Min DEQX HDP-3 preamp/prosessor som står i racket nå har litt større regnekraft enn den Cray X-MP til ti - femten millioner dollar som nærmest var en våt drøm da jeg studerte på Gløshaugen midt på åttitallet. Crayen kunne gjøre 400 MFLOPS og kunne flytte på smått vanvittige 5,9 MB/s i den vannavkjølte databussen. Åtte 1,2 GB harddisker, hver på størrelse med et kjøleskap, kostet en million dollar ekstra for tilsammen 10 GB diskplass.
DEQX'en gjør 240 MFLOPS på hver av de to prosessorene sine, tilsammen 480 MFLOPS, og ReadyNAS-serveren i naborommet har fire terabyte-disker, tilsammen 4 092 GB. Det trådløse nettet mellom de to håndterer fint 24/96 audio, altså 4,5 MB/s rett gjennom luften, og via Cat 5 UTP-kabel snakker vi gigabits per sekund. Tilsammen kostet bokser og ledninger mindre enn femti tusen kroner, ca 8 500 dollar, og da har jeg også tatt med Transporteren som konverterer fra FLAC til S/PDIF i sanntid med bare 15 picosekunder jitter på utgangen. Det er hifi, det.
Crayen kan sikkert fortsatt brukes til sofa, om ikke annet.
Jeg tipper at en forholdsvis
liten del av utviklingsarbeidet i de snart 30 årene har dreid seg om å finlytte etter ikke-eksisterende forvrengning i kobberledninger. På den andre siden, hvis Cray hadde skrudd opp prisene i samme takt som produsentene av sirkuskabler ville den tingen nå kostet tre-fire amerikanske statsbudsjett og fortsatt levert 400 MFLOPS fulle av voodoo. Ledningene fra de kjøleskapsstore diskpakkene til hovedmaskinen ville fortsatt formidlet 5,9 MB/s, men de ville vært på størrelse med fortøyningstrosser og kostet et par millioner dollar. "Minst 10 % til kabler", vet dere. Hvis Seymour Cray i det hele tatt hadde kommet til det punktet at maskinen hans virket.
