En nettkabel til 6000,- er rimelig?

[Aerik]

1000 innlegg om 6000 for en nettkabel er hinsides, må fylle på med mere popkorn

 

[Zerostat]

Og ikke minst 32717 visninger. Det er tydelig hva som fanger oppmerksomheten her. Ubetydelig, nei....

 

[tkr]

Vel,

Tråden har utviklet seg i en uventet retning, til kabeltråd å være. Jeg for egen del føler at det er anledning å lære noe her.

mvh

 

[Distinctive]

1000 innlegg om 6000 for en nettkabel er hinsides, må fylle på med mere popkorn

Litt OT:
Skulle man overført dette til arbeidslivet i form av manhours og internrate så snakker vi om ca. NOK 50.000,- hvis man bruker 5 min. per innlegg. Tar vi med antall besøk i tråden og bruker 3min. per besøk, så nærmer vi oss millionen i (tapt) verdiskapning. Da har vi altså vast vekk 166 kabler mens vi har diskutert tema

 

[Handsoer]

Litt OT, men allikevel: TV2 akkurat nå, ''Crop Circle Research'' .......

 

[KjellR]

Din endeløse og livslange oppgave, som beskrevet lengre opp på siden, blir som sådan en tornete vei.

Tornete vei? Neida, I_L cruiser greit rundt på velpreparert grunn. Nå må du ikke bli så irritert...

 

[btolli]

Kabelteori er fysikk, og det synes jeg I_l på en fortreffelig måte har forsøkt å gjøre greie for. Ære være deg for det!
Det burde være hevet over enhver tvil at våre fysiske omgivelser kan (det viser historien) dokumenteres, kartlegges og bevises! Og det gjør fysikerne, i alle fall
når det kommer til noe så elementært som kablers egenskaper! Det er mao. ikke noe "hokus-pokus".

Noe annet er hvordan vi mennesker er. Det er et langt mer komplisert studium, f.eks. hvordan en kabels design (farge, form) og "magi"(etter konstruktørens utsagn. og reklamens påvirkningsknep)) kan påvirke et menneskes oppfatning av musikk. Som sagt tidligere, så mener jeg jeg forskjellene mellom to ulike kabler skjer i iytterens hode, dessverre for dem som har betalt tusenlapper for sin ledningsstump! Men om de oppfatter musikken rikere gjennom disse dyre kablene, så er det kanskje verdt prisen?
Det fins heldigvis "edruelige" kabelprodusenter, som Linn, Naim og ARC for å nevne noen, som ikke gjør så mye ut av kabler. Disse produsentene prøver kanskje å forske på det som "beviselig" påvirker vår oppfatning av musikk, og tester viser at de lykkes uten svindyre kabler!
For å sette dette på spissen: Hvilke andre forbedringer kunne vi ikke fått i våre musikkanlegg om "kabelpengene" heller ble brukt til forskning på forbedringer som gjorde musikkgjengivelsen kvalitativt bedre?
Musikken som kommer gjennom våre høyttalere er jo en reproduksjon og ikke virkelig musikk. Det som gjelder er å få reproduksjonen så nær den spilte musilkken som mulig! (Rene Magritt: "Dette er ikke en pipe")

 

[Hedde]

Det underliggende poenget her er fortsatt at å tro at et hørbart musikksignal inneholder ting som ikke kan måles er sludder og mystisisme.

Nelson er vell nokså enig, men slett ikke så kategorisk ser det ut for....

Den tidligere omtale Jneutron hadde vell litt glimt i øyet når han ertet litt med sin påstand i denne tråden på diyaudio. Men det underliggende er fremdeles litt interessant å se nærmere på. Noen sider senere i samme tråd:

Trouble is, even though "sarcastic" in intent the core of the comment is still true ...

I admit my sarcasm needs work.


I also admit that your statement is not entirely inaccurate.


For me:
1. There are no valid repeatable test regimens yet used in industry to determine the full bandwidth ground loop current susceptibility for audio equipment. Whitlock does force pin 1 current, but limits bandwidth and still considers only IR drop, to date never considering the inductive mutual coupling. While I've posted on at least 3 sites a complete descriptor with diagram of the setup, I've seen nobody take it up.
2. There are no valid repeatable test regimens yet for measuring full bandwidth ground loop currents created by audio power equipment.
3. Everybody assumes the output section of a source component is impervious to ground loop currents, which is incorrect. While it may not amplify the coupled signals, it will still present it to the input of the next piece of equipment.
4. The distinction between bench testing of an amplifier using well isolated test gear, and that of amplifier operation in situ using equipment which is not well isolated is lost to most. I've provided test diagrams of that as well over the years.
5. Very few people account for the sensitivity of humans to ITD at the 2 to 5 uSec level, and confuse that entity with an inverted bandwidth of darn near half a Mhz. To produce any semblance of soundstage, ITD and system generated ITD errors must be considered.


So, yah...you're right...there is a "modicum" of truth to your observation. We do not test some entities we are sensitive to, but my remarks cannot be applied in a blanket fashion to all things.


Cheers,


jn

Her er han inne på flere av de emc relaterte tingene som har vært diskutert i vår kabeltråd.

Link: John Curl's Blowtorch preamplifier part II - Page 4525 - diyAudio

 

[Kule-Trygve]

Litt OT, men allikevel: TV2 akkurat nå, ''Crop Circle Research'' .......

Jeg så en del av dette programmet. Hva er din teori? Det ser ut som verdens fremste eksperter ikke har en anelse om hvordan dette kan ha blitt til. Selv ikke verdens fremste fagfolk hadde greid å lage noe slikt.

 

[Kule-Trygve]

Det er laget såpass mange millioner kilometer med kabel siden Ampére, Maxwell, Ohm og Faraday utformet elektronikkens grunnlover at det er fullstendig utenkelig

Blir komisk dette. Disse folkene visste ingenting om hvordan elektrisistet overføres på "atom-nivå" i en kabel laget av virkelige materialer. Det forskes det på fremdeles.
Det du sier blir omtrent som å si at man kan bygge skroget til et Airbus- fly kun ved å kjenne til Newtons 3 lover.

 

[kortvarig]

Litt OT, men allikevel: TV2 akkurat nå, ''Crop Circle Research'' .......

Jeg så en del av dette programmet. Hva er din teori? Det ser ut som verdens fremste eksperter ikke har en anelse om hvordan dette kan ha blitt til. Selv ikke verdens fremste fagfolk hadde greid å lage noe slikt.

 

[Kule-Trygve]

Ja kanskje det. Kabler er i hvert fall ganske trivielt i forhold.

 

[Handsoer]

Litt OT, men allikevel: TV2 akkurat nå, ''Crop Circle Research'' .......

Jeg så en del av dette programmet. Hva er din teori? Det ser ut som verdens fremste eksperter ikke har en anelse om hvordan dette kan ha blitt til. Selv ikke verdens fremste fagfolk hadde greid å lage noe slikt.

Hva mener du med teori? Ingenting mystisk med disse heller: Home of England's Crop Circle Maker � c i r c l e m a k e r s �

 

[Crusty]

 

[Kule-Trygve]

Crop circle - Wikipedia, the free encyclopedia

I TV- programmet gjorde de i hvert fall et nummer av at kornet ikke var tråkket flatt men "formet" av en mystisk kraft som "kokte" kornet på en måte. Men ok det er sikkert bløff.

 

[Handsoer]

Crop circle - Wikipedia, the free encyclopedia

I TV- programmet gjorde de i hvert fall et nummer av at kornet ikke var tråkket flatt men "formet" av en mystisk kraft som "kokte" kornet på en måte. Men ok det er sikkert bløff.

..er nok noe med å se det en ønsker å se. Har man viet livet sitt til studiene av kornsirkler, to av intervjuobjektene kaller seg ''Crop Circle Researcher'', blir det klart vanskelig å godta at det finnes enkle forklaringer på fenomenet. Man skal heller ikke kimse av at vi kanskje har et grunnleggende behov for litt mystisime i livene våre, og da kan jo forsåvidt det ene være like bra som det andre.
'Whatever makes your day' heter det vel på nynorsk.

 

[vidarje]

Vet ikke om dere husker dette: TV-kjendis «lurt» av BBC-kornsirkel - VG Nett om Utrolige historier Det var ganske artig

 

[totte]

Vi er flere som venter på Lars_Eriks forklaring på hvordan han kan høre lyder på opptak som ikke kan tas opp.

Det kan være godt å tenke på at slikt ikke trenger å være farlig:
Stemmer i hodet er vanligere enn du tror - Hjelp til hjelp

 

[kortvarig]

Ridser lige mine egne erfaringer op.
Vil også lige sige at for mig gå denne diskussion ikke ud på at bekæmpe andre med-debatører . som man godt kan få indtryk af at nogen ser som deres hovedopgave, det problem vi diskuterer har naget mig i mere end 10 År og jeg ville virkelig gerne afslutte det.

Det jeg iøvrigt mente da I_L drejede tråden over i fourie beskrives der lidt om her Alså at der sker noget vigtigt på dynamiske/impuls plan.

Men jeg må stadigvæk sige jeg kan ikke for det hele til at passe sammen, noget som ville passe ville være en art resonans fænomen i metallet, hvad man på en måde og med meget god vilje kan sige at eddy current er, eddy current som forårsager skineffekt, proximity effekt er også et issue/emne , sammen med renhed af ledemetallet, men men umiddelbart tror jeg ikke rigtig selv på dette. Da lydforskellen på sølv og kobber er så markant, og der er ikke voldsom stor forskel på skindybden for de to metaler, .

Lydsignatur for et kabel er nogenlunde den samme uanset om det bliver brugt til signal, net eller som højtalerledning, umiddelbart har længden intet sige, heller ikke om der gå stor strøm eller lille strøm, det samme gør sig gældende for spænding.
Større kvadrat kan giver lidt mere kraftfuld fyldighed i lyden, men den overordnede lydsignatur bevares.

Det samme kabel med henholdsvis kobber og sølv har forskellig lydsignatur, forskelligt isolerings materiale/dæmpning har forskellig lydsignatur, skærm eller ikke skæm giver forskellig lydsignatur, Stik/bøsninger og terminering ændre Lydsignaturen.

Leder materieles art, kobber , sølv eller guld ser ud til at have større eller lige så stor betydning for lydsignaturen som isolering og geometri , vedrørende stik/bøsninger er jeg ikke helt sikker da jeg ikke selv i mange år har brugt stik og bøsninger på grund af deres åbenlyse begrænsninger på lyden bl.a at de virker som variabel modstand.

Strømoverføring ser ud til at sikre høj subjektiv opløsning uanset kablets beskaffenhed isolering , ledemetal osv, det virker som om det kun er "farven" på lyden som ændres ved kabelskift med forskellige typer kabler sølv kobber osv,.

 

[BurntIsland]

Vi er flere som venter på Lars_Eriks forklaring på hvordan han kan høre lyder på opptak som ikke kan tas opp.

Det kan være godt å tenke på at slikt ikke trenger å være farlig:
Stemmer i hodet er vanligere enn du tror - Hjelp til hjelp

det er ingen grunn til å bruke store bokstaver når du skriver nicket til det medlemmet..

 

[lars_erik]

Vi er flere som venter på Lars_Eriks forklaring på hvordan han kan høre lyder på opptak som ikke kan tas opp.

Det kan være godt å tenke på at slikt ikke trenger å være farlig:
Stemmer i hodet er vanligere enn du tror - Hjelp til hjelp

Hvor har noen sagt noe om å høre ting som ikke finnes på opptaket?

Her snakkes det om å få fram det som er på opptaket. Mener at kortvarig hadde en forklaring om akkurat det i går.

Hyggelig å se at Burnt tar seg en tur innom. Vektig og flott innlegg.

 

[totte]

Vi er flere som venter på Lars_Eriks forklaring på hvordan han kan høre lyder på opptak som ikke kan tas opp.

Det kan være godt å tenke på at slikt ikke trenger å være farlig:
Stemmer i hodet er vanligere enn du tror - Hjelp til hjelp

Hvor har noen sagt noe om å høre ting som ikke finnes på opptaket?

Her snakkes det om å få fram det som er på opptaket. Mener at kortvarig hadde en forklaring om akkurat det i går.

Hyggelig å se at Burnt tar seg en tur innom. Vektig og flott innlegg.

Hvor noen har snakket om å høre ting som ikke finnes på opptaket? Jeg tenker rimeligvis på f.eks. dette innlegget:

Det er derfor forsterkere, høyttalere osv som til forveksling måler likt, lyder helt forskjellig. Målinger er kun et hjelpemiddel. Musikk handler om ørsmå nyanser i klang, overtoner, kompleksitet, varme, klang osv.Et triangel kan lyde vidt forskjellig på ulikt avspillingsutstyr, men måle likt. Intet annet enn øret er i stand til å skille dette. De som sier annet, har ikke anelse om hva musikk dreier seg om.

Det er smått utrolig å lese denne tråden. Ikke eneste eksempel som referer til instrumenter, stemmer, klang, overtoner osv.

Dersom et triangel låter ulikt på to ulike systemer, men "måler likt", så innebærer det at ulike triangellyder låter likt på opptak, da det ikke sitter noe erfarent lytterøre i opptakskjeden. Du hevder systematisk av f.eks. klang ikke kan måles, men dermed kan det heller ikke tas opp og lagres på f.eks. CD.

Take-home message: Hørbare, men ikke målbare forskjeller finnes ikke på opptak. Gullører er bortkastede på innspilt musikk. En trøst for oss som ikke har dem.

Nok for denne gang, stemmene sier jeg må gjøre noe annet.

 

[cruiser]

Vi er flere som venter på Lars_Eriks forklaring på hvordan han kan høre lyder på opptak som ikke kan tas opp.

Det kan være godt å tenke på at slikt ikke trenger å være farlig:
Stemmer i hodet er vanligere enn du tror - Hjelp til hjelp

Hvor har noen sagt noe om å høre ting som ikke finnes på opptaket?

Her snakkes det om å få fram det som er på opptaket. Mener at kortvarig hadde en forklaring om akkurat det i går.

Hyggelig å se at Burnt tar seg en tur innom. Vektig og flott innlegg.

Hvis det ikke kan måles kan det absolutt ikke være på opptaket

 

[lars_erik]

Vi snakker nok veldig forbi hverandre. Ikke rart, kanskje, når man muligens har forskjellige ståsted. Det vi snakker om, er hvordan best mulig komponenter, kabler og akustikk får fram alt på opptaket, med best mulig kvalitet. Ingen har snakket om noe som ikke finnes på opptaket. Da regner jeg med at vi kan legge den ballen død.

 

[Hedde]

Hvor noen har snakket om å høre ting som ikke finnes på opptaket? Jeg tenker rimeligvis på f.eks. dette innlegget:

Det er derfor forsterkere, høyttalere osv som til forveksling måler likt, lyder helt forskjellig. Målinger er kun et hjelpemiddel. Musikk handler om ørsmå nyanser i klang, overtoner, kompleksitet, varme, klang osv.Et triangel kan lyde vidt forskjellig på ulikt avspillingsutstyr, men måle likt. Intet annet enn øret er i stand til å skille dette. De som sier annet, har ikke anelse om hva musikk dreier seg om.

Det er smått utrolig å lese denne tråden. Ikke eneste eksempel som referer til instrumenter, stemmer, klang, overtoner osv.

Dersom et triangel låter ulikt på to ulike systemer, men "måler likt", så innebærer det at ulike triangellyder låter likt på opptak, da det ikke sitter noe erfarent lytterøre i opptakskjeden. Du hevder systematisk av f.eks. klang ikke kan måles, men dermed kan det heller ikke tas opp og lagres på f.eks. CD.

Take-home message: Hørbare, men ikke målbare forskjeller finnes ikke på opptak. Gullører er bortkastede på innspilt musikk. En trøst for oss som ikke har dem.

Nok for denne gang, stemmene sier jeg må gjøre noe annet.

Vell, siden I.L i går sa at all elektronikk antas å være stasjonær (at man mangler info om transienters plassering i tid), så sitter vi jo med målinger av slikt som ikke vil gi oss svaret på dynamikken og transientene. Det er en viktig ting å være klart over. Man må ikke behandle måleresultatene som en bibel. At elektronikk målet likt - er derfor ingen garanti for at de oppfører seg likt i fase (timing). Og at man kan høre avvik i fase er sannsynliggjort, selv om man ikke er enige om terskler for slikt.

Opptakene inneholder all informasjon om frekvens og fase. Målingene gjør det ofte ikke. Opptakene er selvsagt også målinger - jeg vet at noen kommer til å lage ett stort poeng av nettopp det

Frekvensspektrumet er komplekst, det er gitt av det faktum at operatoren i Fouriertransformen er en kompleks eksponensialfunksjon.

Wavelets er hensiktsmessige når frekvensspektrumet endrer seg over tid, siden du har både en tidsakse og en frekvensakse. Hvis du vil plotte frekvensresponsen til en forsterker fra den er ferdig lagd og frem til den dør feks 20 år senere, så kan du gjøre dette med en wavelettransform. Det er imidlertid ikke rimelig å anta at oppførselen til en forsterker, og i hvert fall ikke en kabel, endrer seg nevneverdig over tid.

All elektronikk antas å være stasjonær. Eller for det meste. For en integrert krets som skal produseres i en milliard eksemplarer er det vanlig at vi gjør en ageing-simulering (aldringssimulering) for å finne ut når vi kan anta at den slutter å virke som forutsatt. Da gjør vi imidlertid ingen frekvensanalyse så wavelets brukes ikke til dette. I aldringssimuleringer ser vi på hvordan operasjonspunktene til transistorer endrer seg og fra dette gjør vi antagelser om når performance eller funksjonalitet bryter sammen, avhengig av hva slags krets det er. Dette er med andre ord en DC-simulering som itereres langs en variabel gitt av empiri om hvordan prosessdata endres med aldring.

 

[Syncrolux]

Og poenget var jo da at hvis det kan tas opp og lagres som en digital datafil på en CD så kan det også måles.

 

[I_L]

Vell, siden I.L i går sa at all elektronikk antas å være stasjonær, så sitter vi jo med målinger av slikt som ikke vil gi oss svaret på dynamikken og transientene. Det er en viktig ting å være klart over. Man må ikke behandle måleresultatene som en bibel. At man kan høre avvik i fase er sannsynliggjort, selv om man ikke er enige om terskler for slikt.

Et stasjonært system i signalbehandlingssammenheng er et system som ikke endrer oppførsel over tid. Det var et svar på det du skrev om time-frequency-analyse (wavelets), som brukes til å karakterisere systemer som endrer oppførsel over tid (har både en tidsakse og en frekvensakse). Som du bemerket kan ikke en Fouriertransform brukes til dette siden operatoren i den matematiske transformasjonen antas å være uendelig lang, mens en praktisk måling eller et datasett av naturlige grunner ikke kan ha uendelig lengde. Dette har ikke noe med dynamikk eller transienter å gjøre, det har med endringer over lang tid å gjøre.

Praktisk anvendelse av Fourier, eller DFT/FFT, er et ganske omfattende fagfelt, men det er ikke så mye vits å begynne på før man har klart for seg grunnprinsippene med selve Fouriertransformasjonen.

Edit: At "all elektronikk antas å være stasjonær" var en overilt påstand, det finnes tidsvariante kretser innen RF og MEMS bl.a. Men normale kretselementer som motstander, spoler, kondensatorer, transistorer, dioder, ledninger osv antas å være tidsinvariante hvis man ser bort fra aldring.

Edit 2: Temperaturendringer gjør i praksis at overstående blir tidsvariante, men i stedet for å dille med wavelets og TF-analyse simulerer vi dem normalt ved (et sett) forskjellige temperaturer.

 

[Hedde]

Vell, siden I.L i går sa at all elektronikk antas å være stasjonær, så sitter vi jo med målinger av slikt som ikke vil gi oss svaret på dynamikken og transientene. Det er en viktig ting å være klart over. Man må ikke behandle måleresultatene som en bibel. At man kan høre avvik i fase er sannsynliggjort, selv om man ikke er enige om terskler for slikt.

Et stasjonært system i signalbehandlingssammenheng er et system som ikke endrer oppførsel over tid. Det var et svar på det du skrev om time-frequency-analyse (wavelets), som brukes til å karakterisere systemer som endrer oppførsel over tid (har både en tidsakse og en frekvensakse). Som du bemerket kan ikke en Fouriertransform brukes til dette siden operatoren i den matematiske transformasjonen antas å være uendelig lang, mens en praktisk måling eller et datasett av naturlige grunner ikke kan ha uendelig lengde. Dette har ikke noe med dynamikk eller transienter å gjøre, det har med endringer over lang tid å gjøre.

Praktisk anvendelse av Fourier, eller DFT/FFT, er et ganske omfattende fagfelt, men det er ikke så mye vits å begynne på før man har klart for seg grunnprinsippene med selve Fouriertransformasjonen.

Jeg skrev ikke noe om wavlets, det var det Asbjørn som nevnte.

Her litt om tids-frekvens analyse: http://en.wikipedia.org/wiki/Time-frequency_analysis

The practical motivation for time–frequency analysis is that classical Fourier analysis assumes that signals are infinite in time or periodic, while many signals in practice are of short duration, and change substantially over their duration. For example, traditional musical instruments do not produce infinite duration sinusoids, but instead begin with an attack, then gradually decay. This is poorly represented by traditional methods, which motivates time–frequency analysis.

One of the most basic forms of time–frequency analysis is the short-time Fourier transform (STFT), but more sophisticated techniques have been developed, notably wavelets.

In signal processing, time–frequency analysis ^[2] is a body of techniques and methods used for characterizing and manipulating signals whose statistics vary in time, such as transientsignals.

 

[I_L]

Take-home message: Hørbare, men ikke målbare forskjeller finnes ikke på opptak. Gullører er bortkastede på innspilt musikk. En trøst for oss som ikke har dem.

En forsterker måler spenningen på inngangen og bruker denne til å styre spenningen på utgangen, så ikke-målbare forskjeller, feks på kabler, vil ikke kunne forplante seg gjennom en forsterker.

En høyttaler måler spenningen på inngangen og bruker denne til å styre en spole i et magnetfelt, så ikke-målbare forskjeller, feks på kabler, vil ikke kunne gjengis av en høyttaler.

Problem solved.

 

[I_L]

Jeg skrev ikke noe om wavlets, det var det Asbjørn som nevnte.

Wavelettransform er (kanskje diskutabelt) den vanligste måten å gjøre TF-analyse på i dag, mens STFT var måten de gjorde det på før. Men igjen, TF-analyse har med endringer over lang tid eller tidsvariante systemer å gjøre, det har ingen relevans for noe som er kortere enn lengden på en måling man tar Fouriertransformen av. Attack-/decayeksempelet er illustrativt; du mister ingen informasjon om attack-/decay med en Fouriertransform (såfremt den er lengre enn decaytiden), men å se på resultatet i frekvensdomenet vil ikke fortelle deg så mye om attack og decay som sådan. Dvs all informasjonen er der, men den er vanskelig å lese fra et frekvenspektrum. Hvis du er ute etter informasjon om ting som en funksjon av tid er det åpenbart veldig teit å transformere det vekk fra tidsdomenet...

Edit: TF-analyse kan imidlertid være illustrativt i forhold til resonanser. Hvis du ser på impulsresponsen har du all informasjon om resonanser, men det er vanskelig å lese feks. hvilken frekvenser de domineres av (eller "vanskelig", mest upraktisk egentlig) fordi du ikke har en frekvensakse. Hvis du tar en Fouriertransform er all informasjonen bevart (såfremt målingen er lang nok), men det er fortsatt vanskelig å lese siden du nå ikke har en tidsakse. Et vannfallsdiagram (spesialtilfelle av STFT) gjør lesbarheten mye bedre. Den gir ikke noen informasjon utover det opprinnelige frekvenspektrumet (se figur), men lesbarheten blir mye bedre.

http://www.libinst.com/wattlar.htm

The CSD waterfall does NOT show frequency response versus time! It shows that (approximate) frequency content contribution to a total response which occurs after the (relative) time shown in the time axis.

 

[cruiser]

Vi snakker nok veldig forbi hverandre. Ikke rart, kanskje, når man muligens har forskjellige ståsted. Det vi snakker om, er hvordan best mulig komponenter, kabler og akustikk får fram alt på opptaket, med best mulig kvalitet. Ingen har snakket om noe som ikke finnes på opptaket. Da regner jeg med at vi kan legge den ballen død.

Kan ikke du forklare oss da hvordan klangen fra instrumentet havner på plata?

 

[Desillusjonert]

Kan ikke du forklare oss da hvordan klangen fra instrumentet havner på plata?

Mulig det er noe jeg ikke skjønner, men klangen i et instrument er en del av lyden og kommer selvsagt på et opptak?
Eksemeplvis, noen gitarer har mere og mindre sustain enn andre og det vil høres.

 

[Zomby_Woof]

Kan ikke du forklare oss da hvordan klangen fra instrumentet havner på plata?

Mulig det er noe jeg ikke skjønner, men klangen i et instrument er en del av lyden og kommer selvsagt på et opptak?
Eksemeplvis, noen gitarer har mere og mindre sustain enn andre og det vil høres.

....og måles.

 

[Pink_Panther]

For nyskjerrighetens skyld, hvordan foregår, eller rettere sagt, hva måles? Er det alle frekvenser i ett opptak og styrken på disse frekvensene, eller er det kun en snittmåling av frekvensgrupper?
Jeg tenker at selv noe så enkelt som lyden fra et triangel inneholder mange frekvenser, overtoner og undertoner o.s.v.

 

[cruiser]

Kan ikke du forklare oss da hvordan klangen fra instrumentet havner på plata?

Mulig det er noe jeg ikke skjønner, men klangen i et instrument er en del av lyden og kommer selvsagt på et opptak?
Eksemeplvis, noen gitarer har mere og mindre sustain enn andre og det vil høres.

Hvorfor kan man ikke måle klangen da? Studioopptak er vel ikke witchcraft?

Legger med ett sitat fra Jeremy Clarkson når han prøver å forklare en turbo..
[h=3]A turbo: exhaust gasses go into the turbocharger and spin it, witchcraft happens and you go faster. [/h]

 

[Desillusjonert]

Hvorfor kan man ikke måle klangen da? Studioopptak er vel ikke witchcraft?
Legger med ett sitat fra Jeremy Clarkson når han prøver å forklare en turbo..
A turbo: exhaust gasses go into the turbocharger and spin it, witchcraft happens and you go faster.

Jadda....for Clarkson er den rette å sitere når man skal diskutere tekniske ting

Jeg er usikker på hva du er ute etter, å faktisk komme frem til et svar eller bare diskutere. Men klangen er EN DEL av egenlyden i en gitar (jeg kjenner ikke andre instrumenter så godt) og er da en del av lyden. Jeg betviler at man kan måle seg frem til BARE klangen i en gitar via et opptak, men man kan ihvertfall måle den totale gitarlyden....om det er et poeng i det hele tatt?

 

[cruiser]

Hvorfor kan man ikke måle klangen da? Studioopptak er vel ikke witchcraft?
Legger med ett sitat fra Jeremy Clarkson når han prøver å forklare en turbo..
A turbo: exhaust gasses go into the turbocharger and spin it, witchcraft happens and you go faster.

Jadda....for Clarkson er den rette å sitere når man skal diskutere tekniske ting

Jeg er usikker på hva du er ute etter, å faktisk komme frem til et svar eller bare diskutere. Men klangen er EN DEL av egenlyden i en gitar (jeg kjenner ikke andre instrumenter så godt) og er da en del av lyden. Jeg betviler at man kan måle seg frem til BARE klangen i en gitar via et opptak, men man kan ihvertfall måle den totale gitarlyden....om det er et poeng i det hele tatt?

Clarkson er helt perfekt å sitere her, i likhet med flere andre her så er han lidenskaplig opptatt av alt annet enn det tekniske..

Jeg er ute etter å komme frem til ett svar, det blir hevdet gang på gang at man ikke kan måle klang, overtoner, undertoner etc etc.. da burde man samtidig ha en alternativ teori om hvordan det havner på plate..

 

[vredensgnag]

Noen få heldige har utstyr som gjør det mulig å lytte til alle tallene mellom 1 og 0.

 

[Kule-Trygve]

Take-home message: Hørbare, men ikke målbare forskjeller finnes ikke på opptak. Gullører er bortkastede på innspilt musikk. En trøst for oss som ikke har dem.

En forsterker måler spenningen på inngangen og bruker denne til å styre spenningen på utgangen, så ikke-målbare forskjeller, feks på kabler, vil ikke kunne forplante seg gjennom en forsterker.

En høyttaler måler spenningen på inngangen og bruker denne til å styre en spole i et magnetfelt, så ikke-målbare forskjeller, feks på kabler, vil ikke kunne gjengis av en høyttaler.

Problem solved.

Ikke vet jeg altfor mye om hvordan forsterkere eller høyttalere er bygget opp, men disse tar jo ikke stilling til hva de får av input- signal.
De bare forsterker det/ omformer det, uten å analysere det for mye. Å måle hva det komplekse signalet egentlig består av, er noe helt annet. Som til og med Lars-Erik har skjønt bedre enn mange andre her. Skifter du en signalkabel, vil virkningen forplantes helt ut gjennom høyttalerne. Selvsagt avhengig av forsterker/ høyttalers presisjon. Selv om det ikke er målbart. Lurer på hva kablingen til de fleste måleapparater består av, forresten..

 

[kortvarig]

Hvorfor kan man ikke måle klangen da? Studioopptak er vel ikke witchcraft?
Legger med ett sitat fra Jeremy Clarkson når han prøver å forklare en turbo..
A turbo: exhaust gasses go into the turbocharger and spin it, witchcraft happens and you go faster.

Jadda....for Clarkson er den rette å sitere når man skal diskutere tekniske ting

Jeg er usikker på hva du er ute etter, å faktisk komme frem til et svar eller bare diskutere. Men klangen er EN DEL av egenlyden i en gitar (jeg kjenner ikke andre instrumenter så godt) og er da en del av lyden. Jeg betviler at man kan måle seg frem til BARE klangen i en gitar via et opptak, men man kan ihvertfall måle den totale gitarlyden....om det er et poeng i det hele tatt?

Clarkson er helt perfekt å sitere her, i likhet med flere andre her så er han lidenskaplig opptatt av alt annet enn det tekniske..

Jeg er ute etter å komme frem til ett svar, det blir hevdet gang på gang at man ikke kan måle klang, overtoner, undertoner etc etc.. da burde man samtidig ha en alternativ teori om hvordan det havner på plate..

Ingen tvivl om at man kan måler "klang" , men man kan ikke umiddelbart udpege klang på en måling og sige den er rigtig og den er forkert, her er hjerne og ører suveræne og det bedste vi har.

Og muligvis er det meget små nuancer i målingen som gør at det bliver rigtigt.
vi ved fra THD at der skal meget lille ændring af de harmoniske til, det samme for impuls gengivelse, men ikke mindst skal lydmønstret plus uundgåelige fejl som en helhed opfører sig på den rigtige måde for at vi kan acceptere lyden som naturtro.

Ps jeg er faktisk i tvivl om det jeg skriver her, rigtig klang er måske for en stor del noget vi selv tilfører ved valg af forskellige materialer og konstruktionsvalg og de fejl disse valg forårsager, eksempelvis valg af papmembran i stedet for keramik, men stadigvæk kan vi måle det hele vil jeg mene, men vi kan kun bedømme valgene sikkert med ører og hjerne. Synes jeg er lidt forvirret i øjeblikket.