En forsterker formidler ingen toner. Hodetelefonens membran gjør den jobben.
Så når alt kommer til alt, så er din påstand at det eneste som er av betydning mellom forsterker og hodetelefon er frekvensresponsen til hodetelefonforsterkeren?
Vi antar da at impedansen er godt matchet.
Nå begynner det som JohnnyH sier og bli komplisert. Jeg er ingen lydingeniør, men slik jeg har forstått det så er det viktigste at output impedance på forsterkeren bør være så lav som mulig (helst under 10 ohm) og i tillegg ikke være mer enn 1/8 del av impedance på hodetelefonene.
Så har din forsterker output impedance (der man plugger inn hodetelefonene) på 10ohm, bør hodetelefonene dine minst ha en impedance på 80ohm. En mismatch i form av for lite output impedance på forsterkeren, og høy impedance på hodetelefonene kan resultere i over dempet eller svak og lite detaljrik bass. Mens en for lik impedance vil redusere hodetelefonens membran evne til å dempe. Disse to mismatchene resulterer i et avvik fra en flat frekvensrespons på et gitt hertzområde. Er dette avviket i bassområdet som vist på bildet under vil lyden høres mer "mørk", "boomey" eller "bløt" ut, dvs. at den blir mer basstung fordi membranen ikke demper som den skal (for å oppnå en flat frequency responce).
Eksempel på frekvenskurven til en Sennheiser HD590 som spilles fra en 10ohm impedance output kilde: Selv om hodetelefonen er innenfor 1/8 dels regelen, ser man her en liten endring i dB i frekvensområdet rundt 100hZ. Her har forsterkeren "farget" en en frekvensrespons som i utgangspunktet skal være flat i det samme område, og selv om det kun er snakk om èn dB så kan man høre forskjell. Det sies vel at ca. 6-10 dB tilsvarer en dobling av lyden.
Hvis impedance output på forsterkeren er innenfor 1/8 av hodetelefonens impedance, og forsterkeren generelt har en lav output ohm (helst så lav som mulig, men under 10 er akseptabelt), så vil du i utgangspunktet ha en grei match for å oppnå en flat frekvensresponskurve mellom hodetelefon og forsterker. Det viktigste deretter er at forsterkeren er kraftig nok til å produsere så høy lyd som du ønsker. Eksempelvis trenger HD600
20Mw for å nå 110Db.
For mye effekt i forsterkeren sammenlignet med hodetelefonen kan føre til "jitter" eller andre ulyder som er hørbar i elektronikken gjennom membranen. En dårlig match kan være at du ikke får spilt musikken din så høyt som du ønsker, eller at volumknappen blir for "sensitiv" ved at det blir ubehagelig høyt allerede lavt på volumjusteringen. Sistnevnt kombinasjon øker risikoen for at man kan høre "jitter" eller andre ulyder som man gjerne hører i desibelfattige områder i sangene og øker muligheten for å skade ørene og/eller hodetelefonens membran hvis man er uheldig eller uforsiktig. Skaden kan oppstå ved at forsterkeren tilfører membranen mere effekt enn den er lagd for, og kan resultere i at membranen ristes i filler ved at man "sprenger" den.
I praksis vil en god match mellom hodetelefon og forsterker være at det blir ubehagelig høyt på maks volum, og at du oppnår det volumet du normalt sett ønsker å høre på når du justerer litt ned fra maks. Generelt vil man ha litt slingringsmonn i maks effekt for å ha litt ekstra å gå på når eksempelvis orkesteret trykker til etter et stille parti. Da kan dB sprenge kurven og komme veldig høyt i noen milisekunder, og har du ikke en forsterker som klarer å levere denne eksplosive effekt økningen vil du oppleve "clipping" som er uønskelig, men normalt ikke skadelig for hodetelefonen.
Eksempel på "clipping" i effektkurven:
Man ønsker gjerne at forsterkeren skal klare å levere disse høye effekt "peakene" uten å forårsake "clipping" selv om effekt snittet i sangen er vesentlig lavere. Normalt sett er det basstonene som blir rammet av clipping, da disse hZ tonene er dem som krever mest effekt for å skape.
Det viktigste mener jeg er å ha hodetelefoner med en membran som klarer å formidle det forsterkeren leverer, ellers vil du ikke høre noen forskjell i sluttproduktet. Men har du disse to komponentene i orden så mener jeg du er langt på vei i jakten på en god musikkopplevelse, og det trenger ikke koste titusener av kroner. Det som koster er innkjøp av hodetelefoner som kan formidle forstekerens respons til en detaljrik, god og flat frekvensrespons fra 20hZ til 20KhZ.
Det kan godt hende at dyre forsterkere er flinkere til å balansere spenning og ampere slik at de objektivt sett er bedre forsterkere, og at kostbare DAC er finner flere detaljer i lydbildet, og at gullkabler objektivt sett er bedre ledere enn kobberlegeringer, men når detaljene blir så små at vi kun kan måle forskjellene med instrumenter og vi med menneskelig hørsel ikke hører forskjell så blir det litt surplus to requirements hvis audio alene er målet.
Eksempelvis var vinneren i dobbel-blind test av disse forsterkerne den lille på toppen til høyre. Og det i et eksperiment med audiofile deltaker subjekter som burde kjenne sin audio godt.
På mange måter er mennesket det svakeste leddet i "kjeden". Det er i hvertfall mine tanker og erfaringer om headfi eller HiFi generelt.