The Bourne Legacy. Trodde den skulle være skikkelig dårlig etter å ha lest litt vel mye negativt om den, men syns den var helt grei. Svakere enn de andre "bourne" filmene, men ikke med så alt for stor margin. Greit å ha sett den, men kjøper den ikke på bluray for å si det sånn.
Hvilken film så du sist?
- Trådstarter Skrotnisse
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Denne er så bra att det nesten gjør vondt. Tror det var sjette gangen, når jeg så den i kveld.
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Elia Kazan - On the waterfront. 1954, USA, 108 minutter. Sort/hvit.
Filmen handler om eks-bokseren Terry Malloy, spilt av Marlon Brando, og de gjennomkorrupte forholdene som lossearbeiderne arbeider under på 50-tallet. Plottet har vi sett før, og er igjen erkeamerikansk; den gode ensomme som vinner over de onde. Selv om dette er det fremherskende tema, så er filmen likevel nyskapende for sin tid; det var ikke vanlig at en film var temadrevet i den grad som denne filmen er. Filmen fikk åtte Oscars.
Dette er først og fremst Marlon Brandos film (han fikk Oscar for rollen), der han dras mellom den korrupte fagforeningen og sin samvittighet. Han gjør en habil innsats, men når på ingen måte opp mot sin storhetstid tre år tidligere i En sporvogn til begjær, av samme instruktør. Brando er litt for kalkulerende og utstudert i denne filmen, og dette er for meg begynnelsen på slutten for Brando.
Marlon Brando er sin generasjons mest brilliante skuespiller, drillet i The Method utviklet av den sovjetiske instruktøren Stanislavskij; skuespilleren skal ikke spille, men bli karakteren som fremstilles, det førte til nitidig innstudering av rollene og lange prøveperioder. Metoden la grunnlaget for den naturalistiske spillestilen som slo sterkt an i USA, med kunstrere som Al Pacino, Robert DeNiro og Meryl Streep som noen de ypperste.
Regien er også preget av noe slapphet eller nervøs usikkerhet (Kazan fikk Oscar for denne). Mange av scenene er satt til innstengte rom eller filmet gjennom vindu eller ofte opp mot stakitt, noe som understreker innestengtheten og hvor fanget personene er (Boris Kaufman fikk Oscar for foto).
Det virker som Kazan er trøtt. To år tidligere hadde han tystet på 8 kommunistiske kolleger til Komitéen om Uamerikansk virksomhet, og hadde sånn gjort seg ganske upopulær i Hollywood. Dette var under den heftigste McCarthyismen i USA.) Det sies at denne filmen var hans svar på denne kritikken. Jeg glemmer ikke da han fikk Oscar for lang og tro tjeneste og Nick Nolte ble sittende mens de (fleste andre) reiste seg og klappet.
Dette er en film som bør sees av alle med filmhistorisk interesse. Men for andre vil den virke gammeldags og utdatert.
Sist redigert:
Settes på akkurat nå
Denne kan jeg IKKE anbefale, med mindre du er VELDIG opptatt av veien fram til det 13 lovtillegget.
5 min action og 2t 25 min med preik, preik og mer preik.....Sist redigert:
WHAT`S THE WORD?
FETT!
Doghouse- Doghouse (2009) - IMDb typisk skrekk/splatter komedie, ganske så se bar og til og med kona dro på lattermusklene et par ganger. En gjeng menn i sin beste alder drar på guttetur for å muntre opp en kompis som er nyskilt, de ankommer en liten by hvor alle damene har blitt mannespisende zombier moro for den som liker slikt, men hva kunne ikke Simon Pegg og Nick Frost fått ut av en slik ide... Har sansen for britisk film for tiden
Nude nuns with big guns- Nude Nuns with Big Guns (2010) - IMDb tja, hva skal man si, prøver å fange inn essensen av det Tarantino/Rodriguez gjorde med Planet terror/Death proof/Grindhouse/Machete, altså 70-tallets drive inn, men dette er håpløst og skuffelsen var stor da det viste seg at big guns faktisk bare var big guns...
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Frank Capra - It is a wonderful life. USA, 1946. 130 minutter. Sort/hvit.
Dette er først og fremst James Stewards film, denne lange slåpen av et ubestemmelig beinrangel. Med et fjes som kunne vært hvem som helst så unndrar han seg alle filmstjerneklisjéer. Han er ikke den du identifiserer deg med som et idol; han er naboen, kollegaen, han andre. I denne filmen er han den som ikke er hovedperson i eget liv, i alle fall tror han det selv. Derfor er han perfekt i denne filmen.
Handlingen er like kjedelig som en lørdag på Asylet: George Bailey er sossegutten for har så mange drømmer for livet; komme seg vekk fra småbyen, få sett verden og utrette noe stort, sette spor etter seg. Riste landsbystøvet av seg, og få oppleve kultur og impulser fra den store verden. Men hver gang han skal til å sette sine drømmer ut i livet, så kommer hensynet til andre i veien, pliktfølelse og hans dype solidaritet med dem som ikke har havnet så nært matfatet som han og hans sterke lojalitet overfor dem som har vært langt mer uheldig enn ham. Han må forsake så mye over år at til slutt mister han selve livsmotet, og dermed også perspektivet på sitt liv. Selveste Julaften vil han gjøre ende på seg selv, men ved guddomelig inngripen blir dette forhindret. Så tar filmen en kontrafaktisk vending; han får mulighet til å oppleve hvordan det hele ville vært om han ikke hadde vært til. Mange mennesker har fått både bedre og mer verdige liv gjennom alle hans forsakelser. Slik blir filmen en Kristus-allegori, den som gir seg selv for at andre skal få leve. Dette er pelikanen som forer sine unger med sitt eget blod.
Filmen er tatt opp i studio, men det er lagt ned så mye arbeid i scenografien at det er lett å glemme da vi aldri er utendørs. Selve fotograferingen er rett frem og aldri utfordrende eller eksperimentell, noe som også ville tatt fokus fra hovedpersonen og hans opplevde tap og forsakelser - som viser seg i siste liten å være selve livet.
Filmen kom ut året etter krigen, og med de mange tap og de tunge tidene som mange hadde opplevd, skulle man tro at filmen ville slå an. Det gjorde den ikke. Den fikk lunken eller negativ mottakelse. Idag er den en amerikansk juleklassiker.
Kjempefin og dypt rørende film. Husk tørkepapir og du ikke er laget av stein.
KKaare G. Opsahl
Gjest
søvndyssende greierSettes på akkurat nå
Vis vedlegget 179720
Denne kan jeg IKKE anbefale, med mindre du er VELDIG opptatt av veien fram til det 13 lovtillegget.
5 min action og 2t 25 min med preik, preik og mer preik.....
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Sier du det?
søvndyssende greierSettes på akkurat nå
Vis vedlegget 179720
Denne kan jeg IKKE anbefale, med mindre du er VELDIG opptatt av veien fram til det 13 lovtillegget.
5 min action og 2t 25 min med preik, preik og mer preik.....
Jeg har gledet meg sånn til den. Daniel Day Lewis er en ypperlig skuespiller.
Kan det være fingeren som var litt i overkant sliten der i forkant?Mmusicus
Gjest
Snabba Cash...
Invicible... Sann historie... Film hvor menn er menn..Og for menn... Så dere metroseksuelle får bare sette på en film med Justin Bieber i stedet for denne
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Er de meg du sikter til nå da HCS?
KKaare G. Opsahl
Gjest
det kan være en mulighet faktisk. Typisk amerikansk med mindreverdisk dveling ved deres historie
Sier du det?
søvndyssende greierSettes på akkurat nå
Vis vedlegget 179720
Denne kan jeg IKKE anbefale, med mindre du er VELDIG opptatt av veien fram til det 13 lovtillegget.
5 min action og 2t 25 min med preik, preik og mer preik.....
Jeg har gledet meg sånn til den. Daniel Day Lewis er en ypperlig skuespiller.
Kan det være fingeren som var litt i overkant sliten der i forkant?
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Nei, ikke spesielt truffet. Jeg spiller jo ikke fotball...
- Ble medlem
- 08.03.2004
- Innlegg
- 1.654
- Antall liker
- 228
Til Netflix-abonnenter: House of cards. Kevin Spacey spiller knallbra. Greit om man liker politikk når man begynner med denne serien, men ikke et must.
Intromusikken setter stemningen!
Siden du spurte...
Nei, ikke spesielt truffet. Jeg spiller jo ikke fotball..... American fotball er det vel de færreste her inne som spiller... Men filmen handler jo om litt mer enn det da...KKaare G. Opsahl
Gjest
Netflix med amerikansk innhold er bra saker!!
Red,fantastisk underholdene
Forleden kveld tok jeg med mine to sønner og gikk på kino he ri byen. Vi så "Lincoln", med Daniel Day-Lewis i rollen som president Lincoln. Dette er en stor film, og jeg skjønner godt at den har blitt nominert til Oscar's. Jeg sakset følgende fra omtalen av filmen: " Steven Spielbergs film er et intimt portrett av den amerikanske president Abraham Lincolns vågale og avslørende stunder, i en tid der de mørke skyggene fra slavetiden løftes bort og en nasjon ødelagt av krig må repareres.
"Hvis ikke slaveri er feil, er ingenting feil."
-Abraham Lincoln, I et brev datert desember 1865
I de siste fire månedene av Abraham Lincolns liv og presidentembede, kom hele bildet av mannen til syne - hans pasjon og hans menneskelighet - i den siste avgjørende kampen: Å planlegge en vei fremover for en nasjon i grus, mot overveldende odds og ekstremt press, både offentlig og personlig.
Steven Spielbergs film Lincoln er et intimt portrett av den amerikanske statsmannens vågale og avslørende stunder, i en tid der de mørke skyggene fra slavetiden løftes bort og en nasjon ødelagt av krig må repareres.
Et omfattende menneskelig drama utspiller seg når Abraham Lincoln anstrenger seg til sitt ytterste for å få en ende på borgerkrigen, og samtidig slåss for å trumfe igjennom den trettende grunnlovsendringen i den amerikanske konstitusjonen, for permanent å forby slaveriet. Det er en dristig handling som krever hans ytterste når det gjelder manøvreringsevnene, motet og den moralske styrken som vil gjøre ham til en legende. Han må slåss med konsekvensene det får både for verden rundt ham og for dem han er glad i, men på vektskålen ligger det som alltid har veid tyngst for Lincoln: Å tvinge det amerikanske folket, og dem som motarbeider ham i regjeringen, til å endre kurs og sikte høyere, mot en bedre tilværelse for hele menneskeheten.
Med Daniel Day-Lewis i spissen for et fantastisk team av skuespillere, har Steven Spielberg bragt Pulitzer-vinneren Tony Kushners manus til liv med sin sedvanlige menneskelige historieformidling. Filmen inviterer publikum rett inn til hjertet av Lincolns siste bragder. Den Lincoln som kommer til syne her er en mann full av nakne paradokser: han er morsom og sørgmodig, en leken historieforteller og en knalltøff forhandler, en utspekulert hærfører og en sårbar far. Men i nasjonens mørkeste stund, når tidene krever det aller beste av folk, graver han dypt i seg selv og finner noe sterkt og varig." Anbefales!
Men det var ikke min sist sette film, jeg måtte bare anbefale den... I går kveld så jeg "Last chance Harvey" med Dustin Hoffman og Emma Thompson, på TV. En direkte vakker film, som gir rom for ettertanke. Hoffmans rolle som en noe frustrert mann, i ferd med å miste jobben, avvist av ex-kone og med et svært perifert forhold til sin eneste datter, er en sterk prestasjon. Emma Thompson's tolking av en enslig, moden kvinne med en noe plagsom mor, er også meget god. Legg merke til replikkene og tankene som ligger bak møtet mellom disse to. En svært god film, hvis man ikke er ute etter action, blod & gørr.Ttce-teams
Gjest
Dette er ein film selv jeg vil anbefale topp underholdning.
Der ser man hvor forskjellig vi oppfatter saker & ting, også film. Som tidligere nevnt, synes jeg denne filmen er stor. Tolkningen av rollen som president Lincoln, er formidabel. Tenk hvilket arbeid som ligger bak! Det er ikke bare å ta på seg en lett skrukkete dress, en høy floss ( hvorfor brukte noen av politikerne det, forresten? ) og ta på seg den rollen. Men det er flere svingode skuespillerer her; se på Tommy Lee Jones. Her er han stor!Settes på akkurat nå
Vis vedlegget 179720
Denne kan jeg IKKE anbefale, med mindre du er VELDIG opptatt av veien fram til det 13 lovtillegget.
5 min action og 2t 25 min med preik, preik og mer preik.....
Dette er ikke en actionfilm. De som ser denne for å oppleve blod & gørr fra borgerkrigen, går feil. De som er en smule historisk interessert, og kanskje særlig i amerikansk borger-rettighetskamp, går rett. Jeg hadde en smule pessimisme i forhold til den sedvanlige amerikanske hangen til å glorifisere, men det har Spielberg klokelig unngått. Her er det både korrupsjon, drittsekker, feiginger og rettskafne mennesker blandt senatsmedlemmene og byråkrater. Se på prestasjonene som ligger bak denne filmen - jeg synes den er svært så godt laget, og jeg kan ikke anna enn å anbefale den.
Enig med deg forsåvidt.
Der ser man hvor forskjellig vi oppfatter saker & ting, også film. Som tidligere nevnt, synes jeg denne filmen er stor. Tolkningen av rollen som president Lincoln, er formidabel. Tenk hvilket arbeid som ligger bak! Det er ikke bare å ta på seg en lett skrukkete dress, en høy floss ( hvorfor brukte noen av politikerne det, forresten? ) og ta på seg den rollen. Men det er flere svingode skuespillerer her; se på Tommy Lee Jones. Her er han stor!Settes på akkurat nå
Vis vedlegget 179720
Denne kan jeg IKKE anbefale, med mindre du er VELDIG opptatt av veien fram til det 13 lovtillegget.
5 min action og 2t 25 min med preik, preik og mer preik.....
Dette er ikke en actionfilm. De som ser denne for å oppleve blod & gørr fra borgerkrigen, går feil. De som er en smule historisk interessert, og kanskje særlig i amerikansk borger-rettighetskamp, går rett. Jeg hadde en smule pessimisme i forhold til den sedvanlige amerikanske hangen til å glorifisere, men det har Spielberg klokelig unngått. Her er det både korrupsjon, drittsekker, feiginger og rettskafne mennesker blandt senatsmedlemmene og byråkrater. Se på prestasjonene som ligger bak denne filmen - jeg synes den er svært så godt laget, og jeg kan ikke anna enn å anbefale den.
Jeg skulle nok ha utdypet det litt mer, men du har ordnet det for meg
Jeg personlig synes den var kjedelig, og "reklamen" de sender på tv for denne filmen er i beste fall misvisende.
En annen sak er at skuespillerne gjør en knall jobb og rent teknisk er nok filmen helt i toppen.
Jeg er nok på det jevne ang historie-interesse, men å se en film i 2,5 timer bare fordi det tekniske er på plass...må være litt fart og spenning også...synes jegMmusicus
Gjest
Snabba Cash II
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Jeg synes det er mye gammel og uaktuell film på Netflix. For dårlig utvalg. Litt lagg, og.
Komme neppe til å bli fast følge her i gården. Med eller uten fotball. Den må i fall være uzbekistansk, den kan ha en viss atropologisk interesse.
Lommetennis derimot, det har en viss sjarm, alt etter lagsammensettingen selvsagt, og kameraføring; jeg har en svakhet for handholdt kamera under opptak av de mest intense scenene. Kommer liksom så tett på da.
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Takk for bra kritikk, VilhelmW. Nå fikk jeg lyst til å se filmen likevel.KKaare G. Opsahl
Gjest
har du amerikansk innhold? nå har jeg lastet ned den siste james bond filmen fra et slem gutt sted. får se om det er noe innhold og ikke bare action og hype
I mine øyne og mitt hode, er dette en stor film og gjennomført håndverk. Se den, og så kan jo du også komme med ditt inntrykk.
Lommetennis er en sterkt undervurdert øvelse, og blir bare heftigere og heftigere med årene - ettersom "banen" utvides.... En kraftfull serve, gir vanligvis et skikkelig forpint ansiktsuttrykk hos utøverne. Bortebane ser jeg på som en stor utfordring - det har jeg faktisk aldri prøvd, og kommer nok også i framtida til å være ihuga tilhenger av heimekamper. Det er triveligere publikum her!Ssorgenfri
Gjest
Ser på House of Cards på netflix. Anbefales!Denne er vel kjent for alle. Så denne igår for n`te gang. En av mine favoritter av denne sjangeren! Fortsatt guffen
Aliens (1986) - IMDb
Knerten gifter seg
Om en guttunge og noen kvister som blir levende. Bare såååååååååååååååååå jævli usaklig og urealistisk
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Nei, jeg har nok bare en vanlig norsk.
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Skal se den filmen, jeg har veldig sansen for Daniel Day Lewis. En av mine all time favorittes. Har tilgode å se han gjøre en middelmådig innsats.
I mine øyne og mitt hode, er dette en stor film og gjennomført håndverk. Se den, og så kan jo du også komme med ditt inntrykk.
Lommetennis er en sterkt undervurdert øvelse, og blir bare heftigere og heftigere med årene - ettersom "banen" utvides.... En kraftfull serve, gir vanligvis et skikkelig forpint ansiktsuttrykk hos utøverne. Bortebane ser jeg på som en stor utfordring - det har jeg faktisk aldri prøvd, og kommer nok også i framtida til å være ihuga tilhenger av heimekamper. Det er triveligere publikum her!
Men vær ikke så skeptisk til bortekamper i lommetennis. Det kan være du har uante talenter. ;-)
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Bryan Singer - The Usual Suspects, USA, 1995, 106 minutter.
Dette er en krim/thriller i en slags film noir-inspirert stil, både filmatisk og manusmessig. Det er lag på lag av løgn og sannhet, der både vi som seere og karakterene i filmen dras med i nye twist om hvem som lurer hvem. Fortellingen er bygget opp rundt avhøret av "Verbal" Kint (Kevin Spacey), den eneste overlevende av fem mer eller mindre rufsete skurker etter det som ser ut som et mislykket ran av en smuglerbåt.
Etter som han presses av avhøreren får vi flashbacks med innsyn i hva som ledet frem til ranet. Samtidig får vi stadig større kjennskap til erkepsykopaten Keyser Söze, som på ulike måter vikles inn i historien til denne gjengen.
Mye fin og gjennomtenkt filming av Newton Thomas Sigel (som også filmet Drive i 2011, en film som visuelt klart er i slekt med denne), der det antydes heller enn eksplisitt utmales, mye rolig og gjennomtenkt kameraføring. Billedutsnitt og plassering av skuespillerne i billedruten er som hentet fra mang en en Humphrey Bohart-film. Ofte fine kameraturer og rolig zoom som ender med nærbilde av karakteren.
Vakker lyssetting med stor utnyttelse av lys/skygge er med på å forsterke film noir-inntrykket, det er også manuset der tema som svik, løgn og sannhet er viklet inn i hverandre. Her er til og med en femme fatale, selv om hun ikke har en sentral plass i filmen. Mye fin klipping av John Ottman og et godt samarbeid mellom regissør og klipperen, der det er gjennomtenkte overganger mellom mange av scenene.
Manus er relativt rotete, og det tok lang tid før jeg kom inn i storyen. Men når jeg først gorde det, så var det en helt ok tidtrøyte film en litt bakfull søndag tidlig i februar.
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Alfred Hitchcock - Rear Window, USA, 1954. 112 minutter
En klassiker, fra en stor regissør.
Fotografen LB Jefferies (James Steward) sitter i rullestol grunnet et beinbrudd, og fordriver tiden må å se ut i bakgården og på naboene. Han får det etter hvert for seg at en av dem, hvis navn er Lars Thorwald av alle ting, har tatt konen sin av dage. Utfordringen er å få overbevist politiet - og oss om at dette er virkelig og ikke bare i hans hode. Vi driver frem og tilbake, og er ikke sikre på hva som er virkelig før helt til slste slutt.
Jeg synes jeg har sett James Steward i bedre form, samtidig som hans forsiktige og noe underspilte stil passer godt til en som sitter i rullestol.
Filmens tema er en twist på temaet i alle Hitchcocks filmer; skyld, innbilt eller ekte. Hichcock er jo ikke katolikk for ingen ting. Hans filmer handler om at hovedpersonen blir anklaget for en ugjerning, og handlingen dreier seg så om hvordan han kan komme seg unna lovens håndhevere samtidig som han må bevise sin uskyld. At dette er en gjennomgående tematikk gjorde at Hitchcock ble regnet som en auteur av flere ledende intellektuelle, som f eks Truffaut. Det blir også sagt at denne filmen har et tema som omhandler selve det å se, titting, og sånn sett også om relasjonen mellom film og filmseeren. Det er heller ikke urimelig å hevde at Jefferies insistering på at han ikke holder mål for den forelskede og billedskjønne Lisa Fremont (Grace Kelly) fører til at han får utløp for sin undertrykte seksuelle energi ved å se på naboene ha seg. Jo mer han får viklet Lisa inn i sine titte-sysler, jo mindre hissig blir hun på grauten hun og. Det går også an å lese inn i filmen en paranoia som kan være uttrykk for McCarthyismen som herjet i USA på denne tiden.
Antrekkene til fantastisk vakre Grace Kelly er en historie for seg, det ene lekrere enn det andre, og er designet av Edith Head (Jeg trodde det var Dior, helt til jeg sjekket det opp). Bilde er fra første scenen hun er med i.
Filmmusikken er et annet genialt trekk, der Hitchcock lar en komponist bo i en av leilighetene, og det er ikke like lett å vite når det er han som spiller eller når det er musikk som er lagt på.
Filmatisk er denne filmen vanskelig å løse, da alt foregår i og fra hovedpersonens leilighet og ved at alt perspektiv er derfra. Dette utnytter Hitchcock ved å la oss få del i de andre beborne, slik at det blir små noveller i filmen. Når han trenger nærbilder, løser han det ved å utstyre Jefferies med kikkert og telelinse - clever.
En veldig kjekk film, både for dem som har interesse for filmhistorie og for dem som bare liker en god historie.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…