K
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
trygt hjemme, nok en "bomtur" i plateland. Over dørstokken med et par skiver som ikke sto på dagens egentlige kjøpsplan. Jomfrulytt til Mark Arm´s siste, ehhh Mudhoney mener jeg. Ca halveis ned i materien dvs. akkurat snudd til side B, kan jeg gjerne få det bandet har i vannet takk? Underforstått, Mudhoney høres mer ut som Mudhoney enn på mange år, og nostalgihappynoiaen griper fatt, på en sånn passe fårete glisemåte inne på platerommet,
h e l t privat.
Moro! er det passende å melde?
Mudhoney - "Vanishing Point"
Kunne blitt med min kjære på Alpaca Bowie, men velger trøtt, sliten, gammel, grå, å bli hjemme med originalen i stua..
The woolen men - The woolen men (2013)
Fra Portland, Oregon (fant eg omsider ut). Bra saker dette, ganske skittent till tider, men med tidvis svært fengende låter. Hadde hele skiva holdt nivået til de tre første låtene hadde dette vært en potnsiell klassiker på sikt. De tre er knallbra, men så dabber det litt utover.
Finner intet fra denne plata på youtube, men ligger en del rask fra tidliger ep'er der
måtte bare ha mer, etter innfallsmetoden; første og beste jeg treffer på under bokstaven "M" for mud.
Ikke noe dårlig valg, åpningskuttet "Touch me I´m sick" er som narkotika, og en god grunn til at jeg ble blodfan for noen og tyve år siden.
Mudhoney - " Superfuzz Bigmuff"
@Eros
Touch me I'm sick sprenger tøffhets-barometeret imo. En skjellsettende opplevelse for en ung stril den låta der.
Mudhoney definerte grunge, Nirvana var et helt ok band som fikk hele bursdagskaka, Pearl Jam er for Hennes og Mauritz-kidsa.
ouch! i det udiplomatiske hjørnet.
edt: glemte helt TAD, de er f e t e . . . . .GGjestemedlem
Gjest
Fin og stemningsfull låt fra et litt glemt band.
Kaleidoscope - The Sky Children
The seeds - The seeds (1966)
Jupp. Mudhoney satte standarden for grunge. Sky Saxon og the Seeds må vel sies å ha vært med og gjort mye det samme for garagerocken. Digger stinget i stemmen til Saxon. Ganske "ute", men allikevel så fullstendig til stede. Daryl Hooper sine klimprerier på tangentene skal vel heller ikkje undervurderes hos dette bandet. Skal eg ha noen innvendinger må det være at de kjører samme "trikset" litt for ofte, men herregud - det er et triks eg går fem på kver gang da.
KKaare G. Opsahl
Gjest
tad er plutoniumskult. gleder meg over tad gtitt og ofte fremdeles
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Antony & Johnsons - I am a bird now
Seeds, rettere sagt Sky Saxon er der oppe. Garagepsych spiselig for de fleste. Happy for å ha sett Saxon et par ganger før han la på røret. Knallkonsert i Las Vegas med et backingband som mente seriøst alvor (dritbra). Mest uforglemmelige øyeblikk samme helg, 8 etasjer heistur med gamle kællen og hans noen og tjue år gamle groupie klokka 0430 på morrakvisten....
Oslo, og Elm Street ver heller ikke så aller verst.
Roter videre på bokstaven "M" og støter på selveste Milan. Tar ikke kortversjonen her, les heler wiki. Fascinerende persjon, morsom samleplate, som dog ikke har alt. En god kompis og flyktig medlem på sentralen sitter på et par singler knapt noen har hørt om, ihverfall ikke de etterlatte He he.
Milan the Leather Boy - Wikipedia, the free encyclopedia
Milan - "Hell Bent For Leather"
signaturlåta
funky shit
fra 86, på åpningskuttet høres de ut som de har 4 orgel og ikke (som vanlig) 4 gitarer..
- Ble medlem
- 30.04.2008
- Innlegg
- 11.870
- Antall liker
- 1.398
Calexico - The black light
Hiss Golden Messenger - Haw (Paradise of Bachelors, 2013)
Fra North Carolina med MC Taylor i spissen (som mange vet). Haw er både en elv og noe man sa til hesten for å få den til å gå til venstre; "HAW!".
Veldig variert musikk som tiltrekker oppmerksomheten min. Her går jeg ikke på dass, når dette spilles, før jeg må. Og da er kanskje mye sagt. En av årets beste her i huset sammen med Bill Carters Unknown.
måtte fiske frem denne fra glemselen. Etter en runde med Plan 9 , blir det en annen artist arkivert på "P" som avrunder fredagskvelden. Pop som i Iggy, tror valget faller på "New Values".KKaare G. Opsahl
Gjest
The Jon Spencer Blues Explosion - Controversial Negro
Plan 9 - Ham & Sam Jammin' (1989)
Av mange holdt for å være den dårligste plan9 plata. Grunnen er at det er overhodet ikke Plan9 slik de som oftest høres ut, med lyden av et fiktivt sent 60-tall;
de prøvde - og klarte - å gi denne plata lyden av 89. Teikit or liivit!
The vulgar boatmen - You and your sister (1989)
Tittelkuttet er ikjke det samme som Chris Bell sin hjerteskjærende nydelige låt med samme navn. Men plata er fin allikevel den. 80 tallet hadde så meget fint å by på.
XX186841
Gjest
Kuer er ålreite dyr
<a href="http://www.scaruffi.com/vol5/cows.html" target="_blank">
The History of Rock Music. Cows: biography, discography, reviews, links
Cows – Old Gold (1989-91)Sist redigert av en moderator:
Allah-las - Allah-las (Innovative leisure, 2012)
Runder av med denne. Smøysa har skikkelig sansen også. Produsert av Nick Waterhouse.
XX186841
Gjest
Ølet er brunt og elven er grønn
[url]http://no.wikipedia.org/wiki/Green_River_(band)[/URL]
Green River – Dry as a Bone/Rehab DollRattleshack - S/T (2013)
Engelsk. Og det skjønte jeg først efter en 4 - 5 kutt. Fikk bandnavnet fra The Legendary Shack Shakers´ JD Wilkes.
Rare greier. Småcountry, masse strengeinstrumenter (inkl. fiolin), trommer ++. Aldri hørt dem før, men så er jo også dette debutalbumet. Synes de lager for mye tull rundt låtene, men når låtene først kommer igang, så høres dette veldig bra ut. Profft fremført.
[video=youtube;BnxuOqPhWfA]http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=BnxuOqPhWfA[/video]
Apropos Sky Saxon/the Seeds tidligere i dag, jeg har alltid holdt dette for å være deres mest sjarmerende låt:
.. og dette deres beste
syns jeg
Gleder meg at både Mudhoney og Green River fiskes frem fra platebunken her.
Da bør heller ikke denne glemmes;
Mike McCready's soloprosjekt da han måtte på rehab under innspillingen av Vitalogy i '95.
Med seg fikk han Lane Staley på vokal og sin gamle venn Barret Martin som spilte trommer i Screaming Trees.
McCready's gitar kommer virkelig til sin rett i 'November Hotel'. Må spilles høyt!!Gretchen Wilson - Right on Time (Red Neck, 2013)
Coveret er jo elendig og sier egentlig alt, men musikken kommer seg faktisk utover i dette antatte drittet! Og, det blir faktisk bedre og bedre. En OK plate. Men, hun må nok få litt mer h.. i ræ…
"Det var var før i rævva at folk hadde hår i tida". Ø. Sunde.Sist redigert:
Clifton Chenier - Boogie and Zydeco (1979)
Siden det har blitt så lite av musikk kveld, trekkspellblues er tingen!
Nu spilles
Fra "Dereks Music Blog":
After recording for a variety of smaller labels, In A Sentimental Mood saw Dr. John recording for a major label, Warner Bros. The sessions for the album took place in two prestigious recording studios, The Power Station in New York, and Los Angeles’ Ocean Way Studio. With a full string and horn section, and a tight band in tow, Dr. John recorded some classic songs from yesteryear, including Makin’ Whoopee, Accentuate the Positive and Don’t Let the Sun Catch You Crying. These songs, and other classics, which feature on On In A Sentimental Mood, are reinterpreted by Dr. John as he gives them his own unique twist.
In A Sentimental Mood opens with a song that will be familiar to most people, Makin’ Whoopee. It’s given the big band treatment by Dr John, slowed right down, and given a jazzy twist. Rickie Lee Jones sings the female part, as Dr John gives this old classic a new twist. With horns a blazing and drums pounding slowly, the song opens, giving way to Dr John’s tinkling piano. It’s only then that his raspy vocal enters, and you can almost imagine him singing the mildly suggestive lyrics with a big smile on his face. When Rickie Lee enters, her voice is sweet and coy, a real contrast to the Dr’s raspy, more powerful voice. Behind them, the strings sweep and horns rasp and blaze, the tempo slow, the sound powerful and swinging. Add to that the rhythm section, especially the drums, which play an important part in the track, and you’ve heard another very different of Dr. John, one that’s as far removed from the psychedelic, R&B and funk fusion of his early albums as you can possibly get.
[video=youtube;JQR580Iv-PE]http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=JQR580Iv-PE[/video]Sist redigert:
Kjøpte meg et nytt eksemplar av "Rumours".
Den gamle 33 lp`n var innkjøpt i 1977 og velbrukt, men brukbar.
Valgte nå å gå for 45rpm i dobbel utgaven, selv om jeg har en tungvindt platespiller hvor man må flytte remma manuellt når man skifter hastighet.
Var spent på lyden.
Den er meget bra!
Mye mer luft mellom stemmer og instrumenter.
Rom og forskjell på studio kommer klarere fram.Denne tåler å spilles høyere.
På mange måter ble dette en ny opplevelse, sjøl om jeg har hørt "Rumours" utallige ganger før.
Anbefaler denne 45 rpm utgaven hvis man er opptatt av lyd.
Musikken er jo suveren tross konflikter og spenninger samt overdreven bruk av stimuli under innspillingen.
De som vil lese mer kan bruke denne linken:
Fleetwood Mac: Rumours | Album Reviews | PitchforkKKaare G. Opsahl
Gjest
en god kollega som kom hjem fra Austin og SXSW før påske hadde med seg en aldri så liten amerikagave. På tide å åpne mens man har stua for seg selv her.
proper brun pose. Dirty magazines?
Nei har du sett! 2 singler med selveste Nick Waterhouse, og Bad Lovers LPen enkelte sentralister har skrytt litt av i det siste.
da vet jeg ihvertfall hva som blir soundtracket til forberedelsene av en seeen frokost idag.
Sist redigert:
Ingenting Er Feil med denne
The Bottle Rockets - Blue Sky (2003)
Mer country enn rock her.
Pitchfork gir 3.0 (3 av 10). antagelsen om at det da er en bra plate, stemmer!- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…