Selv om det var 'The Black Light' som ble plata som først tok over trillingen ble den innkjøpt sammen med 'Spoke'. Det var derifra en kompis spilte når han introduserte Calexico for meg. Shabbye greier, men bare beintøft og om man skal tro legenden var det slett ikke innspilt for å bli utgitt, en mer sjarmerende sur gitar tror jeg knapt eksisterer. Dvs den er egentlig ikke så forbaska sur, det er bare at den er stemt så lavt at bare man tar i strengene svinger de ut over sin tone. Satan så skøy: