Diverse Kan HiFi utstyr bli for analytisk og hva vil det si?

[TrompetN]

Så er det dessverre for mange som innbilder seg at musikk generelt låter varmt og alltid behagelig. Det skaper mange missforståelser. Flere burde oppholdt seg tett på musikere.

For å være enig eller uenig med deg her, må jeg vite om du tenker PA - eller akustisk fremført.

Akustisk. PA-lyd er aldri noen form for referanse for meg.

Gudskjelov.

Etter over førti år med akustisk musikk - de aller fleste av dem som utøver, dirigent og konsertgjenger, har jeg nærmest til gode å tenke et hørt instrument eller gruppe - som ubehagelige. Ja, piccolofløyte spillt av ei kollega av meg på et par meters avstand, tenderte til "Well over the top" ved et par anledninger.

Sitter akkurat nå og hører Stravinsky ; "The Rite of Spring" med Mariinsky Theatre Symph. Orch. - Gergiev fra 2001.
Har med den funnet en ny referanse hva dynamiske utsving i en innspilling kan være på akkurat på dette verket + en haug med andre ting.
Her kan det være såvidt fagotten høres på enerslagene i pp for så å få trompeter og tromboner slengt rett i trynet så jeg hopper i stolen (selv om jeg kjenner dette verket litt bedre enn det som kanskje sunnt er..)
Men slitsomt å høre på? Nei, ikke et sekund.

Kanskje er det demping av harde flater i rommet?
Kanskje er det måten 8 stk. 10" i trykkammer jobber sammen med 38 stk. 7cm`ere og to bånd-diskanter?
Kanskje er det hurtigheten i disse 7 cm`erne?
Kanskje er det størrelsen på rommet - 40m2 + åpninger for 40m2 til?
Kanskje gjør den aktive delingen noe riktig?

Det er mange kanskje jeg kan ramse opp som gjør at jeg veldig skjelden opplever akustiske instrumenter som slitsomme hjemme hos meg også. Nærmest uansett lydnivå (db)
Akkurat som jeg opplever det i hverdagen.
Derfor tror jeg at jeg er på riktig vei her i heimen. Ikke fremme, men i riktig himmelretning i allefall.

Det har blitt nevnt/ymtet frempå tidligere i tråden, at "det koster å være kar" Ja, jeg er tilbøyelig til å være delvis enig.
Men det hjelper ikke å pøse store beløp inn i kjøp av dyre komponenter og bare plassere godsakene inn til en vegg og tro (eller det er vel det en del tror...) at lydnirvana er nådd. Så skjer ofte det uungåelige, det låter pyton. Har både sett og hørt noen eksempler på dette.

Jeg har stor respekt for en del medlemmer her inne (og ikke medlemmer) - både de som kjøper ferdigvare og de som mekker mye av det selv, og får det til å spille høyst troverdig i eget hjem.
For noen koster det i form av tid og store kronasjer. For andre koster det også tid men kanskje litt mindre kronasjer. Med tid mener jeg å lese seg opp, høre på andre, samt teste og feile selv underveis. Men jeg er overbevist om at de som har fått det noenlunde til, har hatt/har en musikalsk GPS som følges, og som kan rekalkuleres ved behov.

Det hele kuliminerer for de fleste av oss i å nå et mål på de midlene en rår over - både økonomisk og kunnskapsmessig.
Slik er det bare.

Og så må vi ikke glemme den mennesklige faktoren i det hele - vi hører, oppfatter og memorerer forskjellig.

Befriende innlegg Emo. Takk!

 

[utgatt60135]

Ja, jeg har på følelsen at vi kanskje ikke balanserer utsagnene helt ideelt. Det er ikke så lett å ordlegge seg slik at andre tolker på samme måte. Kanskje leser noen at jeg opplever det som glass og sandpapir, mens jeg egentlig mener at det ikke alltid låter som nybakt brød om det ga noen mening. Poenget mitt er at jeg mener såkalte musikalske anlegg ofte myker opp lyden. Dessuten tror jeg vi har ulike grenser for når man oppfatter hardhet ved høye lydtrykk. Kan godt være at jeg er mer følsom der eller tåler mindre? For dette er direkte avhengig av lydstyrke. Hva legger vi i behagelig? Hvor er grensen?



Edit; Kan jo være interessant å spørre dere om dere tro at jeg opplever større grupper med musikere som på grensen til ubehagelig når de spiller "aggresivt"?

 

[TrompetN]

Ja, jeg har på følelsen at vi kanskje ikke balanserer utsagnene helt ideelt. Det er ikke så lett å ordlegge seg slik at andre tolker på samme måte. Kanskje leser noen at jeg opplever det som glass og sandpapir, mens jeg egentlig mener at det ikke alltid låter som nybakt brød om det ga noen mening. Dessuten tror jeg vi har ulike grenser for når man oppfatter hardhet ved høye lydtrykk. Kan godt være at jeg er mer følsom der eller tåler mindre? For dette er direkte avhengig av lydstyrke. Hva legger vi i behagelig? Hvor er grensen?

Tror du er inne på noe vesentlig.

Tror dessuten både jeg og Emo må innrømme at for eksempel trompeterne og trombonene fra innspillingen Emo refererer til ikke lyder rundt og behagelig. Men det tilhører sjeldenhetene at man får lov til å dra til så mye som på den innspillingen.

 

[utgatt60135]

Hva med mange fløytister som som spiller samtidig og gjerne sammen med halvt dusin fiolinister. Låter det alltid behagelig på nært hold for dere? Kan det være at musikere som ofte er midt i en såpass larmerende gruppe blir mer vant til litt skarpe lyder enn andre som ikke er i slike miljøer til daglig?

Kom til å tenke på en setting på operaen hvor et digert kor øvde i den lille salen. Himmel og hav hvordan det ljomet i salen og i ørene. Men jeg lurte litt på hva som egentlig skjer i øret og om det er ulikt hvordan vi opplever dette. Noen tanker om det?

 

[marsboer]

Det er jo bare å se på de vilt sprikende inntrykkene man får høre om fra messer hvor alle har hørt på de samme anleggene, forhåpentligvis med ganske så like rammefaktorer (dvs at man holder seg for god til å slakte lyden i et anlegg om man står i bassresonansen i hjørnet bak 30 personer)

Om man ønsker en "nøytral" beskrivelse av lyden i et anlegg er man i grunn nødt til å ty til tall og teknikk, og dermed stå frikoblet fra den enkeltes erfaringsgrunnlag og preferanser. Selv om mange ikke klarer å trekke noen som helst konklusjoner basert på et slikt grunnlag, så er grunnlaget i det minste ikke feil og den som har den tilstrekkelige motivasjonen og kompetansen kan trekke reelle og korrekte konklusjoner uavhengig av alle andre.

En prosaaktig beskrivelse av lyd basert på preferanser, begrepsforståelse og erfaring MÅ bare bli feil. Man hører jo rett som det er om anlegg som låter "umusikalsk" eller "analytisk" når det i praksis bare er egne preferanser som tenderer mot "pudding og karamell". Uansett er det så mange faktorer som spiller inn i gjengivelse av lyd i kombinasjon med rom og den menneskelige psyke at det blir helt tafatt å beskrive noe som det ene eller det andre med floskelbegreper, siden disse sannsynligvis ikke er gjeldende bare man gjør mindre endringer i rammefaktorene. Det eneste som virkelig har gjenbruksverdi er dersom man evner å presentere hvilke tekniske og reelle faktorer som faktisk gir det opplevde resultatet og hva dette skyldes, slik at man kan forsøke å forstå prestasjonene også satt inn i andre kontekster.

I praksis medfører dette at typiske hi-fi magasiner som kun leverer en svært farget beskrivelse uten korrelasjon mot målinger, kun produserer beskrivelser gjeldende der og da i den daværende konteksten, uten noen som helst reell verdi (som ikke nødvendigvis sammenfaller med den opplevde verdien basert på hvor sterk man er i troen) for andre utover underholdningsverdi.

Jeg er personlig glad i denne underholdningsverdien i mange sammenhenger, men prøver samtidig å være obs på hvor lite virkelig matnyttig informasjon man kan hente ut av slike beskrivelser, uavhengig av hvor positivt disponert jeg er for personen som beskriver sine opplevelser, produktet som testes eller andre faktorer som gjør at jeg så gjerne vil ta det som blir sagt for god fisk og tillegge det allmenngyldig verdi.

 

[KJ]

«Godt og dårlig», «analytisk og musikalsk» i disse diskusjonene er ofte nesten intetsigende. Jeg er ofte ikke i stand til å trekke ut noe meningsbærende av utstyrsomtaler som vektlegger uttrykk som musikalsk og/eller analytisk - begge deler kan være så mangt og det er så godt som aldri særlig lett å bli klok på hva det er. På samme måte er det ofte med «godt og dårlig».

mvh
KJ

 

[Audiophile-Arve]

Den "objektive subjektivitet" er noko ein lærer seg etter kvart. Du les ein skribent såpass ofte at du veit kva han seier mellom linjene. Kanskje ikkje det mest presise, men det finnest ikkje alternativ. Målingar av effekt og vrenging som einaste kriteriar ville ekskludere ein god del svært godt utstyr.
Men terningkastvurdering seier iallfall mindre. Eg vil dessutan tru at dei færraste kjøper utstyr i ein viss prisklasse utan å både lese seg opp på fleire omtaler, og aller oftast høyre produkta sjølv. Aller helst bør ein sjølvsagt prøve utstyret heime også.

 

[Tetragrammaton]

Bør jeg være redd for løver, og hva er en løve?

 

[Bjørn ("Orso")]

Enig med Marsboer og KJ. Denne tråden bekrefter vel hvor vanskelig det er å diskutere når man ikke bruker uttrykk med definisjoner. Og i tillegg kommer bias, dagsform, ulike lytteforhold osv. inn i bildet. Testen av Blade i Fidelity må være et klassisk eksempel på det hvor testeren opplever at skifte av kabler forandrer høyttalerne fullstendig. Selvsagt bare tull og man leser egentlig humøret og dagsformen til skribenten.

Go Sean Olive!
[video=youtube;56xPMqZmejU]http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=56xPMqZmejU[/video]

 

[Audiophile-Arve]

Bør jeg være redd for løver, og hva er en løve?

Nei, du treng ikkje ottast for løvar, iallfall om du brukar nynorsk. Statistikken syner at løvar aldri går til åtak på nynorskbrukarar.
Løvar er sånne dyr med klør som fangar gnu og andre ikkje-nynorskbrukarar.

 

[Ketil]

Testen av Blade i Fidelity må være et klassisk eksempel på det hvor testeren opplever at skifte av kabler forandrer høyttalerne fullstendig. Selvsagt bare tull og man leser egentlig humøret og dagsformen til skribenten.

Det du egentlig sier er at når man leser Vadseth's betraktninger i Fidelity så er det egentlig en beskrivelse av hans varierende sinnstilstad man leser, og ikke av de aktuelle komponenter.

 

[Bjørn ("Orso")]

Testen av Blade i Fidelity må være et klassisk eksempel på det hvor testeren opplever at skifte av kabler forandrer høyttalerne fullstendig. Selvsagt bare tull og man leser egentlig humøret og dagsformen til skribenten.

Det du egentlig sier er at når man leser Vadseth's betraktninger i Fidelity så er det egentlig en beskrivelse av hans varierende sinnstilstad man leser, og ikke av de aktuelle komponenter.

I det spesifikke nevnte tilfellet. Hvor mye dette gjelder for andre tester er umulig å si.
Nå er det ikke umulig at Fidelity tester en del kabler og utstyr som har såpass avvik at det kan gi små hørbare forskjeller. Vi vet jo at dette er noe kabelbransjen spiller bevisst på. Men en total forandring av en høyttaler hvor den går fra å være elendig til meget bra, vil ikke selv MIT sin kabelfiltre kunne utgjøre. Det er hårreisende å hevde noe slikt og bekrefter hvor mye placebo spiller inn.

 

[Kule-Trygve]

Om man ønsker en "nøytral" beskrivelse av lyden i et anlegg er man i grunn nødt til å ty til tall og teknikk, og dermed stå frikoblet fra den enkeltes erfaringsgrunnlag og preferanser.

Da får du sjekke ut nyeste Hifi- news (er det vel, i hvert fall et blad med gult omslag). Test av USB- kabler. MED målinger. Det var to parametre de målte, rise- time var en av dem mener jeg. Det var en viss Crystal Cable- kabel som vant (som den har gjort i andre tester i andre blad også). Antagelig vant den basert på hørselsinntrykk, skulle jeg tro.

Når det gjelder dette med å forstå det som menes med ulike audiobegreper, så er det å anbefale å ta en liten "dannelsesreise" innen det som tilbys innen audioverdenen. Mange/ de fleste "populære" audiobegreper er selvsagt nærmest umulige å forstå om en ikke bokstavelig talt har hørt dem selv. Da må man nesten prøve forskjellig utstyr som har ulik evne til å gjengi lyden i forhold til disse begrepene.

Se på meg, for eksempel. Startet med midfi- utstyr og har nå, med en del mellomtrinn, og ved hjelp av teft og flaks, tilnærmet det beste som er mulig å kjøpe for penger. (Med mulig unntak av høyttalerne da, men jeg har noen økonomiske begrensninger tross alt.) Til og med med faktorer som rom og høyttralere holdt konstant. Å gå denne veien, som jo koster litt penger, er så klart en vanvittig god læremester i tydeliggjøring av hvordan lyden forandrer seg til det bedre med bedre utstyr.
Ja jeg sier "bedre" selv om det i grunn bare er subjektivt strengt tatt (altså at jeg "synes" det), men når man selv kan høre forbedringer av samme art som beskrives i audioblader, og dermed skjønner bruken av disse begrepene, og utstyret det er snakk om er universalt anerkjent som noe av det beste, så er det "bedre" i all praktisk betydning, altså hvis målet bare er noe så enkelt som å skaffe seg best mulig utstyr for underholdning i heimen.

Tror mange av de selverklærte "objektivistene" (tenker særlig på dem som ofte er i opposisjon til alt hifi- bransjen tilbyr) egentlig bare flyter mer eller mindre rundt i mørket angående lydbegreper og hva de betyr. De tillegger dem den betydning de bestemmer seg for eller føler for. Ikke har de prøvd ut det dyre utstyret under kontrollerte omstendigheter, i motsetning til mange av "subjektivistene". Så hvordan i alle dager skal de kunne sitte på en sannhet om hva som er "objektivt riktig"?

*Fordi de har topp utdannelse i elektronikk og erfaring med konstruksjon av hifi- apparater? (Obviously not)
*Fordi de er gode på bruk av måleutstyr? Obviously not. Hvor mange "objektivister" her har lært om måleteknikk på høyskolen, vet noenting om krav til kalibrering, utregning av feilmarginer? Eller hvor mange bruker av og til måleutstyr i en godt betalt jobb? Nei, tenkte meg det. (PS jeg bruker av og til slikt måleutstyr for god betaling, riktignok ikke innen noe som har med lyd å gjøre)

Nå skal man selvfølgelig ikke tro alt som står i bladene heller. I siste Fidelity tester de Ear 868, som jeg selv har testet i et par timer i eget anlegg. I motsetning til Fidelity- skribenten, mente jeg denne pre- ampen var direkte dårlig i forhold til det den kostet og det Accuphase tilbyr til denne prisen. Men Fidelity- fyren har kanskje annet sammenligningsgrunnlag. Så, man bør helst teste selv, som nok har blitt sagt noen ganger.

 

[TrompetN]

Hva med mange fløytister som som spiller samtidig og gjerne sammen med halvt dusin fiolinister. Låter det alltid behagelig på nært hold for dere? Kan det være at musikere som ofte er midt i en såpass larmerende gruppe blir mer vant til litt skarpe lyder enn andre som ikke er i slike miljøer til daglig?

Kom til å tenke på en setting på operaen hvor et digert kor øvde i den lille salen. Himmel og hav hvordan det ljomet i salen og i ørene. Men jeg lurte litt på hva som egentlig skjer i øret og om det er ulikt hvordan vi opplever dette. Noen tanker om det?

Hvis man tenker seg et optimalt og stort rom er ikke fløyter og fiolin på 3 meters avstand ubehagelig. Akustiske opptak er ofte gjort i gode omgivelser. Hvis det er brukt nærmikking på en slik gruppe vil det fortsatt mikses som om det er gjort på lenger avstand.
For et stereoanlegg er kombinasjonen av overtoner fra fiolin og fløyte sammen ofte nådestøtet. Skal ikke være mye feil før dette skriker litt. Anlegg som skiller disse perfekt er meget uvanlig i mine ører.

Forsking viser at hørselen tilpasser seg, så for eksempel trompetister vil ha større toleranse for trompetlyd enn andre. Kall det gjerne lyttetrening.

For meg er kvinnekor det vanskeligste for ørene. Sitter ofte bare et par meter foran og da "skraller" det godt i ørene. Ofte ligger sopranene og vaker rundt 800hz i full styrke. Første overtone treffer 1.6khz, neste rundt 2.5khz. Legg til små variasjoner i pitch, klang og vibrato. Summen av dette blir for mye for mine ører hvertfall.

 

[Asbjørn]

For et stereoanlegg er kombinasjonen av overtoner fra fiolin og fløyte sammen ofte nådestøtet. Skal ikke være mye feil før dette skriker litt. Anlegg som skiller disse perfekt er meget uvanlig i mine ører.

Interessant observasjon. Overtonestrukturen er litt forskjellig, sånn at overtonene ikke treffer eksakt på samme frekvenser. Da tipper jeg at den "skrikingen" handler om intermodulasjonsforvrengning. Det er en sånn 800-pundsgorilla i rommet som vi sjelden diskuterer, men som kan farge lyden ganske mye. Det skal ikke mye til før det blir hørbart, og nivåene på intermodulasjonsforvrengning i en alminnelig høyttaler eller forsterker er såpass høye at produsenten helst ikke vil vise frem tall eller kurver uten å være helt nødt.

https://passlabs.com/articles/audio-distortion-and-feedback

 

[TrompetN]

Stemmer nok det. Det kaninhullet der går dypt.
Tipper mange av forskjellene på ulik HiFi ligger begravet der.

 

[rock]

Den "objektive subjektivitet" er noko ein lærer seg etter kvart. Du les ein skribent såpass ofte at du veit kva han seier mellom linjene. Kanskje ikkje det mest presise, men det finnest ikkje alternativ. Målingar av effekt og vrenging som einaste kriteriar ville ekskludere ein god del svært godt utstyr.
Men terningkastvurdering seier iallfall mindre. Eg vil dessutan tru at dei færraste kjøper utstyr i ein viss prisklasse utan å både lese seg opp på fleire omtaler, og aller oftast høyre produkta sjølv. Aller helst bør ein sjølvsagt prøve utstyret heime også.

Derfor savner jeg de hifi tester som man må minst 30 år tilbake i tid for å finne.

Ren generell betraktning om hva "tester" mente om lyden uten at leser trengte ordbok for å finne ut hva tester egenlig mente.
Og ikke sikkert han mente det ordboken forklarte heller, kan hende han brukte ord feil.

I tillegg var det tekniske tester, målinger, byggekvalitet, og holdbarhet.
Gjerne ble komponenter testet i måneder, og over halvåret.

Bilder fra herlighetens innmat og noen ord om byggekvalitet og kvalitet på de brukte komponenter.

Er lenge siden dette - nå holder det at en komponent låter som en god flaske Rødvin.

 

[samlanes]

Den "objektive subjektivitet" er noko ein lærer seg etter kvart. Du les ein skribent såpass ofte at du veit kva han seier mellom linjene. Kanskje ikkje det mest presise, men det finnest ikkje alternativ. Målingar av effekt og vrenging som einaste kriteriar ville ekskludere ein god del svært godt utstyr.
Men terningkastvurdering seier iallfall mindre. Eg vil dessutan tru at dei færraste kjøper utstyr i ein viss prisklasse utan å både lese seg opp på fleire omtaler, og aller oftast høyre produkta sjølv. Aller helst bør ein sjølvsagt prøve utstyret heime også.

Eg prøvde den metoden,leste test på Conrad Johnson premier 140,skrevet av Jan Myrvold.
Eg hengte meg bla oppi ordet saftig,når han beskreiv lyden i sitt oppsett.

Kjøpte uprøvd(av Myrvold)og likte lyden såpass at eg beholdt den i ca2år,men synst ikkje den var saftig i lyden
Lyden var litt for kald/analytisk fant eg ut tilslutt,men det var på andre høgtalere,preamp,rom,kabler,og sist men ikkje minst,2 andre øyrer.

For meg blir overanalytisk når enkeltparameter på lyden blir vektlagt for masse,med negativt sluttresultat,som ødelegger langt på vei musikkopplevelsen.
Men eg trur bestemt at ett "riktig" oppsett med godt rom,helst eindel membranareal,riktig matcha elektronikk så takles allt av musikk til uante høgder.
Trur også at det er veldig få som opplever slikt,sjøl med intr for hi-fi gjennom et langt liv.
Det blir for dei fleste for mange hensyn og ta,som rom,waf,og klaff på match mellom komponenter.

Mvh.

 

[Asbjørn]

Stemmer nok det. Det kaninhullet der går dypt.
Tipper mange av forskjellene på ulik HiFi ligger begravet der.

Ja, og der ligger nok også litt av den typiske (stereotypiske?) audiofile preferansen for forholdsvis enkle innspillinger, gjerne en jazztrio pluss kvinnelig vokal eller noe slikt. Da holdes de forskjellige instrumentene godt fra hverandre, tildels panorert til hver sin stereokanal, og det er ikke spesielt vanskelig å få det til å låte bra. Legg til litt personlig smak i frekvensgangen, og så låter den ene favorittinnspillingen bortimot himmelsk for eieren.

 

[Audiophile-Arve]

Komplekse symfoniske opptak er tingen når ein skal analysere. Innan rock får ein vere fornøgd når ein høyrer tydeleg skilnad på bassgitaren og basstromma....

 

[TrompetN]

Stemmer nok det. Det kaninhullet der går dypt.
Tipper mange av forskjellene på ulik HiFi ligger begravet der.

Ja, og der ligger nok også litt av den typiske (stereotypiske?) audiofile preferansen for forholdsvis enkle innspillinger, gjerne en jazztrio pluss kvinnelig vokal eller noe slikt. Da holdes de forskjellige instrumentene godt fra hverandre, tildels panorert til hver sin stereokanal, og det er ikke spesielt vanskelig å få det til å låte bra. Legg til litt personlig smak i frekvensgangen, og så låter den ene favorittinnspillingen bortimot himmelsk for eieren.

Vil kanskje ikke dra det så langt selv, men det er definitivt enkle spor å avspille ja.
Er ikke sikker, men tenker litt rundt hardt komprimerte spor med mye informasjon. Disse blir vanskelige å spille. Og vil nok gi opplevelsen av analytiske anlegg hvis høyttalerene er "for" oppløste i toppen.
Anbefaler en tur til Mr Tangen og lytte til "murtsteinsopptak". Tipper at det ikke er mye hørbar intermodulasjonsforvrengning der i gården. Tilbake står "kun" et hardt komprimert opptak. Og da er det faktisk til å høre på.

 

[TrompetN]

Komplekse symfoniske opptak er tingen når ein skal analysere. Innan rock får ein vere fornøgd når ein høyrer tydeleg skilnad på bassgitaren og basstromma....

Et slankt soloflygelopptak med hørbar akustikk bak fungerer også. Det minste uhomogene slør avsløres.

 

[utgatt60135]

Hva med mange fløytister som som spiller samtidig og gjerne sammen med halvt dusin fiolinister. Låter det alltid behagelig på nært hold for dere? Kan det være at musikere som ofte er midt i en såpass larmerende gruppe blir mer vant til litt skarpe lyder enn andre som ikke er i slike miljøer til daglig?

Kom til å tenke på en setting på operaen hvor et digert kor øvde i den lille salen. Himmel og hav hvordan det ljomet i salen og i ørene. Men jeg lurte litt på hva som egentlig skjer i øret og om det er ulikt hvordan vi opplever dette. Noen tanker om det?

Hvis man tenker seg et optimalt og stort rom er ikke fløyter og fiolin på 3 meters avstand ubehagelig.

Feriemodus: Off

Jeg har opplevd dette som litt ubehagelig i konserthuset i allefall, men det ville ikke vært det samme i operaen så akustikken betyr mye såklart.

Akustiske opptak er ofte gjort i gode omgivelser.

Ja, men ikke alltid like varm og fyldig klang i rommene heller tror jeg da.

Hvis det er brukt nærmikking på en slik gruppe vil det fortsatt mikses som om det er gjort på lenger avstand.

Ja, men jeg tror absolutt ikke at det kan sammenlignes helt med lyden på avstand. Lytterne blir lurt til å tro at det er tatt opp med større avstand enn det egentlig er slik at man kan missforstå HiFi egenskapene i anlegg mener jeg.

For et stereoanlegg er kombinasjonen av overtoner fra fiolin og fløyte sammen ofte nådestøtet. Skal ikke være mye feil før dette skriker litt. Anlegg som skiller disse perfekt er meget uvanlig i mine ører.

Det er litt av poenget mitt at nettopp dette kommer frem i anlegg er et bevis på at det er troverdig. De som får det meste til å låte mykt er som regel tunet mykt.

Forsking viser at hørselen tilpasser seg, så for eksempel trompetister vil ha større toleranse for trompetlyd enn andre. Kall det gjerne lyttetrening.

Les denne reportasjen: Fire av ti i orkestre har hørselsproblemer - Aftenposten
Er dette forenelig at akustiske intrumenter alltid låter behagelig?

For meg er kvinnekor det vanskeligste for ørene. Sitter ofte bare et par meter foran og da "skraller" det godt i ørene. Ofte ligger sopranene og vaker rundt 800hz i full styrke. Første overtone treffer 1.6khz, neste rundt 2.5khz. Legg til små variasjoner i pitch, klang og vibrato. Summen av dette blir for mye for mine ører hvertfall.

Noen formening om hvorfor det oppleves som "skralling" forresten? Høres det likt for de fleste i varierende grad mon tro?

 

[Sluket]

Analytisk = fravær av uønskede ikke musikk/kilderelaterte komponenter type distorsjon, resonanser, frekvensbegrensninger, egenstøy fra komponenter og rom, lagret energi som frigis delayed osv. The bare-ass naked truth.

 

[TrompetN]

Feriemodus: Off

Jeg har opplevd dette som litt ubehagelig i konserthuset i allefall, men det ville ikke vært det samme i operaen så akustikken betyr mye såklart.



Ja, men ikke alltid like varm og fyldig klang i rommene heller tror jeg da.

Hvis det er brukt nærmikking på en slik gruppe vil det fortsatt mikses som om det er gjort på lenger avstand.

Ja, men jeg tror absolutt ikke at det kan sammenlignes helt med lyden på avstand. Lytterne blir lurt til å tro at det er tatt opp med større avstand enn det egentlig er slik at man kan missforstå HiFi egenskapene i anlegg mener jeg.

For et stereoanlegg er kombinasjonen av overtoner fra fiolin og fløyte sammen ofte nådestøtet. Skal ikke være mye feil før dette skriker litt. Anlegg som skiller disse perfekt er meget uvanlig i mine ører.

Det er litt av poenget mitt at nettopp dette kommer frem i anlegg er et bevis på at det er troverdig. De som får det meste til å låte mykt er som regel tunet mykt.

Forsking viser at hørselen tilpasser seg, så for eksempel trompetister vil ha større toleranse for trompetlyd enn andre. Kall det gjerne lyttetrening.

Les denne reportasjen: Fire av ti i orkestre har hørselsproblemer - Aftenposten
Er dette forenelig at akustiske intrumenter alltid låter behagelig?

For meg er kvinnekor det vanskeligste for ørene. Sitter ofte bare et par meter foran og da "skraller" det godt i ørene. Ofte ligger sopranene og vaker rundt 800hz i full styrke. Første overtone treffer 1.6khz, neste rundt 2.5khz. Legg til små variasjoner i pitch, klang og vibrato. Summen av dette blir for mye for mine ører hvertfall.

Noen formening om hvorfor det oppleves som "skralling" forresten? Høres det likt for de fleste i varierende grad mon tro?

Vi er nok på linje Lyngen, tror bare vi definerer levende lyd ulikt.

Når det gjelder hørselskader dreier dette seg om lydstyrke over tid. Står du 3 meter unna lydkilden har styrken tapt seg mange ganger. Fiolinister sitter med fiolinen inntil øret.
En digresjon, husker en gang på øvelse med KORK, så spilte vi gjennom tema på Star Wars. Da vi var ferdige gikk strykerne kollektivt og hentet ørepropper i koffertene sine. Stille, men tydelig protest. Ups.....
KORK er nok litt for stort for Store studio ideelt sett.

Når det gjelder koret forsøkte jeg å forklare i forrige innlegget. Handler som små varisjoner fra mange ulike sangere kombinert med VELDIG høy lydstyrke i et følsomt leie.

Ellers synes jeg Slukets definisjon er spot on. Skal mye til for at ting lyder hardt og ubehagelig hvis alt det er på plass etter min mening.

 

[karo]

Sluket; Analytisk = fravær av uønskede ikke musikk/kilderelaterte komponenter type distorsjon, resonanser, frekvensbegrensninger, egenstøy fra komponenter og rom, lagret energi som frigis delayed osv. The bare-ass naked truth.


Dersom alt dette som du skriver er på plass Sluket må fasiten bli som dette: Drit inn gir drit ut.

 

[Sluket]

Sluket; Analytisk = fravær av uønskede ikke musikk/kilderelaterte komponenter type distorsjon, resonanser, frekvensbegrensninger, egenstøy fra komponenter og rom, lagret energi som frigis delayed osv. The bare-ass naked truth.


Dersom alt dette som du skriver er på plass Sluket må fasiten bli som dette: Drit inn gir drit ut.

Jo, men slik er det jo alltid. Heldigvis er det ikke så veldig mye av det som kommer inn som ER skikkelig dritt, selv om mange mener det. Det er nok mer at det skorter på gjengivelseskjeden. De forskjellige innspillinger, formater og tidsepoker har gjerne sine tydelige signaturer - de er forskjellige, men det er mye bra fra alle variantene. Det handler "bare" om å få frem dette usminket.

 

[utgatt60135]

Sluket; Analytisk = fravær av uønskede ikke musikk/kilderelaterte komponenter type distorsjon, resonanser, frekvensbegrensninger, egenstøy fra komponenter og rom, lagret energi som frigis delayed osv. The bare-ass naked truth.


Dersom alt dette som du skriver er på plass Sluket må fasiten bli som dette: Drit inn gir drit ut.

Jo, men slik er det jo alltid. Heldigvis er det ikke så veldig mye av det som kommer inn som ER skikkelig dritt, selv om mange mener det. Det er nok mer at det skorter på gjengivelseskjeden. De forskjellige innspillinger, formater og tidsepoker har gjerne sine tydelige signaturer - de er forskjellige, men det er mye bra fra alle variantene. Det handler "bare" om å få frem dette usminket.

Innen pop/rock og endel annet er det mye dritt, imo. Dette er etter min mening steinen i skoen med HiFi hobbyen. Det er bare det at mange HiFi folk forbinder dritt med hard lyd. Dårlig lyd kan være så mangt og hard lyd er ikke det mest utbredte, men heller mangel på transparens, renhet, ekthet, naturlig romklang og fremfor alt dynamikk.

 

[Sluket]

Selvsagt svinger det, men det finnes også mye bra pop og rock innspillinger. Det gjelder å plukke perlene innenfor de områder man interesserer seg for.

 

[karo]

Sluket: Det handler "bare" om å få frem dette usminket.
Er jo stort sett enig, men av og til er det kansje ok og sminke litt, eller?

Lyngen: Det er bare det at mange HiFi folk forbinder dritt med hard lyd.
Hva er hard lyd Lyngen? For meg er det metallyd/lyd som ikke er naturlig for øret og for meg kan det i mange tillfeller bli ubehagelig og høre på, ja. særs ved litt høyt volum.

 

[marsboer]

Drit inn gir ikke nødvendigvis drit ut, ei heller gir årgangsvin inn nødvendigvis årgangsvin ut. Den lydmessige kjøttkverna høyttaler-/romintegrasjon alt for mye å si til å konkludere med dette som en generell regel.

 

[Sluket]

Sluket: Det handler "bare" om å få frem dette usminket.
Er jo stort sett enig, men av og til er det kansje ok og sminke litt, eller?

Lyngen: Det er bare det at mange HiFi folk forbinder dritt med hard lyd.
Hva er hard lyd Lyngen? For meg er det metallyd/lyd som ikke er naturlig for øret og for meg kan det i mange tillfeller bli ubehagelig og høre på, ja. særs ved litt høyt volum.

Dette er subjektivt og sterkt individuelt, men for min egen del er det uinteressant med noen slags "sminke" - jeg spiller veldig mange forskjellige typer musikk, innen et stort antall sjangere og fra førtitallet til dagens nyutgivelser. Da blir det relativt håpløst å skulle "tune" anlegget til noe bestemt, egentlig. Men jeg skjønner godt de som er på det kjøret, uansett hvilke årsaker som ligger bak. Dersom min musikkinteresse var utelukkende rock og Heavy fra åttitallet og frem til i dag ville jeg nok vært lykkeligere med et par feite JBL vintage monitors enn et sett med Quad. Jeg kan ikke skreddersy mitt anlegg (eller hovedanlegg for å si det slik) til noen bestemt signatur; jeg trenger et anlegg som kan takle nesten ALT av utfordringer, og da må det nødvendigvis bli ganske slemt.

For solo ukulele så går det fint med et par gode minimonitorer og en god kl.A forsterker, rør eller transistor. Til full blown orkestermusikk med realistisk illusjon så holder ikke den oppskriften mål. Slik er det bare.

Drit inn = drit ut er ganske så sant, unntak finnes, avhengig av hva du definerer drit som. Dersom det mangler litt bass f.eks. (typisk for enkelte tidsepoker og sjangere) så oppfatter jeg ikke dette nødvendigvis som drit - mer at det er en rammebetingelse for denne type materiale, og noe en kan leve med i et nøytralt, analytisk oppsett, eller rette på med "sminke" om du vil. I form av anleggets iboende egenskaper eller rett og slett muligheten til å justere opp bassen.