aiaiai - xpr i hus ja! Blir utrolig spennende å lese dine inntrykk til stereo bruk. Har funnet få/ingen på nett som har erfaring med både xpa og xpr serien og samtidig opptatta av hifi og ikke "bare" kino.
Jeg har erfaring med XPA-2 og XPR-2. Er mest opptatt av film men hører på musikk også så vet du hvor du har meg
XPR-2 har en fin klang i mine ører. Mellomtonen er oppløst men mer tilgivende enn på XPA-2. Mange nymoderne høyttalere svinger litt for mye mot det kalde etter min smak så jeg liker virkelig XPR når den driver høyttalere i denne kategorien.
Eide parallelt med XPR-2 også en Doxa Modell 61 og jeg svitsjet litt frem og tilbake i tillegg til å lytte til begge over lengre perioder. Doxa Modell 61 evner å frembringe enormt med detaljer uten å bli slitsom. Til sammenligning er XPR-2 heller ikke slitsom, men fokuserer heller ikke så mye på detaljer. På avsindige volumer spiller dog XPR best på grunn av store reserver. Litt pussig sammenligning dette for det er to vidt forskjellige forsterkere. Doxa er kongen av ørevennlig oppløsning men jeg nyter XPR også.
Testet også nylig XPR-2 opp mot ATI AT3005 i stereo (selvsagt). ATI er kjent for kontant bass og er nok hakket bedre der enn XPR etter min mening. Likte nok også oppløsningen til ATI bedre enn XPR og også tildels et litt mer definert lydbilde, men ATI sin totale klangbalanse ble hos meg litt for mye over på den lyse siden. I følge LSound heller ATI mot den mørke siden av nøytral så det kom som en overraskelse at det ble for lyst hos meg.
Svært grove trekk dette her men det er hovedinntrykkene. Nyanseforskjellene forklart som hifi prosa prøver jeg å unngå
Noen tanker om lys og mørk lyd
For det første; i audiobransjen er det et kjent triks å equalize lyden i toppen høyere for å fremstå som mer high rez. Mer diskant/øvre mellomtone gir inntrykk av mer detaljer, men det som i virkeligheten skjer er at de lyse frekvensene blir mer prominente og lurer lytteren til å tro at innspillingen er av høyere kvalitet enn hva den er. Dette skjer ofte på remastrede versjoner av gamle album.
For det andre har jeg en teori som går på litt av det samme, men da med tanke på utvikling av stereokomponenter. Teorien er litt todelt, men går som følger: Mange av de som utvikler forsterkere er eldre mennesker og bruker ofte ørene i kombinasjon med måleinstrumenter for å finne frem til en subjektivt opplevd god lyd. Eldre personer har en naturlig avrulling i de øvre frekvensene (hørselen forvittrer med alderen, og først og fremst på høyfrekvent nivå). Det er også en kjennsgjerning at mye av de dyrere komponentene blir kjøpt av eldre personer, fordi det er flest av dem i bransjen, og fordi det er de som har råd til dem. Produktene lages av og for eldre som hører høye frekvenser dårligere enn unge mennesker. Resultatet blir at når unge mennesker hører disse produktene, så fremstår de som lyse og skrikete, og om man i tillegg kaster på en remastret CD så blir det ofte katastrofalt.
Dette er begge gode grunner til å bruke equalizer, noe jeg gjør. Kan anbefale
equalify til Spotify. Ellers bruker jeg Equalizer APO (begge er gratis)
Kortomtale av XPA vs XPR
Liker selv mørk lyd, og har nå hatt både XPA-2 gen 1 og XPR-1 en stund og kan ikke annet enn å støtte meg til det du sier om mellomtonen (og diskanten) i XPR'ene kontra XPA-2. Gjentar det her, fordi det er så treffende.
XPR-2 har en fin klang i mine ører. Mellomtonen er oppløst men mer tilgivende enn på XPA-2. Mange nymoderne høyttalere svinger litt for mye mot det kalde etter min smak så jeg liker virkelig XPR når den driver høyttalere i denne kategorien.
Dette er eksakt det samme jeg har funnet. Ble faktisk veldig overrasket over hvor stor forskjellen var, og den er ikke nødvendigvis til det bedre for alle, men jeg liker XPR bedre.
Grunnen er at det blir langt luftigere i toppen og lydbildet høres dypere ut med XPR kontra XPA. XPA er litt som å sitte på "første rekke", mens man sitter tre rader bak med XPR (rommet høres større ut på en måte, og musikken er ikke "in your face"). Det er mulig det er den mørke klangen i XPR som gjør at det høres slik ut. Jo lysere noe låter, desto mer pågående og fremtredende blir det jo. Noen ganger kan kanskje mørkheten bli litt for mye, og da er det greit å øke høye frekvenser med 1 til 2 dB, i motsetning på XPA hvor det kan gå andre veien på noen låter. Det gjelder spesielt på elektronisk musikk uten (kvinnelig lys) vokal, der det er utrolig deilig å få raske diskantstikk. Altså, XPA er ikke noen lystlåtende forsterker i mine ører, det er bare at XPR er mørkere. Bassen i XPR-1 er også raskere og mer kontrollert, men for all del, synes ikke XPA-2 er noen latsabb heller. Begge slår lufta ut av brøstet når 15" blir satt i sving, men XPR er litt kjappere.
Dette er basert på aktiv deling (med både UREI 5235 med 4343-kort og Ashly XR 1001) på et par JBL 4343B og passiv deling på JBL 4430. DAC og preamp har vært Mytek 192 DSD DAC.
Legg merke til støttene jeg har måttet sette opp under stereobenken. Disse forsterkerne veier ikke lite, hehe. PC'en står på noen støtter, fordi den trenger litt ventilasjon for å ikke gå varm, for det blir satans varmt i dette rommet med disse ampene, haha.
