansen og et stort pensjonsfond fra oljeinntektene. At nordmenn bruker en lavere andel av totalinntekten til mat er likevel ikke nødvendigvis bra.
Som du påpeker er det blitt dyrere å bo, biler er i verdenstopp dyre, ditto kollektivtransport - og folk balanserer budsjettene ved å spise dårligere, og i Norge er dette heldigvis lett, siden vi har så utrolig mye dårlig og billig mat (som er trådstarters tema, må vite).

Der har du en grei tråd å nøste opp.

 

[Kafka]

Gjestemedlem, det er mulig at det går an å redusere tollen på mange produkter (og trolig på disse ostene du nevner) og samtidig få til et landbruk som jeg er for. Så der er vi ikke nødvendigvis helt uenige. Men basisføde som korn og poteter må vi bare sørge for å bli selvberget, og da trengs importvern der.

 

[Kafka]

Det er godt mulig det er mye dårlig mat i Norge, men å si at det er grunnen til hvorfor vi stadig bruker mindre andel av lønnen vår på mat, ja, den er for tynn! Det poenget ditt der utgjør bare en forsvinnende liten andel i denne sammenhengen. Du bommer, rett og slett.

 

[Kafka]

Espen R har i denne tråden gjort en hederlig innsats for å sette skapet der det skal stå. Så kom ikke der og si at jeg har misforstått hele greia og "Der har du en grei tråd å nøste opp", Vredensgnag. Du begynner å ta mannen og ikke ballen her nå. Et tydelig tegn at du er på tynn is rent diskusjonsmessig og innholdsmessig.

 

[vredensgnag]

Det er godt mulig det er mye dårlig mat i Norge, men å si at det er grunnen til hvorfor vi stadig bruker mindre andel av lønnen vår på mat, ja, den er for tynn! Det poenget ditt der utgjør bare en forsvinnende liten andel i denne sammenhengen. Du bommer, rett og slett.

Virker som om du ikke helt ser hva den Sp-statistikken forsøker å si. Den er like tendensiøs som Matkjedeutvalgets mandat.

 

[Gjestemedlem]

Gjestemedlem, det er mulig at det går an å redusere tollen på mange produkter (og trolig på disse ostene du nevner) og samtidig få til et landbruk som jeg er for. Så der er vi ikke nødvendigvis helt uenige. Men basisføde som korn og poteter må vi bare sørge for å bli selvberget, og da trengs importvern der.

Ja, det er ikke umulig at det kan være hensiktsmessig å beholde den sesongvise beskyttelsen vi har på mye frukt og grønt. Men som du sikkert har fått med deg er det nå kraftige innstramminger på gang når det gjelder ost og kjøtt. Det var forsåvidt til å leve med slik det var med en viss kronetoll, men nå blir tollen på det meste av ost mangedoblet, og det kan ikke forsvares gjennom selvbergingsargumenter. For kjøtt og meierivarer koster mer enn vi har igjen for det i en krisesituasjon, og da er det som du er inne på grønnsaker, frukt og korn som bør spises direkte og ikke brukes til dyrefor for å få proteiner. De kan vi i stor grad hente fra belgvekster, fisk og sjømat.

Så det er nok andre hensyn som er tatt nå, og grunnen til at jeg ikke ser på selvbergingen som er reelt argument. Vreden peker jo også på at lagre av korn og lagringsmat er så og si ikke-eksisterende.

Jeg vet at det blir for dramatisk å endre alt over natten, men en langsiktig omlegging til et mer bærekraftig og selvbergende landbruk og matproduskjon er ønskelig. Men ting går feil vei nå, og vår nåværende landbruksminister har tatt et så kraftig kvelertak på gulleggsgåsen at de som lever av dem bør bli bekymret for at det dør i basketaket som følger.

 

[vredensgnag]

Espen R har i denne tråden gjort en hederlig innsats for å sette skapet der det skal stå. Så kom ikke der og si at jeg har misforstått hele greia og "Der har du en grei tråd å nøste opp", Vredensgnag. Du begynner å ta mannen og ikke ballen her nå. Et tydelig tegn at du er på tynn is rent diskusjonsmessig og innholdsmessig.

Jeg tar overhodet ikke deg, men etterlyser noen konkrete argumenter fra deg, når jeg kommer med mine. De lar du være.

Påstanden om at norsk landbruk er billig fordi nordmenn bruker en lav andel av sin inntekt til mat er tilbakevist på mange ulike vis, av meget kyndige personer på emnet. Bl.a. i Debatten, der en professor fra NHH tillot seg å le av påstanden rett i ansiktet på landbruksministeren, hvorpå professoren redegjorde for hvorfor dette er statistikkfusk.

Vedum Larsens svar var at om man så på det store bildet, var dette prisen for å ha norsk landbruk i Norge. Men det bildet var betydelig større enn hva folk betaler for matvarer i Norge.

 

[Kafka]

Voff sier det helt sentrale her tidligere i tråden, og bør kunne fungere som en oppsummerende betraktning som noen og enhver bør ta inn over seg:

"Sludder. Sult er det største problemet i den tredje verden. Det løser du ikke med at vi slutter å produsere mat og eter deres mat i stedet!

Dette er typisk "la negrene (unnskyld!) gjøre negerarbeidet slik at vi slipper, og kan betale negrene med peanøtter" mentalitet!

Dette "mat er for dyrt" fenomenet er psykologisk betinget og utelukkende basert på det faktum at mange ønsker å fremstå som urbane og vil ikke identifisere seg med bondekulturen. Dette er ikke en hvit mann verdig og kan trygt utføres av fargete mennesker slik at vi ikke trenger og assosieres med det. Det som er dyrt i Norge er ikke mat, mat er faktisk det eneste som er billig relativet sett, men advokater, byråkrater, leger (alle millionærer!) etc...Men dette er fiiiine yrker som enhver hvit man kan identifisere seg meg så det bryr oss ikke om. Dessuten bedriver de ikke så mye av det på landsbygda.
Fornøyelig nok var dette fenomenet utbredt på Island da jeg bodde der fra 1998-2000. Fiskeri og landbruk var ikke fiiiiint nok og mange Islendinger ville ikke identifisere seg med det. Man ville være mer lik personer fra amerikanske såpeserier. Dengang skulle Islendingene satse på dot.com selskaper i stedet. Vi vet alle hvordan det gikk. Etter jeg forlot landet har de tydeligvis satset på finans med den følge at landet er konk.

En annen faktor er at ethvert land bør være i stor grad selvforsynt. Èn katastrofe i den tredje verden kan være nok til at matstrømmen stopper opp. Enten katastrofer er av klimatisk, politisk eller miljømessig (Tsjernobyl!) karakter."

Særlig det første og siste avsnittet her er meget gode poenger.

 

[vredensgnag]

Enkelt utlagt:

1. Norsk landbruk er som DDRs Trabant. Håpløst etter utviklingen, produsert for et innestengt hjemmemarked der folk må ta til takke med hva de får.
2. Norsk landbruk kunne hatt enorme eksportinntekter og vært betydelig mindre avhengig av støtte og subsidier.
3. Men et uavhengig norsk landbruk er en trussel mot kooperativenes administrasjonsskikt og landbruksbyråkratiet, samt mot det politiske partiet som har utbytte av å ha full kontroll med utviklingen innen norsk landbruk.

Summen av dette er at vi får latterlig uttelling for vår landbruksinnsats, i forhold til hva som går med av ressurser på samme.

 

[Pink_Panther]

Slår salmonella-alarm | ta.no

Legg merke til siste setningen i artikkelen. Jeg trodde ikke slikt lønte seg.

 

[Gjestemedlem]

Et vektig argument for regjeringsskifte. Det finnes ingen alternativer hvis vi ønsker en bedre landbruks- og forbrukerpolitikk i Norge. Så da får man heller gå med på at en ikke nødvendigvis får en politikk på alle andre områder som man er enig i. Men det vil være verdt det.

Tine kan miste makt med ny regjering

Tine kan miste makt med ny regjering - Aftenposten

- Vi har for lite kjøtt, for lite melk og for lite kylling. Noe må gjøres, sier Frps Harald T. Nesvik.

Norsk landbruk kan stå overfor betydelige omlegginger dersom Høyre og Frp inntar regjeringskontorene etter valget neste høst. "En rasering av landbruket", kaller Regjeringen forslagene. "Prioritering av den aktive bonden", kontrer Høyre og Frp.
Får ikke regulere alene

En konsekvens av de to partienes politikk kan bli at Tine og Nortura mister sin posisjon som regulator i markedene for melke- og kjøttprodukter.

- At Tine og Nortura utfører markedsregulatorjobben, blir litt som om en egen avdeling i Sparebank1 eller Nordea hadde i oppdrag å fungere som hele landets sentralbank. Selskapene som regulerer markedene, er selv store markedsaktører, og det er uheldig for konkurransen, sier Svein Flåtten, næringspolitisk talsmann i Høyre.

Som markedsregulatorer gir Tine og Nortura i dag staten anbefalinger om midlertidige tollnedsettelser, basert på anslått etterspørsel og prognoser for produksjonen. Flåtten mener at Nortura og Tine i et nytt system må bli to av flere aktører som sammen regulerer markedene.

- Vi må ha en viss form for markedsregulering også i den nærmeste fremtid, men den må bli mer uavhengig enn i dag, for vi ser tydelige tegn på at dagens system ikke fungerer.

- Vil Høyre etter hvert avskaffe markedsreguleringen?

- Ja, det kan være aktuelt å gjøre dette for kjøtt. For melk er jeg mer usikker, men jeg kan love at en ny regjering temmelig kjapt vil bestille en bred og faglig forankret utredning av alternativer til dagens ordning.
Vil fjerne ostetollen

Høyre mener det viktigste politiske grepet vil bli å endre ordningene for støtte til landbruket. I dag avhenger tilskuddene av størrelsen på produksjonen og hvor i landet gården ligger. I de fleste tilfeller er det de minste produsentene i distriktene som får høyest andel støtte, ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.

- Vi må innrette tilskuddene mer mot produksjon og mindre mot areal, slik at bønder stimuleres til å produsere mer. Det vil øke produktiviteten og gjøre jordbruket mer lønnsomt, sier Flåtten.

Høyre ønsker også å reversere Regjeringens tollhevinger på ost og kjøtt, men vil ikke gjøre andre drastiske kutt umiddelbart.

- Tollvernet vil være viktig i uoverskuelig fremtid, og vi vil ikke rive det ned over natten. Men vi må jobbe for å få redusert avhengigheten av toll. I fremtidige handelsavtaler kan kutt i tollvernet fort bli et utfall av forhandlingene. For å være forberedt på dette, bør tollvernet bygges langsomt ned, mener Flåtten.
Nærmer seg hverandre

Frp støtter forslagene fra Høyre, og vil gå lenger på flere områder. Næringspolitisk talsmann, Harald T. Nesvik, vil frata Nortura og Tine all markedsreguleringsmakt og overføre den til Statens landbruksforvaltning mens et nytt system utredes.

- På sikt ønsker vi å avskaffe hele markedsreguleringen og åpne for fri konkurranse, men vi må ha et annet system i en overgangsperiode, sier Nesvik.

Han mener dagens system har feilet.

- Det særnorske systemet fungerer ikke, det ser vi stadig vekk, og det kan umulig bli verre enn det er i dag.

Nesvik tror Høyre og Frp blir enige om landbrukspolitikken.

- Vi ser at Høyre følger etter oss på mange punkter og er glade for det. Vi ønsker å gå lenger på en del områder, men jeg er sikker på at vi kommer til å bli enige.

Flåtten mener opposisjonspartiene er kommet nærmere hverandre.

- Landbruksdebatten er frisk også på borgerlig side, men det har vært en viss tilnærming i politikken de siste årene, sier han.
Dette er Høyre og Frp enige om

Reversere tolløkningen på ost og kjøtt. Gradvis bygge ned tollmurene for å tilpasse Norge en ny WTO-avtale.

Få et klart skille mellom produsenter og markedsregulator (Tine/Nortura), starte utredning av ny løsning.

Fjerne alle eksportsubsidier, som f.eks. indirekte eksportstøtte til Jarlsberg.

Fjerne boplikten på landbrukseiendommer, fjerne den statlige prisreguleringen på landbrukseiendommer.

Oppheve odelsretten.

Sørge for at en større andel av tilskuddene går direkte på produksjon.

Fjerne en del kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser, både for enkeltbruk og samdrifter.

Fjerne formuesskatt og arveavgift.

 

[Gubra]

Man kan jo håpe, men det er lett å være stor i kjeften før valget.

 

[vredensgnag]

Disse endringene kommer, fordi det norske systemet er så innsnødd og ineffektivt. Det står på om vi skal styre prosessen eller om den skal velte inn over oss.

Selv er jeg kritisk til fjerning av Odelsretten. Der har storbønder og kirken (i sin tid) vært tusenårige motstandere, men det var slik man beskyttet smågårder mot å bli sugd opp av hovedgårder eller kirken. At høyresiden fortsetter å ivre for storgårder, og derfor vil fjerne odelsretten, har jeg ikke innvendinger mot, det er å forvente fra den siden - men det er greit å vite at dette er et tusenårig politisk spill ...

2. Landsloven av 1274

Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, som har hentet meget fra landskapslovene, især Gulatings- og Frostatingslov, gjorde det lettere å få odelsrett. Hovedregelen ble at eiendommen fikk status som odelsjord når den hadde vært i slektens eie i 60 år. Det viktigste nye var innføringen av de såkalte forfallsgrunner. Hadde den odelsberettigede ikke penger til å innløse gården, kunne han lyse pengemangel – og på det vis kunne han holde liv i odelsretten i inntil 60 år. Tilsvarende beskyttelse hadde man for den umyndige. Disse reglene bør vi nok lese som et utslag av et ønske om å bremse på en økende eiendomsovergang fra bønder til kirke og stormenn.


4. Naturretten og striden om odelsrettens eksistens

Odelsretten hadde vært gjenstand for kritikk og krav om avskaffelse, især fra de store eiendomsbesidderes side, men hadde som det vil ha fremgått beholdt sin posisjon. I naturrettstiden opplevet imidlertid odelsretten sin verste trengselstid. For naturrettens tilhengere måtte odelsretten fortone seg som en uting – i strid med de grunnleggende forestillinger knyttet til eiendomsretten. At det i kretsen av dem som ønsket en «mobilisering av den faste eiendom» – at jord skulle bli alminnelig handelsvare – fantes en rekke spekulanter og jordbesiddere, behøver knapt nevnes.
Rettslig sett var det viktigste i denne epoke generalprokurør Henrik Stampeshåndtering av de mange forslag og rekommandasjoner som forelå på 1760-tallet. Stampe hadde et pragmatisk syn, og fant at odelsretten burde bestå idet den hindret oppkjøp av gårder.

 

[Gjestemedlem]

Hvis man skal fjerne odelsretten kreves det uansett et 2/3 flertall siden dette innebærer en grunnlovsendring. Så det krever en bred politisk enighet og grundig behandling. Men det kan være greit å bringe tema på banen og diskutere om dette systemet har noe for seg i dag eller om det var noe som hørte middelalderens problemstillinger til.

 

[vredensgnag]

Skal vi ha mangfold i produksjonen, er det i dag rike muligheter til å ha gårdsbruk med spesialinnretning som likevel har tilgang til gode logistikkjeder - det er ikke nødvendig å lage storgårder. Så derfor er jeg personlig tilhenger av å bevare adgangen til å gjøre det vanskelig med store sammenslåinger.

 

[Gjestemedlem]

Den store ulempen med det er jo at det nok forhindrer mange i å satse på landbruk som livsstil og næringsvei. Hvis kompliserte famileforhold og arkaisk lovgivning gjør det umulig for unge entusiaster å skaffe seg en gård og drive den videre så er synd.

De fleste som har en familiegård er jo i utgangspunktet interessert i at den skal fortsette i familien uansett, og vil nok gjøre det de kan for at noen skal ta over. At det er den førstefødte som skal ha hevd på driften er vel også noe som smaker av kirkelig middelalder.

Mye som skurrer med dette systemet.

Når det gjelder småskala vs stordrift, så kan man med dagens Tine/Nortura-dominerte system uansett se på dette om én storenhet som sterkt begrenser utvalg, frihet, produksjon og innovasjon. Mange små enheter er jo i dag bare en filial av Tine/Nortura uansett og de er beinharde i sin kamp for å motarbeide alle som ønsker småskalaproduksjon, utvikling av egne produkter, fremme av egne merker og provinens og alt annet som faller uten for deres direktiver og kontrollapparat.

Tine driver i disse dager storinviseteringer i transport og logistikkbiten også, for å sikre seg at ikke noen andre kan finne på å ville distribuere varer som konkurrerer med deres i stor stil. En ny brikke i planene om fullstendig matmakt. Et ord som brukes mye og som man forøvrig bør merke seg. 'Matmakt'. Makten over det som holder oss i live. Den som kontroller maten kontrollerer befolkningen.

Litt om Tines mareritt:

http://www.nationen.no/2011/09/16/naring/mat/lokalmat/matmakt/asko/6915702/

 

[Pink_Panther]

Odelsrett er bare en forkjøpsrett ovenfor andre familiemedlemmer. Dessuten sikrer odelsloven at bruket blir solgt til en pris som gjør det mulig og ta over og drive på en en økonomisk forsvarlig måte. Uten odelsloven hadde gårder i større grad blitt solg til pengesterke folk uten interresse for gårdsdrift.

 

[vredensgnag]

Den store ulempen med det er jo at det nok forhindrer mange i å satse på landbruk som livsstil og næringsvei. Hvis kompliserte famileforhold og arkaisk lovgivning gjør det umulig for unge entusiaster å skaffe seg en gård og drive den videre så er synd.

De fleste som har en familiegård er jo i utgangspunktet interessert i at den skal fortsette i familien uansett, og vil nok gjøre det de kan for at noen skal ta over. At det er den førstefødte som skal ha hevd på driften er vel også noe som smaker av kirkelig middelalder.

Mye som skurrer med dette systemet.

Når det gjelder småskala vs stordrift, så kan man med dagens Tine/Nortura-dominerte system uansett se på dette om én storenhet som sterkt begrenser utvalg, frihet, produksjon og innovasjon. Mange små enheter er jo i dag bare en filial av Tine/Nortura uansett og de er beinharde i sin kamp for å motarbeide alle som ønsker småskalaproduksjon, utvikling av egne produkter, fremme av egne merker og provinens og alt annet som faller uten for deres direktiver og kontrollapparat.

Tine driver i disse dager storinviseteringer i transport og logistikkbiten også, for å sikre seg at ikke noen andre kan finne på å ville distribuere varer som konkurrerer med deres i stor stil. En ny brikke i planene om fullstendig matmakt. Et ord som brukes mye og som man forøvrig bør merke seg. 'Matmakt'. Makten over det som holder oss i live. Den som kontroller maten kontrollerer befolkningen.

Litt om Tines mareritt:

Ny distribusjonsmodell for lokalmat - Nationen.no

Linken din leverer jo presis motargumentet du overser: at mindre gårder vil kunne nå ut til et større marked, vha distribusjon de ikke behøver å etablere selv. Dermed er det unødvendig med stordrift ...

 

[Spiralis]

Når det gjelder Odelsloven burde Deph tenke litt over det gamle ordtaket som går: "Det eneste som er værre enn et offentlig monopol er et privat monopol!"

Hvis Odelsloven blir opphevet og det ikke kommer reguleringer som hindre oppkjøp av jord vil vi raskt sitte i en situasjon der Reitan og Hagen også eier dyrkingsjorden. Da har "De Store" full kontroll fra produksjon vie videreforedling til salg mot sluttbruker!! Vil nok ikke være så veldig heldig!

 

[Gubra]

Når det gjelder Odelsloven burde Deph tenke litt over det gamle ordtaket som går: "Det eneste som er værre enn et offentlig monopol er et privat monopol!"

Hvis Odelsloven blir opphevet og det ikke kommer reguleringer som hindre oppkjøp av jord vil vi raskt sitte i en situasjon der Reitan og Hagen også eier dyrkingsjorden. Da har "De Store" full kontroll fra produksjon vie videreforedling til salg mot sluttbruker!! Vil nok ikke være så veldig heldig!

Men hvordan er dette i andre land, som ikke har odelslov, er all brukbar jord kjøpt opp av lokale Reitaner?

 

[Spiralis]

I USA er det i allefall endel store aktører som både eier jordbruksland og "driver" gårder gjennom "kontrakstbønder, der bonden er "ansatt" hos kjøper av produkten.

 

[vredensgnag]

I USA er det i allefall endel store aktører som både eier jordbruksland og "driver" gårder gjennom "kontrakstbønder, der bonden er "ansatt" hos kjøper av produkten.

Og det kan være et rent helvete. En artikkel om hvordan desperate amerikanske bønder søker hjelp for å bryte ut av slike "samarbeid."
The Washington Monthly - The Magazine - Obama’s Game of Chicken

 

[Audiophile-Arve]

I USA er det i allefall endel store aktører som både eier jordbruksland og "driver" gårder gjennom "kontrakstbønder, der bonden er "ansatt" hos kjøper av produkten.

Såg ein dokumentar om dette for mange år sidan. Dei "tilsette" var forplikta til å handle i jordeigaren sin butikk, til overprisar, slik at dei var i evig gjeld, og i praksis stadbundne. Slik væreigarane dreiv det nordpå for litt over 100 år sidan.

 

[Gubra]

Sålenge vi har bo og driveplikt på gårdene er odelsloven kun en levning fra fortiden. For jordbruket er det ett fett hvem som eier gården sålenge den blir bebodd og drevet.
Det vil heller ikke være mulig å kjøpe opp "halve østlandet" uansett hvor mye penger man har. Man må bo på gården.

 

[Pink_Panther]

Boplikten er lett å omgåes.

 

[Gubra]

Boplikten er lett å omgåes.

Javel?

 

[Pink_Panther]

Boplikten er lett å omgåes.

Javel?

Nesten det samme hvem som bor der hvis du kan legge frem at det er ugunstig for deg å bo på gård nr. 2..3..4..

 

[Gubra]

Boplikten er lett å omgåes.

Javel?

Nesten det samme hvem som bor der hvis du kan legge frem at det er ugunstig for deg å bo på gård nr. 2..3..4..

Det at noen tøyer boplikten er ikke det samme som at man kan kjøpe opp hele bygda og plassere ut ansatte for å oppfylle boplikten.
Har du noen eksempler for belegge din påstand?

 

[vredensgnag]

Enkelte kommuner har gitt opp jordbruket sitt, og ser gjennom fingrene med "tøys" - andre håndhever strengt 0-konsesjon, og der skal du stå på om du ønsker å omgå bestemmelsene. Nærmest umulig.

Men løsningen for norsk jordbruk behøver ikke være å lage storgårder. I dag har vi verktøy som hjelper til med å få produktene ut til markedet på vis man bare kunne drømme om for kort tid siden, og man kan tenke nytt. Mange har ikke lyst til å holde på med dette uten å være del av hele verdikjeden ut til forbruker. Om man har som mål å produsere drøvtygge stiller saken seg annerledes, selvsagt - men det er ikke i den retningen utviklingen går.

 

[Gjestemedlem]

Ny distribusjonsmodell for lokalmat - Nationen.no

Linken din leverer jo presis motargumentet du overser: at mindre gårder vil kunne nå ut til et større marked, vha distribusjon de ikke behøver å etablere selv. Dermed er det unødvendig med stordrift ...

Jeg har ikke noen sterke meninger om odelsloven, selv om den virker ganske utgått på dato.

Men at det ikke nødvendigvis er stordrift som er det riktige overalt er jo helt rett.

I dag har man et tinehegemoni der man ikke gir rom for lokale produsenter, de tar imot råvarer etter sine betingelser, men vil produsere alt selv og kun under sin egen merkevare. Ingen vil kunne finne ut av hvem som har produsert en råvare om de ikke har tabeller over tallmerkingen (kanskje enda mer gjeldende på kjøttsiden). Det er et strengt regime, og småskala produsenter av videreforedlet mat og meieriprodukter er noe de aktivt motarbeider og ønsker å knuse når de kan. Deres endlösung på problemet er å skaffe seg kontrollen over distribusjonen.

Slik sett er det et lite lyspunkt når det etableres systemer for landsdekkende distribusjon fra småskalaprodusenter rundt i landet, og en oppmuntring til dem som driver produktutvikling og står for den ekte norske maten som Tine ikke selv kan eller vil produsere. Det skal det være kipest og enklest mulig, og så lenge monopolet er det kan de slippe unna med det.

Men de er livredd for stoskala distribusjon av lokalmat og fremveksten av småkalaprodusenter av ost, kjøttprodukter og annet. For det kan knuse hele deres store plan om totalkontroll ved å stoppe all velsmakende mat ved grensen, hvis det likevel dukker opp konkurranse fra andre norske produsenter i stor skala i butikkene.

Småskalaprosusentene har heller ingen ting å tape på at det importeres ost og kjøttprodukter som konkurrerer med Tine og Nortura. For den viktigste effekten av et bedre utvalg er at folk slutter å handle Tine, Gilde og Prior av ren vane eller tvang, og begynner å få smaken på mat med smak. Når folk går i butikken og står og vurdere hvilken ost de skal kjøpe denne gangen, så er de i mål. Dette er det Tine frykter mest av alt, for for dem er en ost en ost, og skal du velge får det holde med gul eller brun, og noen varianter av dette.

Åpnes det for mer import vil det også åpnes for eksport fra alle de produsentene som kan lage mat i verdensklasse om de vil. Men det forutsetter at man lemper på tollmurene, og samtidig bygger ned Tine og Nortura og fratar dem makt over alle konkurrenter og frie bønder i Norge.

Her er store muligheter for nye generasjoner bønder og småprodusenter å frigjøre seg fra tinehegemoniet og selv få tilbake kontrollen over deres eget liv og virke, og ikke lenger leve som leilendinger under Tines åk.

 

[Odd J]

Tull. Hvis SP hadde fått igjennom sin politikk så hadde bondestanden hatt bedre kår enn de har i dag. Selv om SP er i regjering betyr ikke at det særlig med SP-politikk av den grunn.

Akkurat. Senterpartiet får stort sett IKKE gjennom sin politikk i denne trepartiregjeringen. Det er feil å si at bøndene sitter med makta gjennom 'sin' statsråd. Husk at det ble brudd i landbruksforhandlingene i vår. Lars Peder Brekk måtte ta en alvorlig politisk smell da organisasjonene for første gang på mange år brøt jordbruksforhandlingene før de faktisk kom igang. Det skal faktisk veldig mye til før landbruket tar et brudd, både fordi det økonomisk gir dårlig uttelling (saken går til Stortinget og statens åpningstilbud vedtas) samt at det også er Senterpartiet som, paradoksalt nok, får'skylda', partiet som uten tvil er landbrukets beste venn. Det er ingen fordel med en landbruksminister fra Senterpartiet, denne har ikke mer makt enn f.eks en fra Ap. Men det er vanskeligere å gå hardt på en fra 'egne rekker' om man vil bruke det uttrykket.

 

[BT]

Man trenger ikke fiender når man har slike venner.

 

[Odd J]

Når det gjelder Odelsloven burde Deph tenke litt over det gamle ordtaket som går: "Det eneste som er værre enn et offentlig monopol er et privat monopol!"

Hvis Odelsloven blir opphevet og det ikke kommer reguleringer som hindre oppkjøp av jord vil vi raskt sitte i en situasjon der Reitan og Hagen også eier dyrkingsjorden. Da har "De Store" full kontroll fra produksjon vie videreforedling til salg mot sluttbruker!! Vil nok ikke være så veldig heldig!

Men hvordan er dette i andre land, som ikke har odelslov, er all brukbar jord kjøpt opp av lokale Reitaner?

Landgrabbing er jo det nye store framover. Skjer i enorm skala over alt, fra store multinasjonale selskaper som kjøper opp jord i enorme kvanta, særlig i land med dårlig lovregulering på området. Kineserne kjøper opp jord i Sverige! Samt halve Afrika.

Her i Norge er det vel stor sannsynlighet om at Reitan, om han hadde mulighet, kjøpte opp sentrale gårder i Trøndelag og Østlandet og tappet kartongmelka selv. Eller tok den fra Danmark. Forsyner man Østlandet kan man jo skumme fløten, økonomisk sett.

 

[Gjestemedlem]

Senterpartiet er bøndenes fangevoktere, og fengselet eies av Tine og Nortura i fellesskap. De later som om de er deres venner, men det er de som holder dem tilbake og har dem gående som burhøns som venter på dagens dose med tørket mais... og de blir så glade og fornøyde hvis det kommer en desiliter ekstra en gang.

Det er et tragisk skue.

Vær glade for at det bygges noen vinduer i fengselet nå, slik at flere kan få se at det er et liv utenfor murene.


Jeg leste nettopp denne artikkelen i morges. En trist situasjon her også, men en og annen sniker seg litt rundt for å få et glimt av at potensialet er litt større enn det den store fellesledelsen har innbilt dem i alle år.

Små drypp, som kanskje gir håp om endring.

http://www.aftenposten.no/nyheter/u...ende-penger-hjem-til-statskassen-7048107.html

 

[Slubbert]

Bygdedyret glefser! - osloby

 

[Odd J]

I USA er det i allefall endel store aktører som både eier jordbruksland og "driver" gårder gjennom "kontrakstbønder, der bonden er "ansatt" hos kjøper av produkten.

Og det kan være et rent helvete. En artikkel om hvordan desperate amerikanske bønder søker hjelp for å bryte ut av slike "samarbeid."
The Washington Monthly - The Magazine - Obama’s Game of Chicken

Det du linker til her er jo det frie marked som har fått fritt spillerom over tid. Det er 1 aktør på markedet, privat sådan. Bonden har ikke råd til innsatsfaktorene (kyllinger, fôr). Disse kjøpes på kreditt av Selskapet som også kjøper ferdig framfôra kylling. Ingen reelle alternativer, bonden er diktert på pris og må bære all risiko selv. Pant i gard og grunn all the way.

Leilending. Tipper han gjerne skulle hatt et bondeeid samvirke i stedet

 

[Odd J]

Senterpartiet er bøndenes fangevoktere, og fengselet eies av Tine og Nortura i fellesskap. De later som om de er deres venner, men det er de som holder dem tilbake og har dem gående som burhøns som venter på dagens dose med tørket mais... og de blir så glade og fornøyde hvis det kommer en desiliter ekstra en gang.

Det er et tragisk skue.

Vær glade for at det bygges noen vinduer i fengselet nå, slik at flere kan få se at det er et liv utenfor murene.


Jeg leste nettopp denne artikkelen i morges. En trist situasjon her også, men en og annen sniker seg litt rundt for å få et glimt av at potensialet er litt større enn det den store fellesledelsen har innbilt dem i alle år.

Små drypp, som kanskje gir håp om endring.

Nord-koreanere jobber for kinesisk luselønn. Må sende penger hjem til statskassen. - Aftenposten

Dette med mafia og fangevokter gjentar du til stadighet. Hvordan rimer dette med:

-Tine og Nortura er bondeeid. Samvirkeorganisering gir innflytelsesmulighet og utbytte på overskudd.
-Medlemskap i og levering til disse er frivillig. Ingen tvang.
-Alle bønder står fritt, som selvstendig næringsdrivende til selv å bestemme om de vil drive med ut fra egen kompetanse, jordressurser osv.

Jeg forstår overhode ikke poenget med å skulle framstille et voldsomt skille mellom bønder som leverer til samvirke og de som ikke gjør det. Småskala vs storskala. Det er plass til og behov for begge deler. Mangfold heter det. Men uten sterke samvirkeorganisasjoner som kan stå løpet mot kjedemakta og samtidig ha en effektiv landsdekkende logistikk for både melk/kjøtt inn og varelevering ut, ville vi få store problemer. Maten produseres ikke nødvendigvis der det bor mest folk, tvert om.

Du og noen til er villige til å betale merpris for eksklusivitet, småskala produsenter med en liten portefølje av ost/kjøttprodukter. Kjempebra! Men de aller fleste forbrukere går etter pris og tilgjengelighet. Og i massesegmentet er prispresset voldsomt.

 

[BT]

Det hadde vært kjekt å kunne kjøpt norsk mat fordi vi ønsket å kjøpe norsk mat på grunn av kvaliteten og ikke fordi vi blir tvunget til det til tross for kvaliteten.