Jeg har forresten vært på et fabelaktig MI hifi-besøk i kveld.
Og det var en opplevelse av en annen verden.
Mer om dette senere.
DS.
Senere er vel omtrent nå? Jeg vil fortsatt gjerne høre om dette, Salty.
Senere er omtrent nå...
Dette var den sterkeste opplevelsen jeg har hatt med MI-utstyr. Ihvertfall før min egen MI 9.1.
Sentralt i opplevelsen stod to monoblokker, basert på effektforsterkeren MI 10. Pluss noe mer...
Beskrivelse følger snart.
Mvh Salty
I litt over 2 år har jeg kjørt på forsterkeri fra Musical Innovation. En glitrende omtale av sluttrinnet MI 9 (60W klasse A) i Fidelity var det som vakte interessen. Jeg kontaktet Roar Malmin, og snart kunne jeg hente preampen MI 11 og effekttrinnet MI 9 for hjemlån. Dermed var det gjort: Jeg ble helfrelst, og kjøpet var et faktum.
Det har etter hvert dannet seg en liten "menighet" av MI-venner, og den raskest voksende vennetråden her på HFS er MI-tråden. Mens jeg ventet på oppfølgeren MI 9.1, fikk jeg høre om Hifipuristen (aka OPS) i Bærum. Han skulle ha et av de mest oppegående MI-anleggene som finnes, og jeg fikk avtalt et besøk hos ham.
OPS er vel en av de her i tråden som har kjent Roar Malmin lengst. Han har vært en "grå eminense" i MI-kulissene hele tiden, og vært en sparringspartner for RM. Han har vært med på å sette sitt preg på utviklingen av MI forsterkerne, mer enn de fleste er klar over.
En regnfull høstkveld midt i oktober satte jeg meg i bilen og kjørte til Bærum. OPS tok vel i mot, og jeg kom inn i en stue som egentlig var et stort lytterom. Her var det satt opp flere high-end anlegg (jeg tør ikke engang tenke på priser...), men denne kvelden fokuserte vi på forsterkeri fra Musical Innovation.
OPS er en kar som ikke overlater noe til tilfeldighetene. Han har flere prinsipper; ett av dem er "Kilden først". Det som går tapt her, kan aldri gjenskapes senere i kjeden, uansett kvalitet på komponentene. Dette gjenspeiles klart i kildene hans: En imponerende digitalrigg (5 bokser i et eget rack!) fra tyske MSB Technology, der spesielt DAC-boksen fikk hederlig omtale. Analogkilden var en blytung platespiller fra Acoustic Signature Ascona, med armer fra Kuzma 4P og Fidelity Research FR 66 FX. Pickuper fra Transfiguration Orpheus L. RIAA var NLE-22 fra Niels Larsen Elektronik.
Fra kildene gikk signalet inn i preampen MI 13, som er en balansert sak videreutviklet fra MI 11. Derfra inn i spesialbygde monoblokker basert på effekttrinnet MI 10. Dette var spesielt interessant, siden min nye juvel MI 9.1 bygger mye på teknologi herfra. Bl.a så er dette de to eneste MI effektforsterkerne der det ikke finnes en eneste kondensator i signalveien!
Kveldens høyttalere var franske: Focal Utopia Scala Serie III. Kabelverket (signal/arm/digital/høyttaler) var hovedsakelig fra NLE (Niels Larsen Elektronik). Og at OPS har prøvd seg som produsent, kunne jeg se på racket + diverse strømdevicer: Disse var merket med en stilfull logo:
"Sparre Audio".
Så mye om teknikk. Men hva med lyden? Her kom et annet OPS prinsipp til syne: All lytting skal skje i stummende mørke. For å unngå distraksjoner. Og du hildrande du for en musikk- og lydseanse! Dette var en skjellsettende opplevelse; absolutt MI high-end. Det var en oppløsning, presisjon og ørevennlighet av en annen verden! Spesielt holografien gjorde inntrykk: Jeg kunne pinpointe artistenes plassering, helt sylskarpt i 3 dimensjoner. En forbløffende illusjon. Det ligger mer informasjon i rillene/skivene/filene enn mange er klar over. Og det er viktig at denne informasjonen overlever hele veien ut til høyttalerne...
Alt i alt ble dette en stor opplevelse for gamle Salty. Bestandig hyggelig å møte mennesker som vet hva de driver med!
Jeg vil absolutt anbefale et besøk hos OPS. Han er en ekte entusiast, og er en av dem som har tatt den helt ut.
Takk skal du ha, OPS!
Mvh Salty
