Høyttalere Hva synes du om rundstrålende høyttalere?

[FredrikC]

Jeg tror det er du som har missforstått Vinterand, ikke Linkwitz, Keele, Geddes, Jorma Salmi, Toole og mange fler.
Stereo fungerer ikke spesielt bra i ekkofrie rom som tilbyr 100% direktelyd. Stereo fungerer ikke bra i hodetelefoner som du har nevnt tidligere som en ideell situasjon. Det tror jeg de fleste her har førstehånds erfaring med (hodetelefoner har dog mange andre gode egenskaper). Forskning som er gjort på område peker mot at hjernen ønsker refleksjoner fra lytterommet for å skape illusjonen. Personen som satt og mikset hørte også refleksjoner fra sitt eget rom/studio under mastering. Disse kommer ikke med på opptaket.

Det idielle spredningsmønster finnes trolig ikke. Det vil variere med både lytterens preferanser (you are there / they are here ), låtmaterialle og rommet. Men konstant spredning sørger for at høyttalerens interaksjon med lytterommet er mer troverdig. Smal spredning kan være med å senke nivået på tidlige reflekjsoner, som stort sett er gunstig. Selv foretrekker jeg stort sett lyden av høyttalere med CD egenskaper og "smal" spredning i de rommene jeg har hatt.
Har du et digert lytterom med masse akustiske tiltak er det godt mulig du slipper unna med høyttalere med dårligere sprednings-kontroll.

Kan du poste et bilde av anlegget og lytterommet ditt vinterand. Skulle være spennende å se et oppsett med tilnærmet 100% direktelyd... Utendørs svevende mellom trær i hagen kanskje?

Kan du nevne noen høyttalere med CD egenskaper som du har lyttet til?

 

[vinterand]

Til FredrikC og JENO: jeg gider ikke forklarer mig mere, i kan godtage det jeg skriver eller lade være, jeg er fuldstændig ligeglad, der kommer ikke flere gentagelse fra min side.
Det er ikke mig som har et problem med teori og slet ikke hvad gengivelse angår som jeg har arbejdet med som selvbygger i mange år, på en måde som lægger langt ud over hvad en fabrikant nogensinde ville drømme om at gøre, og den teori jeg ligger frem her passer perfekt med mine praktiske erfaringer.

Jeg skriver her fordi jeg stadig har få løse ender omkring hi-fi, og den bedste måde at få en aha oplevelser for mit vedkommende er at skrive, for kvalificeret modspil, og gennemtænker tingene gang efter gang og pludselig kan en forklaring eller en ide ramme en som et lyn.

Og for jeg ved ikke hvilken gang jeg går ikke ind for at spille i et lyddødt rum, jeg går ind for princippet Dead-end/live-end.
Det gør jeg bl.a på grund af at vi som mennesker ikke befinder os særlig godt i et lyddødt rum og musikken gør heller ikke , en højtaler måler identisk/ens i et lyddødt og i fri luft, men de to miljøer virker helt forskelligt på os og på musikgengivelse.

En billed-tråd med mit anlæg er det muligt jeg opretter på et tidspunkt, men det hører ikke hjemme i denne tråd.

 

[emotikon]

Du tok det lette, venstre/høyre er krysset


Klarer du resten?

 

[Dr Dong]

Du tok det lette, venstre/høyre er krysset


Klarer du resten?

Som sagt, originalen er mer en sax i et rom, mens mye av rommet er bortefra opptaket i asylumen. Noe av det samme med Toms stemme, og som fremstår litt mer skingrende på asylumen i mine ører. Har saxen blitt gitt mer heving i nedre mellomtone på asylumen? Lydnivået er generelt noe høyere på asylumen.

(Har ikke anlegget for hånden i dag, så litt på husken fra i går.)

 

[Roald]

Det er ikke noe som er gjenstand for subjektive vurderinger, det er bare feil, så det trengs en nøyere lytt

 

[Dr Dong]

^
det får bli etter nyttårsaften. Nå er jeg på vei til Gøteborg og Chess på operaen.

(Du er ute etter regelrette feil, og ikke objektive forskjeller mellom de to?. Det jeg angir har jo ikke mye med subjektive vurderinger å gjøre. Jeg må tydeligvis skru opp lyden i heimen i 2013)

 

[Roald]

Du får ha god tur………………..
Jeg regner med at 8x12 avslører det i morgen
Det er subjektivt i forhold rett/galt, men objektivt nok på forskjellene fra originalen, men jeg jakter en regelrett feil

 

[TrompetN]

Fikk filen til Roald på epost nå. Det er noe riv ruskende galt med den versjonen ja. Tipper at de har rettet opp i det i andre "opplag". dette er en type feil man må rette opp i. Roald for gleden av å fortelle hvis han vil.

 

[8x12_TOM]

Ingen avsløring av Roald her takk, ikke før jeg har hørt gjennom disse sporene

 

[Roald]

Lar det henge litt til, kan være at noen andre vil prøve seg…

At man har hørt låten flere ganger før og ikke har oppdaget feilen trenger ikke nødvendigvis stå på anlegget, man lytter som regel til musikk for nytelsen og ikke for å analysere og man kan fort overhøre slike ting da

 

[Audiophile-Arve]

Eg tykkjer oppsett med ekstrem grad av direktelyd har feil i måten dei formidlar musikk på. Det kan vere detaljert til dei grader, og du pinpointar på ein totalt annan måte enn med MBL, men dei gjev stort sett masete musikkoppleving, særleg når det spelast høgt. Du finn slikt i ein del studio, der det er nødvendig å finhøyre detaljar. Og direktelydsdiktatorar har nok livets rett til visse opptak og formidlingssituasjonar. Men realistisk - det er noko anna.

Eg må seie at dei høgtalarane eg har høyrt som kan seiast å formidle ei ekte musikalsk hending (ein konsertsituasjon), er "merkelege" konstruksjonar som planare konstruksjonar, linjekjelde, bipolare, og no i det siste MBL sine rundstrålande. Dei siste er nok dei vanskelegaste å få til, men gevinsten er kjempehøg når du er i ferd med å lukkast.
Eg har også prøvd konstruksjonar som Bose og Stig Carlsson, ved eit par høve høyrt Gradient, og innser at alle slike konstruksjonar som baserer seg på å bruke rommet som ein del av formdlinga har stor musikalitet, men dei vert også "subjektive" på ein eller annan måte. Sonab imponerte meg stort som 15-åring, og Bose 901 endå meir som 18-åring. Men eg forstod fort at dei hadde "sin lyd" uansett opptak, og at denne ikkje var objektivt korrekt attgjeving.

Så fekk eg høyre noko som også var imponerande; Magnepan og dei gamle Quad ELS 57. Også her vart det formidla ting subjektivt, men du fekk med noko ut over dette eg ikkje hadde høyrt før, ei attgjeving av rommet, situasjonen, plasseringa som var konstant uansett høgtalarval. Det vart ekstremt tydeleg då eg fekk høyre Beverigde modell 2, og dette har vore mitt sikleobjekt i over 30 år, men eg har aldri hatt høve til å eige eit sett av denne ekstremt sjeldne høgtalaren. Dette er berre heilt rett musikkattgjeving. Dynamisk og frekvensmessig avgrensa- javel -, men her er vi inne på det ekte.

Frå tid til anna kjem ein over ting som fungerer på ein liknande måte. Dalquist DQ 10, ein Manger-konstruksjon, Snell sine største, Mirage sine store (og små) beist, Martin Logan (Då CLS kom, for ikkje å snakke om CLX, men dei små hybridane har utruleg mykje føre seg) Dei hollandske elektrostatane som eg har gløymt namnet på (nokre bittesmå hybridelektrostatar imponerte stort - fekk berre høyrt dei ein gong, men bra var det)

Alle desse høgtalarane har noko av det autentiske over seg. Eg er også svært glad i aspekt ved attgjevinga som konstruksjonar som t.d. Avantgarde Trio med subwooferar gjer betre enn mine høgtalarar (iallfall så lenge ein må avfinne seg med å spele på ein liten effektforsterkar frå Danmark). Men min måte å lytte på tvingar meg bort frå slike elles svært gode høgtalarar, og i den retninga der rommet har større innverknad. Det kan hende det skuldast at eg har ei stormfull fortid som utøvande musikar - kona har også dette, klassisk treblås versus meg som var rockemusikar, og ho likar ikkje hornkonstruksjonar noko særleg... (Ein viktig faktor å ta omsyn til)

Akkurat kva som skjer persepsjonsmessig eller akustisk, er eg svært usikker på. Kjenningar med til dels merkelege anlegg, Bose-oppsett, heimekinoar med meir eller mindre vellukka matematikk bak seg, og ein del superanlegg der det er kjæla for detaljane i til dels ekstrem grad, kjem også fram til dei heilt gode musikkopplevingane, gjerne på annan måte enn hos meg. Men i nokre tilfelle, absolutt tilfredsstillande for eigaren av oppsettet. Ofte har eg vore på besøk hos folk med anlegg eg berre måtte ta av meg hatten for, og eg ser ikkje bort frå at det kan hende eg må gjere dette fleire gonger. Men no har eg altså vanvittig god, rundstrålande lyd.

Eg vel å ta den agnostiske innfallsvinkelen, og nyt musikken i kraftige drag. Håpar alle lesarar av dette gjer det same, utan å måtte slå kvarandre i hovudet med høgtalarane sine. Ein må iallfall ikkje gå så djupt ned i skyttargrava at ein ikkje har ork til å vere nyfiken på nye impulsar og tankar - då er ikkje hobbyen sunn lenger.
Ha ei god romjul vidare også!

 

[8x12_TOM]

Eg tykkjer oppsett med ekstrem grad av direktelyd har feil i måten dei formidlar musikk på. Det kan vere detaljert til dei grader, og du pinpointar på ein totalt annan måte enn med MBL, men dei gjev stort sett masete musikkoppleving, særleg når det spelast høgt. Du finn slikt i ein del studio, der det er nødvendig å finhøyre detaljar. Og direktelydsdiktatorar har nok livets rett til visse opptak og formidlingssituasjonar. Men realistisk - det er noko anna.

Eg må seie at dei høgtalarane eg har høyrt som kan seiast å formidle ei ekte musikalsk hending (ein konsertsituasjon), er "merkelege" konstruksjonar som planare konstruksjonar, linjekjelde, bipolare, og no i det siste MBL sine rundstrålande. Dei siste er nok dei vanskelegaste å få til, men gevinsten er kjempehøg når du er i ferd med å lukkast.
Eg har også prøvd konstruksjonar som Bose og Stig Carlsson, ved eit par høve høyrt Gradient, og innser at alle slike konstruksjonar som baserer seg på å bruke rommet som ein del av formdlinga har stor musikalitet, men dei vert også "subjektive" på ein eller annan måte. Sonab imponerte meg stort som 15-åring, og Bose 901 endå meir som 18-åring. Men eg forstod fort at dei hadde "sin lyd" uansett opptak, og at denne ikkje var objektivt korrekt attgjeving.

Så fekk eg høyre noko som også var imponerande; Magnepan og dei gamle Quad ELS 57. Også her vart det formidla ting subjektivt, men du fekk med noko ut over dette eg ikkje hadde høyrt før, ei attgjeving av rommet, situasjonen, plasseringa som var konstant uansett høgtalarval. Det vart ekstremt tydeleg då eg fekk høyre Beverigde modell 2, og dette har vore mitt sikleobjekt i over 30 år, men eg har aldri hatt høve til å eige eit sett av denne ekstremt sjeldne høgtalaren. Dette er berre heilt rett musikkattgjeving. Dynamisk og frekvensmessig avgrensa- javel -, men her er vi inne på det ekte.

Frå tid til anna kjem ein over ting som fungerer på ein liknande måte. Dalquist DQ 10, ein Manger-konstruksjon, Snell sine største, Mirage sine store (og små) beist, Martin Logan (Då CLS kom, for ikkje å snakke om CLX, men dei små hybridane har utruleg mykje føre seg) Dei hollandske elektrostatane som eg har gløymt namnet på (nokre bittesmå hybridelektrostatar imponerte stort - fekk berre høyrt dei ein gong, men bra var det)

Alle desse høgtalarane har noko av det autentiske over seg. Eg er også svært glad i aspekt ved attgjevinga som konstruksjonar som t.d. Avantgarde Trio med subwooferar gjer betre enn mine høgtalarar (iallfall så lenge ein må avfinne seg med å spele på ein liten effektforsterkar frå Danmark). Men min måte å lytte på tvingar meg bort frå slike elles svært gode høgtalarar, og i den retninga der rommet har større innverknad. Det kan hende det skuldast at eg har ei stormfull fortid som utøvande musikar - kona har også dette, klassisk treblås versus meg som var rockemusikar, og ho likar ikkje hornkonstruksjonar noko særleg... (Ein viktig faktor å ta omsyn til)

Akkurat kva som skjer persepsjonsmessig eller akustisk, er eg svært usikker på. Kjenningar med til dels merkelege anlegg, Bose-oppsett, heimekinoar med meir eller mindre vellukka matematikk bak seg, og ein del superanlegg der det er kjæla for detaljane i til dels ekstrem grad, kjem også fram til dei heilt gode musikkopplevingane, gjerne på annan måte enn hos meg. Men i nokre tilfelle, absolutt tilfredsstillande for eigaren av oppsettet. Ofte har eg vore på besøk hos folk med anlegg eg berre måtte ta av meg hatten for, og eg ser ikkje bort frå at det kan hende eg må gjere dette fleire gonger. Men no har eg altså vanvittig god, rundstrålande lyd.

Eg vel å ta den agnostiske innfallsvinkelen, og nyt musikken i kraftige drag. Håpar alle lesarar av dette gjer det same, utan å måtte slå kvarandre i hovudet med høgtalarane sine. Ein må iallfall ikkje gå så djupt ned i skyttargrava at ein ikkje har ork til å vere nyfiken på nye impulsar og tankar - då er ikkje hobbyen sunn lenger.
Ha ei god romjul vidare også!

Mye av det du skriver her får meg til å lure på om du i det hele tatt har hørt et godt tunet oppsett av "direktestrålende" høyttalere.
Eller det kan hende vi har helt forskjellig mening på hva som er realisme.

 

[Bjørn ("Orso")]

Gradient bruker da ikke rommet. De har waveguide og kardoide med begrenset spredning. Det motsatte altså.
Elektrostater/magnestater har meget begrenset spredning og beamer skikkelig, men sender lyden riktig nok i frontveggen som er med å skape det store lydbildet. De ligner nå alikevel mer på horn/waveguide i spredningsmønsteret IMO enn tradisjonelle høyttalere.

 

[Audiophile-Arve]

Ettersom eg har høyrt nokre tuna og utuna anlegg av både den eine og den andre sorten, tippar eg at det godt kan hende vi har ulike oppfatningar av realisme, 8x12.

Orso, Det er ganske stor skilnad på prinsippa til desse høgtalarane eg nemner, som har bydd meg på det eg har opplevd som realisme. Dei har eigentleg berre to ting felles, denne realismen + at dei er ganske ukonvensjonelle.

For å gjere ting klart: eg er audiofil agnostikar, og prøver ikkje forklare røyndomen ut frå ein eller annan teori, berre frå det eg sansar. Då vert livet lettare.

 

[Bjørn ("Orso")]

Noe av utfordringen med opplevelser og erfaringer er ulike mijøer man hører det i. Jeg har ikke så veldig troen på at det finnes en høyttaler som er best for en, en annen best for en annen osv. Under like forhold tror jeg vi i stor grad foretrekker det samme. I alle fall over litt tid og mer variert musikk.
Vaner og behov for å forsvare våre investeringer er nok en viktigere faktor enn hva vi liker å innrømme.

Elektrostater gjør noe veldig riktig IMO. Lite refleksjoner fra rommet og lav forvrengning. Noe jeg kunne tenke meg å prøve ut en gang eller å høre er en stor ribbon tweeter med hornlading.

 

[Audiophile-Arve]

1. Noe av utfordringen med opplevelser og erfaringer er ulike mijøer man hører det i.
2. Jeg har ikke så veldig troen på at det finnes en høyttaler som er best for en, en annen best for en annen osv. Under like forhold tror jeg vi i stor grad foretrekker det samme. I alle fall over litt tid og mer variert musikk.
3. Vaner og behov for å forsvare våre investeringer er nok en viktigere faktor enn hva vi liker å innrømme.
4. Elektrostater gjør noe veldig riktig IMO. Lite refleksjoner fra rommet og lav forvrengning.
5. Noe jeg kunne tenke meg å prøve ut en gang eller å høre er en stor ribbon tweeter med hornlading.

1. Det er sant. Dei fleste musikkopplevingar gjerast innandørs, trass i festivalar m.m.
2. Det kan eg vere einig i. Men på same tid tykkjer eg det er vanskeleg å diktere andre kva dei skal oppleve når dei høyrer mitt oppsett. Eg har også såpass mykje tiltru til eiga dømmekraft at eg ikkje tek det andre seier for god fisk, spesielt ikkje når eg har eigne erfaringar på feltet. Men eg prøver å lytte til kva folk seier, dei fleste som engasjerer seg i eit felt, har tankar og erfaringar. Og dei kan det ikkje skade å ta del i, kan det vel?
3. Tja, sei det...iallfall er her grunnlag for friske fråspark.
4. Ja. Og så høyrest det bra ut også. (Eg ser ikkje bort frå at det er ein samanheng ).
5. Det må du absolutt gjere. Den beste høgtalaren eg har vore bort i, hadde nettopp eit slikt opplegg (Beverigde 2). No lagast ein tilsvarande sak av sonen til den opprinnelege konstruktøren. Denne har eg aldri høyrt, men har veldig lyst. products Uansett vil dette vere ein konstruksjon som er lettare å plassere enn dei høgtalarane eg har no for tida, sjølv om dei sannsynlegvis har manglar innan dynamikk, klang osb. Gamle modell 2 hadde eit usannsynleg realistisk lydbilde, med både slik pinpointing som ein kan høyre på linjekjelder, og denne kjensla av å vere til stades på konserten som mbl 101 har.

 

[grammofon]

Det som betyr noe for meg, er sluttresultatet, og det er som kjent mange veier som fører til Rom. Derfor er jeg litt forsiktig med å være kategorisk mht hva slags høyttalere jeg "liker best". De høyttalerne som har lått best hos meg, er de jeg har nå, men da først etter atskillige innkjøp av utstyr med prøving og feiling, og da kan man jo lure på om det er disse innkjøpene eller høyttalerne som har gjort utslaget. Hadde jeg hatt rundstrålende høyttalere - som jeg seriøst har vurdert - er det ikke sikkert at lyden ville blitt så himlande forskjellig, men jeg ville nok ha foretatt andre utstyrsvalg for å komme i mål.

Den særegne følelsen av at hele rommet blir fylt av musikk, er det imidlertid kun rundstrålere som kan gi, med mindre man da jukser med surround eller liknende fy fy.

Skulle jeg velge, ville jeg sagt ja takk til begge deler.

Det lille jeg har hørt av elektrostater, har ikke imponert meg. Jeg har opplevd lydbildet som detaljert og åpent, men flatt - og dessuten svært avhengig av lytteposisjon. Unntaket er anlegget i det store lytterommet hos Oslo HFC (hvis det fortsatt står der). Det låter magnifikt, men er også resultat av møysommelig akustikk-arbeid.

 

[vinterand]

Ettersom eg har høyrt nokre tuna og utuna anlegg av både den eine og den andre sorten, tippar eg at det godt kan hende vi har ulike oppfatningar av realisme, 8x12.

Naturligvis har i ikke det, alle kan hører når gengivelsen/lyden/pianoet er rigtig, eller meget tæt der på, det som i diskuterer er hvilke kompromisser i bedst kan tolerer/accepterer også kaldet smag.
Det er nok den diskussion som fylder suverænt mest på diverse hi-fi forum/fora. Kedeligt det er sådan, men det har dog den "fordel" at det aldrig vil ske at alle bliver enige, så diskussionerne vil kunne forsætte år ud og ind.

 

[8x12_TOM]

Du får ha god tur………………..
Jeg regner med at 8x12 avslører det i morgen
Det er subjektivt i forhold rett/galt, men objektivt nok på forskjellene fra originalen, men jeg jakter en regelrett feil

Hører tydlig en lav kopi av lyden, som ligge et par sekunder i forkant

 

[Roald]

Det er riktig, jeg måtte dobbeltsjekke 1,85s i forkant og såpass tydelig at man kan mistenke Tom og teknikerne for å ha hvert litt på en snurr………….

 

[Audiophile-Arve]

Ettersom eg har høyrt nokre tuna og utuna anlegg av både den eine og den andre sorten, tippar eg at det godt kan hende vi har ulike oppfatningar av realisme, 8x12.

Naturligvis har i ikke det, alle kan hører når gengivelsen/lyden/pianoet er rigtig, eller meget tæt der på, det som i diskuterer er hvilke kompromisser i bedst kan tolerer/accepterer også kaldet smag.
Det er nok den diskussion som fylder suverænt mest på diverse hi-fi forum/fora. Kedeligt det er sådan, men det har dog den "fordel" at det aldrig vil ske at alle bliver enige, så diskussionerne vil kunne forsætte år ud og ind.

Vel, Vinterand. Eg tykkjer det er litt enkelt å forklare det ut frå smak, som er eit meir eller mindre medvitite subjektivt val. Eg trur der er skilnadar når det gjeld persepsjon. Når det gjeld det alle kan høyre, er det sikkert dei same fysiske fenomena som gjer seg gjeldande. Sjølv om ein tapar litt høgfrekvens med alder, og at andre livserfaringar kan endre sanseevna. Men sjølve tolkinga av sanseinntrykket, vektlegginga av ulike sider av dette, treng ikkje vere likt. Her kjem nok smaken inn til ein viss grad, men persepsjon er så mykje meir enn dette. Nokre av oss har fantastisk persepsjon, trass i at sansane ikkje er heilt topp. Ein kjent hifimann eg kjenner har alvorleg høyrselsproblem på eine øyra, men er likevel i stand til å vurdere hifi som få andre.
Men einige treng vi ikkje bli. Det er no litt av sjarmen at vi ikkje vert unisone. Litt forsøk på konsensus lukkast vi då med likevel....

 

[8x12_TOM]

Det kan være "smitte" fra neste rille hvis dette har vært lagret på LP før det er digitalisert. Stemmer bra med tiden - 60/33.3=1.8018

 

[ole]

Den beste "rundstråling" jeg har hørt kommer fra et klassisk 2 kanals anlegg av høy kvalitet, høyttalere plassert veloverveid i et godt lytte-rom, og med en god innspilling og miksing som ivaretar konsertsalens naturlige akustikk.
Nå skal det sies at jeg lytter til musikk som skapes på typiske konsert-scener som f.eks. et konserthus, og selv i gode saler er det hovedsakelig forfra lyden plasseres - selv om det også er mye informasjon knytt til reflekser - men som sagt har jeg mer enn en gang hørt denne godt gjengitt i et godt anlegg i en god stue med 2 kanals dynamiske høyttalere.

Mvh Ole

PS! Må også si at (min begrensede) erfaring med MBL er at lavere mellombass var for utflytende og uten presist attak, men kan også tilskrives rommet. Spredning av informasjon var imponerende, men ikke det jeg oppfatter som verken nødvendig eller realistisk. Krav til plassering i sweet spot var derimot langt mindre enn det jeg nornalt har hørt, så er dette viktig kan det være et godt valg.

 

[Balle Clorin]

samma faen det så lenge det gir lyd

 

[grammofon]

samma faen det så lenge det gir lyd

??????

 

[8x12_TOM]

samma faen det så lenge det gir lyd

En ekte musikkelsker

 

[emotikon]

Det er riktig, jeg måtte dobbeltsjekke 1,85s i forkant og såpass tydelig at man kan mistenke Tom og teknikerne for å ha hvert litt på en snurr………….

Høres ut som god gammel "vinylekko" (pre-echo/groove-echo)
Finnes seff ikke på vinylutgaven.

 

[8x12_TOM]

Det er riktig, jeg måtte dobbeltsjekke 1,85s i forkant og såpass tydelig at man kan mistenke Tom og teknikerne for å ha hvert litt på en snurr………….

Høres ut som god gammel "vinylekko" (pre-echo/groove-echo)
Finnes seff ikke på vinylutgaven.

Akkurat det jeg var inne på, to poster under

 

[emotikon]

Det er riktig, jeg måtte dobbeltsjekke 1,85s i forkant og såpass tydelig at man kan mistenke Tom og teknikerne for å ha hvert litt på en snurr………….

Høres ut som god gammel "vinylekko" (pre-echo/groove-echo)
Finnes seff ikke på vinylutgaven.

Akkurat det jeg var inne på, to poster under

Jepp, så det - glemte å kommentere det

Greit/moro å sjekke slikt når en har tre "utgaver" av låta i hus.


Da tenker jeg vi tar kvelden for denne OT`n vi holder på med

 

[Dr Dong]

Det er riktig, jeg måtte dobbeltsjekke 1,85s i forkant og såpass tydelig at man kan mistenke Tom og teknikerne for å ha hvert litt på en snurr………….

Høres ut som god gammel "vinylekko" (pre-echo/groove-echo)
Finnes seff ikke på vinylutgaven.

Akkurat det jeg var inne på, to poster under

Jepp, så det - glemte å kommentere det

Greit/moro å sjekke slikt når en har tre "utgaver" av låta i hus.


Da tenker jeg vi tar kvelden for denne OT`n vi holder på med

Kan jeg ikke tenke meg - OT mener jeg.. Slik vinylekko har jeg da vært borti mang en gang. Skal skru opp lyden og sjekke nok en gang på nyåret. Chess på operaen i Gøteborg var herlig, forresten. Godt år til gutane med ører på stilk.

 

[RojohII]

Svar til topic: Nope, jeg vil ha beaten intravenøst. J. Gerhards (ex. AudioPhysic) refleksjoner )) rundt spredning vs. lytteavstand er interessante (på DIY-audio et sted). Omni er fint til avslapping/countrymusikk - IMO.

 

[Dr Dong]

Det er riktig, jeg måtte dobbeltsjekke 1,85s i forkant og såpass tydelig at man kan mistenke Tom og teknikerne for å ha hvert litt på en snurr………….

Høres ut som god gammel "vinylekko" (pre-echo/groove-echo)
Finnes seff ikke på vinylutgaven.

Akkurat det jeg var inne på, to poster under

Jepp, så det - glemte å kommentere det

Greit/moro å sjekke slikt når en har tre "utgaver" av låta i hus.


Da tenker jeg vi tar kvelden for denne OT`n vi holder på med

Kan jeg ikke tenke meg - OT mener jeg.. Slik vinylekko har jeg da vært borti mang en gang. Skal skru opp lyden og sjekke nok en gang på nyåret. Chess på operaen i Gøteborg var herlig, forresten. Godt år til gutane med ører på stilk.

Tilbake i heimen.

Tok han!

Men jeg måtte skru opp lyden over normalt lyttevolum her i latteleiligheten. Selv etter at jeg identifiserte det, så er jeg ikke i stand til å høre det på normalt nivå i heimen. Det kan tyde på dårlig hørsel eller høyt støygulv - harddisker som spinner etc.

[/OT]

 

[Audiophile-Arve]

Dette var ein morosam tråd vi kanskje skulle skrive litt meir i?

 

[MusicBear]

Dette var ein morosam tråd vi kanskje skulle skrive litt meir i?

Er jeg enig med deg. For dette prinsippet er et mysterium, i form av at i hvert fall jeg klør meg i huet hver gang jeg hører det på messer - er det bedre eller bare mer musikk i rommet?

 

[Bjørn ("Orso")]

Ville du tro Audiophile-Arve at du hadde funnet CBT spennende når du liker rundstrålende. CBT kan konstrueres med ulikt spredningsmønster riktig nok, men en type har en uniform spredning på 180°. Altså bred spredning, men sender ikke lyden bakover som en rundstrålende (360°). Vertikalt måler den mye bedre enn rundstrålende. Den unngår gulvrefleksjonene helt (bruker gulvet som speil) og minimerer takrefleksjonene betydelig.

Resultatet er en høyttaler som har veldig lik tonalitet i hele rommet, men med betydelig mindre refleksjoner enn en rundstrålende. Under ser du bildet av et par typer.

 

[bluesbreaker]

Hørte dette MBL-anlegget i Warzawa i november. Både rundstrålende og dyrt.
Beatles/Stg Peppers A Day in a Life ble gjengitt med utrolig mye stoffelighet og 3D. Meget imponerende da dette ikke akkurat er førstevalg ved de fleste demoer. Rolling Stones STOD i rommet og spilte Love in Vain.
ABSOLUTT det beste jeg har hørt av musikkgjengivelse fra et Stereoanlegg.

Og de som snakker om at rommet har mye å si for ytelsen,-se på bildet.
Dette var et VIP rom på en fotballstadion med enorme glassflater.
INGENTING var gjort mht akustikktiltak, -selvsagt mener jeg ikke at det er almengyldig.

 

[BritFi]

Dette var ein morosam tråd vi kanskje skulle skrive litt meir i?

Er jeg enig med deg. For dette prinsippet er et mysterium, i form av at i hvert fall jeg klør meg i huet hver gang jeg hører det på messer - er det bedre eller bare mer musikk i rommet?

God sagt/skrevet
Tok nylig å hentet mine gamle Duevel Planets som nå er eiet av venninne. Små og billige, men kjenner dem fra leilighet og hadde lyst til å teste dem i den problematiske stua der jeg p.t.bor. De ble for små til å fylle opp skikkelig med godlyd som jeg husket fra mindre og «bedre» rom. Men, sammenlignet med stativhøyttalere jeg har og de nåværende Ruby 25, så ble det også for lite fokus og klarhet. Det lød varmt og fint, men for mye detaljer forsvant.

En annen erfaring - var på Stockholms tur med junior i høst. Hørte på en del vi ikke får hørt her på berget. I en sjappe så hørte vi først på et sett Teenage Engineering (Ny take på Carlsson) deretter rett på forskjellige modeller av Totem i samme rom. Forskjellige prisklasser selvsagt, men det ble jo veldig klart demonstrert hva som skiller HT prinsippene da.

 

[Audiophile-Arve]

Skulle likt å besøke Orso-Bjørn og anlegget han styrer med. Rundstråing er etter mitt syn veldig bra - når ein får det til, og det tek tid og skapar sveittebrot. CBT med 180 graders spreiing liknar truleg på min høgtalar-draum frå eg var i tjueårsalderen fram til eg forstod at eg var betre tent med MBL. Draumen var Beverigde modell 2. Linjekjeldeelektrostat med "akustisk linse" som skapte meir holografisk akustisk oppleving enn noko anna eg hadde erfart. Men så kom MBL 101 då....

 

[Steen]

Kanskje ikke akkurat rundt-strålende, men en variant over tema. Jeg er store deler av høsten i saler med fullt orkester, og var på visse innspillinger litt skuffet over hvordan anlegget presenterte live-opptredener av store og komplekse symfonier, selv med mine smått fantastiske Kef 107/2.
Etter mye prøving (og feiling) har jeg endt opp med noe som sikkert vil få purister flest til å rynke på nesen. Signal inn på en grei pensjonert Yamaha surround forsterker for å ha muligheten for å finne korrekt nivå (volum) på to x fire små Canton høyttalere. Voila! På visse typer musikk er jeg plutselig i salen igjen. Med mute knappen er det ekstremt enkelt å sammenligne med og uten. En liten tilleggsbonus er at hele kostebinderiet får plass inni "hattene".

Steen

 

[Audiophile-Arve]

Ser på ein måte ut som eit motsett blumlein mikrofonoppsett...det er nok ikkje tilfeldig.