Som en paralell til industrilandbruket ble vist et eksempel fra gammeldags landbruk hvor dyra gikk på enga og spiste gras og hvor sjiten fra dyra ble til gjødsel for graset igjen osv. Ved denne naturlige og harmoniske måten å drive landbruk på ble det dokumentert at andelen farlige E-coli var bare 25% enn hva kjøttfabrikkene hadde, og dette helt uten bruk av noen av disse prosessene som kjøttfabrikkene måtte ty til for å få ned bakteriemengden til et forsvarlig nivå. Ganske tankevekkende!
Slikt kjøtt er å få tak i i Norge også. Se etter storfe fra Namibia så finner du kjøtt fra dyr som har levd ute og beitet på gress. Et litt bedre eltaernativ enn norske båskyr oppalt på kinaimoprtert kraftfor.
Mafiaen i Nortura er liveredd for å slippe for mye kvalitet ut på det norske markedet, og har kuppet importen fra Naminia selv og skrudd prisen til himmels slik at ikke folk skal kjøpe for mye av det og bli vant med godt kjøtt.
Samtidig er disse svina markedsmanipulator.
Uten tollmurene kunne vi hatt god tilgang på slikt glimrende naturlig kjøtt, og samtidig støttet landet med sårt tiltrengte valutareserver. Men her stiller Nortura seg i veien og forbyr politikerne å åpne for dette. tenk på det neste gan med er på nippet til å velge noe som står Gilde på, og tenk hva vi kunne kjøpt i stedet. Mye mye mye bedre kvalitet til halve prisen.
Men det skal vi ikke få lov til.
For Gilde lever fett på å selge oss stykker av melkekyr oppalt på kinesisk kraftfor i stedet. Og det er godt nok for nordmenn.
Og vi finner oss lydig i å bli behandlet slik, og korrupte politikere vil ikke løfte en finger for å frigjøre oss fra mafiaveldet.
Nortura-Gilde,Tine og Prior er bare mere kapitalister enn kapitalistene liker.
Alle konsern søker full markedkontroll.Står konkurrenten i veien brukes alle midler
for å få den fjernet.
Kapitalismen er hard,og rå.Hvem gir fra seg markedsandeler frivillig?Microsoft?
Norge har 0.2% sosialister,de kan klage på systemet.Resten får ta HELE den kapitalistiske pakken og slutte å suttre.
ICA-sjef angriper Rema-sjef på Facebook. Ica-sjef Thorbjørn Theie retter tungt skyts mot Rema-sjef Ole Robert Reitan. På sin åpne facebookprofil fyrer han løs: «En spesiell dag på jobben, men dårlige tapere har jeg aldri hatt noen spesiell sans for. Utrolig overraskende tenkte jeg først – men er du født i "medvind og med sølvskje" er kanskje et nederlag mer vondt enn for oss "vanlige"?», skriver Theie profilen sin
En forutsetning for et fungerende marked er at man ikke tillater monopoler og markedsmanipulasjon. Det er selvsagt at Tine og Nortura ikke gir fra seg sin ekstreme posisjon frivillig. De mer eller mindre eier et politisk parti som kun eksisterer for å fremme deres interesser. Ikke mage bedrifter som kan vise til noe liknende. Enste jeg kommer på er Berlusconis mediaimperium.
Deres makt må fjernes mot deres vilje, og de kommer til å hyle og sprelle som er dårlig bedøvet gris som noen årøver å slå i hel med en stifthammer. De kommer til å øse ut mangfoldige millioner på millioner i propaganda, markedsføring, korrupsjon og lobbyisme for å få beholde makten er har over befolkningen.
Men snart er det forhåpentligvis slutt. Dette korrupsjonsveldet kan jo ikke vare evig.
Men, det må finnes noe helt vanlig og, bare at det helt vanlige kan være så mye bedre. Det er det alle selvtitulerte "gourmeter" ofte ser ut til å ha gått glipp av. Gleden av å kunne be inn på fersk kjøtt og suppe på en søndag, at man da finner det man trenger i butikken uten at kjøttet er likbleikt, at grønnsakene er brune osv. Jeg mener det bor mye fine dining i våre enkle retter. Bare se hva Rick Stein reiser verden rundt for å oppdage; vi har (nasjonal)rettene, men vi må bortimot importere ingrediensene for å lage de skikkelig. Trist
Det er ikke trist at vi må importere ingredienser. Mange råvarer er mye bedre og rimeligere enn hva noen kan klare å produsere her hjemme. Vi er gode på mye, men ikke på alt.
Om et uke skal jeg en fritidstur til Berlin. Jeg gleder meg til å kunne handle i et fritt land. Det blir sikkert en tur til KaDeWe, men det er ikke det som er det store savnet her hjemme. Like mye gleder jeg med til å besøke det tyrkiske markedet i Kreuzberg. En halv km med boder og utsalg av mat og annet. To ganger i uken, og til priser som ligger langt under butikkene. Her hjemme skjer det et par ganger i året at en bonde sender noen for å selge souvenirmat til turister i byene. Til priser som ligger hinsides over det vanlige mennesker kan handle annet enn noen få ganger i året.
Jeg savner virkelig en ordentlig ukentlig marked. En marked det man trasker hjem med poser fulle av grønnsaker, utker, frikt og grønt, kjøtt, ost osv. En plass man handler fordi det er rimeligere å handle rett fra produsenter, og ikke kun mat som skal passere mafiaens kanaler før de ender opp i nitriste samvirkelag.
De fleste andre land i Europa har slike markeder.
Men ikke i Norge.
Nærmeste man kommer er vel jallabutikkene på grønland i Oslo.
Det eneste håpet vi har som nasjon er å fjerne tollmurene som noen har stengt oss inne bak.
Som en paralell til industrilandbruket ble vist et eksempel fra gammeldags landbruk hvor dyra gikk på enga og spiste gras og hvor sjiten fra dyra ble til gjødsel for graset igjen osv. Ved denne naturlige og harmoniske måten å drive landbruk på ble det dokumentert at andelen farlige E-coli var bare 25% enn hva kjøttfabrikkene hadde, og dette helt uten bruk av noen av disse prosessene som kjøttfabrikkene måtte ty til for å få ned bakteriemengden til et forsvarlig nivå. Ganske tankevekkende!
Slikt kjøtt er å få tak i i Norge også. Se etter storfe fra Namibia så finner du kjøtt fra dyr som har levd ute og beitet på gress. Et litt bedre eltaernativ enn norske båskyr oppalt på kinaimoprtert kraftfor.
Beveg kroppen din ut av bysentra så ser du at en stor del av norsk kjøttfe går ute hele året og blir foret mest med gress. Du har en ganske så forvridd oppfatning av moderne landbruk.
Det jeg mente Gjestemedlem, er at der er trist hvis vi må importere ingrediensene til vår egen mat og egne retter, de som har oppstått hos oss og/eller som en del av nordisk mathistorie. Noe av dette er jo ekte slow-food. Det hadde blitt rart om vi skulle importere kål, poteter og sau for å lage fårikål.
Utover det er jeg naturligvis enig i at vi skal importere det vi ikke klarer å dyrke frem selv med ett minimum smaksinnhold.
Beveg kroppen din ut av bysentra så ser du at en stor del av norsk kjøttfe går ute hele året og blir foret mest med gress. Du har en ganske så forvridd oppfatning av moderne landbruk.
Tror det er ønsketenking. Det har vel vært slik at man tvinges til å ha kyrne på beite i 8 uker (nå økt til 2 måneder) slik at bøndene skal tvinges til å la dem få se litt dagslys og spise gress. Noen steder gjør det bedre, men andre steder brytes reglene og kyrne er på bås hele året.
Det er positivt at kravene til dyrevelferd økes, men uansett er det jo slik at kyrne står i fjøset mesteparten av året de fleste steder. Noen i lune kyststrøk kan sikkert få til å strekke beitedagene endel, men jeg tror nok det er romantisk propaganda på melkssjokoladenivå å tro at det er vanlig at "kjøttfe går ute hele året" i Norge.
Posnet er i alle fall at det er fullt mulig å få kjøtt fra dyr som har gått på beite hele året, med sol, gress og friluftsliv. Men i stedet er det forhøyde tollmurer og et Nortura som gjør det de kan for å prise dette ute fra markedet slik at vi skal fortsette å måtte spise melkekyr oppalt på kinesisk kraftfor. For det tjener Nortura på, og det er det eneste som ser ut til å være viktig. Forbrukerinteresser er et ikke-tema i Norge hvis det truer Nortura og Tines kommersielle interesser. De vil ha monopolet sitt i fred, slik at de kan fortsette å melke oss og holde oss også på bås.
Det er trist og helt unødvendig at vi skal måtte tvinges til å handle med dem.
Tollmurene må fjernes slik at vi også kan få tilgang til god, sunn og rimelig mat.
Det jeg mente Gjestemedlem, er at der er trist hvis vi må importere ingrediensene til vår egen mat og egne retter, de som har oppstått hos oss og/eller som en del av nordisk mathistorie. Noe av dette er jo ekte slow-food. Det hadde blitt rart om vi skulle importere kål, poteter og sau for å lage fårikål.
Utover det er jeg naturligvis enig i at vi skal importere det vi ikke klarer å dyrke frem selv med ett minimum smaksinnhold.
Vi MÅ ikke importere, hvis vi tar til takke med mye dyrere og dårligere produkter. Og det gjør vi jo! "Importvernet" sørger jo for at vi blir vernet mot tilgang til mat slik at Tine og Nortura skal kunne fortsette å utbytte oss i stedet.
Vi har et sørgelig dårlig utvalg på mange produktgrupper, og verre skal det bli med den nye ekstremtollen som blir spikeren i kisten for det lille som var å velge i med smak til en pris som butikkene kunne tilby til en pris som vanlige mennesker hadde råd til.
Tine, Vedum og Nortura fester grepet og klemmer så hardt de kan.
Kanskje Pink husker innlegg tidligere i tråden om hvordan norske kjøttbønder premieres med ekstra tilskudd for å levere magert kjøtt ? Hvordan får man til det, tro, om man lar dyrene gå og beite fritt på gressenger?
Det lar seg ikke gjøre - skal kjøttet bli magert må man ha kontroll med hvor mye mat dyrene får i seg, og det ordner man ved å fore dem på bås, med kraftfor og det man kaller grovfor, men i styrte volum.
De få bøndene som gir faen i systemet og har alternative raser gående på beite straffes fordi kjøttet de leverer ikke er magert nok, og ved å innføre denne regelen håper man å få en del av disse over på bedre tanker igjen. Prima Jæren har protestert sterkt mot at man innførte denne nye tilskuddsordningen for magert kjøtt, men hva hjelper vel det.
Jeg blir også trist hver gang jeg har vært i Italia og kommer hjem eller for den saks skyld har vært en tur i Danmark og spist smørrebrød. Men, det er ikke luksusvarene jeg til enhver tid savner. Nei, det er bedre kvalitet på den enkle, gode husmannskosten. Denne "cucina povera" vi er villige til å betale gode penger for i utlandet.
Cucina povera skal man ikke måtte betale gode penger for, det blir jo skrekkelig ironisk. men i Norge er det jo slik blitt. Enkel kost laget fra lokale råvarer er i Norge et kostbart kosthold og som luksus å regne. Handler man noe lokalprodusert i butikker eller på et marked kan man være sikker på at det er priset skyhøyt over det vanlige mennesker kan betale for hverdagskost. Er man heldig (i matsammenheng) å bor i Nærheten av Grønnland torg kan man få et lite glimt av hvordan frukt og grøntmarkeder kunne vert i Norge, og slik de har det i de fleste andre land der markedet ikke er kuppet av noen kyniske monopolister.
Fattigmanskost i Norge er derfor ikke lenger sunn mat basert på grønsaker og råvarer med mindre man har spesiell tilgang på slikt, men industriprodukter. Udefinerbar farsemat, frossenpizza, makaronigrateng etc. Et kosthold som samfunnet og helsevesenet må betale dyrt for.
Den proteksjonistiske og prisdrivende tollblokkaden av sunn god mat får derfor store samfunnsmessige konsekvenser, og prisen for dette systemet er dårligere livskvalitet for det norske folk.
– Har dere forsøkt å forlede eller lure forbrukeren her?
– Det har vi aldeles ikke gjort. Aldeles ikke. Vi har vært upresise når vi laget etiketten. Men vi har ikke forsøkt å lure forbrukeren, sier kvalitetsdirektør i ICA, Bengt Ove Hagen.
– Har dere forsøkt å forlede eller lure forbrukeren her?
– Det har vi aldeles ikke gjort. Aldeles ikke. Vi har vært upresise når vi laget etiketten. Men vi har ikke forsøkt å lure forbrukeren, sier kvalitetsdirektør i ICA, Bengt Ove Hagen.
– Har dere forsøkt å forlede eller lure forbrukeren her?
– Det har vi aldeles ikke gjort. Aldeles ikke. Vi har vært upresise når vi laget etiketten. Men vi har ikke forsøkt å lure forbrukeren, sier kvalitetsdirektør i ICA, Bengt Ove Hagen.
Jeg har en snikende følelse av at du leser krig i alle linjer, Gjestemedlem. Vi er enige, du og jeg. Men, det virker som at du bare sorterer ut de enkeltordene du ønsker slik at du kan hamre på med budskapet.
Jeg prøver å si at det er trist hvis vi ikke kan opprettholde produksjonen av det vi har forutsetninger for å produsere, men naturligvis med såpass god kvalitet at vi ikke springer etter importvarene slik vi må nå. Slik det er nå er det jo ofte plent umulig å få tak i en pen potet i selve potetlandet. Mye må endres, men det er vel ikke ett mål i seg selv å importere bare for å importere.
Når jeg skriver gode penger for "cucina povera" så er det fordi det er denne kosten som vi så gjerne vil ha når vi er i Italia og rundt Middelhavet. Ikke fordi den er luksuriøs, men fordi den er enkel, sunn og i sesong. Det var poenget mitt; vi har hatt slike tilstander her også, og det er slettes ikke så lenge siden. Riktig nok andre varer, men det vi klarte å produsere med god kvalitet og smak. Før alt ble store kjeder og nordmenn ble små amerikanere som skal ha alt på ett sted, kjøre til døra og alt skal handle om å være billig.
Jeg mente ikke at denne kosten skal koste penger, det var mer for å nyansere at det er de vanlige varene vi trenger å forbedre, redusere prisen på og differensiere mer i de ulike butikkene, luksuriøse ting har vi allerede mye av, selv om det er for dyrt.
Kanskje Pink husker innlegg tidligere i tråden om hvordan norske kjøttbønder premieres med ekstra tilskudd for å levere magert kjøtt ? Hvordan får man til det, tro, om man lar dyrene gå og beite fritt på gressenger?
Det har seg tilfeldigvis slik at jeg bor på landet og ferdes mye på landet. Da ser jeg med egne øyne kjøttkveg som koser seg ute, sommer som vinter. De urbane latte-drikkerene som tror at kuer står på en trang bås hele året tar faktisk feil. Melkedyr er inne deler av året, men der går man mer og mer over til løsdrift.
Vreden, et dyr som beveger seg mye ute får en bedre kjøttkvalitet.
Spesielt innlegg, men jeg lenger ikke etter statsrasjoner og matkøer, som denne fra Praha i 1989:
Utvalget i det statlige suppekjøkkenet, som var det eneste folk som ikke var kadere (0.2%) kunne forholde seg til, var nok også så som så. Og trusselen om Gulag for de 99.8% som ikke er "systemtro" jmft. innlegget, vil nok dessuten fremstå som verre enn trusselen om labert utvalg i frossendisken på Rema.
Kanskje Pink husker innlegg tidligere i tråden om hvordan norske kjøttbønder premieres med ekstra tilskudd for å levere magert kjøtt ? Hvordan får man til det, tro, om man lar dyrene gå og beite fritt på gressenger?
Det har seg tilfeldigvis slik at jeg bor på landet og ferdes mye på landet. Da ser jeg med egne øyne kjøttkveg som koser seg ute, sommer som vinter. De urbane latte-drikkerene som tror at kuer står på en trang bås hele året tar faktisk feil. Melkedyr er inne deler av året, men der går man mer og mer over til løsdrift.
Vreden, et dyr som beveger seg mye ute får en bedre kjøttkvalitet.
Det har seg tilfeldigvis slik at jeg er oppvokst på landet, bor på landet og har både øyne og hode med meg.
Men så du skal slippe å ta mitt ord for problemet, kan du ta litt av det som Nationen har funnet verdig å trykke:
Din sist setning: "Vreden, et dyr som beveger seg mye ute får en bedre kjøttkvalitet," avslører at du vet fint lite om hvordan norske dyrebestander har det og fores. Det du skriver er naturligvis en selvfølgelighet, men Lars Peder Brekk la opp til noe helt annet som landbruksminister, og Slagsvold Vedum følger opp linjen med klem.
Din sist setning: "Vreden, et dyr som beveger seg mye ute får en bedre kjøttkvalitet," avslører at du vet fint lite om hvordan norske dyrebestander har det og fores.
Merkelig. En av mine venner driver med kjøttfe. Etter at han begynte å la dem gå ute hele året ble dyrene friskere og han fikk bedre betalt grunnet bedre kjøttkvalitet. De får ikke kraftfor, de fores med ensilert gress om vinteren.
Din sist setning: "Vreden, et dyr som beveger seg mye ute får en bedre kjøttkvalitet," avslører at du vet fint lite om hvordan norske dyrebestander har det og fores.
Merkelig. En av mine venner driver med kjøttfe. Etter at han begynte å la dem gå ute hele året ble dyrene friskere og han fikk bedre betalt grunnet bedre kjøttkvalitet. De får ikke kraftfor, de fores med ensilert gress om vinteren.
Det er da ikke merkelig i det hele tatt. Men du ekstrapolerer fra et enkelttilfelle til en generalisering - omtrent slik norske sjokolader ble friskmeldt av en HFSer i en annen tråd, fordi han under en flytur hadde sittet ved siden av en amerikansk kvinne som hadde kjøpt noen plater melkesjokolade.
Det foregår en krig i landbruket mellom motstandere av kraftfordrevet storproduksjon på bekostning av småbøndene, og dem som vil ha denne utviklingen - og der en rekke mindre bønder velger å fokusere på grovfor (gress) og større grad av fribeite. I tillegg er det en del bønder som har funnet alternative avsetningslinjer for kvegraser som egner seg til kjøttproduksjon, og som forsøker å optimalisere denne. Men den store tyngden i norsk kjøttproduksjon (altså utover melkeproduksjonen) følger ikke disse metodene, som du kan se ved en kjapp gjennomgang av disse få artiklene.
Seneste utspill er altså å premiere bønder som leverer magert storfekjøtt med ekstra tilskudd, til tross for at det er gjengs forståelse for at kjøttet blir best når det inneholder fett. Dette gjør at de få bøndene som leverte til alternative slakterier som Prima Jæren, nå må tenke seg om siden de nødig vil gå glipp av det tilskuddet. Prima Jæren mener dette er et bevisst utspill for å unngå at forbrukerne opplever en betydelig kvalitetsforskjell på kjøttet de får i butikkene.
Utvalget i det statlige suppekjøkkenet, som var det eneste folk som ikke var kadere (0.2%) kunne forholde seg til, var nok også så som så. Og trusselen om Gulag for de 99.8% som ikke er "systemtro" jmft. innlegget, vil nok dessuten fremstå som verre enn trusselen om labert utvalg i frossendisken på Rema.
Var på ferie i nabolandet i 67.Var med min farmor på torget hver dag og handlet inn til dagens måltider.
Slike tilstander som i Praha 89 var den gang ikkeeksisterende.
Torget bugnet i FERSKE VARER.Gikk nesten hver dag hjem med levende høne dinglende med hode ned
som ble slaktet hjemme.Så fersk vare for ikke du hver dag.Syntes selvfølgelig svært synd på hønen,
men du verden så godt den smakte.Eneste negative matopplevelse var når den hjemmeavlede og tvangs-
matede gåsen(gåse lever) ble servert.Den luktet ikke godt,og dermed smakte den ikke bra.
Hvordan fungere det nå? Katastrofe....et møkkaland fullt av nynazister og andre høyre ekstreme er det blitt,
samt fryktelig mye fattigdom.
Kanskje Pink husker innlegg tidligere i tråden om hvordan norske kjøttbønder premieres med ekstra tilskudd for å levere magert kjøtt ? Hvordan får man til det, tro, om man lar dyrene gå og beite fritt på gressenger?
Det lar seg ikke gjøre - skal kjøttet bli magert må man ha kontroll med hvor mye mat dyrene får i seg, og det ordner man ved å fore dem på bås, med kraftfor og det man kaller grovfor, men i styrte volum.
De få bøndene som gir faen i systemet og har alternative raser gående på beite straffes fordi kjøttet de leverer ikke er magert nok, og ved å innføre denne regelen håper man å få en del av disse over på bedre tanker igjen. Prima Jæren har protestert sterkt mot at man innførte denne nye tilskuddsordningen for magert kjøtt, men hva hjelper vel det.
Dårlig journalistikk.Slikt er markedsføring/rekalame
Har noen slike til nabo
forer Angus og NRF kastrater (var nylig med dyrlegen og kastrerte NRF kalver).
Hvordan fore? Fore med ene hånden og kjenne på "holdet" med den andre.
Fri tilgang på grovfor + eks.NRF kastrater 1 l kraftfor uker før levering, alt etter som holdet til dyret.
Korrekt bestemmelse av kjøttprosent og nedskåret vare hos norske lam
EUROP ble innført i 1996 som klassifiseringssystem av slakt i Norge. De fleste land i Europa benytter dette systemet for klassifisering av slakt. Systemet er selve grunnlaget for den økonomiske relasjonen mellom produsent, slakting og foredling. Et godt s amsvar mellom nedskåret vare som foredling mottar og klassifisering av slaktet, er avgjørende for denne relasjonen. Dagens EUROP-system viser at samsvaret ikke er optimalt. EUROP-systemet for sau og lam (småfe) bygger på subjektive vurderinger av slaktet. Konflikten rundt klassifisering av slakt har vært størst i denne produsentgruppen de siste årene. Disse subjektive vurderingene er bestemt ut fra en standard. Som hos de fleste subjektive vurderinger, har man et problem med gjentaksgrad og nøyaktighet. E t mer objektivt system med god repeterbarhet, kalibrert direkte mot kjøttprosent og nedskåret vare, er ønskelig for alle ledd i verdikjeden. Et større fokus ønskes også rettet mot lam, da kjøtt fra lam kan sies å inneha den sterkeste Dagens EUROP-system bygger på 15 klasser (konformasjon) og 15 fettgrupper for storfe og småfe. Slaktet vurderes subjektivt ut fra synlig kjøttfylde og overflatefett. EUROP er ment å samsvare med kjøttprosent og fettprosent i slaktet og i tillegg si noe om mengde nedskåret vare (biffer, fileter, sorteringskjøtt). Undersøkelser har vist at samsvaret er langt fra optimalt (Røe & Aastveit, 2003). For gris er situasjonen en annen. Gris klassifiseres etter objektive målinger i kam (Hennessy Grading Probe, GP2) som samsvarer godt med kjøttprosent i slaktet. Kjøttprosent er her grunnlag for oppgjør til produsent. Det er slike målinger man ønsker gjennomført på lam i dette prosjektet. Ved Gilde Hed-Opp Rudshøgda er det montert et bildeklassifiseringssystem for sau og lam. Målet er at dette systemet skal samsvare godt med den subjektive klassifiseringen, og forhåpentlig øke repeterbarheten på klassifisering av slakt ved objektive målinger. Hovedutfordringen her har vært at referansen for bildek Vi ønsker dermed å se på samsvar mellom dagens EUROP-klassifisering, nye metoder ved bruk av Hennessy Grading Probe (GP2) og bildeklassifisering. Referanse for vurderingene vil være kjøttprosent og nedskåret vare. Fagsenteret for kjøtt kan i dag sikre data fra hele verdikjeden gjennom systematiske dataregistreringer fra bås til bord. Sauekontrollen samler inn data fra levende dyr, slakterier registrerer alle slakt med sporbarhet på individnummer (sauekontrollen) og skrottnummer og forsøksskjæreavdelingen på Fagsenteret for kjøtt har mulighet til å måle en rekke parametere fra slakt etter behov. Dette gjør at prosjektet har stor gjennomførbarhet ved Fagsenteret for kjøtt.
For den som måtte ønske å se bak kulissene i norsk kjøttavl anbefaler jeg bladet Kjøttbransjen, som dekker hele bransjen og som likevel gir god plass til den fremvoksende private delen. Rubrikkannonsene bakerst bruker jeg som guide til ulike leverandører, bl.a.
Og artiklene er meget informative.
For den som måtte ønske å se bak kulissene i norsk kjøttavl anbefaler jeg bladet Kjøttbransjen, som dekker hele bransjen og som likevel gir god plass til den fremvoksende private delen. Rubrikkannonsene bakerst bruker jeg som guide til ulike leverandører, bl.a.
Og artiklene er meget informative.
Hele tiden på jakt etter yndlingsforvrengning....som passer......
Ingen av mine "arbeidsgivere" er særlig tro ang. hvem de skal levere til,bortsett fra han med Angus.
Der leveres slakt ikke til Nortura men til Fatland gruppen av prinsipp....men salget foretar han selv.
Resten leverer der prisen er best.
Dette handler selvfølgelig om makt,og jeg regner med at du ikke er kommunist.
her har ett tidligere innlegg fra meg.
Nortura-Gilde,Tine og Prior er bare mere kapitalister enn kapitalistene liker.
Alle konsern søker full markedkontroll.Står konkurrenten i veien brukes alle midler for å få den fjernet.
Kapitalismen er hard,og rå.Hvem gir fra seg markedsandeler frivillig?Microsoft?
Norge har 0.2% sosialister,de kan klage på systemet.Resten får ta HELE den kapitalistiske pakken og slutte å suttre.
ICA-sjef angriper Rema-sjef på Facebook. Ica-sjef Thorbjørn Theie retter tungt skyts mot Rema-sjef Ole Robert Reitan. På sin åpne facebookprofil fyrer han løs: «En spesiell dag på jobben, men dårlige tapere har jeg aldri hatt noen spesiell sans for. Utrolig overraskende tenkte jeg først – men er du født i "medvind og med sølvskje" er kanskje et nederlag mer vondt enn for oss "vanlige"?», skriver Theie profilen sin
For den som måtte ønske å se bak kulissene i norsk kjøttavl anbefaler jeg bladet Kjøttbransjen, som dekker hele bransjen og som likevel gir god plass til den fremvoksende private delen. Rubrikkannonsene bakerst bruker jeg som guide til ulike leverandører, bl.a.
Og artiklene er meget informative.
Har du ellers noen andre forings metoder og kunnskap om slakting,modning og tilberedning fra egen PRAKTISK ERFARING?Eller er det BARE annenhånds informasjon du uttaler etter?
Hvordan fore? Fore med ene hånden og kjenne på "holdet" med den andre. Fri tilgang på grovfor + eks.NRF kastrater 1 l kraftfor uker før levering, alt etter som holdet til dyret.
Utvalget i det statlige suppekjøkkenet, som var det eneste folk som ikke var kadere (0.2%) kunne forholde seg til, var nok også så som så. Og trusselen om Gulag for de 99.8% som ikke er "systemtro" jmft. innlegget, vil nok dessuten fremstå som verre enn trusselen om labert utvalg i frossendisken på Rema.
Var på ferie i nabolandet i 67.Var med min farmor på torget hver dag og handlet inn til dagens måltider.
Slike tilstander som i Praha 89 var den gang ikkeeksisterende.
Torget bugnet i FERSKE VARER.Gikk nesten hver dag hjem med levende høne dinglende med hode ned
som ble slaktet hjemme.Så fersk vare for ikke du hver dag.Syntes selvfølgelig svært synd på hønen,
men du verden så godt den smakte.Eneste negative matopplevelse var når den hjemmeavlede og tvangs-
matede gåsen(gåse lever) ble servert.Den luktet ikke godt,og dermed smakte den ikke bra.
Hvordan fungere det nå? Katastrofe....et møkkaland fullt av nynazister og andre høyre ekstreme er det blitt,
samt fryktelig mye fattigdom.
Underlig. Jeg besøkte Praha i 1979 hvor jeg traff det som 2 år senere skulle bli min kone (vi er fremdeles gift), og som et resultat av dette besøkte jeg Tsjekkoslovakia flere ganger i året fra 1979 og framover (er der 4-5 ganger i året nå), og bildet over er veldig kjent. Det var hverdagen (ihvertfall i Praha) i perioden 1979-1989. Vi var heldige fordi min svigerfar var forsker (forsket på øyesykdommer) og brukte kaniner som forsøksdyr, så vi hadde kanin på menyen både titt og ofte
Det kan godt være at det ikke var slik på mindre steder der man produserte maten, men i storbyene var det sånn. Så hadde vi perioden 1990-2005 der det var ville tilstander der man kunne skaffe seg enorme formuer hvis man bare var skruppelløs nok, til i dag hvor ting begynner å bli normalisert. Sist jeg var i Praha (for tre uker siden) skulle jeg handle smør, og hadde store problemer med å bestemme meg da det var minst 20 forskjellige smørtyper på det lokale supermarkedet (som er mindre enn en normal REMA-butikk).
Underlig?Tja,for den som kan historie,er det velkjent at nabolandet hadde fått svært så frie tøyler av Moskva.
Landet kunne nærmest sees på som Moskvas politisk eksperimentelle lekegrind ang. hvordan kommunismen
kunne utvikles.
Familien hadde jevnlige turer nedover,også med AKP (ml) venner,som ved siden av USA hadde Moskva som
hoved fiender.
Inntrykket var at mat tilbudet var til tider bedre der nede enn hjemme.
Har du ellers noen andre forings metoder og kunnskap om slakting,modning og tilberedning fra egen PRAKTISK ERFARING?Eller er det BARE annenhånds informasjon du uttaler etter?
Ja, det har jeg. Kan en god del om kjøtt og om slakting og partering. Hva er dette? OT-varianten av "Å er'e for anlegg du har, a?"
At jeg underbygger mine påstander med henvisninger til kilder burde ikke gi deg hjerteklapp.
90% av kjøttet vi eter i Norge kommer fra melkekyr, og det er dermed hvordan disse har det og behandles som bør angå oss. Selv er jeg uhyre kresen når det gjelder kjøtt, og flink til å velge ut kjøtt det går å spise; enten ved å se etter kjøtt fra Charolais, Limousin, Angus, osv -- eller ved å granske det som ligger i hyllene gjennom plasten. Forresten er det kommet en uskikk med å lage store etiketter som dekker det oppskårede kjøttet, men disse kan heldigvis løftes klar av dekkplasten så man kan få en kikk under.
Jeg kunne også romantisert om noen tilfeldige besetninger kjøttdyr, men det er altså ikke fra disse det store flertallet nordmenn får sitt kjøtt, og da blir det viktig hva disse spiser, hvor lenge de står på bås og hva slags oppvekstvilkår de har før slakt. Vet man litt om melkekyrhold, så har man svarene.
Har du ellers noen andre forings metoder og kunnskap om slakting,modning og tilberedning fra egen PRAKTISK ERFARING?Eller er det BARE annenhånds informasjon du uttaler etter?
Ja, det har jeg. Kan en god del om kjøtt og om slakting og partering. Hva er dette? OT-varianten av "Å er'e for anlegg du har, a?"
At jeg underbygger mine påstander med henvisninger til kilder burde ikke gi deg hjerteklapp.
90% av kjøttet vi eter i Norge kommer fra melkekyr, og det er dermed hvordan disse har det og behandles som bør angå oss. Selv er jeg uhyre kresen når det gjelder kjøtt, og flink til å velge ut kjøtt det går å spise; enten ved å se etter kjøtt fra Charolais, Limousin, Angus, osv -- eller ved å granske det som ligger i hyllene gjennom plasten. Forresten er det kommet en uskikk med å lage store etiketter som dekker det oppskårede kjøttet, men disse kan heldigvis løftes klar av dekkplasten så man kan få en kikk under.
Jeg kunne også romantisert om noen tilfeldige besetninger kjøttdyr, men det er altså ikke fra disse det store flertallet nordmenn får sitt kjøtt, og da blir det viktig hva disse spiser, hvor lenge de står på bås og hva slags oppvekstvilkår de har før slakt. Vet man litt om melkekyrhold, så har man svarene.
Etter slakt Når en muskel er tappet for energi og pH-verdiene ikke lenger faller, svikter pumpene i cellemembranene som holder kalsium vekk fra muskelfibrene. Det skjer da en gradvis muskelsammentrekning i kjøttet som kalles dødsstivhet (rigor mortis). Denne går etter en viss tid gjennom et maksimum for sammentrekning i muskelen. Deretter starter mørningen, og teksturen i kjøttet blir igjen løsere. Jo kraftigere sammentrekkingen av kjøttet har vært, jo seigere blir kjøttet etterpå og tiden for mørning blir lengre. Etter slakting er rask nedkjøling av slaktene nødvendig av hensyn til bakterievekst og holdbarhet. Går nedkjølingen for raskt vil det være energi igjen i kjøttet når temperaturen blir lav. Denne energien bruker muskelen til å trekke seg kraftig sammen, og vi får kuldeforkortning. Mørning av slikt kjøtt er lite effektiv da bindingene som er dannet er meget sterke, og resultatet blir seigt kjøtt. Dersom kjølingen er meget langsom, kan man også få for kraftig sammentrekning. Dette kalles varmeforkortning, som også gir seigt kjøtt. Siden musklene i et helt slakt blir nedkjølt med forskjellig hastighet, alt etter størrelsen, er det mulig å få både varme- og kuldeforkortning i samme slakt. Nedskjæres slaktene før kjøling (varmskjæring), kan dette problemet unngås. Mørning Det er stor forskjell i mørningshastighet mellom de ulike kjøttslag. Mørning av kylling tar så kort tid at noen spesiell mørning ikke er nødvendig. Dersom kyllingen likevel er seig, så kan dette skyldes inntørking av kjøttet eller feil tilberedning. Svin behøver som regel noen dager for å oppnå best mulig mørhet. Lengst tid behøver storfe og lam, som bør mørnes minst 1 uke eller vel så det, alt avhengig av hvilken muskel i slaktet det er snakk om. Det er ikke store forskjeller i mørhet mellom ulike raser, stikk i strid med hva som ofte hevdes. Forskjellene mellom enkeltdyr innen en rase er vanligvis mye større.
Det er da velkjent at norske mørningsregler ikke tillater denne kjemiske prosessen - i min familie har vi hengt kjøttet i kjøleskap i tiår, for å kompensere for underhengt kjøtt. Men dette er likevel ikke ideelt, siden man optimalt sett ikke skal avbryte mørningsprosessen.
Da jeg på sent 1980-tall hadde mange oppdrag i Finland kunne jeg også ved hver hjemreise snappe med meg riktig mørnet kjøtt fra delikatessedisken på Vanda. Finnene har nemlig en annen holdning til hvordan kjøtt skal behandles enn den som gjaldt her hjemme - og det er først i løpet av fjoråret at Gilde har begynt å skryte av å ha mørnet kjøttet lenger - men likevel ikke lenge nok.
Har man god kontroll på temperaturen i et egnet kjøleskap kan man henge kjøttet i uker, og slikt kjøtt kan man få kjøpt hos slakteren i Mathallen i Oslo, om man ikke ønsker å gjøre slikt selv.
Og som halvt argentiner har jeg ganske god forståelse av hva slags beite som er ideelt for at kjøttet skal bli godt - men pga den innsikten dette gir meg i forholdene i et økonomisk presset Argentina (og Uruguay), så foretrekker jeg å kjøpe kjøtt som beiter på enorme irske gressmarker. (Der gresset vokser fort og næringsrikt pga nedbøren fra Atlanterhavet). Det er godt kjøtt, og jeg har ca. 11 kilo slikt kjøtt på kjøl og frys nå. Går fort unna.
Det er da velkjent at norske mørningsregler ikke tillater denne kjemiske prosessen - i min familie har vi hengt kjøttet i kjøleskap i tiår, for å kompensere for underhengt kjøtt. Men dette er likevel ikke ideelt, siden man optimalt sett ikke skal avbryte mørningsprosessen.
Da jeg på sent 1980-tall hadde mange oppdrag i Finland kunne jeg også ved hver hjemreise snappe med meg riktig mørnet kjøtt fra delikatessedisken på Vanda. Finnene har nemlig en annen holdning til hvordan kjøtt skal behandles enn den som gjaldt her hjemme - og det er først i løpet av fjoråret at Gilde har begynt å skryte av å ha mørnet kjøttet lenger - men likevel ikke lenge nok.
Har man god kontroll på temperaturen i et egnet kjøleskap kan man henge kjøttet i uker, og slikt kjøtt kan man få kjøpt hos slakteren i Mathallen i Oslo, om man ikke ønsker å gjøre slikt selv.
Og som halvt argentiner har jeg ganske god forståelse av hva slags beite som er ideelt for at kjøttet skal bli godt - men pga den innsikten dette gir meg i forholdene i et økonomisk presset Argentina (og Uruguay), så foretrekker jeg å kjøpe kjøtt som beiter på enorme irske gressmarker. (Der gresset vokser fort og næringsrikt pga nedbøren fra Atlanterhavet). Det er godt kjøtt, og jeg har ca. 11 kilo slikt kjøtt på kjøl og frys nå. Går fort unna.
Har fulgt denne tråden en stund. Ikke vanskelig å se at en enighet er langt unna.
Men vil du dele noen triks for å finne godt kjøtt? Evt hvor du kjøper det?
Det er sikkert mange matvrak her inne som kunne nytt godt av dette.
(Og om det er flere debattanter som sitter med lignende, så kom frem med det.)
Og fremdeles vil jeg hevde at priser og vareutvalg styres av storkapitalen.
Sp har ikke stor innflytelse.Eierne av Nortura,Gilde,Prior etc. PRODUSENTENE har ikke lenger
noen innflytelse på verdensøkonomien.(EU og WTO)
De som har tatt de landbrukspolitiske avgjørelser som gir rammebetingelsene til bøndene er AP.
Nortura-Gilde,Tine og Prior er bare mere kapitalister enn kapitalistene liker.
Alle konsern søker full markedkontroll.Står konkurrenten i veien brukes alle midler for å få den fjernet.
Kapitalismen er hard,og rå.Hvem gir fra seg markedsandeler frivillig?Microsoft?
Norge har 0.2% sosialister,de kan klage på systemet.Resten får ta HELE den kapitalistiske pakken og slutte å suttre.
ICA-sjef angriper Rema-sjef på Facebook. Ica-sjef Thorbjørn Theie retter tungt skyts mot Rema-sjef Ole Robert Reitan. På sin åpne facebookprofil fyrer han løs: «En spesiell dag på jobben, men dårlige tapere har jeg aldri hatt noen spesiell sans for. Utrolig overraskende tenkte jeg først – men er du født i "medvind og med sølvskje" er kanskje et nederlag mer vondt enn for oss "vanlige"?», skriver Theie profilen sin
Men vil du dele noen triks for å finne godt kjøtt? Evt hvor du kjøper det?
Det er sikkert mange matvrak her inne som kunne nytt godt av dette.
(Og om det er flere debattanter som sitter med lignende, så kom frem med det.)
Atle i Slakterhuset i Mathallen er en god guide, som gjerne tar folk gjennom ulike kjøttkvaliteter og muligheter. Og de har også skap med langtidsmørnet kjøtt - og han kan fortelle deg når han planlegger å ta et stykke ut av skapet for oppskjæring, og kan holde noen biffer unna for deg. https://www.facebook.com/Slakterhuset
Men det er ikke alle som har tilgang til Slakterhuset.
Rendalen kjøtt har dårlige slaktere, og skjærer ofte kjøttet opp feil, så fibrene blir liggende galt, så det vil jeg ikke anbefale, selv om det er å finne i delikatessedisker. (Jeg har klagd flere ganger, uten at det er blitt bedre av det.)
Men det er godt mulig å finne meget bra kjøttstykker med Gilde-merking, og for den saks skyld også i billigsortimentet til Kiwi. Problemet er at det varierer veldig, og man må gå gjennom pakkene.
Og likevel ikke gitt at det er Gildes langtidsmørnede kjøtt som er best - det gjelder å se etter marmoreringen, fargen på fettet og konsistens/farge på kjøttet.
Jeg har faktisk opplevd å finne pakker med Gilde Entrecote som ikke er så langt unna dette idealet:
Da blir det kjapt tomt i den hyllen om det er fortløpende cuts som ligger i pakkene.
Derimot blir jeg mer usikker når jeg ser et slikt stykke, selv om det er påstått langtidsmørnet. Her ville jeg likt å se mer fett, ikke nødvendigvis finmarmorering, men tykkere fettårer, og selve kjøttet virker altfor homogent i strukturen. Kjapp bedømning fra bildet, og siden Gilde har sendt ut bildet er de sikkert fornøyde selv. De hadde vel ikke tid til å skjære vekk senene.
På noen av Norgesgruppens butikker finner jeg kjøtt i blå forpakninger, til relativt lav pris. De presterer å sette bred etikett over selve kjøttstykket, men denne kan lett løftes av plasten over kjøttet, så man kan studere det. Dette er også mørnet, og på pakken står det om kjøttet er fra Norge. Her finner jeg ofte gode stykker med gulnet fett, fin marmorering og god, fast struktur på kjøttet.
Skal du være sikker på topp kvalitet, kan du ta direkte kontakt med et slakteri som står utenfor Nortura-gruppens.
Er du heldig, har du en god kjøttbutikk i nærheten, som Gabbas: http://www.gabbas.no/
EDIT, rettet link.
Nå vet jeg ikke hvordan det går med Angusbutikkene, det var et forsøk på å etablere et jevnt avsetningsledd for kjøtt fra produsenter som satset på kjøttfé, men denne oversikten viser slaktere som strekker seg litt lenger i mange tilfeller. (Ser at nettsiden nå er nede, men butikkene eksisterer da.)
Ytre- og indrefilet er et annet kapittel. Men jeg må tilstå at jeg er en dedikert innvoll-, entrecote og særcuts-mann, med en forkjærlighet for hanger steak (entraña), som jeg har tipset bl.a. Vardøen om.
,og dermed smakte den ikke bra.
