K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Jeg skjønner ikke hva begrepet analytisk har å gjøre i denne sammenhengen.
|
Diverse Kan HiFi utstyr bli for analytisk og hva vil det si?
- Trådstarter karo
- Startdato
Tror jeg har knekt koden, Fingers. Anal ytisk skal det egentlig være, rett og slett skrivefeil! Anlegget låter ræva, betyr dette. Det yter dårlig. DA passer beskrivelsen på ganske mange anlegg.
Tror nok du (og flere andre her) blander sammen begrepene et analytisk anlegg og et anlegg med høy oppløsning. Det er to helt forskjellige ting, og har ingenting å gjøre med hverandre i det hele tatt! Ser også at det er mange andre her i tråden som sliter med de samme begrepene....
Hvis man klarer å få til et anlegg som har høy oppløsning, god dynamikk, masse mikrodetaljer og lav forvrengning så vil anlegget som oftest også spille musikalsk, dvs at det klarer det magiske, nemlig å gjengi ikke bare audiofile innspillinger, men også middels gode innspillinger på en tiltalende måte. Men et slikt anlegg er som oftest ikke billig.
I et anlegg i en lavere prisklasse er det mer forvrengning, noe som vil låte huggorm om man slipper alt løs. Dermed må man prioritere.
Man kan da enten gå for:
I: Et anlegg som dekker over/slører til forvrengningen slik at det låter mer tiltalende og vakkert (mindre anal-ytisk..), men det vil da samtidig gå utover dynamikken, både mikrodynamikk og makrodynamikk. Dette vil tolkes som mindre detaljer, men de er bare ikke så fremtredende. Helheten blir vektlagt. Hvor store kompromiss som blir gjort, henger dessverre ofte mye sammen med pris.
II: Eller man kan gå for et anlegg som prioriterer dynamikk. Man tror da at man får mer oppløsning, noe man noen ganger kan få også, men i mange tilfeller er det ikke slik. Nå kommer også forvrengningen tydeligere frem, forvrengning skapt av dårlige komponenter i kjeden. Anlegget blir analytisk. Dette feiltolkes av mange som dårlige innspillinger når det som oftest i stedet er anlegget som er problemet.
(Som Impulse så fint har sagt det: Det finnes mange flere dårlige avspillinger enn innspillinger.
)Både anlegg av type I og II er dermed plaget av forvrengning. Det er bare to forskjellige typer.
Analytisk og musikalsk er to motsetninger, men disse begrepene har altså ingenting med oppløsning og detaljer å gjøre i utgangpunktet. Selv om man i billige anlegg noen ganger ser at konstruktøren har ofret noe av oppløsningen for å dekke over forvrengning slik at det skal høre mer tiltalende og musikalsk ut.
Sist redigert:
Er enig i dette.Tror nok du (og flere andre her) blander sammen begrepene et analytisk anlegg og et anlegg med høy oppløsning. Det er to helt forskjellige ting, og har ingenting å gjøre med hverandre i det hele tatt! Ser også at det er mange andre her i tråden som sliter med de samme begrepene....
Hvis man klarer å få til et anlegg som har høy oppløsning, god dynamikk, masse mikrodetaljer og lav forvrengning så vil anlegget som oftest også spille musikalsk, dvs at det klarer det magiske, nemlig å gjengi ikke bare audiofile innspillinger, men også middels gode innspillinger på en tiltalende måte. Men et slikt anlegg er som oftest ikke billig.
I et anlegg i en lavere prisklasse er det mer forvrengning, noe som vil låte huggorm om man slipper alt løs. Dermed må man prioritere.
Man kan da enten gå for:
I: Et anlegg som dekker over/slører til forvrengningen slik at det låter mer tiltalende og vakkert (mindre anal-ytisk..), men det vil da samtidig gå utover dynamikken, både mikrodynamikk og makrodynamikk. Dette vil tolkes som mindre detaljer, men de er bare ikke så fremtredende. Helheten blir vektlagt. Hvor store kompromiss som blir gjort, henger dessverre ofte mye sammen med pris.
II: Eller man kan gå for et anlegg som prioriterer dynamikk. Man tror da at man får mer oppløsning, noe man noen ganger kan få også, men i mange tilfeller er det ikke slik. Nå kommer også forvrengningen tydeligere frem, forvrengning skapt av dårlige komponenter i kjeden. Anlegget blir analytisk. Dette feiltolkes av mange som dårlige innspillinger når det som oftest i stedet er anlegget som er problemet.
(Som Impulse så fint har sagt det: Det finnes mange flere dårlige avspillinger enn innspillinger.
Både anlegg av type I og II er dermed plaget av forvrengning. Det er bare to forskjellige typer.
Analytisk og musikalsk er to motsetninger, men disse begrepene har altså ingenting med oppløsning og detaljer å gjøre i utgangpunktet. Selv om man i billige anlegg noen ganger ser at konstruktøren har ofret noe av oppløsningen for å dekke over forvrengning slik at det skal høre mer tiltalende og musikalsk ut.
Min erfaring er at etterhvert som jeg har oppgradert eget anlegg har det blitt langt mellom innspillinger som låter direkte dårlig.
Derfor mener jeg også at det ikke er så ofte at innspillingene er dårlige men at noen krever mere av utstyret , og at anlegget ikke klarer å spille dem av på en god måte. Jeg mener ikke at anlegget dekker over noe spesifikt. Her finnes det både god oppløsning, dynamikk, bass og det som skal til for å slappe av og kose seg
Nøytral og oppløst.
Nøytralt uten oppløsning blir fort tamt og kjedelig. Oppløst uten nøytralt blir fort mere imponerende enn vellydende.
Jeg leste statementet ditt. Jeg tror vi ser ganske likt på dette.
Det samme gjelder forvrengning i diskanten. Kanskje i enda større grad.
Kan ikke forstå hvordan ett godt annlegg skal få en i utgangspunktet dårlig innspilling til og låte bra uten bruk av EQ, eller korreksjoner av originalen? Eller kansje det er, som en skrev tidligere på dette forumet at det er ingen annlegg som fargelegger lyden mer enn dyre annlegg?
Greit nok det. Men da har du laget din egen personlige definisjon av begrepet.
Hvorfor skal man kalle en spade for en spade når man kan kalle den for et agrikulturelt ekskarvasjonsverktøy?
Dette handler ikke om mye eller lite bass/diskant i det hele tatt. Og hvem har sagt at det er innspillingen som nødvendigvis som er dårlig? Som oftest så er det avspilleren som ikke gjør jobben sin optimalt.
Du får oppsøke noen som har et skikkelig godt anlegg og høre selv, det er den eneste måten å få svar på spørsmålet på!
Egentlig ikke. Mange jeg kjenner som mener dette.
Sluket: Ikke enig. Ifølge min definisjon i hvertfall... Analytisk for meg inneholder nødvendigvis høy oppløsning.[/QUOTE]
Greit nok det. Men da har du laget din egen personlige definisjon av begrepet.[/QUOTE]
Enig med Sluket.
FinnM skriver: Du får oppsøke noen som har et skikkelig godt anlegg og høre selv, det er den eneste måten å få svar på spørsmålet på!
He-He. Har hørt på masse bra utsyr FinnM, men kan ikke si og ha hørt noe ett anlegg som låter bra på det meste.
Er det noenlunde bra på dårlige innspillinger har det manglet noe på de gode innspillingene, men de gode låter så bra det går an!
Dersom du har ett forslag til utstyr som svarer til det som var utgangspunktet hadde det vært fint:
Finnes det utstyr som spiller det meste bra og samtidig får frem det beste i gode innspillinger? Personlig mener jeg dette ikke er forsonlig.
Greit nok det. Men da har du laget din egen personlige definisjon av begrepet.[/QUOTE]
Enig med Sluket.
FinnM skriver: Du får oppsøke noen som har et skikkelig godt anlegg og høre selv, det er den eneste måten å få svar på spørsmålet på!
He-He. Har hørt på masse bra utsyr FinnM, men kan ikke si og ha hørt noe ett anlegg som låter bra på det meste.
Er det noenlunde bra på dårlige innspillinger har det manglet noe på de gode innspillingene, men de gode låter så bra det går an!
Dersom du har ett forslag til utstyr som svarer til det som var utgangspunktet hadde det vært fint:
Finnes det utstyr som spiller det meste bra og samtidig får frem det beste i gode innspillinger? Personlig mener jeg dette ikke er forsonlig.
Det er forenlig IMO, men krever både skikkelig høyttalersystem og et bra akustisk rom. Anlegget må måle bra hvor det står. Da låter det aller meste av musikk meget bra med nøytral låtende elektronikk. Slik elektronikk som mange audiofile kaller analytisk, umusikalsk osv. Det mange ikke ser ut til og ha forstått er at de først og fremst hører svakheter i rom/høyttaler integrasjon og elektronikken i seg selv ikke er noe gale med. På annen side er jo forståelig at mange velger mer snill og farget elektronikk da de bruker kommersielle høyttalere som ikke måler spesielt bra og har anlegget i en stue for WAF er viktig.
Er delvis enig med Asbjørn, men mener frekvensrespons, powerrespons og ETC målinger er det viktigste. Selv relativ små høyttalere med lite membranarealet kan låte behagelig og fungere med det meste av musikk hvis det sitter. Mange studioer bruker ofte relativt små monitorer uten at det låter analytisk av den grunn. Men der måler det bra med kombinasjon nærfelt, god plassering og tiltak.
Er delvis enig med Asbjørn, men mener frekvensrespons, powerrespons og ETC målinger er det viktigste. Selv relativ små høyttalere med lite membranarealet kan låte behagelig og fungere med det meste av musikk hvis det sitter. Mange studioer bruker ofte relativt små monitorer uten at det låter analytisk av den grunn. Men der måler det bra med kombinasjon nærfelt, god plassering og tiltak.
Sist redigert:
U
utgatt60135
Gjest
Alltid problematisk å diskutere dette fordi ordene "analytisk" og "musikalsk" missbrukes. Analytisk kan vel ikke i realiteten bety noe annen enn at innholdet er fullt ut belyst. Så da kommer det an på om man liker det eller ønsker seg et annen sound. Det musikalsk er det musikerne som får stå for. At den ene gruppen mener det ene er musikalsk i hentydning til at den andre tilnærmingen ikke er det er uheldig for hobbyen synes jeg. Akkurat som de som velger analytisk anlegg nyter musikken mindre. Det er uheldig at noen mener deres opplevelse er en felles iaktagelse.
Men så er spørsmål om overanalytisk. Er dette et godt ord å bruke egentlig? For her menes det nok for høy fokus på detaljer, for lyst og tynt. Jeg liker overhodet ikke anlegg som låter slik, men høy grad av troverdighet ja! Troverdighet er analytisk. Analytisk er nøytralt. Da kan det bli litt pussig å bruke ord som overanalytisk. Overnøytralt? For troverdig?
Så er det dessverre for mange som innbilder seg at musikk generelt låter varmt og alltid behagelig. Det skaper mange missforståelser. Flere burde oppholdt seg tett på musikere.
Men så er spørsmål om overanalytisk. Er dette et godt ord å bruke egentlig? For her menes det nok for høy fokus på detaljer, for lyst og tynt. Jeg liker overhodet ikke anlegg som låter slik, men høy grad av troverdighet ja! Troverdighet er analytisk. Analytisk er nøytralt. Da kan det bli litt pussig å bruke ord som overanalytisk. Overnøytralt? For troverdig?
Så er det dessverre for mange som innbilder seg at musikk generelt låter varmt og alltid behagelig. Det skaper mange missforståelser. Flere burde oppholdt seg tett på musikere.
U
utgatt60135
Gjest
Strengt tatt så nei, men det finnes gode kompromisser. Så spørs det om man er bevisst på at det faktisk er et kompromiss. Ulike HiFi tilnærminger har en fordel og en ulempe i forhold til hvordan musikken er spilt inn og bearbeidet. Strengt tatt. Slik er det med det meste hvor basisen ikke er fast, men varierende.
Eg har iallfall veldig analytisk og oppløyst bassattgjeving. Frekvensgongen er ikkje paddeflat, og det er eg glad for. Har høyrt relativt snorrette anlegg, og dei høyrest ikkje ekte ut. Når musikk skal attgjevast, er det mange "idrettar" som det kan målast krefter i, og der det kan vere greitt å høyre godt og analysere. T.d. dynamikk. Ein anlegg som ikkje har dynamisk oppløysing, høyrest meir eller mindre ut som ein litt trist mp3-sak med loudnessmoro. Eit dynamisk godt oppløyst anlegg treng ikkje nødvendigvis gjere det like godt når det gjeld oppløyst diskantattgjeving. Eller oppløyst og nyansert mellomtone. Bassen kan vere djup, men veldig uartikulert, og dermed ikkje oppløyst. Så har vi alle tredimensjonale aspekt av lyden. Måten t.d. Harry Belafonte vert formidla på frå Carneige Hall (eit strålande opptak utan imponatoreffekt, eller fråden på Nina Hagen når ho tek laust (ikkje noko godt opptak, men absolutt brukbart døme). Har Jim Reeves kropp (og sjel) i opptaket, eller er det ei stemme med songtekst? Og korleis høyrest Chicago Sympony Hall ut samanlikna med Boston? er det ulikskapar som skuldast akustikken? Høyrest blåsen rett ut, eller er det for mykje møllers tran? Og så har du det musikalske, eller ngoma, som eg brukar å seie når eg skal vere vanskeleg. Formidlast Uriah Heep Live og Grand Funk Live på ein måte som får foten til å gå, sjølv om opptaka er ganske så dårlege?
U
utgatt60135
Gjest
Dynamisk oppløsning var et nytt begrep for meg. Hva er det? Musikalitet er noe jeg aldri bruker om HiFi, men dynmaikk er noe jeg sjelden bruker også. Grunnen til det er at jeg som oftets ikke klarer å merke noe nevneverdig forskjell i dynamikk på utstyr. Unntaket kan være hvis man har et stort rom da i form av maks lydstyrke.
For å være enig eller uenig med deg her, må jeg vite om du tenker PA - eller akustisk fremført.
Enig med finnM; et godt anlegg er oppløst og låter best både på gode og dårlige innspillinger. De anlegg som bare er analytiske låter dårlig på alle innspillinger, men enda dårligere på dårlige.
U
utgatt60135
Gjest
Akustisk. PA-lyd er aldri noen form for referanse for meg.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Er oppsettet godt nok så høres de fleste innspillinger bra ut på det.
Har vært så heldig å høre flere slike.
Før man diskuterer videre så bør man bli enige om analytisk betyr ræva eller om det er et nøytralt beskrivende ord om detaljer.
Jeg stemmer for at det kun betyr "detaljert" på alle måter.
Har vært så heldig å høre flere slike.
Før man diskuterer videre så bør man bli enige om analytisk betyr ræva eller om det er et nøytralt beskrivende ord om detaljer.
Jeg stemmer for at det kun betyr "detaljert" på alle måter.
Jeg har vokst opp med akustiske instrumenter rundt meg og vil at anlegget skal få dem til å høres ut slik de gjør. Det vil si at anlegget skal være så gjennomsiktig som mulig. Ingen overdreven detaljering og ingen påtatte varmtoner. Hvis gitaristen ville ha en varm tone hadde han valg en annen gitar.For analytisk kan tyde på at anlegget er litt for ivrig med dynamikken i de øvre frekvensene, så det blir kornete og slitsom. Litt som en del fotografer overoppskarper bildene sine, og får rare konturer rundt alle skarpe kanter og mye hår ser ut som barberblader.
Vel, spørsmålet gjaldt noe som låter "for analytisk", og da er det vel implisitt at det er en negativ egenskap. Personlig ville jeg ikke brukt "analytisk" som et positivt begrep. For meg gir det litt for mye assosiasjoner til flisespikkende detaljer på bekostning av rockefot. Jeg ville nok heller brukt et uttrykk som "monitor-aktig" for å beskrive noe som gjengir alle detaljer helt usminket og nøytralt. Du vet, sånne proff-høyttalere med kompresjonsdriver til diskant, en 12" eller 15" mellomtone og en 18" subbass eller to, alt sammen aktivt delt og drevet av noen kilowatt forsterkere. Men andre ville vel assosiert "monitor" til små bokhyllehøyttalere med en stakkars 6,5" bass, og da er vi vel like langt.
En monitor med doble tolv-tommere:
Kan gi en del bass, den der.
En monitor med doble tolv-tommere:
Kan gi en del bass, den der.
Sist redigert:
Spørsmålet var om det kan bli for analytisk, ikke om det låter for analytisk, så spørsmålet er ganske åpent. Mener vel selv at det er positivt ladet, men det kan gå på bekostning av rokkefoten som du skriver og er vel det som er/kan være ett problem.
.
Gudskjelov.
Etter over førti år med akustisk musikk - de aller fleste av dem som utøver, dirigent og konsertgjenger, har jeg nærmest til gode å tenke et hørt instrument eller gruppe - som ubehagelige. Ja, piccolofløyte spillt av ei kollega av meg på et par meters avstand, tenderte til "Well over the top" ved et par anledninger.
Sitter akkurat nå og hører Stravinsky ; "The Rite of Spring" med Mariinsky Theatre Symph. Orch. - Gergiev fra 2001.
Har med den funnet en ny referanse hva dynamiske utsving i en innspilling kan være på akkurat på dette verket + en haug med andre ting.
Her kan det være såvidt fagotten høres på enerslagene i pp for så å få trompeter og tromboner slengt rett i trynet så jeg hopper i stolen (selv om jeg kjenner dette verket litt bedre enn det som kanskje sunnt er..)
Men slitsomt å høre på? Nei, ikke et sekund.
Kanskje er det demping av harde flater i rommet?
Kanskje er det måten 8 stk. 10" i trykkammer jobber sammen med 38 stk. 7cm`ere og to bånd-diskanter?
Kanskje er det hurtigheten i disse 7 cm`erne?
Kanskje er det størrelsen på rommet - 40m2 + åpninger for 40m2 til?
Kanskje gjør den aktive delingen noe riktig?
Det er mange kanskje jeg kan ramse opp som gjør at jeg veldig skjelden opplever akustiske instrumenter som slitsomme hjemme hos meg også. Nærmest uansett lydnivå (db)
Akkurat som jeg opplever det i hverdagen.
Derfor tror jeg at jeg er på riktig vei her i heimen. Ikke fremme, men i riktig himmelretning i allefall.
Det har blitt nevnt/ymtet frempå tidligere i tråden, at "det koster å være kar" Ja, jeg er tilbøyelig til å være delvis enig.
Men det hjelper ikke å pøse store beløp inn i kjøp av dyre komponenter og bare plassere godsakene inn til en vegg og tro (eller det er vel det en del tror...) at lydnirvana er nådd. Så skjer ofte det uungåelige, det låter pyton. Har både sett og hørt noen eksempler på dette.
Jeg har stor respekt for en del medlemmer her inne (og ikke medlemmer) - både de som kjøper ferdigvare og de som mekker mye av det selv, og får det til å spille høyst troverdig i eget hjem.
For noen koster det i form av tid og store kronasjer. For andre koster det også tid men kanskje litt mindre kronasjer. Med tid mener jeg å lese seg opp, høre på andre, samt teste og feile selv underveis. Men jeg er overbevist om at de som har fått det noenlunde til, har hatt/har en musikalsk GPS som følges, og som kan rekalkuleres ved behov.
Det hele kuliminerer for de fleste av oss i å nå et mål på de midlene en rår over - både økonomisk og kunnskapsmessig.
Slik er det bare.
Og så må vi ikke glemme den mennesklige faktoren i det hele - vi hører, oppfatter og memorerer forskjellig.
Emo, du beskriver opplevelsen med overgang fra ppp til fff slik jeg selv pleier! Bortsett fra at jeg gjerne ramler UT av stolen i tillegg! Har den innspillingen, og den er bra. Har faktisk for moro skyld målt sprang fra drøyt 40 dB - 100 dB på det stykket der. Det er kun ,ulig med "analytiske" egenskaper grunnet ekstremt lavt støygulv (under 30 dB) og tilnærmet ubegrenset dynamikk i avspillingskjeden.
U
utgatt60135
Gjest
Men elektronikk kan virke "overdetaljert" også mener jeg. Kunstig detalj. Og anlegg kan fremheve området der øret er mest følsomt slik at det kan virke mer detaljert.
Analytisk er for meg full innsikt, så tett på orginalen som mulig. Presis bredde- , høyde- og dybdeinformasjon. Så lite forvrengte klangfarger som mulig (forvregning kan i like stor grad låte pent som de fleste vet). Transparenthet og veldig god troverdig mikrodynamikk.
U
utgatt60135
Gjest
Helt enig med deg, bortsett fra at jeg ville lagt til mikro foran dynamikk
.Ps. Proffe videokameraer er alle overskarpe, imo. Det gjelder nok de fleste stillsbilder også. Alså uten korreksjon.
- Ble medlem
- 02.05.2009
- Innlegg
- 6.481
- Antall liker
- 3.517
Er det denne?
Kanskje det var en slik du tenkte på? Kinoshita monitorer med TAD horn og bra bestykning på bassene har vært mye brukt i seriøse studioer. Spesielt i Japan. Lav forvrengning, høy følsomhet, god powerrespons og bra med membranarealet.Vel, spørsmålet gjaldt noe som låter "for analytisk", og da er det vel implisitt at det er en negativ egenskap. Personlig ville jeg ikke brukt "analytisk" som et positivt begrep. For meg gir det litt for mye assosiasjoner til flisespikkende detaljer på bekostning av rockefot. Jeg ville nok heller brukt et uttrykk som "monitor-aktig" for å beskrive noe som gjengir alle detaljer helt usminket og nøytralt. Du vet, sånne proff-høyttalere med kompresjonsdriver til diskant, en 12" eller 15" mellomtone og en 18" subbass eller to, alt sammen aktivt delt og drevet av noen kilowatt forsterkere. Men andre ville vel assosiert "monitor" til små bokhyllehøyttalere med en stakkars 6,5" bass, og da er vi vel like langt.
En monitor med doble tolv-tommere:
Vis vedlegget 205082
Kan gi en del bass, den der.
A Day At BOP Studios on Vimeo
U
utgatt60135
Gjest
Jeg har selvfølgelig ikke noen grunn til å tro noe annet enn at du opplever det slik, så dette er tydeligvis forskjellig fra person til person. Men jeg har iallefall kjent igjen lydbildet fra såkalte analytiske anlegg live (omtrent dirigentplass) og dertil ikke kjent igjen såkalte musikalske anlegg annet enn i godt dempet saler med god avstand til musikerne.
U
utgatt60135
Gjest
Og så kan man ikke gjenta nok at det man faktisk hører på er normalt sett tatt opp fra en halvmeter til få centimetre. Mikk én er nesten inni munnen på nesten all musikk. Og de som ratter musikk har omtrent aldri high-end utstyr. Trur eg.
U
utgatt60135
Gjest
Ps. Jeg mener ikke instrumenter i seg selv alså, men sammen når det spilles sterkt. Pluss at ikke alle instrumenter har så mye varme i seg slik jeg oppfatter noen HiFi folk tror.
Da er det mye som får kjørt seg, ja. Da begynner det å kreve mye av lytterommet også, med støydemping og støyisolasjon mot omverdenen. En PC som står og summer eller et kjøleskap i naborommet, og så er støygulvet altfor høyt til å kunne gi den oppløsningen som trengs. Men sprang mellom pppp og ffff på 100+ dB er fortsatt innenfor hva som er mulig å få til med 16 bits og litt forsiktig noise shaping. Det sier litt om hvor de egentlige begrensningene ligger, hvis man bare utnytter teknologien som finnes tilgjengelig.
Jeg må innrømme at jeg tenkte mest på de monstrene som langsomt tar form nede i kjelleren. De blir jo enslags "main monitors", de også. Doble 12" i bassen, 10" og 6,5" mellomtoner, og en AMT-diskant i toppen. Ikke like store som de aller største studiomonitorene, men jeg anslår at de er i stand til å flytte en kubikkmeter luft pr sekund ned til 40 Hz, omtrent. En 12" foran og en bak for å bekjempe kanselleringen fra frontvegg ved 80-90 Hz. Oppdelingen i en mellombass og en mellomtone er også gjort for å unngå kanselleringer i rommet i grunntoneområdet via "floor bounce". Hvis de der låter "for analytisk" når de er ferdige, så skal jeg spise læreboken om høyttalerbygging med ketchup på.
Har et støygulv som jeg har målt helt ned til 27 dB, på vinterstid. Da piper stillheten i øra. Helt avgjørende for nevnte eksersis. Likeledes riktig gain setup mellom pre, filtre og power. Rommet betyr selvsagt også mye, og ikke minst ht med tanke på egenlyd, energy storage/release osv. Med kompresjonsdrivere på 115 dB /W/m. og SLOBS så finnes det ikke noe som gir resonans eller lagrer, og det høres på den dørgende stille bakgrunnen i de rolige partier på klassiske orkesterstykker. Med 16 bits filterløs DAC og gode CD'er fra tiden da de VAR gode.
Da er det mye som får kjørt seg, ja. Da begynner det å kreve mye av lytterommet også, med støydemping og støyisolasjon mot omverdenen. En PC som står og summer eller et kjøleskap i naborommet, og så er støygulvet altfor høyt til å kunne gi den oppløsningen som trengs. Men sprang mellom pppp og ffff på 100+ dB er fortsatt innenfor hva som er mulig å få til med 16 bits og litt forsiktig noise shaping. Det sier litt om hvor de egentlige begrensningene ligger, hvis man bare utnytter teknologien som finnes tilgjengelig.
- Ble medlem
- 27.09.2009
- Innlegg
- 1.858
- Antall liker
- 310
Er enig i denne..Tror nok du (og flere andre her) blander sammen begrepene et analytisk anlegg og et anlegg med høy oppløsning. Det er to helt forskjellige ting, og har ingenting å gjøre med hverandre i det hele tatt! Ser også at det er mange andre her i tråden som sliter med de samme begrepene....
Hvis man klarer å få til et anlegg som har høy oppløsning, god dynamikk, masse mikrodetaljer og lav forvrengning så vil anlegget som oftest også spille musikalsk, dvs at det klarer det magiske, nemlig å gjengi ikke bare audiofile innspillinger, men også middels gode innspillinger på en tiltalende måte. Men et slikt anlegg er som oftest ikke billig.
I et anlegg i en lavere prisklasse er det mer forvrengning, noe som vil låte huggorm om man slipper alt løs. Dermed må man prioritere.
Man kan da enten gå for:
I: Et anlegg som dekker over/slører til forvrengningen slik at det låter mer tiltalende og vakkert (mindre anal-ytisk..), men det vil da samtidig gå utover dynamikken, både mikrodynamikk og makrodynamikk. Dette vil tolkes som mindre detaljer, men de er bare ikke så fremtredende. Helheten blir vektlagt. Hvor store kompromiss som blir gjort, henger dessverre ofte mye sammen med pris.
II: Eller man kan gå for et anlegg som prioriterer dynamikk. Man tror da at man får mer oppløsning, noe man noen ganger kan få også, men i mange tilfeller er det ikke slik. Nå kommer også forvrengningen tydeligere frem, forvrengning skapt av dårlige komponenter i kjeden. Anlegget blir analytisk. Dette feiltolkes av mange som dårlige innspillinger når det som oftest i stedet er anlegget som er problemet.
(Som Impulse så fint har sagt det: Det finnes mange flere dårlige avspillinger enn innspillinger.
Både anlegg av type I og II er dermed plaget av forvrengning. Det er bare to forskjellige typer.
Analytisk og musikalsk er to motsetninger, men disse begrepene har altså ingenting med oppløsning og detaljer å gjøre i utgangpunktet. Selv om man i billige anlegg noen ganger ser at konstruktøren har ofret noe av oppløsningen for å dekke over forvrengning slik at det skal høre mer tiltalende og musikalsk ut.
Har hørt anlegg som har hatt meget god/høy oppløsning, men disse anlegg fremhevet ikke noe av frekvensområdene fremfor andre.
Kunne i verste fall høres for oppløselig ut - nærmest fragmentert.
Analytiske anlegg - jeg har hørt fremhever spesielle frekvensområder, og da uten unntak diskant og mellomtone/øvre mellomtone.
Som oftes også med en slankere bass.
Og slikt blir jeg klar i øra av....
jepp.