Uharmonisk forvrengning blir enda verre, fordi den ikke har noe musikalsk forhold til signalet og stikker subjektivt ut som en verkefinger i det musikalske landskapet. Da kan så små endringer i mengden uharmonisk forvrengning at det ikke gjør noen synlig forskjell i den summerte THD-verdien likevel gjøre stor hørbar forskjell. Ingen overraskelser der, egentlig.
Det er altså dette jeg mener finnes i kabler..
Kabeldebatten tar jo aldri slutt. Men uansett. Jeg har gjort sammenligningsmålinger mellom mange forskjellige kabler. I prisklasser mellom 2 kroner meteren og flere tusen kroner. I mellom solid core, multi core, lakkisolert, sølv/gull, plastisolasjon, silke og linolje, you name it.
Målingene ble gjort med en passiv komparator som fasevender signalet fra den ene kablen, og ikke på den andre. Summeres disse signalene, og kablene er helt like, vil ikke komparatoren gi noe lydsignal ut enkelt og greit. Komparatoren kalibreres på forhånd med nøyaktig samme innsignal på begge kanaler før den tas i bruk.
Med denne komparatoren måler jeg inngangsamplituden pr. kanal, og sammenligner med den summerte utgangsamplituden. Denne forskjellen kan brukes til å regne ut hvor stor forskjell det er i dB mellom kablene, men også finne ut hvor langt under inngangssignalet (referansen) denne forskjellen ligger.
Målingene og utregningene i etterkant viser små forskjeller - VELDIG små. Sammenligning mellom Duelunds flatvalsede sølvkabel med isolasjon av silke og linolje (Til mange 1000 kroner), og en kabel fra Europris (59 kroner for 10 meter), viser for eksempel en signalvariasjon som ligger mer enn 90dB under referansesignalet. Det var den gang omtrent støygulvet på det utstyret jeg da brukte for å måle. I praksis ingen forskjell. Hvis du lytter til musikk ved rundt 100dB lydtrykk, skal du greie å høre en flygende mygg på 2 meters avstand samtidig, for å få med deg denne forskjellen.
Jeg har pr. dags dato til gode å se noen som helst forskjell som skyldes noe annet enn kabelens indre motstand, og muligens skin-effekt (Den økte motstanden ved høyere frekvenser). Ulikt tverrsnitt på to kabler gir et utsignal som er en direkte konsekvens av lastens impedansvariasjoner. Ingenting annet.
Så er det likevel det pussige da: Under en lyttekveld hos Hjemmekino for noen år siden, testet vi kabler. En sølvkabel utmerket seg umiddelbart. Om denne forbedringen var mellom ørene mine, eller om det var en faktisk forbedring, er en annen sak.
Vidar.