Mulig jeg missforstår disse inleggene som går på DAC med og uten pre. Når DAC-en feks M51 brukes kun som DAC så går jo lyden gjennom samme analog del fordet. Så hvordan kan lyden bli bedre av å gå gjennom et ekstra analog (forforsterker) ledd ? Javel, en farging av lyden evt impedans feilforhold, den kan jeg gå med på, men ikke at lyden blir bedre av å kjøre den gjennom flere analog ledd. Veldig hypotetisk kan jeg gå med på at den digitale signalbehandling av volum i M51 eller like gjerne HD20, generelt DAC-er med høy bitrate på volum behandlingen etc kan påvirke lydkvaliteten, men da er det noe her jeg ikke har forstått ?
Slik jeg har forstått det er det rent teknisk impedansforholdet som en forforsterker retter opp i forhold til en dac. I tillegg er det slik at en digital volumkontroll regulerer volumet ved å redusere oppløsningen på signalet. Det det ser ut til å være litt delte meninger om er hvor mye av denne reduksjonen som skal til før det gir en hørbar effekt. Noen ser ut til å mene at alt over 50% på det digitale volumet ikke gir noen hørbar forverring.
Selv har jeg gått fra en vanlig for-/effekt-forsterker løsning til nå å kjøre signalet rett fra dac og inn i monoblokker. Disse blokkene (EC AW400) har gainjustering av inngangsnivå, så hvis jeg skrur gain helt ned kan jeg tilsvarende kjøre den digitale volumkontrollen fra dac (EC ECD2) opp til mellom 90-100%. Med andre ord burde ikke degradering av signalet via digital volumjustering være noe tema.
Det jeg kan høre av forskjell i forhold til min tidligere pre/effekt løsning er at oppløsningen er på et klart høyere nivå nå. Ikke så veldig overraskende da et ledd i forsterkerkjeden er tatt bort. I begynnelsen synes jeg at det låt en del tynnere i forhold til pre/effekt løsningen, at dynamikken var redusert, og at det var en liten hardhet i øvre mellomtone. Imidlertid tror jeg dette til en viss grad var et et innspillingsproblem som ble passert etter ca 100 timer. For eksempel "Live i Paris" med Diana Krall som har vært min referanse i forhold til dynamikk, låt relativt tamt til å begynne med. Nå har den samme dynamikk som tidligere bare med ekstra oppløsning.
Det jeg er litt usikker på er om en direkte dac-i-effekt løsning likevel reduserer drivet en del i musikken. Mest hørbart på rock, f.eks. en plate som "The 2nd law" med Muse. Kunne vært artig å prøvd en virkelig god pre og sammenlignet direkte nå, f.eks. en Hegel P30.