Albumstafetten 25

[mikefish]

Takk for glimrendes gode anmeldelser ! Det var med dette albumet jeg oppdaget min favorittsvenske for ca.ti år siden.Har i ettertid kjøpt alle platene hans.Grunnen til at jeg nominerte denne platen var at jeg skulle på konsert med han i Trondheim samme dag.Winnerback live kan anbefales !

mvh.s,

 

[Eviledorf]

Gode anmeldelser. Jeg har så vidt hørt gjennom platen en gang, men tok meg i å skippe litt. Var kanskje ikke helt klar for en singer-songwriter plate. Er helt greit som bakgrunnsmusikk, men jeg ble ikke umiddelbart fanget. Slike plater/artister synes jeg ofte blir lite originale og kjedelige. Men om man legger ned litt insatsk kan det vokse ganske kraftig. Men det er fryktelig mye av denne typen musikk og jeg må velge noen få jeg hører mye på. Og Winnerback er ikke vinneren i dette valget.

 

[Townes]

Lars Winnermidstopper

Mjoa, svenskene kan jo denne greia her. Det finnes jo en del av disse på dusinet - synger på sitt morsmål, småhese røster, og tekster et stykke over det man finner i mye annen pop/rock.

Nå har eg ikjke hørt veldig mye på Winnerbäck, men har vært gjennom noen skiver opp gjennom årene, hørte mye på Daugava da den kom, litt fordi eg har sansen for denne Miss Li som synger duett med ham der.

Når det gjelder Söndermarken, så syns eg at han fikser de nedstrippa sakene adskillig bedre enn "rockerne"; Faller og Över grensen er låter som kan likast, asbolutt. Får litt Thåström vibber på åpningslåta, og det er gode vibber.

Når han drar på syns eg det blir litt krampaktig. Hvorvidt han plagierer Chris Rea kan eg ikkje uttale meg om, én plass går grensen for ka eg hører på - men det finnes vel noen am-dm-em7 låter som i stor grad er bygd på samme lest vil eg tro. Kan jo like gjerne påstå at han har rappa Waiting around to die fra far sjøl.

Alt i alt, brukbar plate - men han er litt som Dave Alvin - han er best nedpå.

5+/10

 

[BurntIsland]

Jeg hørte mye på LW på slutten av 90-tallet; var litt opptatt av svensker da; Lars Winnerbäck, Lars Demian og Stefan Sundstrøm ble mye spilt. Syntes de hadde interessante tekster, god musikk og fremføringer med nerve. Så ble jeg mett, og bare stoppet opp. Tok frem Söndermarken til stafetten, og jo, noe er det der fortsatt, men for meg virker det som om Winnerbäck var i endring rundt denne plata, og jeg liker bedre ting som kom før og etter.

PS To riktig gode anmeldelser; dette er det brukt tid på! DS

 

[united]

Hørte på plata et par ganger til i dag, det viste seg faktisk at jeg hadde den.
Den tålte godt å bli spilt skikkelig over anlegget, ikke bare via spottern på jobben.
Fortsatt var det de rolige sakene som satt best, Brustna hjerter er jo nydelig, men det er flere. Likte tittelkuttet også jeg.
Veldig overrasket over hvor godt jeg likte plata, artig.

PS:
jeg liker jo å krangle om musikk og har en kamerat som er stor Winnerback-fan, han reiser land og strand for å få med seg konserter. Jeg pleide (selvsagt) å hevde at Sundstrøm er mye bedre (ingen av oss kjente Demian på den tida). Mulig vi begge hadde feil da, og mulig det var jeg som hadde mest feil, men det får han jo aldri vite.

 

[Geir Kristiansen]

Stiller man i klassen for singer/songwriter så er tekstene helt avgjørende. Er tekstene helt banale så holder jeg ut i 20 sekunder og så er det tid for neste sang. Jan Eggum, Ole Paus og Jonas Fjeld er eksempler på norske artister som virkelig kan skrive. De har jo ikke akkurat de beste stemmene å fare med, men det betyr lite når historien i visa blir det som betyr mest.


JW har god flyt i tekstene sine og dermed blir nødvendigheten av et gjentakende refreng borte. Forrige skiva jeg anmeldte var så full av gjentakende refreng at man fort begynte å lure på om artisten egentlig hadde noe å si.

Greit å delta i stafetten og anmelde annet enn metal slik at man nok en gang får bekreftet at finsk metal er bedre enn svensk taffel.

 

[Kaare G. Opsahl]

Liker den skiva! Svensk er fint sprog. Duden har gode tekster og flink til å fremføre de. Vil høre mer på dette. 8.47

 

[Handsoer]

Har litt allergi når det kommer til s/s - ihvertfall svenske. Radiovennlig. Greit i bilradioen liksom. Fikk utslett når det ble nevnt at han minnet om Ulf Lundell (Sveriges svar på Bruce - som er junaitens svar på Åge , eller var det omvendt??? har problemer akkurat der ja!)
??Er det dette som er trolling??

 

[decibelius]

Lars Winnerbäck - Söndermarken (2003)


Lars Mattias Winnerbäck
(født 19 Oktober 1975) er en svensk synger og låtskriver. Født i Stockholm, men vokste opp i Linköping. Flyttet tilbake til Stokholm i 1996 samme året gav han ut sitt debutalbum Dans med svåra steg. Influert av Evert Taube, Bob Dylan, Ulf Lundell og Cornelis Vreeswijk. Det lukter trubadur over hele linjen og dette bør være godt produsert med skikkelig akustisk band ellers så blir dette stygt.

Vis vedlegget 230892

Først en liten titt på hva han har å bidra med på tekstfronten.

Söndermarken​

Så som himlen ser ut
en tisdag över skolans
kommunala korridorer
Klockan fyra i oktober
Strax innan det mörknar
och det luktar från bespisningen
av halvhjärtad husmanskost
och löven ligger klistrade
mot marken

Gråvita skyar
Tandläkarväder
Nån grävmaskin som sliter upp
en cykelväg vid fotbollsplan
Och nyponbuskar, nyponbuskar
Hela vägen nyponbuskar
ser jag när jag blundar
och nånstans där så blev jag
den jag är nu

Jag ser gitarren i butiken
Symbolen för att skolka
Sagan om ett uppror
Drömmen om en högre höjd
Ett sjörövarskepp
som blåser rätt in i Los Angeles
Och stjärnorna som glittrar
Och ingen jävel når mig
nånsin mera

En enda ambition
Att få brudarna från Berga
att skratta eller gråta
och rymma över taken
Bort från regelboken, stöveltrampet,
tegelväggen, la isla bonita
Och dom brandgula
stolarna man staplar
på varandra

Parkeringshus byggdes
Ett litet steg för människan
Ett stort steg för betongen
och den rotlösa känslan
Som ännu ett hinder
på vägen mot den råa romantiken
och gitarren i butiken
och flykten
över taken

Man la klossar över ängen
med små fönster och dörrar
Det var slogans överallt
från alla medelbeiga firmor
Och en skivaffär i centrum
som ett hål genom kulissen
ut i verkligheten, drömmen
Ut till färgerna man bara
ser på bio

Vi bildade band och blåste ringar
Drog med handen genom jorden
Fyllde naglarna med lera
av all yta som vi skrapade
För nånstans under lagren
av tätortstimotej
bredde stora världen ut sig
utan farthinder och Konsumkort
och nypon

Vi satte båtarna i bäcken
såg dom flyta in i tunneln
Kanske vidare mot Vättern
och kanalen ut till Nordsjön
över vågorna mot Irland
ut på havet och sen blåsa
iväg och aldrig komma tillbaka
mer till bäcken
där det började


Jag ser den gräddgula färgen
Den moderna men diskreta
En helhet för det enkla
Bara fälla upp och skruva
Men ändå alltid nåt
som ville jaga och förvirra
Nåt som inte var Ikea
Nåt som inte hade lösningen
i kanten

Jag hör det inrökta ljudet
från en replokal vid tågstation
Bland speditionslokaler
och bortglömda depåer
Det stumma, dova skinnet
och basen som darrar i gallret
och glaset och det doftar
just som asfalt gör
om hösten

Vi gömde Fibban under stenen
Willes vin i busken
Hela dungen var ett mikro-Vegas
Ladan bytte hänglås
Och ovan allt en himmel
liksom silad ifrån kusten
med det lilla som blev över
efter vågorna och stormarna
och skummet

Jag kan inte återvända
En brottsplats måste vila
Flyktbilen är dumpad
Stålarna är rena
Nu bygger vi ett nytt hem
Startar upp och börjar om
Söndermarken jagar mig
men jag är inte där

​

En ekte låtskriver som har noe på hjertet. Selv om dette er langt fra det jeg til vanlig spiller så har jeg nå store forhåpninger til at dette kan bære veien. Her får jeg forventninger om historer fra barndommen melankolske anekdoter, litt mere rockete greier og fremfor alt mye "feelgood". Her er det bare å gyve løs på låt nummer en.

Faller – 4:49

Vakker gitar, hes røst og en litt sørgelig vise som øyeblikkelig skaper godfølelse. Prodkuksjonen må være bra for selv med standard Wimp låter dette bra. Trekkspillet i bakgrunnen rammer låten inn på vakker måte. Hørt det før ja, men dette er vakkert, det er kvalitet og selv et metalhue må inrømme at dette er bra. Måtte skiva fortsette i samme spor.

Åt samma håll – 4:40

Litt mere fart og en god historie om en litt bortkommen kar som ikke helt har tingene på stell, men finner kjærligheten en kald vinterkveld. Han finner ikke kruttet opp på nytt, dette er gjort før, men jeg er ikke like sikker på at alt holdt denne kvaliteten. Nok en godsang.

Min älskling har ett hjärta av snö – 3:06

Ikke helt der med en banal tekst om et hjerta av snø. Ikke det at det er kaldt, men det at det smelter. Denne kan jeg trykt gå videre fra. Ikke helt der oppe.

Över gränsen – 3:37

Der er vi tilbake til en melankolsk vise og dette fungerer utmerket. Flott bassgang i bakgrunnen rammer låten inn og gir et godt driv i en rolig lått. Får en følelse av at noen burde ri inn i solnedgangen her, men det ble heller en tur til Köpenhamn Nok en låt med god følelse og jeg ennå ikke fått lyst til å "fast forward".

Dunkla rum – 4:06

Opp med tempoet og nok en låt med en fengende tekst og jøsses her merkes tendenser til tær som vifter. Beste låt til nå og her kom til og med en gitarsolo. Kan like artiser som benytter en låt til å endre tempo slik at skiva ikke blir for ensformig. Neste låt er garantert en rolig melankolsk greie. Jeg frykter ikke da teksten garantert er god, denne mannen kan skrive.

Brustna hjärtans höst

Yes, akkurat som jeg trodde. En vakker vise smellfull av stemning og god koring.

Lång väg hem – 4:38

He, he en skikkelig Dire Straits taffel som ikke akkurat går hjem hos meg. Gitarklimpring er det mange som kan mye bedre enn dette. Selv ikke teksten berger denne låten.

Dom sista drömmarna - 3:35

Nei, nå holder den godeste
Winnerbäck på å miste meg. Dette er det ørten norske band som jeg ikke nærmer meg som holder på med. Får en følelse av Di Derre, Wamp og lignende.

Timglas – 4:25

Ah, tilbake på sporet med en sart vise med munspill og greier. Litt mye tekster basert på en kjærlighetsgreie, men det funker.

Söndermarken – 5:59

En knakende god låt med en skikkelig bra historie bak. Skivas beste låt og denne liker jeg godt. Nesten en liten livshistorie fra Lars Winnerbäck.


Der var jeg gjennom og dette gjorde ikke vondt i det hele tatt. Skikkelig fornøyelige tekster hever skivas kvalitet. I det hele tatt god produksjon som på flere låter skaper godfot. Det å legge både bassgitar og munnspill godt i lydbildet er noe jeg setter pris på.
Dette er en skive jeg skal arkivere under bakgrunnstaffel. Kjekt å ha noen slike slik at man slipper å irritere seg over bakgrunnsmusikken

To litt svake låter som burde ha vært gjort noe med er det eneste jeg har å trekke ned på. Alt for mye bra på denne skiva til å la de to låtene påvirke resultatet alt for mye.

Alt i alt en skive som kan anbefales og jeg gir den glatt 7.5 av 10.

Bra anmeldelse. Jeg syns dette er den beste skiva hans (har ikke hørt den siste). Noen mener Vatten Under Broarna er bedre, men det er jeg uenig i. Gi den litt tid, det fortjener den.

 

[Eviledorf]

Julia Holter – Loud City Songs (2013)

Julia Holter er en musikkutdannet amerikansk dame fra Los Angeles. Dette er hennes tredje plate og den er helt fers. De to første er spilt inn hjemme på jenterommet mens dette er den første som er innspilt i studio.

Platen starter veldig stille med «World». Sangen står nesten stille og er ganske så vakker. Minner ikke så rent lite om Susanna & The Magical Orchestra. Det forsetter med «Maxim’s I». Denne begynner også stille, men her er det mye mer instrumenter og ting som foregår i bakgrunnen. Etter hvert går det over i stakkato snakkesang. Ikke så ulikt som når Mike Patton får Norah Jones til å synge grisete i Peeping Tom prosjektet. Men i Holter sitt tilfelle er det ikke så vellykket.

«Horns Surronding Me» starter med lyden av raske skritt / små løping når hun prøver å løpe fra hornrekken som omringer henne. Og det er en god angstfull tanke, her er det bare å løpe det man er god for. Selv om tanken er god er dette en liten nedtur i forhold til starten av platen. Det er i grunnen litt slitsomt å høre på og jeg forstår godt at hun vil løpe fra dette.

Så kommer det inn litt små kulbass spilling akkompagnert av smått irriterende flinkis jazz synging. Ikke bra, men det tar seg litt opp utover sangen. Det blir noe bedre med «Hello Stranger» som er en cover av soul artisten Barbara Lewis. Her er vi tilbake til det helt rolige og nesten stillestående igjen. Og det fungerer mye bedre selv om selve låten er litt kjedelig. Dog er den mye bedre enn originalen.

Neste sang ut er andre akt av «Maxim’s», og det er i starten mer av det samme som i første akt. Så blir den helt still før den bygger seg opp med orkestrering og saksofon spilling. Men det tar liksom ikke helt av og blir igjen bare irriterende. Her kunne hun nok ha lært litt av Jørgen Munkeby i Shining og dratt skikkelig på. Da kunne dette blitt riktig så bra.

Så blir det helt rolig igjen med «He’s Running Throug My Eyes». Dette er en mer tradisjonell piano ballade og selv om det er vakkert når hun synger tittelen er ikke dette så veldig spennende. Etter denne kommer «This is a True Heart». Selv om hun prøver å piffe denne opp med litt alternativ blåseinstrumentering er også dette en ganske standard lå som ikke gir all verden.

Platen avsluttes med «City Appearing». Dette er skikkelig rolig igjen og i samme stil som første låt. Og nok en gang er det dette som fungerer best. Denne bygger seg bra opp utover og er et veldig bra avslutningsspor. Dette er også det beste sporet på albumet.

På denne platen skal hun ha prøv å fange inn stemningen fra hjembyen. Om hun har klart å fange essensen av bylivet i Los Angeles vet jeg ikke da jeg aldri har vært i den byen, men spesielt de rolige sangene synes jeg fungerer veldig bra når jeg selv sitter på bussen eller bybanen i Bergen. Det gir en rolig og fin atmosfære, men platen inneholder litt for mange småkjedelige og skisse aktige sanger til at det blir det blir en topp karakter. De beste sangene er oppe på syv-tallet og de dårligste er helt nede og lukter på treeren. Enkel matematikk gir da karakteren:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

NB. Dette er absolutt spennende musikk og en 5’er på den meget strenge stafettskalaen min er jo godt over gjennomsnittet av all musikk der ute. Jeg kommer definitivt til å holde et øye med hva denne damen foretar seg i fremtiden. Går hun rette veien kan det bli riktig så spennende.

 

[Dazed]

Bra! Det er som vanlig bare å kjøre debatt nå, og håpe Bent dukker opp snart.

 

[mikefish]

Kjøpte denne platen da den kom i høst.Synes at den er stemnongsfull og vakker,så jeg hadde gitt den langt høyere karakter.

mvh. s,

 

[Bent]

Min kommer først om noen timer, sitter fast på jobb og det ser ut som det kan ta en stund til jeg kan gå hjem enda. Beklager....

 

[Bent]

Julia Holter - Loud City Songs (2013)

Totalt ukjent artist for meg dette og strengt tatt i et musikkland jeg kan veldig lite om og har hørt veldig lite på, det eneste som kan komme litt i nærheten er vel kanskje Laurie Anderson som jeg har en plate med (som ikke akkurat har hatt topprotasjon her).
Jeg har hatt virkelig store problemer med og få noe ut av denne platen. Vet ikke hvor mange gjennomlyttinger jeg har hatt her (må sikkert være 8-10 ganger), men jeg blir fort ufokusert og sliter virkelig med og holde konsentrasjonen oppe, det blir rett og slett enten for rart eller for kjedelig.
Jeg synes sangene glir over i hverandre og det er bare enkelte ting jeg biter meg merke i og det er stort sett når jeg synes det er veldig sære ting som skjer.
Jeg tror poenget er og skape en atmosfære av bylivet på godt og vondt, men med overvekt på de mørke sidene.
Er ikke ofte jeg har det slik med musikk, men dette traff meg rett og slett ikke i det hele tatt og jeg har som dere sikkert ser har store problemer med og skrive noe vettigt i hele tatt om skiven.
I følge Wikipedia er dette electronic, ambient, exerimental music, det siste er jeg helt enig i, men det blir for eksprimentielt for en enkel sjel som meg.
Sorry ass, det blir desverre totalt slakt fra meg 1/10

 

[Bent]

Ble desverre litt mer en noen timer senere enn planlagt og når resultatet ble slik som skrevet over spørs det om det var verdt og vente på....?

 

[janfrt]

Bra anmeldelser! Og virkelig noe å vente på!

Liker damen sånn passe. Noe fint og melodiøst her første gang den spilles, men ikke noe jeg fortsetter med. Oppfattes til slutt rett og slett som en tulleutgivelse. Slike forsøk har vært utført utallige ganger tidligere.

At Bent gir henne en 1-er, altså bånn i bøtta, liker jeg, av den grunn at anmelderne i Aftenposten idag rangerer platen som den nest beste utgivelsen i 2013 efter Arcade Fire (som også er bare dritt i mine ører). Der kan vi se hvor forskjellig vi oppfatter hva som er bra fra det som ikke er. Det kan illustreres videre med at Aftenpostens 15 på topp i 2013 ikke har én skive jeg har på topp (muligens med unntak av Nick Caves siste).

Så, lenge leve forskjellige oppfatninger innen musikk (og kunst). I stafetten er det jo sakligheten i selve anmeldelsen som er viktig. Å slå fast om en plate er bra eller dårlig kan vi jo bare glemme.

 

[united]

Går det ikke an å slå fast bare at denne er dårlig da?
Skal vi ta en avstemning, der bare de som er oppe og inne her kl 2 har stemmerett?

Gode anmeldelser av ei plate jeg likte dårligere jo mer jeg hørte på den.

Prøvde den da den kom ut og nytt forsøk denne uka. Faktisk to ganger nå, siste gangen klarte jeg å komme gjennom hele. Ville gitt den ca en treer, men tipper karakteren ville blitt minus to med fem avspillinger til. Det er noe med den som irriterer meg, gjør meg rastløs, gir meg kløe. Så den har vel sine kvaliteter, ikke noe problem med å skjønne at noen liker den heller. At jeg ikke liker noe, pleier å være en sikker indikator på "great success" (sitat Borat?)

 

[Townes]

Slapp av folkesn, det ække oss - det er Julia

Har prøvd utallige ganger sjøl på denne frøkena, er jo geniforklart både her og der. Hørt en del på denne og den forrige uten at det gav meg særlig mer enn en kvark.
De som hauser opp denne skiva, er sikkert de samme som genierklærer Radiohead kver gang de tuller med journalister og fans. Altså, de anmelderne som ikkje kaller en spade en spade, og er redd for "å dumme seg ut" fordi de ikkje skjønner "storheten" i et makkverk. Bent er heldigvis ikkje en sånn anmelder

Tror nok ikkje eg hadde raslet med 1'eren her uansett, til det er det alt for mye der ute som er enda dårligere, og myyye dårligere, men eg konkluderer i alle fall med at eg aldri kommer til å skjønner kor fantastisk gudebenådet Julia Holter er.

3ish?

 

[BurntIsland]

Jeg synes denne plata er trist. Jeg hører at dama kan synge bra og har et stort register, at hun evner å skrive/arrangere, at hun samarbeider med dyktige musikere og noen som kan produksjon: så hvorfor er da plata så sprikende, ufokusert og intetsigende?

 

[Bent]

Kanskje jeg var litt streng med karakteren er jo enig med Townes at det finnes verre musikk, men godeste Julia ga meg rett og slett ingenting så da følte jeg at det måtte bli slik.

 

[Rune S]

Syntest dette var en litt interesant plate jeg.Har bare hørt den en gang,så det er jo ikke noe særlig grunnlag til å si noe vettugt om den,men for meg et litt friskt annerledes pust i en musikkverden der jeg ofte synes alt for få musikere tør ta sjanser.
Mulig det at jeg bodde ca 3mnd i Hollywood gir meg noe ekstra,men mitt inntrykk av Hollyweird var noe mye mer kaotisk og kommerst enn denne platen gir inntrykk av.

Tror fort jeg kan komme til å spille denne platen flere ganger fremover.Har ikke hørt den nok til å gi en karakter,men gir den 6,47 fordi jeg synes den i utgangspunktet er spennende viss man finner roen til å lytte til den.

 

[B Rasse]

Diggar Loud City Song skikkelig. Plata har mange lag og gir meg like mykje uansett kva aspekt eg vel å fokusere på — den gir meg og ei skjønn indre ro om eg let plata gli fløyelsaktig gjennom trommehinnene. Ei vakker plate som eg ikkje ville nølt å sette åttaren på.

 

[Kaare G. Opsahl]

jeg liker damen. spennende greier, foreløpelig en 7. kan bli bedre

 

[stingrayV]

Damen skal få en sjanse til i løpet av kvelden.
Foreløbig inntrykk: for mye følelser som skal pustes ut, slik en slukker et stearinlys når en er redd for duken, etter min smak.

 

[Gjestemedlem]

Death by Unga Bunga - You're an Animal

De to åpningslåtene henter inspirasjon fra 90-tallets britpop, men har også noe svakt trøndersk over seg. Sitter mest igjen å lurer på hvem og hva det er det har rappet partiene fra. Litt distraherende, for det er fin musikk da. Men det gir platen en umiskjennelig norsk sound.

How far Can I go tar platen litt nye veier og er artig. Litt gyngende driv, Spacemen 3 med gammelt orgel og etterhvert forløsende gitarert... herlig låt som på berusende vis bygger seg opp til et platå av godlyder. Gyngende, suggerende og passelig med gitar som akkurat tilfredsstiller hva låten lover underveis. Oppskriften er kanskje fra 60-talls psykedelia men med et oppdatert lydbilde, og det funker som faen. Platens sterkeste.

Det er ellers stort sett lystig og oppstemt musikk dette. Lettbent rock som egner seg i lett førmanskalpåbyenmodus. Platen inviterer også til å høre dem spille live, for det skal de vært flinke til.Noen av låtene utover er nok live også, for det er litt klapping på slutten, og så bruker de tamburiner.

Det er ikke så mange andre band som høres helt ut som Unga Bunga, selv om de tidvis selv låter som mange andre band og henter mye fra tidligere musikk. Sommerlig manchestertrøndersk psykedeliarock er vel kanskje en grei oppsummering?

Låtene utover platen avviker ikke så mye fra hverandre dog, så det er ikke så lett å skille dem fra hverandre. Ikke at det gjør all verden for det er en plate som egner seg spille hele i en sleng, og like gjerne se på det som én lang låt med litt varierende partier underveis. Tittelkuttet er dog litt ekstra bra, mens låter som I'm not the one er litt intetsigende, om man ser bort i fra det litt småartige trudeluttaktige instrumentalrefrenget.

Solid plate okke som, 8/10 - Vil bli spilt.

 

[Dazed]

Kjør debatt! Finger'n kommer nok etter hvert.

 

[Kaare G. Opsahl]

det blir etter jobb

 

[Kaare G. Opsahl]

Death by Unga Bunga - You`re an animal - 2013


Dra til Moss! for en gjeng. korpset er fra Moss!
De spiller Power Pop meget inspirert av 60 garage psyckpop osv. 3 første låtene er svært forskjellige. 3 låta er fabelaktig. suggerende driv og kul stemning.
Tross at korpset liker 60 tallet har de en egen sound hvor det er blandet inn rock og pop fra 80 og 90 tallet. minner innimellom om Astroburger.
De leker med instrumentene som Astroburger og har noe av den samme teften for god pop. Som Astroburger er dette musikk til å bli glad av, Jeg elsker powerpop særlig av dette slaget. de er ikke pretensiøse. det er lekent, muntert og trivelig hele veien fra start til mål. Dette høres proft ut og er milevis fra kjellerstua men jeg tror ikke disse er gamle karene. Aner ikke men det er ikke så farlig.

Jeg liker disse glade musikantene fra Moss. Fin å trene lavterskel til også.


8.13

litt kort anmeldelse. Har lyttet mye til platen men tiden var knapp til skriving

 

[BurntIsland]

Jeg liker denne plata godt! Enig med anmelderne men er litt nysgjerrig på hva Deph mener med "trøndersk" - hører du bartene?

 

[Townes]

Enig med anmelderne, og enig med Burt'n; liker plata godt her også!

Fresh og fin gjeng, og åpningslåta på denne skiva er en "liten bauta" - herlig sommerlåt. Syns disse mossingene viser fin formkurve, og liker at de prøver seg i litt ulike retninger. Hadde de fulgt oppskrifta fra debuten for noen år tilbake gang etter gang hadde de fort gått ut på dato grunnet manglende interesse, men her viser de at de har låtskriverevner og ambisjoner som når langt utfra kjellerlokalet.

Om eg hadde strengt meg helt til 8'ern vet eg ikkje, men 7/10 er det i alle fall.

 

[mikefish]

Fine anmeldelser ! Et flott band dette.Har deres forrige album på vinyl.Av det jeg fikk høre av denne nye platen virker det som de har kommet med et enda bedre album.Denne skal anskaffes !

mvh.s,

 

[Eviledorf]

Death by Unga Bunga er et friskt pust og jeg håper virkelig de klarer å holde trykket oppe. Sitter med en følelse av at de har en virkelig kanonplate inne, men at de ikke helt har funnet formatet sitt enda. Uansett er dette mer enn godkjent og ville selv gitt 7. Navnet kommer for øvrig fra vitsen under som jeg har klippet fra verdensveven.

Three men were shipwrecked on a desert island and where captured by the local natives. They were brought to the chief native. The chief gave the men two choices; they could have death or submit to unga bunga. The first man decides he does not want to die, so he chooses unga bunga. Ten of the natives took him into the woods, when he came back one hour later he was all beaten up. The second man chooses unga bunga and he was taken out the woods for 2 hours where the natives beat him up. The third man not wanting to go through all that torture decided upon death. So the chief said ok death by Unga Bunga

Denne ble blanda annet fortalt i en episode av TV serien The Shield.

 

[ErosLoveking]

Death by Unga Bunga er et friskt pust og jeg håper virkelig de klarer å holde trykket oppe. Sitter med en følelse av at de har en virkelig kanonplate inne, men at de ikke helt har funnet formatet sitt enda. Uansett er dette mer enn godkjent og ville selv gitt 7. Navnet kommer for øvrig fra vitsen under som jeg har klippet fra verdensveven.

Three men were shipwrecked on a desert island and where captured by the local natives. They were brought to the chief native. The chief gave the men two choices; they could have death or submit to unga bunga. The first man decides he does not want to die, so he chooses unga bunga. Ten of the natives took him into the woods, when he came back one hour later he was all beaten up. The second man chooses unga bunga and he was taken out the woods for 2 hours where the natives beat him up. The third man not wanting to go through all that torture decided upon death. So the chief said ok death by Unga Bunga

Denne ble blanda annet fortalt i en episode av TV serien The Shield.

NEI NEI NEI !!!

 

[Townes]

Navnet kommer vel herfra skulle ein tru

 

[Handsoer]

Death by Unga Bunga - You`re an animal - 2013


Dra til Moss! for en gjeng. .......
De leker med instrumentene som Astroburger og har noe av den samme teften for god pop. Som Astroburger er dette musikk til å bli glad av, Jeg elsker powerpop særlig av dette slaget. de er ikke pretensiøse. det er lekent, muntert og trivelig hele veien fra start til mål. ......

Her må jeg bare bøye meg i støvet! Swept Away! Tankene går uvilkårlig til forrige runde av stafetten - selv om jeg har bannet på at den skulle i gløemmeboka!
Poenget her er vel at det er upretensiøst, lekent og morsomt.
Mens Foxygen gjorde at jeg rolig lot høyrehanda falle ned mot låret og kjæle med skjeftet, får denne meg til å se etter fruen for å be henne opp til dans.
Selvsagt er dette litt kopististisk ; men dette bandet har faktisk noe å tilføye. De har noe å bidra med.

Og det er så fint!

Ihvertfall 8/10!

(det er tross alt bare pomusikk, 'so - what did you expect?')

Av og til er god pop god musikk.

 

[Handsoer]

kopististisk

dagens ord





Har tydeligvis ikke fulgt godt nok med her......kommer med en lengre/tyngre kommentar i morgen.........
Katatonia.......vel ok....for oss som liker svensk pop.
Gleder seg!

 

[Bent]

Flotte anmeldelser igjen av en plate jeg har hørt noen runder før stafetten.
At dette er feiende flott pop/rock er det vel liten tvil om, musikk man alltid får godfot av som passer flott i en festlig sammenheng.
Dette må jo bare svinge live (noe som jeg må prøve og få med meg en gang). 7/10 er den i hvertfall verdt.

 

[united]

Høhmm, er det virkelig bare jeg som ikke får fot av denne?
har prøvd den tre-fire ganger, stort sett spilt igjennom hele hver gang, men har ikke helt fått tak i den.
Men med alle godord her, må jeg visst prøve enda en gang. Sukk.

 

[BurntIsland]

Death by Unga Bunga er et friskt pust og jeg håper virkelig de klarer å holde trykket oppe. Sitter med en følelse av at de har en virkelig kanonplate inne, men at de ikke helt har funnet formatet sitt enda. Uansett er dette mer enn godkjent og ville selv gitt 7. Navnet kommer for øvrig fra vitsen under som jeg har klippet fra verdensveven.

Three men were shipwrecked on a desert island and where captured by the local natives. They were brought to the chief native. The chief gave the men two choices; they could have death or submit to unga bunga. The first man decides he does not want to die, so he chooses unga bunga. Ten of the natives took him into the woods, when he came back one hour later he was all beaten up. The second man chooses unga bunga and he was taken out the woods for 2 hours where the natives beat him up. The third man not wanting to go through all that torture decided upon death. So the chief said ok death by Unga Bunga

Denne ble blanda annet fortalt i en episode av TV serien The Shield.

i den opprinnelige utgaven av vitsen er det ingen som blir "beaten up", men skjendet: det blir de.

 

[Handsoer]

I dag: Himmelsk musikk:

anmeldelser følger.........