- Audiobransjen består av teknikere hvor målet er å skape den optimale lytteopplevelse.
Audiobransjen i det store og brede ja, firmaer som Harman, Pioneer, B&W, Behringer mv. High-endbransjen består imidlertid i foruroligende stor grad av garasjeloddere med en utdanning innen elektronikk tilsvarende den en gjennomsnittlig healer har innen medisin.
Når du og andre nevner "garasjeloddere" så høres det så negativt ut i mitt hode. Lurer på hva som egentlig er i veien med disse små entusiastfirmaene?
Jeg regner med at du tenker på slike som Doxa´s Øystein, Respons Reidar, Adyton og DPs Leif Erntsen som leverer gode produkter som kan konkurrere med de store på pris og kvalitet.
Etter min mening lager disse gode produkter med sjel. En sjel jeg ikke finner igjen i de store firmaene du nevner. Mye på grunn av at produktene er "skuddsikre" i alle ender, men da tror jeg man mister noe på veien. Disse har jo klart en fordel av kompetanse, men har større krav til kostnadseffektivitet og å treffe "lydmoten" som gjelder akkurat nå.
De små firmaene har mulighet til å bruke dyrere råvarer og dermed veie opp for manglende kompetanse.
Går man opp en størrelse til Gryphon og Bryston så holder de størrelsen på firmaene sine nede med vilje for å holde kvaliteten oppe og produksjonskostnadene nede. Disse leier ledende ingenigører på leiekontrakt i utviklingsfasen. De bruker Dansk og Canadisk arbeidskraft for å kunne kontrollere kvaliteten. De kommer sjelden med nye produkter, men forfiner stadig sine gamle i takt med den tekniske utviklingen.
- Disse teknikerene bruker sin spisskompetanse og hørselen for å utvikle produktene.
Overnevnde teknikere bruker evidensbasert videnskap; tekniske produkter speces, utvikles, bygges, verifiseres og kontrolltestes i kontrollerte labomgivelser opp mot konkrete og kvantifiserbare måltall. Og så har du de, også overnevnte, som bruker lydhealing, lydaura, englestøv, kvantekabling og krystallgitter, med "frekvenser" både her og der.
Det finnes selvfølgelig alltid de som er best i klassen og verst i klassen og high-end bransjen er nok en belatet bransje, men det er ikke dermed sagt at det gjelder alle. Vet om at flere har filosofien at selv om de ikke finner målbare forskjeller på enkelte komponenter, men synes det ene "lyder" bedre enn det andre stoler de på hørselen.
Jeg har selvsagt hørt highend som låter som om man har drysset englestøv på det, og det låter så stort og svært alt sammen på all musikk. Ikke det jeg er ute etter, men forstår de som kjøper det.
- Det oppstår mange udokumenterte teorier om tekniske løsninger som skal gi bedre lydopplevelse.
Ikke så mange. På den annen side oppstår det mange prosaiske og pseudovitenskapelige tullebegreper, som brukes til å markedsføre og selge englestøvet til de som ikke har forutsetninger for å skille lyrikken fra det reelle elektrotekniske begrepsapparateti.
HER er vi HELT enige!! Mye av brosjyrelyrikken er direkte latterlig, men hifibransjen er dessverre ikke alene om det.
Ville du hatt større troverdighet til bransjen om de ikke hadde spredd kvasivitenskap?
- Mennesker på tvers av landegrensene opplever disse lydopplevelsene likt selv om anlegget og rommet ellers er forskjellig.
95% av alle "high-end" kabler og uvitenskapelige remedier som testes i blader rundt forbi beskrives på samme diffuse måte; clarity, openness, warmth and inner detail. "Det er som å fjerne et forheng foran høyttalerne" - hvor ofte leser man ikke denslags.
Har tenkt en del på den. Og som jeg prøver å indikere så er mange av disse forskjellene vanskelige å beskrive konktret. Det som er litt merkelig er at mennesker beskriver lyden i de produktene veldig likt. Andre ganger spriker de i alle retninger.
- Man forsøker å dokumentere lytteopplevelsene vitenskapelig men mislykkes.
Man prøver å selge kvasivitenskapen og lykkes.
Det er nok rett, men det er vanskelig å selge produkter som ikke lever opp til kvasivitenskapens lyrikk.
- Eneste forklaring er at lydopplevelsene kun oppstår i mennesket.
Ofte, med riktig bearbeiding er mennesket bemerkelsesverdig suseptibelt. Tenk hvor mange som har blitt friskere og følt seg bedre av å spise sukkerkuler, det er trolig flere mennesker enn det finnes hifi-entusiaster til sammen.
Sukkerkule-placebo kan ikke sammenlignes med lydplacebo over flere år. Placeboeffekt blir forsterket av at man går til behandling og får piller.
Javisst gjør den det:
Bortskjemt p� helse - kultur - Dagbladet.no
Fra artikkelen:
"
En stillestående skyttergravskrig der tilsynelatende ingen, noen gang, har byttet side.
(...)
På begge sider brukes stadig de samme argumentene. Skolemedisinerne blir kritisert for å være arrogante, trangsynte og lite åpne mennesker, som høvler over den lille personen som de på nedlatende vis kaller «pasienten». Alternativbevegelsen blir kritisert for å ikke forholde seg til vitenskapelige metoder."
Mener jeg har hørt noe lignende før...
- En musiker som er lydnerd tester sin egen hørsel ved en blindtest av kabler. Den mislykkes i å dokumentere forskjeller.
Som et overveldende flertall av tilsvarende tester.
- Musikeren bruker 2 år til å omvende seg til å tro at alle mennesker skaper sine egne opplevelser inne i seg og har lite med objektiv virkelighet å gjøre.
En opplevelse er
per definisjon noe mennesket skaper inne i seg selv.
Og gode hifiprodukter er gode til å skape disse opplevelsene i mennesket.
- Det oppstår for mange ulogiske fenomener til at han kan tro det han leser.
- Musikeren bruker 4 år på å forstå sin egen hørsel gjennom 6-12 timers dager med musikkinntrykk.
- Musikeren finner ut hvordan man dokumenterer lydopplevelsene ved blindtest.
Ikke spesielt diskutabelt, jeg ser ikke noen grunn til å mistenke at du ikke er oppriktig, i motsetning til enkelte.
Takk!
- Musikeren leser seg opp på moderne forskning om lytting å finner ut at den underbevisste opplevelsen av lytting til musikk enda ikke er kartlagt tilstrekkelig.
Hvilken forskning sikter du til? Jeg er ganske interessert i slike ting, så jeg hadde satt pris på noen referanser (nb: helt oppriktig, jeg prøver ikke å stille spørsmålstegn ved om du har lest forskningspublikasjoner om dette, jeg er faktisk interessert i å lese dem selv).
Jeg har ikke funnet så mye interessant og har derfor ikke spart på noe, men jeg gjør ikke noe annet enn å søke på google.
I det siste har jeg lest litt på disse sidene. Litt relevant stoff finner du der.
Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences
Science News – Science Articles and Current Events | LiveScience
- Etter en test som varer 15 dager hvor den bevisste lyttesansen prøver å stenges ute oppnås det positivt resultat på første forsøk i å dokumentere forskjeller som sansynligvis ikke er dokumentert tidligere.
Du har registrert hørbar forskjell mellom en (ukjent) kabel og en annen kabel med filterboks, i ett oppsett, og med 99% konfidens (sannsynlighet). Det er den eneste konklusjonen man kan trekke ut av testresultatet som sådan. Så ville man selvsagt, hvis det var (en del av) en vitenskapelig forskningsstudie, kartlagt de fysiske (elektriske) karakteristikkene til testobjektene og hvor stor evnt. liten forskjell det faktisk var mellom dem. Deretter gjort en ny studie med testobjekter med mindre forskjell. Og så videre. Jeg vil anta at du som trenet musiker ville gjort det skarpt i en slik test.
- Musikeren forsøker å forklare hvorfor og hvordan.
Men det trekkes endel flere og mer vidtrekkende konklusjoner enn det er grunnlag for, og tabloidiseres ganske mye. I ditt anlegg har du med 99% sannsynlighet (eller 95, husker ikke) påvist hørbar forskjell mellom en kabel og en annen kabel med filterboks. Det er 1% sannsynlig at det var tilfeldig (5% hvis konfidensintervallet var 95%). Så lite tabloid er det egentlig.
- Espege
forstår tankerekken og foreslår "subliminal lytting" som beskrivelse.
Se Vreden
Ikke enig med Vreden der, men er ikke helt sikker på at han har forstått.
- Brikkene faller på plass.
Ikke helt sikker på hva som menes her.
I mitt hode. Jeg får en dypere forståelse av hvordan jeg hører på bakgrunn av prosessen jeg er i.
Hvem vil ta over staffettpinnen?
Det foregår en del audioforskning både på Gløshaugen og UiO, kanskje andre steder også. Å gjøre eksperimentet mer vitenskapelig og eventuelt sikte seg inn mot en publikasjon er ingen uoverkommelig oppgave, for den som måtte føle seg kallet til å løfte dette bransjesegmentet fra alternativverdenen til en verden av evidensbasert vitenskap. Denne testen er en begynnelse, slik Asbjørns fremragende tråd er en begynnelse (om enn med en annen innfallsvinkel), men det er en laaaaaaaaaaaaaaang vei igjen å gå hvis man har ambisjoner om å velte etablert vitenskap på området.
