Bakoon - HPA-21 Headphone Amplifier

[Nyttbrukernavn555]

Med LCD-2 har du ca. 1,25mm excursion fra nullposisjon dersom diaphragm er i senter av magnetene. Magnetene er 2,5mm fra hverandre. Mer excursion er umulig å få til uten å flytte magnetene lengere unna, men mer kraft kan forsterkeren levere.

Så er det punch man er ut etter, så spørs det om ikke en annen teknologi enn ortho er bedre egnet.

Er kontroll det du vil ha fra 20hz til 1000-2000hz, så er ortho imidlertid midt i blinken.

Og det er helt sikkert mulig å finne en mellomvei. Litt mer power som gir mer punch innenfor rimelighetens grenser. Men skal du ha masse punch, så er ikke mer power i kombiasjon med ortho riktig vei å gå spør du meg.

 

[CDWMcInSpots]

Lastrobusthet/-immunitet

[...]
100w er ikke 100w når lasten blir krevende et eks fra min hifi erfaring, en kjenning hadde en 100 watt integrert forsterker den veide ca 5 kg og power supplyen var en liten kondensator bank og en liten trafo men nokk til 100watt i 8ohm ved 1000Hz (DIN)

En annen kjenning hadde en Gryphon sak på 100watt kl A saken veide 70 kg og effekten sparket liv i hvasomhelst av høytaler laster men forsatt 100watt 8 ohm men effekten gjaldt nå over frekvense 20-20000Hz (RMS)

Konstruksjonene av disse saken var settfølgelig meget forskjellig for å oppnå resultatet, det var settfølgelig prisen også

Jeg formoder at Gryphonen i tillegg til å tåle 20-20000 Hz også var robust overfor varierende høyttalerimpedans og fasevinkel. Slikt kan jo også variere mye med signalfrekvens. Når alle utfordringene gjerne kombineres og blir størst i bassområdet som er mest energikrevende, kan det bli krevende. Det er f.eks. langtfra alle forsterkere som tåler laster særlig under 4 ohm, enn si 2 ohm.

Musikk har jo typisk mange frekvenser representert samtidig i motsetning til en del testsignaler. Forsterkeren (+ høyttaler) skal helst gi jevn frekvensrespons selv om høyttalerens egenskaper kan variere mye. Dét er krevende for forsterkeren. Noen vanskelige høyttalere kan nærmest være sluk/sorte hull ved enkelte frekvenser. Strømmen skal da renne ut av forsterkeren nærmest som om man åpnet bunnluken i Hooverdammen. Ditto gjelder hodetelefonforsterkere og hodetelefoner. Effekt-og strømverdiene er riktignok mindre, men f.eks. impedansen varierer mye mer enn for høyttalere.

 

[CDWMcInSpots]

Vennligst skriv norsk

Formaning
Hifisentralen er et norsk forum. Da er det naturlig og riktig å skrive på norsk (velg fritt: bokmål, nynorsk, riksmål, høgnorsk, ...).

Vi har også noen medlemmer som skriver på de nært beslektede skandinavisk språkene dansk og svensk. Det er ikke naturlig å benytte øvrige språk inkl. engelsk. Innlegg som blander flere språk er meget tunge å lese, og det lugger kraftig.

Man bør også huske at det finnes mange nordmenn som ikke nødvendigvis er gode i engelsk, spesielt blant de godt voksne. En ting er engelskkunnskaper nok til å være turist på Kanariøyene, noe helt annet å lese "faglitteratur".

Det er allikevel OK å sitere engelsk eller annen fremmedspråklig tekst fordi det er altfor mye forlangt at innleggsskriveren skal oversette slik tekst. I slike tilfeller får de som ikke forstår, ty til Google oversetter eller hoppe over det de ikke forstår.

 

[JohnnyH]

[...]
100w er ikke 100w når lasten blir krevende et eks fra min hifi erfaring, en kjenning hadde en 100 watt integrert forsterker den veide ca 5 kg og power supplyen var en liten kondensator bank og en liten trafo men nokk til 100watt i 8ohm ved 1000Hz (DIN)

En annen kjenning hadde en Gryphon sak på 100watt kl A saken veide 70 kg og effekten sparket liv i hvasomhelst av høytaler laster men forsatt 100watt 8 ohm men effekten gjaldt nå over frekvense 20-20000Hz (RMS)

Konstruksjonene av disse saken var settfølgelig meget forskjellig for å oppnå resultatet, det var settfølgelig prisen også

Jeg formoder at Gryphonen i tillegg til å tåle 20-20000 Hz også var robust overfor varierende høyttalerimpedans og fasevinkel. Slikt kan jo også variere mye med signalfrekvens. Når alle utfordringene gjerne kombineres og blir størst i bassområdet som er mest energikrevende, kan det bli krevende. Det er f.eks. langtfra alle forsterkere som tåler laster særlig under 4 ohm, enn si 2 ohm.

Musikk har jo typisk mange frekvenser representert samtidig i motsetning til en del testsignaler. Forsterkeren (+ høyttaler) skal helst gi jevn frekvensrespons selv om høyttalerens egenskaper kan variere mye. Dét er krevende for forsterkeren. Noen vanskelige høyttalere kan nærmest være sluk/sorte hull ved enkelte frekvenser. Strømmen skal da renne ut av forsterkeren nærmest som om man åpnet bunnluken i Hooverdammen. Ditto gjelder hodetelefonforsterkere og hodetelefoner. Effekt-og strømverdiene er riktignok mindre, men f.eks. impedansen varierer mye mer enn for høyttalere.

Vis vedlegget 220154

Det er korrekt med hensyn til Gryphon ampen tror den var tilnærmet impedans linær til 2 ohm.

 

[Tittentei]

Tipper du har fått rev2 dersom den er mer sparkly.

Har fått svar fra Audeze nå, det er visst ikke byttet drivere, så da er det nok de nye hodeputene som gir bedre seal som er årsaken. Evt. bias fordi jeg trodde de kanskje hadde byttet og dermed hørte bekreftelsen jeg trengte, haha.

Mulig jeg har forsnakket meg da jeg ikke er helt sikker på hva som menes med punch.

Det kan sammenliknes med midbassthumpet du kjenner i brystkassa med høyttalere.

Du har to krafter som motarbeider hverandre. Power og excursion (lengden diaphragm beveger seg). For max punch trenger man mye power, og max excursion. Og med større diaphragm kan man generere samme lydnivå med mindre excursion. Og vice versa.

Dersom du i EQ-APO senker hele frekvensbåndet utenom bass-range, så vil excursion bli lavere på resten av frekvensbåndet og du må tilføre mer kraft for å få det senkede nivået opp i samme SPL som tidligere. Fordi bass-range har samme excursion lengde som tidligere, men mere kraft vil dette generere mer bass.

Hvis punch er det samme som bass, så vil du få mer punch også.

Men jeg vil fraråde fra å gjøre dette i utstrakt grad. Det er i såfall på eget ansvar. Husk at mer volum på knappen tilfører mer power. Og det finnes en grense for hvor mye volum en hodetelefon tåler. LCD-3 tåler som nevnt tidligere 15W i 200ms før den sprenges, men grensen er trolig myye lavere dersom du ganger en mindre kraft med lengere tidsperiode.

Jepp, det var dette som er idéen. Det vil ikke være lurt å dra dette til ekstremer, men som kjent gir relativt små forskjeller i volum stor virkning, fordi det slår relativt ut når alt annet er senket, mens frekvensintervallet som genererer thumpet ligger fast.

Med mine forsterkere så er ikke dette et problem. Jeg kan senke hele frekvensbåndet i EQ-APO og sette volum på max og fremdeles ikke sprenge hodetelefonen. Men nå sitter jeg med en O2 som har max effekt på litt over 1W. Så selv på max volum blir det ikke alt for kraftig.

Med kraftigere forsterkere bør man vise varsomhet med hva man gjør hvis man ikke vet hva man holder på med.

Absolutt!

-------

Dette har nok litt med musikksmaken til Mr Absolut å gjøre. Han hører på en del musikk med lav dynamic range, og når folk som hører på dette snakker om bass, så mener de ofte: Dyp bass, detaljert bass og ikke minst midbassthumpet. Det er sistnevnte som gjør opplevelsen fysisk og skaper tåviftefaktor på slik musikk.

Han liker jo LCD-2, men ikke på all musikk. Slik er det jo for mange av oss også, derfor har vi flere hodetelefoner.

Jeg tror han kan få glede av 5W hvis han våger å leke litt med EQ-APO, i tillegg bør han se etter et par hodetelefoner som passer denne musikken i utgangspunktet. Jeg kunne ha lyst til å si Beats Pro, for disse har thump, men samtidig er de muddy i mids pluss highs og dette blør inn i hverandre, så det blir som å ha kjeften full av tørr mariakjeks etter å ha hørt LCD-2. Denon AH-D7000 har midbassthumpet, men også disse mangler detaljegraden til LCD-2, men de er selvsagt langt bedre enn Pro.

 

[Nyttbrukernavn555]

Beats og Denon AH-D7000 er hodetelefoner som er powerfull.

Powerfull er ifølge Phillips og meg selv motpolen til Clarity, og kan ikke kombineres. Mer av det ene fordrer mindre av det andre. De som jakter thump og klarhet i en og samme hodetelefon jakter en lydsignatur som ikke en gang kan finnes teoretisk i fysikken. Thump fordrer overladding av bass energi. Masser av bass drukner detaljer i de resterende frekvensregister og de to kan ikke fysisk sameksistere.

I hodetelefonverden kan ikke thump/punch eksistere uten et lukket kammer som fanger og holder på energien, i kombinasjon med kraftige diaphragms. Det er også grunnen til at alle thump hodetelefoner er lukket. Kammeret holder på energien fra basstonene, og dette medfører at nesten alle andre Hz bølger drukner, og det høres grøtete ut (mangel på detaljer). Masking effekt tror jeg det kalles i fagspråket, og det er ikke bare gjeldende med hodetelefoner men med all lyd.

Thump kan oppnås i kraftige bil-annlegg. Her fanges ikke energien inne i en liten kopp som dekker øret, men inne i selve bilen. Masse thump går også her på bekostning av clarity.

Thump kan også oppnås i kraftige stueannlegg. Her fanges energien inne i huset. Masse thump går også her på bekostning av clarity.

Jeg tror ikke thump kan oppnås i friluft. På samme måte som LCD-2 ikke kan skape thump fordi de er åpen. Energien forsvinner ganske enkelt bare ut i løse luften. Det positive med det er at energien ikke drukner resten av frekvensregisteret og man hører mer detaljer. Det negative er at man mister thump.

 

[Nyttbrukernavn555]

Thump i hodetelefoner er som å riste et halvfullt lukket vannglass så hardt og lenge man klarer og se effekten inne i glasset av det mens man rister. Og så gå ned til kysten og forsøke å skape den samme effekten i havet. Med nok energi kan man sikkert det. Hvis vi lukker jordkloden inne i en stor kopp.

Men ikke forvent å se små detaljerte bølger (clarity) i vannglasset eller koppen, samtidig som du tilfører så mye energi.

 

[Tittentei]

Formaning
Hifisentralen er et norsk forum. Da er det naturlig og riktig å skrive på norsk (velg fritt: bokmål, nynorsk, riksmål, høgnorsk, ...).

Vi har også noen medlemmer som skriver på de nært beslektede skandinavisk språkene dansk og svensk. Det er ikke naturlig å benytte øvrige språk inkl. engelsk. Innlegg som blander flere språk er meget tunge å lese, og det lugger kraftig.

Man bør også huske at det finnes mange nordmenn som ikke nødvendigvis er gode i engelsk, spesielt blant de godt voksne. En ting er engelskkunnskaper nok til å være turist på Kanariøyene, noe helt annet å lese "faglitteratur".

Det er allikevel OK å sitere engelsk eller annen fremmedspråklig tekst fordi det er altfor mye forlangt at innleggsskriveren skal oversette slik tekst. I slike tilfeller får de som ikke forstår, ty til Google oversetter eller hoppe over det de ikke forstår.

Regner med at dette var myntet på MatsGyver (og andre inkl. meg) som skriver f.eks. excursion (og thump). Mener det er langt bedre å benytte de engelske termene på dette, fordi det da er lettere å finne frem kilder som beskriver fenomenet nærmere. Det går ann å komme med en kjapp norsk beskrivelse av prinsippet ordet navngir, og dette har Mats også gjort ganske så omfattende.

Et åpent forum er åpent, og det bør bety at folk står fritt til å ordlegge seg slik det ligger mest naturlig for dem. En formaning er en irettesettelse, ikke en oppfordring, og når det kommer fra deg som er moderator, så blir det fort veldig forpliktende å opptre i tråd med det du skriver. Hvis jeg skal lete frem norske begreper om alt, fordi en liten gruppe mennesker ikke håndterer å se et engelsk ord her og der, men at lengre siteringer er greit, så forsvinner skrivelysten i alle fall på denne kanten.

Kan selv ikke tysk, og da det ble postet et sitat på tysk her, så oppfordret flere, inkl. meg til at noen frivillige kunne oversette. Det ble også gjort.

Vi må tolerere at ikke alle er språkpurister.

 

[Nyttbrukernavn555]

Enig. Korrekthet og formalitet dreper kreativitet. Og på et åpent forum kan folk alltids stille oppfølgningsspørsmål for å spørre hva som menes med det og det ordet.

Når man har en idestrøm så må man følge den så raskt og langt som man kan. Og stoppe opp for å søke seg fram til det mest korrekte ordet som bør brukes gjør at man mister tråden man fulgte og kanskje aldri finner den igjen.

Det er lettere å gå tilbake i ettertid for å presisere hva man mente, enn å logisk tenke seg fram til en tankerekkefølge som nå er borte.

Korrekthet ender med at ingen tør å mene noe om noe som helst, før man er hundre prosent sikker og kan bruke alle de formelt korrekte ordene.

Og jeg stusser vel litt på CDW`s innlegg, når en tråd som ord og utrykk er full av ord som er verken beskrivende eller formelt riktig og bruke.

 

[CDWMcInSpots]

[...] Og jeg stusser vel litt på CDW`s innlegg, når en tråd som ord og utrykk er full av ord som er verken beskrivende eller formelt riktig og bruke.

Denne setningen forstår jeg ikke. Hva mener du med det som står etter komma?

 

[Nyttbrukernavn555]

Beklager, mente Begreper og terminologi for beskrivelse av lyd. Tråden virker som et forsøk å formelt beskrive noe som i aller høyeste grad er uformellt.

Tråden er grei den, men jeg ser ikke poenget med den da jeg ikke har noe imot uformaliteter.

 

[Nyttbrukernavn555]

Hvis jeg legger de uformelle ordene mine inn i Begreper og terminologi for beskrivelse av lyd, blir de da formelt akseptabelt og bruke? Eller er det bare jeg som er forvirret.

 

[CDWMcInSpots]

Tråden "Begreper og terminologi for beskrivelse av lyd"

Jeg oppfatter tråden "Begreper og terminologi for beskrivelse av lyd" som en dugnad der vi etter beste evne forsøker å forklare, utdype og belyse ord, begreper og terminologi. Noen ganger har vi en klar definisjon, andre ganger ikke.

Jeg startet en "Engelsk-norsk ordliste" i innlegg #63 i den tråden. Det er fint om du og andre fortsetter på den.

Jeg mener dog at vi med fordel kan benytte norske ord og begreper når vi har gode, veletablerte slike. Jeg har listet noen slike i ovennevnte innlegg #63.

I andre tilfeller er det langtfra like opplagt, og da kan det være OK å låne ord. Av og til finnes det norske ord, men man husker dem ikke når man trenger dem. Det bør vi også kunne tåle. Problemet er at det etter min egen erfaring, blir tungt å lese når det går inflasjon i det. Det koster faktisk meget lite å være litt (språk)bevisst.

 

[Nyttbrukernavn555]

Jeg oppfatter tråden "Begreper og terminologi for beskrivelse av lyd" som en dugnad der vi etter beste evne forsøker å forklare, utdype og belyse ord, begreper og terminologi. Noen ganger har vi en klar definisjon, andre ganger ikke.

Jeg startet en "Engelsk-norsk ordliste" i innlegg #63 i den tråden. Det er fint om du og andre fortsetter på den.

Jeg mener dog at vi med fordel kan benytte norske ord og begreper når vi har gode, veletablerte slike. Jeg har listet noen slike i ovennevnte innlegg #63.

I andre tilfeller er det langtfra like opplagt, og da kan det være OK å låne ord. Av og til finnes det norske ord, men man husker dem ikke når man trenger dem. Det bør vi også kunne tåle. Problemet er at det etter min egen erfaring, blir tungt å lese når det går inflasjon i det. Det koster faktisk meget lite å være litt (språk)bevisst.

Jeg er faktisk uenig i dette.

Det handler ikke bare om å være språkbevisst, men om det man skal forklare er så nytt og ukjent at man ikke kjenner til de Norske faglige begrepene når man skal forklare det. Det handler om abduction, at man vet løsningen før man kan forklare hvordan og hvorfor, og da lider ordvalget av naturlige grunner også. Ikke nok med at man skal forstå sammenhengen, man skal i tillegg bruke de "korrekte" benevnelsene på alt fra A-til Å.

Jeg hadde skjønt poenget ditt dersom dette var et vitenskapelig forum hvor kunnskapen skal brukes til noe viktig. Men dette er slik jeg har skjønt det et diskusjonsforum for hodetelefoner, og språkbruken bør få ligge løst fordi vi har alle varierende kunnskap både om begrepene som allerede finnes, og hva det er som skal forklares.

Hadde det fantes en artikkel som forklarer hvordan alt fra lyd, frekvensmålinger, diaphragmstørrelse, watt, impedance, materialtype, bits og samplingrate, psykologiartefakter osv, henger sammen og som printet ut en ferdig omformulert og forklart fasit med alle svarene på slutten, så hadde jeg ikke vært inne på dette forumet for da hadde jeg allerede hatt fasiten.

Hvis du sitter på denne artikkelen som forteller hvordan alt henger sammen så er jeg veldig interessert i å lese den, men jeg har så langt ikke kommet over den.

Det finnes en rekke enkeltfenomener som forklares hver for seg, som hvordan frekvensmålinger lages og hvor mange watt en forsterker kan levere etter ohm lov. Men ingen forklaringer som knytter dette sammen til noe som er forståelig.

Det skulle fantes en E=MC2 forklaring som er så enkel å forståelig at alle kan forstå det, uten å måtte være utdannet elektriker, psykolog, dataingeniør, fysiker og forsker for å forstå alle enkeltfenomenene.

 

[Morpheus]

Det har over tid slik jeg ser det blitt mer fokus på pedanteri og "korrekthet" her inne, og en del av "gløden" som var her er blitt borte. Fokuset nå er at alt som blir skrevet skal skli rett inn i en wiki. etter å ha brukt nærmere 30k på headfirelaterte produkter de 2-3 siste årene vet jeg hva som fungerer for meg, og orker ikke å spesifisere ned til minste detalj akkurat hva det er som gjør at produkt x låter bra i mine ører. Det er ytterst sjelden jeg kommer over innlegg der folk sier whaaaao, jeg skaffet meg/hørte nettopp på produkt x og det var helt fantastisk.

Har nettopp selv fått en rå headfi-opplevelse og et stikkord er vintage. Denne opplevelsen er mot en del odds, så ser ikke behovet for å skulle forsvare den opplevelsen her inne.

 

[Nyttbrukernavn555]

NwAvGuy gjorde ett forsøk fra en elektroingeniørs ståsted, men jeg synes ikke alt han forklarte er så lett forståelig. Men han har forsøkt i det minste, og det han har skrevet er godt innenfor hva som er gjeldende forståelse og hva man innen teorien har hold for å skrive. Og jeg er sikker på at han har en ide om hvordan det henger sammen. Problemet er å få det ned i skriftlig format som forklarer hvordan og hvorfor.

Men han forklarer også kun en rekke enkeltfenomener og går ikke veldig i dybden på hvordan det henger sammen. Det er opp til leseren og selv finne ut av.

 

[Nyttbrukernavn555]

Har nettopp selv fått en rå headfi-opplevelse og et stikkord er vintage. Denne opplevelsen er mot en del odds, så ser ikke behovet for å skulle forsvare den opplevelsen her inne.

Det er vel ikke et krav at man skal forklare hvorfor det låter som det gjør. Heller langt der ifra, men hvis noen ønsker å forsøke seg på en forklaring så oppleves det i hvertfall for meg som litt mer givende.

En forklaring av observasjoner eller opplevelser er også interessant selv om det ikke kommer en begrunnelse. Som eks. nest siste innlegg i Beyer tråden.

 

[CDWMcInSpots]

[...]
Det er ytterst sjelden jeg kommer over innlegg der folk sier whaaaao, jeg skaffet meg/hørte nettopp på produkt x og det var helt fantastisk.

Har nettopp selv fått en rå headfi-opplevelse og et stikkord er vintage. Denne opplevelsen er mot en del odds, så ser ikke behovet for å skulle forsvare den opplevelsen her inne.

Det er ikke behov for at du forvarer den, men andre kan bli klokere eller endog få en a-ha-opplevelse av at du forteller om den.

Noen mennesker er "whaaaao" av natur, andre er det ikke, men bidrar på andre måter. Summen kan bli bra.


PS: Som Asbjørn pleier å minne oss om: HFS er og blir til enhver tid det de aktive rår med å gjøre det til. Hvis man ønsker en annen vekting, får man gjerne det ved å delta. Det er snakk om et samspill.

 

[CDWMcInSpots]

@MatsGyver:

Det er helt OK at vi er uenige. Jeg har dessuten en mistanke om at vi skriver litt forbi hverandre.

Forøvrig: Hvis det fantes en universell fasit, hadde vi vel neppe hatt en på langt nær så stor produktflora som vi har, ei heller like mange uenige hifiinteresserte.

Apropos språk og skriving: Jeg er blant de som benytter knappen "Forhåndsvis innlegg", redigerer og korrekturleser mine innlegg før jeg poster dem av respekt for de jeg håper ønsker å lese dem.

[...] Det handler ikke bare om å være språkbevisst, men om det man skal forklare er så nytt og ukjent at man ikke kjenner til de Norske faglige begrepene når man skal forklare det. Det handler om abduction, at man vet løsningen før man kan forklare hvordan og hvorfor, og da lider ordvalget av naturlige grunner også. Ikke nok med at man skal forstå sammenhengen, man skal i tillegg bruke de "korrekte" benevnelsene på alt fra A-til Å. [...]

Dét kan jeg forstå. På den annen side er det ikke så merkelig at andre over tid håper på en læring/forbedring. F.eks. er diskant, mellomtone, forvrengning, membran og utslag/bevegelse rimelig allment kjente ord og begreper, ofte langt utenfor hifi. Bias er på den annen side et eksempel på et ord som det ikke alltid er like enkelt å oversette og som gjerne må oversettes forskjellig avhengig av kontekst.

[...] Det skulle fantes en E=MC2 forklaring som er så enkel å forståelig at alle kan forstå det, uten å måtte være utdannet elektriker, psykolog, dataingeniør, fysiker og forsker for å forstå alle enkeltfenomenene.

Dét er nok dessverre en ønskedrøm (, men man kan jo alltids håpe).

[...] Hvis du sitter på denne artikkelen som forteller hvordan alt henger sammen så er jeg veldig interessert i å lese den, men jeg har så langt ikke kommet over den. [...]

Mange religioner har en eller flere bøker som visstnok gjør det.

 

[Tittentei]

Noen mennesker er "whaaaao" av natur, andre er det ikke, men bidrar på andre måter. Summen kan bli bra.

PS: Som Asbjørn pleier å minne oss om: HFS er og blir til enhver tid det de aktive rår med å gjøre det til. Hvis man ønsker en annen vekting, får man gjerne det ved å delta. Det er snakk om et samspill.

Med all respekt, det er nettopp pga dette at vi bør ha en uformell og løs tone her inne, der formaninger fra moderator om valg av skriftform blir helt feil. Det kommer tilbake til dette med forskjellige mennesker, forskjellige evner, forskjellige innfallsvinkler og forskjellig måte å kommunisere på. Det Mats sier om kreativitet er også helt korrekt, og det finnes rikelig med forskning på kreativitet som viser at det er en tradeoff mellom formkrav + rutiner og kreativitet.

Skal vi ha summen av så mange forskjellige innfallsvinkler som mulig, så må vi praktisere laissez-faire og toleranse.

 

[Tittentei]

Og et lite PS: Jeg er blid og synes du gjør en kjempegod jobb som moderator, men synes formaningen om ordbruk ble litt drøy, og selv om den helt sikkert var velment ovenfor de lesende, så vil den høyst sannsynlig virke negativt på aktiviteten her inne. Da blir det ikke så mye å lese på. ;D

 

[CDWMcInSpots]

Jeg tror og håper at vi er enige om at det er snakk om en balansering av flere gode hensyn.

Jeg har intet problem med å se at dere har noen gode poenger, men jeg formoder og tror at dere også ser at bl.a. lesbarhet er et gode. "Alt med måte" er ofte et godt visdomsord.

Det hjelper f.eks. ikke om man er superkreativ hvis knapt noen andre får noe ut av det.

 

[Viking]

Jeg tror og håper at vi er enige om at det er snakk om en balansering av flere gode hensyn.

Jeg har intet problem med å se at dere har noen gode poenger, men jeg formoder og tror at dere også ser at bl.a. lesbarhet er et gode. "Alt med måte" er ofte et godt visdomsord.

Det hjelper f.eks. ikke om man er superkreativ hvis knapt noen andre får noe ut av det.

Men hvor går grensa? Skal EN bestemme hva som er lesbart eller ikke? Leser heller et dårlig formulert innlegg basert på entusiasme og glede, enn et tørt innlegg fullt av linker og krysslinking og ørti sitater som er dørge kjedelig UTEN spor av glede og entusiasme. I tillegg så synes jeg sitering og krysslinking opp i mente er verre å lese enn et innlegg som er dårlig formulert

 

[Morpheus]

[...]
Det er ytterst sjelden jeg kommer over innlegg der folk sier whaaaao, jeg skaffet meg/hørte nettopp på produkt x og det var helt fantastisk.

Har nettopp selv fått en rå headfi-opplevelse og et stikkord er vintage. Denne opplevelsen er mot en del odds, så ser ikke behovet for å skulle forsvare den opplevelsen her inne.

Det er ikke behov for at du forvarer den, men andre kan bli klokere eller endog få en a-ha-opplevelse av at du forteller om den.

Noen mennesker er "whaaaao" av natur, andre er det ikke, men bidrar på andre måter. Summen kan bli bra.


PS: Som Asbjørn pleier å minne oss om: HFS er og blir til enhver tid det de aktive rår med å gjøre det til. Hvis man ønsker en annen vekting, får man gjerne det ved å delta. Det er snakk om et samspill.

Joda, det var et klokt svar, og jeg er enig i det du skriver. Men vi snakker gjerne om en form for konsensus over tid. Jeg er helt enig med deg at man bør kunne sette ord på hva det er man liker osv, det blir mer matnyttig for alle. Men med et såpass høyt teknisk nivå det på mange av de som frekventerer headfi-hjørnet gjelder det å ha tungen beint i munnen. Jeg kan kansje oppleve at en viss hodetelefon har mye mid-bass og gir utrykk for det. Men så vet jeg at i neste innlegg har en eller annen postet en frekvensresponskurve av nevnte hodetelefon som setter hele min påstand i et underlig lys. Dette er et tenkt og ikke faktisk tilfelle, men jeg føler at man bør vite hvordan ting og tang måler før man tør å uttale seg og det er skadelig for spontaniteten...

Som den kunnskaprike personen du er CDWMcInSpot, så vet jeg at hvis du stiller meg et oppfølgingspørsmål så er det helst med tanke på at andre senere kan søke det opp, og ikke nødvendigvis fordi du ikke allerede har en formening eller svar på det. Det er lettere å motivere seg for å skrive utfyllende dersom spørsmålet kommer fra en som helt genuint vurderer produktet og har veldig liten bakgrunnsinfo om produktet fra før.

Her er noen tanker jeg har rundt vår hobby: Man ønsker alltid å oppnå enda bedre ytelse på våre komponenter dersom man lider av å være audiofil. Man vil nærmest mulig lyd-nirvana, men problemet er at vi alle har et budsjett å forholde oss til. Budsjettet vil naturligvis variere fra person til person. På grunn av fenomenet diminishing returns Så vil man komme i et skjæringspunkt hvor ytterligere oppgraderinger ikke vil svare seg eller gi ønsket avkastning om man vil. Dersom terskelen for å kunne skryte og gi sine subjektive betraktinger om utstyr man har lyttet til er lav, kan man letter bli gjort oppmerksom på utstyr som vil bli en perfekt oppgradering for den enkelte. Ja til mer diversifisering og gledeshyl .

 

[CDWMcInSpots]

Takk for svar.

[...]
Joda, det var et klokt svar, og jeg er enig i det du skriver. Men vi snakker gjerne om en form for konsensus over tid. Jeg er helt enig med deg at man bør kunne sette ord på hva det er man liker osv, det blir mer matnyttig for alle. Men med et såpass høyt teknisk nivå det på mange av de som frekventerer headfi-hjørnet gjelder det å ha tungen beint i munnen. Jeg kan kansje oppleve at en viss hodetelefon har mye mid-bass og gir utrykk for det. Men så vet jeg at i neste innlegg har en eller annen postet en frekvensresponskurve av nevnte hodetelefon som setter hele min påstand i et underlig lys. Dette er et tenkt og ikke faktisk tilfelle, men jeg føler at man bør vite hvordan ting og tang måler før man tør å uttale seg og det er skadelig for spontaniteten...

Dét tror jeg aldri jeg selv har tenkt på når jeg har skrevet om mine egne lytteobservasjoner. Da skriver jeg det jeg har observert. Noen ganger punktvis, andre ganger mer fortellende. Mine lydbeskrivelser er, som nylig skrevet, kanskje litt annerledes og mindre hifi enn menge andres. Det er mulig at jeg dermed blir mer immun mot slikt, men jeg har faktisk aldri tenkt tanken. Jeg skriver når jeg får lyst, etter beste evne og så ærlig som jeg er i stand til.

Som den kunnskaprike personen du er CDWMcInSpot, så vet jeg at hvis du stiller meg et oppfølgingspørsmål så er det helst med tanke på at andre senere kan søke det opp, og ikke nødvendigvis fordi du ikke allerede har en formening eller svar på det. Det er lettere å motivere seg for å skrive utfyllende dersom spørsmålet kommer fra en som helt genuint vurderer produktet og har veldig liten bakgrunnsinfo om produktet fra før.

Jeg tror ikke jeg spør om noe jeg faktisk vet, men jeg kan godt spørre av interesse selv om jeg neppe har kjøpeplaner.

Her er noen tanker jeg har rundt vår hobby: Man ønsker alltid å oppnå enda bedre ytelse på våre komponenter dersom man lider av å være audiofil. Man vil nærmest mulig lyd-nirvana, men problemet er at vi alle har et budsjett å forholde oss til. Budsjettet vil naturligvis variere fra person til person. På grunn av fenomenet diminishing returns Så vil man komme i et skjæringspunkt hvor ytterligere oppgraderinger ikke vil svare seg eller gi ønsket avkastning om man vil. Dersom terskelen for å kunne skryte og gi sine subjektive betraktinger om utstyr man har lyttet til er lav, kan man letter bli gjort oppmerksom på utstyr som vil bli en perfekt oppgradering for den enkelte. Ja til mer diversifisering og gledeshyl .

Ingen bør være redd for å skrive om sine observasjoner og opplevelser. Vi er åpne for et vidt spenn både i type utstyr, pris, erfaring, osv.

Det er også fullt tillatt, og ingen skam å komme til ny erkjennelse, ombestemme seg, osv. Dét har f.eks. jeg gjort og skrevet om både med Sennheiser HD 800 og HD 380 Pro. Det er ingen grunn til å være flau over slikt. Det er jo helt naturlig og menneskelig.

Man må selvsagt tåle at noen kan være uenige eller ha en annen opplevelse jfr. trådene om spesielt gode og dårlige hodetelefoner som klart viser at noen er uenige, men der det hele har foregått i fine former. Noen var uenige med meg ang. Sennheiser HD 800 og HD 380 Pro også.

Selv er jeg av natur normalt ikke den mest utagerende, "whaaaao", gledeshylende, men heller ganske rasjonell. Dét er meg, og jeg ser ingen grunn til at jeg eller noen andre skal måtte forstille seg. Ditto for andre av annen (mer spontant gledeshylende) natur. Til sammen bør det kunne bli en allsidig, god blanding.

 

[CDWMcInSpots]

Jeg tror og håper at vi er enige om at det er snakk om en balansering av flere gode hensyn.

Jeg har intet problem med å se at dere har noen gode poenger, men jeg formoder og tror at dere også ser at bl.a. lesbarhet er et gode. "Alt med måte" er ofte et godt visdomsord.

Det hjelper f.eks. ikke om man er superkreativ hvis knapt noen andre får noe ut av det.

Men hvor går grensa?

Dét bør vi finne ut i fellesskap.

Skal EN bestemme hva som er lesbart eller ikke?

Nei.

Leser heller et dårlig formulert innlegg basert på entusiasme og glede, enn et tørt innlegg fullt av linker og krysslinking og ørti sitater som er dørge kjedelig UTEN spor av glede og entusiasme. I tillegg så synes jeg sitering og krysslinking opp i mente er verre å lese enn et innlegg som er dårlig formulert

Alt med måte, men vi har nok et noe ulikt syn, og dét er OK.

 

[Tittentei]

Beats og Denon AH-D7000 er hodetelefoner som er powerfull.

Powerfull er ifølge Phillips og meg selv motpolen til Clarity, og kan ikke kombineres. Mer av det ene fordrer mindre av det andre. De som jakter thump og klarhet i en og samme hodetelefon jakter en lydsignatur som ikke en gang kan finnes teoretisk i fysikken. Thump fordrer overladding av bass energi. Masser av bass drukner detaljer i de resterende frekvensregister og de to kan ikke fysisk sameksistere.

Dette er faktisk veldig interessant, og en god segmentering. Vet du om det er gjort brede forsøk på mange hodetelefoner, der de er listet opp kategorisk?

Hvis jeg tenker tilbake på ting jeg har hørt, så vil jeg f.eks. plassere HD 650 nærme warm, noe opp mot powerful. Mellom clear og bright vil jeg plassere TH-900, mens T1 går noe nærmere clear enn bright. Denon ligger ganske høyt opp mot powerful og litt mot bright (muligens der han har pekeren sin).

 

[Nyttbrukernavn555]

Beats og Denon AH-D7000 er hodetelefoner som er powerfull.

Powerfull er ifølge Phillips og meg selv motpolen til Clarity, og kan ikke kombineres. Mer av det ene fordrer mindre av det andre. De som jakter thump og klarhet i en og samme hodetelefon jakter en lydsignatur som ikke en gang kan finnes teoretisk i fysikken. Thump fordrer overladding av bass energi. Masser av bass drukner detaljer i de resterende frekvensregister og de to kan ikke fysisk sameksistere.

Dette er faktisk veldig interessant, og en god segmentering. Vet du om det er gjort brede forsøk på mange hodetelefoner, der de er listet opp kategorisk?

Hvis jeg tenker tilbake på ting jeg har hørt, så vil jeg f.eks. plassere HD 650 nærme warm, noe opp mot powerful. Mellom clear og bright vil jeg plassere TH-900, mens T1 går noe nærmere clear enn bright. Denon ligger ganske høyt opp mot powerful og litt mot bright (muligens der han har pekeren sin).

Ikke som jeg vet om. Har forsøkt å finne, men har så langt ikke kommet over noen som har listet hodetelefoner opp kategorisk på den måten. Så jeg listet dem opp selv for noen uker siden, og så snublet jeg over artikkelen fra Headphonia som hadde denne grafen, og tilpasset Powerfull, Clear, Bright og Warm til den grafen jeg allerede hadde lagd. De samme verdiene var der fra før av, så jeg trenkte bare plotte inn navnene.

Men det hadde vært interessant og gjort det gjennom et program, som automatisk hadde plottet inn hodetelefonen i grafen etter frekvensresponsen og/eller square wave response. Det hadde naturligvis også blitt mer nøyaktig enn bare som ca. som denne grafen representerer.

Også er den i Paint. LOL.

 

[Nyttbrukernavn555]

Dette er faktisk veldig interessant, og en god segmentering. Vet du om det er gjort brede forsøk på mange hodetelefoner, der de er listet opp kategorisk?

Hvis jeg tenker tilbake på ting jeg har hørt, så vil jeg f.eks. plassere HD 650 nærme warm, noe opp mot powerful. Mellom clear og bright vil jeg plassere TH-900, mens T1 går noe nærmere clear enn bright. Denon ligger ganske høyt opp mot powerful og litt mot bright (muligens der han har pekeren sin).

Jeg er faktisk ganske enig i nesten alle plasseringene dine, men synes det er interessant at du vil plassere TH-900 mellom Bright og Clear. Har aldri hørt den selv, men har alltid tenkt at den var powerfull.

Her er hva Phillips mener Bright ser ut (Jeg tenker Grado når jeg ser den grafen):

Og Balanced:

Det vi ikke vet er hvordan Phillips Warm og Clear ser ut. Men man kan kanskje logisk tenke seg frem til at Powerfull har kunstig høy bass, Bright har kunstig høy treble.

Kunstig høy bass eller treble oppnås med mye effekt som ofte fører til ukontrollerte drivere. Jeg tenker Warm og Clear er motsatt og at de har langt bedre demping og kontroll i relasjon til effekt kontra Powerfull og Bright. Dette bør typisk kunne tolkes ut fra Square wave respons, som vist i denne grafen.

Og da har kanskje Warm en liten empasis på det varme (Ekstremer: LCD-2 og HD650).?????????????? Typisk hodetelefoner som er balanced, men som har en shelved treble. (En balanced/empasis til varm respons som dipper ned i treble-området)

Mens Clear trolig også er ganske balanced, men med en liten høyde over treble (Ekstremer: HD800, HD700, T1)??????????? Typisk hodetelefoner som har noe manglende bass-extension i tillegg til en liten ephasis over treble.

 

[Nyttbrukernavn555]

15W i 200 milisekund?

Det er greit å ha litt power overskudd, men over 3W overskudd er da nødt til å være overkill.

Hver 3 db økning krever en dobling av effekten og da er ikke 3 watt mye, som jeg har sagt før effekt er som penger i banken.

La oss si at en bruker 1 watt på å oppnå ønsket lydtrykk da vill 3 watt gi deg 3db høyere lydtrykk neste 3 db krever 6 watt og neste 3db der etter 12watt.

Fra Store norske leksikon:

Av dette ser vi at en dobling av effekten i W gir 3 dB økning i effekten, tilsvarende en økning i lydtrykket på 3 dB. Hørselen vår kan oppfatte lydtrykksøkninger på 2,5-3 dB, altså tilsvarende en dobling av effekten i W, noe som i praksis betyr at en forsterker på 40 W vil oppfattes marginalt kraftigere enn en forsterker på 20 W.

Det resulterende lydtrykket i en høyttaler avhenger av høyttalerens virkningsgrad, dvs. hvor effektivt den omdanner mottatt effekt til lydtrykk. En tungdrevet høyttaler trenger en kraftigere effektforsterker for å gjengi samme lydtrykk som en lettdrevet høyttaler.

audioforsterker – Store norske leksikon

Hvis dobling av effekt gir 3db høyere lydtrykk så jeg er forsåvidt enig. Det kan være nødvendig med 4W overskudd dersom du hører klassisk.

Men kan vi ikke bruke de tallene vi har?

0,13W gir 102dB til LCD-3.

105dB 0,26W
108dB 0,52W
111dB 1,04W
114dB 2,08W
117dB 4,16W

115dB SPL er normalt hvor man regner grensen for høyt nok i de aller fleste tilfeller, også ved klassisk.

Til 95% av annen musikk er 0,13W mer enn tilstrekkelig høyt nok.

Men man må også se forsterkerens THD+N.

Dette ble fryktelig feil.

Det er generelt unødvendig og måle forbi 115dB, for selv de opptakene som har lavest innspillingsnivå (typisk klassisk) vil passere SPL 100dBA med output power som tilsvarer 115dB til vanlig musikk med vanlig innspillingsnivå.

Lytter du til vanlige opptak med normalt innspillingsvolum så er SPL 100dBA trolig høyt nok for de aller fleste. Og lytte på høyere nivå enn dette er nesten garantert hørselskade over tid.

De korrigerte og forhåpentligvis denne gangen korrekte tallene er:

LCD-2:

108dB - 10,8mW Målt sensitivitet på 500hz med det jeg antar er 1Vrms
110dB - 35,2mW
113dB - 105,6mW
116dB - 316,8mW

LCD-3:

102dB - 10,2mW Målt sensitivitet på 500hz med det jeg antar er 1Vrms
110dB - 131,4mW
113dB - 394,2mW
116dB - 1,1W

Hifiman HE-6:

89dB - 11,3mW Målt sensitivitet på 500hz med det jeg antar er 1Vrms
110dB - 2,9W
113dB - 8,7W
116dB - 26,3W

Ergo er Bakoon på 1W ut fra beregningene kraftig nok for LCD-3 alikevell. Og hvis det er slik at den er lagd for LCD-3, så er det også logisk at tallene matcher så bra som det gjør. Alt over 1W vil regnes som unødvendig i å drive LCD-3.

 

[Nyttbrukernavn555]

Hva er forskjellen mellom ampere output og voltage output på Bakoon?

Er det kun output impedance og max output effekt?

F.eks at ampere porten har 1 ohm output impedance, men maks effekt på 1W. Mens voltage-porten har f.eks 4W maks effekt men 30-300ohm? output impedance for ikke å ødelegge hodetelefoner som har lav sensitivitet dersom de kobles til Voltage-porten?

 

[JohnnyH]

Spennig strøm og litt generel el teori.

Hva er forskjellen mellom ampere output og voltage output på Bakoon?

Er det kun output impedance og max output effekt?

F.eks at ampere porten har 1 ohm output impedance, men maks effekt på 1W. Mens voltage-porten har f.eks 4W maks effekt men 30-300ohm? output impedance for ikke å ødelegge hodetelefoner som har lav sensitivitet dersom de kobles til Voltage-porten?

De fleste forsterkere er spennings (volt) styrete og en økning av lydnivå er en økning av spenning på utgangen, 2.83 volt regnes som 1 Watt normalt innenfor hifi. Mulig eksempel er at V200 kan gi 40volt i høye impedanser hvis jeg husker rett.
Dette gjør at spesielt hodetelefon forsterkere bør ha mulighet både for høyspenning til høy impedans hodetelefoner og levering av mye strøm ifb lavere impedans.

Uten å vite nøyaktig hvordan Bakoon har løst dette så vill en strømstyring måtte levere godt med ampere siden spenningen holdes lav.
Bakoon er batteridrevet så på den måten leverer den ikke høy spenning (har lest at batteriene er ca 14V) men har god evne til å levere strøm, jevnført eks bilbatterier. ( På min bil 12v men 630A i start strøm)(p = U x I P = 12 x 630 = 7560 watt.)
Det finnes noen overgangs formler mellom ohms lov og effekt loven som lar deg beregne dette lett, men de husker jeg ærlig talt ikke lenger.

P= effekt i eks watt
U= spenning i volt
I= strøm i ampere.
R= motstand i ohm
L = spole måles som H=henry og gir induktans/magnetisme. Spole (induktans) - Wikipedia
C = kondensator måles i farad og virker litt som et batteri. Kondensator (elektrisk) - Wikipedia

Ved å bruke spoler og kondensatorer lager vi delefilter LC og LCR typer og de styrer slik at bass får lave frekvenser og diskant får høye, motstanden R gir nivå til passing mellom elementer med ulik følsom het, meget forenklet fortalt, det brukes mange konfigurasjoner av dele for å optimalisere elementenes arbeids betingelser.

Vekselstrøms motstand er spesielt og er frekvens og komponent avhengig og kalles impedans.
Spoler slipper gjennom lave frekvenser samt sperrer for høye, kondensatorer slipper gjennom høye frekvenser og sperrer for lave, motstand demper effekt/spenning

Ohms lov er: U = R x I

Effekt loven er: P = U x I

Ohms lov – Store norske leksikon

Ohms lov - Wikipedia

Beregning av spenning strøm og resistans

Ved å holde over den du ønsker å finne er denne grei, en av de første vi lærte å bruke på EL fag.

Beregning av effekt, spenning og strøm.

http://www.forlaget-cres.dk/PDF/fysikogkemi/54.pdf

Dette ble litt blanda drops men muligens en liten oppklaring.

Hvis jeg husker noe feil så gi beskjed, dette er stort sett tatt på hukommelse.

 

[Moiz Audio]

så hvordan låter denne ampen?

 

[JohnnyH]

så hvordan låter denne ampen?

Vis vedlegget 220460

Det kan muligens du si noe om siden vi spora av noe jæ..ig for ei stud siden.

Noe import planer Norske priser?

 

[Moiz Audio]

LOL

carry on!!

 

[JohnnyH]

Tror tiden er inne for en teknisk tråd eller no lignende, flere tråder er nå på flere sider uten relevans for produktet altså meget OT.

Jeg har ikke noe mot sletting eller flytting av mine innlegg, så CDWMcInSpots har helt frie tøyler for meg og mitt, gjeller alle tråder og innlegg.

Mvh
Johnny

 

[Nyttbrukernavn555]

Hvorfor bruker Bakoon 14v batteri for å oppnå en effekt (1W) som lett kan oppnås uten batteri og bare ved å tillføre mer volt? I motstrid til veien mange andre forsterkere går.

 

[Moiz Audio]

Hvorfor bruker Bakoon 14v batteri for å oppnå en effekt (1W) som lett kan oppnås uten batteri og bare ved å tillføre mer volt? I motstrid til veien mange andre forsterkere går.

kretsen krever det (voltage to current topologi)

btw dette må være den beste headampen jeg har hørt noengang. ( og jeg har hørt et par trur jeg)...ampen har stålkontroll. En amp som kan går flere skritt drøyere er Crayon Audio CHA-1

full balansert..current source..


hmm..current source + headphones....


hmmmmmmmmmmmmmmmmmmmm


pris: 10500 USD

 

[Nyttbrukernavn555]

Det er greit, men hvorfor har de lagd en krets som krever det. Hvorfor lage en krets som krever tunge batterier og oppladning etter bruk, når den samme effekten kan oppnås uten å ha disse batteriene?

Hvilken fordel er det som oppnås med å hente effekten ut fra ampere, fremfor volt?

 

[JohnnyH]

Hvorfor bruker Bakoon 14v batteri for å oppnå en effekt (1W) som lett kan oppnås uten batteri og bare ved å tillføre mer volt? I motstrid til veien mange andre forsterkere går.

Litt av tanken bak produktet er batteri drift, asiater er meget seriøse i slike tilfeller. High end hifi freaker har hele kjelleren full av batterier og kobler også stuestereoen på batterier.

Batteri drift gir meget stabile strømforhold for produktet, de slipper da all fare for støy elementer som er forbundet med normalt EL nett.

Bakdelen er brukstiden som for Bakoon sies å være ca 7 timer før ny lading. Mene å huske at ampen kobles fra el nettet/lading nå den skrues på for best mulig lyd, jeg tror heller ikke an en kan høre musikk når batteriet er tom og enheten kobler seg til lading. men her er jeg usikker.

Det hadde dog vært kjekt å lyttet til denne ampen.