Og jeg noterer meg også at vi snart bikker 15000 innlegg. Og jeg har ikke (d)rukket noen enheter ennå. Dessuten viser maskinen min 748 sider. Sinker!
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
V
vredensgnag
Gjest
Stjernetråd - den inspirerer meg til musikkvalg jeg ellers ikke ville gjort - hatten av til Berxter som startet galskapen.
Jeg feirer med Labèque-søstrene i Rhapsody in Blue, inspirert av emotikon.
Tror kanskje måten HFS viser siden på ble misvisende. Det er i alt 749 sider hos meg, men indikatoren viser ikke helt til siste side.
Det er vel avhengig av hvor mange innlegg man har satt opp til å vises pr. side. Jeg har 50 innlegg pr. side, og er dermed på side 300 (siden det er ca 15000 innlegg stemmer jo det).
Etter å ha løst Klar en klassiker (det gikk fort i dag siden det jo finnes en komplett boks for komponisten på EMI, og den finnes selvfølgelig i samlingen
) spiller jeg denne:
Hmmmm - skiftet fra 30 til 50 visning. Da endte jeg - som otare, opp med 300 sider i denne tråden. I og med at jeg ikke har brydd meg om å sjekke opp dette, er det vel et tegn på at jeg følger med det som er viktig på sentralen... Og joda, hodet er klart og klassiskmusikken snurrer på spilleren.
Samma det, denne tråden er roten til alt godt her på sentralen.
Kom inn en bunke med 61 fløyteplater i går. Gikk løs på et par av dem i morgentimene.
Denne Salieri var ingen dårlig komponist, han hadde bare uflaks.
Salieri; Concerto in C
Cimarosa; Concertante in G
Stamitz; Concerto in G
Nicolet, Hollinger - Academy of St. Martin-in-the-fields - Sillito
Jubileum eller ei. Berxter fortjener en stor hyllest - og et norgesglass med enheter - for å ha startet denne tråden.
Sjekk ut operaen "Les Danaïdes" som er gjenutgitt på EMI Electrola (du kan evt låne den av meg). Strålende opera.
Ser at Tilson Thomas ble nevnt i en Mahler-tråd, og fikk lysst til å sjekke ut denne innspillingen med ham:
Tchaikovsky; Suite no.3 op.55
Los Angeles Philharm - Tilson Thomas
1977
Vel, førsteinntrykket var; engelsk.... andreinntrykket; engelsk....
Og det av et amerikansk orkester og ditto dirigent som fremfører erke-russisk musikk.
Vel, det låter rett og slett for - fint. Kanskje den da unge Tilson Thomas ikke ville ta for mange sjanser. Tar seg opp litt i variasjonene.Sist redigert:
Takk for tipset og tilbudet, skal skjekke litt først.
[rødme]
Åh takk, det var da så lite... Jeg får ta et ørlite glass Talisker i kveld
[/rødme]
B
Dere, nå feirer vi berxter dere!
Jeg begynner like godt med noe jeg tror han har sansen for (det andre kan jeg legge ut bilde av senere i kveld...)
Brahms; Klavier Quintett f-moll op.34
Rubinstein - Guarneri Quartett
Lovte å legge ut mer til berxter - dette ble kveldens meny her:
Er ikke helt sikker på hva du liker best av dette, B......
En god kaffe og musikker etterpå, som utrolig nok gav meg en fyskisk følese av å passe sammen med måltidet:
Villa-Lobos; 5 Preludes - 12 Etudes
Ginastera; Sonata
Fernàndez
Supert Decca-opptak av solo-gitar
Nåda, nåda. Jeg heller mer i retning av saltkjøtt og stappe.
Her synger Domingo Nemorino:
Ikke vet jeg hvorfor selgeren skulle ha kun 35 kr for det fine vinylsettet.
Forresten ble det en 12 år gammel Bruichladdich, og ingen Talisker.
B
Så lenge det ikke var Haydn som ble fryst.Jeg kom hjem fra Praha med denne boksen under armen:
Lite her man ikke har fra før, men Graffman skal jo være den store virtuosen blant amerikanske pianister så han er verdt å høre, og etter å ha hørt et par CDer er det i hvertfall klart at dette er en teknisk begavelse av en annen verden. Van Cliburn er ikke i nærheten, og teknisk sett synes jeg ikke Horowitz er der heller. Eller Rubinstein. Det kan være at Rubinstein og Horowitz henter mer ut av musikken enn det Graffman gjør, men jeg synes egentlig ikke det ut fra det lille jeg har hørt (Schuberts Wanderer, Beethovens Appassionata og Debussys fiolinsonate).
Mens gjennomhøringen av Van Cliburn boksen endte opp som et pliktløp der man spilte gjennom CDene og lette etter lyspunktene, føles det langt mer lystbetont å høre gjennom denne boksen.
Mer fløytemusikk. Max laget mer enn inferno....
Reger; Serenade for fløyte, violin og bratsj. nr.2 op.141a / "Kleine Hausmusik" op.103 / Serenade for fløyte, violin og bratsj nr.1 op.77a
Voorhorst, Blerk, Sekreve, Karpisek, Reger Trio
Spiller nå Mozart Quartets Nos.20&22 Vienna Philharmonic Quartet
Decca SLX 2286
Kona har ved flere anledninger reist seg opp og kikket ut vindu,for til slutt å spørre hva det er som foregår.
Det var nok bare litt mye trafikk utenfor opptakslokalet.....Artig å høre gearskift og gasspådragSist redigert:
Mens mange er opptatt av en foppallkamp, har jeg bla. tatt noen runder med denne symfonien, i flere takninger.
Mahler; Symph. no.1 in D (1893-6 revised)
Chicago Symph, Orch. - Giulini
1971
panfløyteutgaven av Goldbergvariasjonene? Vet ikke hvor riktig dette er, men instrumentklangen er helt fantastisk!
Noen spiller musikk, andre ser på fotballkamp, mens atter andre må måke snø
Nærmere bestemt ca 100 m2 med 30 cm dyp drittung våt snø. Som sikkert forsvinner på onsdag da det er meldt 10° og regn... Jaja.
Ellers har jeg bestemt meg for å prøve å komme meg gjennom noen av boksene som har hopet seg opp her. Akkurat nå denne:
Accardo spiller Bruch. Ikke veldig spennende repertoar, men behagelig etter snømåkingen. Og den andre fiolinkonserten spilles jo ikke så ofte.Pianomusikk av Ravel, Takemitsu og Messiaen. Elegant programmering hvor den nyeste stykket (Rain Tree Sketch, 1982) danner en bro mellom Miroirs og La fauvette des jardins. Siste er en del av Messiaens ”fuglemusikk”, men i motsetning til Katalogen så er dette et storartet sammenhengende verk på 30 minutter. Ny fra ECM og med superb pianolyd.
Ser spennende ut den der Orfeo-skiva B
Her har jeg i tillegg til Mahler etc. i løpet av dagen lyttet til forskjellige innspillinger av dette verket - og bla. denne nye innspillingen:
Pergolesi; Stabat Mater
Lezhneva, Jaroussky - Coro della Radiotelevisione svizzera, Lugano I Barocchisti - Fasolis
2013
Hvordan er denne mot bla. Hogwood, Gracis, Alessandrini og Munchinger? Joda, ikke dumt dette.
Og vi som kjenner litt til Jaroussky fra før, vet hva som bor i hans register - også i hans mellom/lave toneleie.
Har vært innom litt Pergolesi i dag selv jeg; denne plata er vel det stikk motsatte av "Das Alte Werk" filosofien; et nokså moderne uttrykk her, men jeg liker det. (sikkert ikke ekte klassisk dette heller)
Maria Pia De Vito m fl. - Il Pergolese (2013) ECM
"Il Pergolese marks the ECM debut of Neapolitan vocalist, composer, and arranger Maria Pia De Vito.
Other members of this collective ensemble — cellist Anja Lechner, pianist Francois Couturier, and percussionist Michele Rabbia — are well known to fans of the label’s offerings. De Vito has been recording since the mid-’80s. She’s fronted killer ensembles led by Bruno Tomasso, Tino Tracanna, and Colin Towns, been in a trio with Ralph Towner and John Taylor, and issued several acclaimed dates as a leader, including 2011′s stellar Mind the Gap. Though she has primarily established herself in jazz, international, and improvised music, she was trained classically in opera. Il Pergolese was commissioned by Festival Pergolesi Spontini di Jesi in 2011. It is a revisioning of the composer’s work in fragmentary aspects, and an exploration of her themes and frames through modern composition, improvisation, and sonic invention. Couturier’s “Amen” commences with his piano and subtle electronics by Rabbia; it was inspired by the Stabat Mater, and indeed, its haunted lyric line, articulated by Lechner’s brooding, lonesome cello, leads directly into Pergolesi’s Fac Ut Portem from that work. De Vito uses restraint to command the dynamic and timbre, allowing the words — which she translated into Neapolitan in honor of the composer’s love of Naples’ art song and popular musics — to flow deliberately but freely, making room for the composer’s source melody alongside jazz and 18th century folk song. In the three group improvisations, “Fremente” and “In Compagnia D’amore I & II,” the quartet reference Pergolesi’s Nun si Chella Ch’io Lassaje and Tu di Saper Procura, respectively. In these works one can hear the composer’s actual persona emerge from the improvisatory fragments due to the intuitive, disciplined interplay of the participants and De Vito’s massive gift as a vocalist. “Chi Disse ca la Femmena” showcases the manner in which this group can take liberties — in this case with one of the composer’s Neapolitan songs — weaving together the influence of jazz, Brazilian rhythms, and free improvisation without ever losing his thread. The set closes with Couturier’s “Dolente,” also inspired by the Stabat Mater. The pianist’s use of the source harmonic fragment is stretched, taken apart, and re-formed in real time. De Vito is a wonder in soprano voice; first she provides an unfettered yet disciplined utterance of seemingly random syllables, followed by wordless improvised lines, and finally, Pergolesi’s translated lyrics as Lechner and Couturier weave a near mystical, elliptical frame around her use of the original melodic conception. Il Pergolese is musically brave and sophisticated, and as deeply moving as it is provocative."
Jeg vil slå et slag for en norsk komponist, som er relativt lite kjent:
Sigurd Islandsmoens Requiem er en fantastisk komposisjon, og når Kristiansand Symfoniorkester og Norsk Solistkor tar tak i verket, med lydtrollmennene i Lindberg Lyd i ryggen, så må det bare bli bra.
Dette er en av mine absolutte favorittalbum innenfor sjangeren klassisk. Anbefales for de som ikke har oppdaget det ennå.
http://www.discogs.com/Sigurd-Islan...-Det-Norske-Solistkor-Requiem/release/1313926
Denne nest siste utgivelsen fra Savalls utømmelige overflødighetshorn, Alia Vox;
Ortiz; Recercadas del Trarado de Glosas Roma 1553
Koopman, Lislevand, Laerence-King, Savall
Innspillt 1989 - remastret 2013
Scriabin er en helt forrykende klaverkomponist og jeg har MANGE plater. Men dette er kanskje den beste. Spillet er like forrykende som musikken og lyden er referanse.
Om dette fenger, sjekk også ut Mustonen på Ondine og Pogorelich på DG før dere graver frem klassikere med Horowitz og Pletnev.
Scriabin har jeg alt for lite av i hus - må gjøres noe med, som mye annet...
Her har jeg i en formiddagstime lyttet til en fin versjon av:
Rossini; Stabat Mater
Vaness, Bartoli, Araiza, Furlanetto - Symph. Orch/Chor des Bayerischen Rundfunks - Bychkov
Dette settet mener jeg er et "må ha" for alle som liker komponisten:
Dvořák;
Symphonies Nos. 1-9 (complete set, recordings from 1972-74), Symphonic Poems, Opp. 107-110 (The Water Goblin, The Noon Witch, The Golden Spinning Wheel, The Wild Dove), Concert Overtures (In Nature’s Realm, Op. 91, Carnival, Op. 92, Othello, Op. 93), Symphonic Variations for Large Orchestra, Op. 78
Czech Philharmonic Orchestra - Neumann
Utgivelse;2012
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…