Tenkte å dele noen tanker her siden jeg har gått å grublet en god stund...
I 2009 solgte jeg mine RF-82, dels fordi jeg har en evig trang til å prøve noe nytt, og dels pga samboer. Jeg byttet da til ett par JBL Ti2K som forsåvidt imponerte meg stort, de småtassene var virkelig spillevillige under rette forhold. Meen så fikk jeg sjansen til å få hjem ett par elektrostater for snart to år siden. Det hadde jo vært drømmen evig lenge, enn å få muligheten til å eie ett slikt par, de kunne jeg vel aldri verken bytte ut eller finne feil på(?)
Jeg er veldig glade i mine Martin Logan, men samtidig så irriterer de meg noe så grenseløst. Hvorfor?
Fordi de gjør at jeg sitter musestille på en spesiell plass så ikke lydbildet klapper sammen, reiser jeg meg eller leker med arvingen på gulvet kunne jeg like gjerne satt en tivoliradio der uten at jeg hadde hørt forskjell. Jeg er helt avhengig av å flytte den fordømte ekornes sofaen frem og tilbake hver bidige gang jeg skal lytte til musikk så jeg finner den forpinnede søtflekken slik at jeg igjen klarer å kose meg med musikken uten å irritere meg over forskyvet lydbilde, artifakter og gud vet hva jeg ikke leter etter. I løpet av de siste 1.5 år har jeg hatt en del bytter, flyttet osv, men uansett hva jeg gjør tar jeg meg selv i å ha ett overforbruk av tommestokker og måleband, slik at jeg med en tilnærmest sykelig nøyaktighet kan måle opp at ting står rett.
Så da slo det meg en dag jeg satt nærmest gjennomsvett og irritert uten å ha fått frem det jeg leter etter, er det dette jeg vil? Gidder jeg dette mer, og ikke minst hvorfor i svarte helve** er bestandig vokalen min litt til venstre for meg?? Er det pga det enorme vinduet på venstre siden? Nuvel, med sykt barn på uke nr 2 får man god tid til å både tenke og lese seg opp, så jeg startet å pløye meg igjennom 549sider av denne tråden, mest pga at jeg kjedet meg når ungen sov, men og fordi at hver gang jeg tenker tilbake på de oransje elementene så får jeg en slik barnslig glede inni meg.
Hva har jeg funnet ut etter alle disse timene?
Jeg er møkk lei hifi snobberi!
Jeg savner tilbake til den ukompliserte tiden der musikken ble presentert på en vanvittig spenstig og morro måte, der alle som var innom satt med ett skeivt smil og trampet takten uavhengig av hva som ble spilt. Jeg savner den naturstridige bassen som ble presentert, ikke minst savner jeg å
bare kose meg når jeg spiller musikk.
Er fortsatt litt usikker på hvor hen jeg skal gå, men at det blir en utgave av Klipsch det er jeg temmelig sikker på! Har som prinsipp at jeg aldri går tilbake til samme ting to ganger, så RF-82MKII er uaktuelt, dog hadde det vært morro å prøvd å oppgradere delefilter og dempe hornet, men tvilsomt.
HeresyIII har jeg skamlyst på, de har forloveden skamløst protestert på i snart 3 år. Forte II derimot de hørte jeg ikke noen protester om når jeg viste bilder av. De er vel en større utgave av HIII etter hva jeg forstår? Så de er helt klart aktuelle. Det samme med RF-7, men de tror jeg blir for massive her i stuen. Blir det RF serien så er det jo ett håp om å finne ett pent par RF-63, de skal jo være veldig gode. Eventuelt RF-5?
Uansett hva jeg velger, skal det jaggu meg mye til for at det ikke er PWK som står bak de!!
(Beklager skribleriene, men 4 dager med sykt barn og sauen shaun setter sine spor... 
)
