Vis vedlegget 185991
vinyl & eldgammel. 1974.
mvh
Mye fiin funk du spiller i kveld
Vis vedlegget 186002
Funk:
Funk har sin opprinnelse i soulmusikken som egentlig kom ut av bluesmusikken som var veksten av slavesang, det ble blandet med
rhythm and blues,
rock,
jazz og iblant også
psykedelisk musikk.
James Brown har vært svært viktig for den grunnleggende funken. Sanger som «Papa’s Got a Brand New Bag» og «Get Up (I Feel Like Being a) Sex Machine» som Brown gjorde på midten av
1960-tallet kan bli karakterisert som funkens barndom. Også band som the Meters fra New Orleans gjorde mye for å utvide funkens vokabular og popularitet blant USAs svarte befolkning.
På
1970-tallet fikk funken sin storhetstid ved at man begynte å bruke keyboard som clavinet, Rhodes, og en rekke synthesizere. En viktig inspirasjonskilde for keyboardtung funk er Herbie Hancocks jazzfunkplate Head Hunters fra 1973. I 1974 lanserte synthfabrikanten ARP sitt String Ensemble, som la sitt preg på band som f.eks. Ohio Players og Parliament. Rundt 1975 dukket discoen opp på scenen i USA, dette var en enklere og mindre synkopert avart av 70-tallets funk og soul. Det var vanlig at man også blandet funk i
disco og omvendt. Det gjorde at funken ble like hard som rhythm and blues-inspirerte på 1960-tallet. Funk var også en av de grunnleggende stilene for utviklingen av hip-hop og electroen på
1980-tallet, med musikere som
Gary Davis & His Professor,
Pookie Blow og
Sugarhill Gang.
På den senere tid har noen rockeband blitt inspirert av funk og skapt en ny sjangre som kan kunne kalles for
funkrock. Eksempel på band som kan man kan si spiller funkrock er
Red Hot Chili Peppers,
Mr. Bungle og
Faith No More. Men kombinasjonen var ikke ny; svarte band som Funkadelic hadde spilt funkrock siden slutten av 60-tallet, mens mange hvite rockeband på 70-tallet plukket opp instrumenter og sjangertrekk vanligst forbundet med funk omtrent midt i tiåret. Et veldig klart eksempel er Led Zeppelins låt Trampled Underfoot fra 1975, som er meget lik Stevie Wonders hit Superstition fra 1972. Begge sangene er basert på et framtredende clavinetriff med trommer og bass i 4/4