Audiolab er da ikke tilgivende og avslappet.
Skal ikke si jeg er spesielt oppdatert på Audiolab, men Audiolab 8000S er den eneste transistor-sak som jeg har hørt spilt bra på Dynaudio. Og jeg har prøvd mye!
Kombinasjonen mellom den lille 8000S og Contour 1,1 er/var en match made in heaven. Ikke spesielt oppløst, men behagelig og musikalsk (dette har ingenting med mørk lyd og gjøre, lyden på Audiolab var faktisk litt lys.). Som jeg skrev i sted: på billigere elektronikk må man prioritere, man kan ikke BÅDE få oppløst og musikalsk lyd.
Hvorfor pris skal være noen faktor vet jeg ikke.
Rett og slett fordi at gode rørforsterkere får man ikke billig.
Det med analytisk lyd forstår jeg heller ikke, er det en ting Dynaudio er kjent for så er det sømløs integrasjon mellom elementene.
Det høyttalermerket som er kjent for sømløs integrasjon mellom elementene, er Avalon. Men jeg er ingen Avalon-fan, så er det sagt..
Det Dynaudio er kjent for er høy oppløsning og dynamikk i øvre del av frekvensområdet, den delen som diskantelementet dekker. Derav navnet Dyaudio.
Hifi handler om matching. Det betyr at dersom man kombinerer Dynaudio med forsterkere som er like sprelske dynamisk, så får man høre det på dårlige innspillinger. Men dynamikk og detaljer er to forskjellige ting, så er det også sagt.
Nå er det sikkert ikke alle som er like obs på dette som meg, og det er en subjektiv sak, men etter å ha levd med Dynaudio stort sett på hele 90-tallet, så er jeg blitt allergisk for anlegg som ikke spiller bra på dårlige innspillinger også. På kort sikt er det selvsagt imponerende den illusjonen man får av masse detaljer, men test-plater går man etterhvert lei. Det er tross alt musikk man skal høre på, ihvertfall på lengre sikt.
Men det som er helt klart er at Dynaudio kan spille helt fantastisk bra til prisen, men som med alt annet så må man bruke hodet og matche det med riktig utstyr. Det er vel ingen som er så dum at de tror at det finnes en komponent som spiller bra på alt av utstyr? Er det noe jeg har lært etter 25 år i gam'et så er det at det er ingenting som er så lett som å få en komponent til å spille dårlig; det er å få det hele til å spille bra som er den store kunsten!
Ps: Var innom Oslo Hifi Center for en ti år tilbake og snakket med mr Hifi-asyl personlig. Han viste meg da en Cary 50watt rør-effektforsterker (het den ikke V12...?) som han hadde stående på det store test-rommet. Den hadde fått glimrende tester overalt, bla i Sterophile. Mr. Tømmerdal hadde denne stående for å vise hvor dårlig lyd den hadde!?
Jeg ble kvalm og gikk. Det er som sagt ikke noe problem å få en komponent til å spille dårlig.....
Det er det motsatte som er den store kunsten.