Er det bare meg, eller er tattiser blitt det nye mainstream?
For meg virker det som kroppspryden knapt betyr eller signaliserer noe som helst lengre. Alle kidsa i 20-åra er tusja, uten at jeg ser noe som helst genuinitet igjen.
Det er skremmende hvordan kreti og pleti tatoverer seg pr i dag, og hvor mange tattiser de har etterhvert også - det ser ut som det er vanskelig å nøye seg med en.
"Alle" har dessuten en "personlig" symbolikk bak motivet sitt, uansett hvor mye det ligner på naboens tatovering.
Stort sett kan de inndeles i tre kategorier:
Border/mønster; slike som vi tegnet i margen på skolebøker,
krot (rabbel); det man gjorde i notisboka som lå ved fast-telefonen i gangen (burde funnet en nyere referanse her kanskje?) og
nips; delfiner og roser og fugler, slikt som minner om porselensgjenstander bestilt på postordre hos Franklin Mint, og som ble plassert i den hvite seksjonen, foran bøkene som var kjøpt inn pga sine dekorative rygger (eller bare glemt avbestilt i bokklubben)