Våt audiofil drømmetest med DPA1S EBW
Små barn store gleder, store barn større gleder.
En ting som alltid har skapt fascinasjon i mitt audiofile liv er store effektforsterkere eller poweramper. Denne fascinasjonen har ikke nødvendigvis noe med ren lydkvalitet å gjøre, men havner i samme kategorien som hestekrefter eller motorlyd. Macho-faktor om du vil. Selv har jeg aldri fått levd ut denne tiltrekningen, men når sjansen byr seg til å teste ut saker og ting med store effekttrinn er jeg sjelden vond å be.
Disse morsomme små testprosjektene har resultert i at jeg har en innstilling om at kunnskapen rundt dimensjonering av kraftressurser til "små" hjemmehøyttalere ikke er allemannseie.
Tidligere har jeg vært på besøk i musikkhulen til Final og blitt godt kjent med et fint lite rom med et meget fintrimmet anlegg. Respons høyttalere drevet at Effekttrinnet DP1S EBW og Bricasti M1 Dac.
Slik lyden er i hulen til Final kan man kun oppnå med en forsterker som holder et jerngrep på høyttalerelementene. DPA1s EBW er siste versjon av A1.
I effekttrinnverden er den et rasedyr som hadde fortjent en bedre sjebne enn å bli kvalt av Electrocompaniets økonomiske muskler. Trist episode av Norsk hifihistorie.
A1S EBW yter 250 watt i 8ohm. 450 watt på Finals 4 ohms Repons høyttalere. Ved
400 watt i 4ohm er thd nede i under 0,001. Det er bra.
Den kan levere 60 Ampere per kanal kontinuerlig og 120 ampere i peak. I 8 og 4 ohm er den tilnærmet upåvirket av fasevinkler. Den har kun lokal motkobling, ingen kondensatorer i signalveien og uten lavpassfilter på utgangstrinnet.
For en teknisk uinnvidd som meg blir man imponert når man leser og sammenligner slikt med andre ting på markedet.
Her en link til tekniske oversikt. (Det finnes mer info på DP guiden) :
http://www.dpguiden.no/pdf/Datablad/DPAa1s_db_uk.pdf
Sett i lys av forsterkerdiskusjoner om hvor mye kraft som er
mye nok så burde i teorien denne forsterkeren ikke ha noe problemer med å drive Respons høyttalere med snille fasevinkler og lukket kasse uten å komprimere bass eller signalpeaker.
Når man lytter til oppsettet til Final er det ikke noe problem å høre at man har med et rasedyr av en effektamp å gjøre.
Nysgjerrigheten min ble derfor trigget da det tikket inn en melding fra Final om at han hadde fått tak i et helt likt effekttrinn som han tenkte å ha i reserve i tillfelle den andre skulle gå i stykker. Et tydelig tegn på en fornøyd eier vil jeg våge å påstå.
Han sa også at han hadde lyst til å forsøke brokobling og koble de til som monoblokker. Brokoblingskabler fra Erntsen var bestilt. Jeg så mitt snitt og tryglet om å få være med å teste dette.
Forrige uke var kablene på plass og tid satt av til testing. Er det ikke vakkert?
Håper du tar flere bilder og legger ut av disse?
Etter å ha spilt en drøy time på den ene så kom tiden for å koble om. Kunne det utgjøre noen forskjell å doble en allerede stor nok forsteker?
Svaret etter testkvelden vår er et helt klart
JA!. Her må man frem med hififlosklene som man enten elsker eller hater. Det beste verktøyet vi har til å formidle lydlige egenskaper videre.
For min del ble det mer av alt. Tydeligere phantom image, mer uanstrengt og naturlig lyd. Musikkformidlingen gjorde et stort byks fremover ved at musikken ble mer levende og morsom å lytte til. Lyden ble mer omsluttende og bassen større, tightere med mer rominformasjon.
Så kommer det vanskelige spørsmålet: hvorfor?
Selv vet jeg rett og slett ikke hvorfor. Årsakssammenhengene klarer hvertfall ikke mine ører å finne på bare en kveld med lytting. Kan dempningsfaktoren være grunnen, gir det utslag på frekvensgangen eller er det rett og slett kontrollen på elementene som krever mer enn man kan forestille seg.
Aner ikke, men det jeg vet er at Final og jeg hadde en kjempefin kveld med "gammeldags" hifitesting av gromt utstyr. Det gav akkurat samme hallelujastemning som før og musikkgleden var til å ta å føle på.
Tusen takk for at jeg fikk overvære begivenheten! Som jeg skrev til deg for lenge siden så tror jeg aldri du kommer til å gå tilbake til å kun lytte med en av de.
