The Wall

[TrompetN]

Headroom skader tydeligvis ikke. Som ANM skriver reduseres dempingsfaktoren (og derved kontrollen) til det halve ved brokobling. A1S har dempingsfaktor på mer enn 1000 over hele frekvensspennet normalt og følgelig mer enn 500 ved brokobling. Tror dette er mer enn tilstrekkelig.

Nei, det var det jeg antydet. Uten å sitte med data kan det jo tenkes at strømreservene langt overgår dens evne til å levere effekt inn i en normal 4-8 ohms last. Ved å brokoble dobles jo tilgjengelig spenning til utgangen og dermed muligheten til å dykke dypere i reservene. Dere balanserer jo trinnet også som er positivt for s/n.

Bare uinteressant fjas fra min side siden dere allerede har bekreftet den positive effekten.

Den tankegangen var ny. Hvis så skulle være tilfelle ville det ikke gitt samme effekt å bi-ampe?
Har du lyst til å gå litt dypere inn i forklaringen?

 

[svart-hvitt]

Headroom skader tydeligvis ikke. Som ANM skriver reduseres dempingsfaktoren (og derved kontrollen) til det halve ved brokobling. A1S har dempingsfaktor på mer enn 1000 over hele frekvensspennet normalt og følgelig mer enn 500 ved brokobling. Tror dette er mer enn tilstrekkelig.

Nei, det var det jeg antydet. Uten å sitte med data kan det jo tenkes at strømreservene langt overgår dens evne til å levere effekt inn i en normal 4-8 ohms last. Ved å brokoble dobles jo tilgjengelig spenning til utgangen og dermed muligheten til å dykke dypere i reservene. Dere balanserer jo trinnet også som er positivt for s/n.

Bare uinteressant fjas fra min side siden dere allerede har bekreftet den positive effekten.

Den tankegangen var ny. Hvis så skulle være tilfelle ville det ikke gitt samme effekt å bi-ampe?
Har du lyst til å gå litt dypere inn i forklaringen?

Jeg skjønner ingenting. Hvordan kan strømmen "vite" at den kan gå "dypere i reservene"? Intelligent strøm?

PS: Jeg betviler ikke resultatene og den bedre lyden, men sliter med å forstå hva forsterkeri går ut på.

 

[ANM]

Da går vi tilbake til de enkle formelene P=UxI og I=U/R. Når man brokobler en forsterker, seriekobler man i prinsippet to spenningskilder og spenningen dobles. Når man da dobler spenningen over lasten R fremgår det jo av formelen at strømmen også dobles. Men spenningskilden kan ikke levere mer strøm enn oppgitt, dermed setter dens evne til å levere strøm et tak for hvilken last den kan trekke. Om minimum R var 2ohm blir den nå 4ohm.

Når man biamper kan man på en måte betrakte det som en parallellkobling. To forsterkere kan levere dobbelt så mye strøm, dempningsfaktoren dobles, men spenningen forblir den samme, så du vil ikke ha en økning av effekten levert ved et gitt nivå. Biamping er ikke en parallellkobling, men som sagt, på en måte kan den betraktes slik.

 

[Final]

Veldig bra du deler din kunnskap ANM. Kjenner nå at det var litt lite elektropensum på engelsklinjen.
Går det an å sammenlikne dette med strøm og watt med en bil? Noe i retning av at strøm er kubikk og watt er hastighet? Eller kanskje det finnes bedre metaforer?

Final

 

[ANM]

Blir liksom ikke noe mer forståelig av metaforer. I en bil er jo effekten allerede oppgitt i form av Hk/kW. For å komme frem til effekten i en bil er man jo avhengig av å regne produktet av moment og rpm. Du kan kanskje si at en brokobling blir som en F1 bil, lite moment høyt turtall, biamping blir som en traktor lavt turtall masse moment.

 

[Dazed]

Effekt er effekt (Watt/hestekrefter), Spenning er dreiemomentet, strømmen er turtallet.

 

[ANM]

Vil nå hevde at dreimomentet er sammenlignbart med strøm, da den øker ved nedgiring proposjonalt med en trafos virkemåte. En omsetning i et gir på 2:1 vil turtallet halveres, men doble dreimomentet, slik som et tilsvarende omsetningsforhold i en trafo vil halvere spenning, doble strøm. Effekten ivaretas i begge situasjoner.

 

[Dazed]

Effekt = arbeid/tid i begge tilfeller, i alle fall.

Men momentet forandrer vel seg ikke med utveksling? Utveksling reduserer arbeidet som gjøres pr. tid når turtallet er gitt.

 

[TrompetN]

Da går vi tilbake til de enkle formelene P=UxI og I=U/R. Når man brokobler en forsterker, seriekobler man i prinsippet to spenningskilder og spenningen dobles. Når man da dobler spenningen over lasten R fremgår det jo av formelen at strømmen også dobles. Men spenningskilden kan ikke levere mer strøm enn oppgitt, dermed setter dens evne til å levere strøm et tak for hvilken last den kan trekke. Om minimum R var 2ohm blir den nå 4ohm.

Når man biamper kan man på en måte betrakte det som en parallellkobling. To forsterkere kan levere dobbelt så mye strøm, dempningsfaktoren dobles, men spenningen forblir den samme, så du vil ikke ha en økning av effekten levert ved et gitt nivå. Biamping er ikke en parallellkobling, men som sagt, på en måte kan den betraktes slik.

Dette har jeg forsåvidt kontroll på. Det som fattet min interesse var dette med tilgang til strømreservene. Tenker du at høyttaleren er for lett å drive slik at man ikke får utnyttet "turtallet" ref bilanalogien? Så ved å gi avkall på litt "dreiemoment" som man ikke behøver får man tilgang på mer "turtall"?

Spørsmålet som gjenstår er da hvorfor dette høres i alle styrkegrader?

Edit: det vil også si at hvis man hadde gjort samme test med biamping ville forskjellen vært mindre og kanskje ikke hørbar?

 

[ANM]

Nei, dette har vi diskutert før, analogi er idiotens matematikk og vil være upresis. Men om jeg videre skal argumentere for at moment er sammenlignbart med strøm må det være at økt dreiemoment øker evnen til å opprettholde turtallet, slik større strømreserver øker evnen til å opprettholde spenningen i en spenningskilde.

 

[TrompetN]

Nei, dette har vi diskutert før, analogi er idiotens matematikk og vil være upresis. Men om jeg videre skal argumentere for at moment er sammenlignbart med strøm må det være at økt dreiemoment øker evnen til å opprettholde turtallet, slik større strømreserver øker evnen til å opprettholde spenningen i en spenningskilde.

Takker! Dette argumentet har jeg aldri sett noe sted før, men med tanke på denne testen så kan det virke som en forklaring som er årsaken til endringen.

Er også åpen for at DPene er mindre stabile i 2ohms last og at dette kan gi noe av utslaget.

 

[Dazed]

Intuisjonen min sier at moment/kraft er for mekanisk effekt det spenning er for elektrisk effekt, men jeg føler meg ikke i stand til å utlede hvorfor. I hvert fall ikke å stående fot.

 

[Dazed]

Nei, dette har vi diskutert før, analogi er idiotens matematikk og vil være upresis. Men om jeg videre skal argumentere for at moment er sammenlignbart med strøm må det være at økt dreiemoment øker evnen til å opprettholde turtallet, slik større strømreserver øker evnen til å opprettholde spenningen i en spenningskilde.

Øker ikke høy spenning evnen til å opprettholde strømmen?

Men, som jeg sa er de to formelsettene kanskje ikke helt sammenliknbare.

 

[ANM]

Da går vi tilbake til de enkle formelene P=UxI og I=U/R. Når man brokobler en forsterker, seriekobler man i prinsippet to spenningskilder og spenningen dobles. Når man da dobler spenningen over lasten R fremgår det jo av formelen at strømmen også dobles. Men spenningskilden kan ikke levere mer strøm enn oppgitt, dermed setter dens evne til å levere strøm et tak for hvilken last den kan trekke. Om minimum R var 2ohm blir den nå 4ohm.

Når man biamper kan man på en måte betrakte det som en parallellkobling. To forsterkere kan levere dobbelt så mye strøm, dempningsfaktoren dobles, men spenningen forblir den samme, så du vil ikke ha en økning av effekten levert ved et gitt nivå. Biamping er ikke en parallellkobling, men som sagt, på en måte kan den betraktes slik.

Dette har jeg forsåvidt kontroll på. Det som fattet min interesse var dette med tilgang til strømreservene. Tenker du at høyttaleren er for lett å drive slik at man ikke får utnyttet "turtallet" ref bilanalogien? Så ved å gi avkall på litt "dreiemoment" som man ikke behøver får man tilgang på mer "turtall"?

Spørsmålet som gjenstår er da hvorfor dette høres i alle styrkegrader?

Edit: det vil også si at hvis man hadde gjort samme test med biamping ville forskjellen vært mindre og kanskje ikke hørbar?

Ja, nettopp. Man girer jo bilen opp etterhvert som farten øker eller motstand minker.

Om et effekttrinn evner å levere 10A kontinuerlig, men maks spenning den leverer til last bare gjør at 5A blir trukket da har man godt med uutnyttede strømreserver til overs. Da kan man enten koble til en last med lavere impedans eller øke spenningen slik Final har gjort.

 

[TrompetN]

Da går vi tilbake til de enkle formelene P=UxI og I=U/R. Når man brokobler en forsterker, seriekobler man i prinsippet to spenningskilder og spenningen dobles. Når man da dobler spenningen over lasten R fremgår det jo av formelen at strømmen også dobles. Men spenningskilden kan ikke levere mer strøm enn oppgitt, dermed setter dens evne til å levere strøm et tak for hvilken last den kan trekke. Om minimum R var 2ohm blir den nå 4ohm.

Når man biamper kan man på en måte betrakte det som en parallellkobling. To forsterkere kan levere dobbelt så mye strøm, dempningsfaktoren dobles, men spenningen forblir den samme, så du vil ikke ha en økning av effekten levert ved et gitt nivå. Biamping er ikke en parallellkobling, men som sagt, på en måte kan den betraktes slik.

Dette har jeg forsåvidt kontroll på. Det som fattet min interesse var dette med tilgang til strømreservene. Tenker du at høyttaleren er for lett å drive slik at man ikke får utnyttet "turtallet" ref bilanalogien? Så ved å gi avkall på litt "dreiemoment" som man ikke behøver får man tilgang på mer "turtall"?

Spørsmålet som gjenstår er da hvorfor dette høres i alle styrkegrader?

Edit: det vil også si at hvis man hadde gjort samme test med biamping ville forskjellen vært mindre og kanskje ikke hørbar?

Ja, nettopp. Man girer jo bilen opp etterhvert som farten øker eller motstand minker.

Om et effekttrinn evner å levere 10A kontinuerlig, men maks spenning den leverer til last bare gjør at 5A blir trukket da har man godt med uutnyttede strømreserver til overs. Da kan man enten koble til en last med lavere impedans eller øke spenningen slik Final har gjort.

Kunne man oppnådd tilnærmingsvis samme resultat med en av ampene hvis man på en annen måte hadde gjort så forsterkeren "så" en 2 ohms last?
Hvordan kan man eventuelt i praksis gjøre det?

 

[ANM]

Nei, dette har vi diskutert før, analogi er idiotens matematikk og vil være upresis. Men om jeg videre skal argumentere for at moment er sammenlignbart med strøm må det være at økt dreiemoment øker evnen til å opprettholde turtallet, slik større strømreserver øker evnen til å opprettholde spenningen i en spenningskilde.

Øker ikke høy spenning evnen til å opprettholde strømmen?

Men, som jeg sa er de to formelsettene kanskje ikke helt sammenliknbare.

Jo, de er sammenlignbare og formelen for effekt i en motor kan slås sammen med kirchhoffs og ohms lov. Fysikk er fysikk.

Spenningen er et produkt av motstand og strøm. Strøm derimot er en faktor av spenning og motstand. Det vil si at om spenningen holdes konstant vil økt motstand medføre lavere strøm. Om derimot strømmen holdes konstant vil spenningen øke om motstanden økes.

 

[ANM]

Kunne man oppnådd tilnærmingsvis samme resultat med en av ampene hvis man på en annen måte hadde gjort så forsterkeren "så" en 2 ohms last?
Hvordan kan man eventuelt i praksis gjøre det?

Ja og nei. Om du bruker halvparten av tilgjengelig strøm og dobler spenning over lasten ved hjelp av brokobling, dobler du også strøm, mao firedobler effekt. Om du halverer motstanden vil strømmen dobles, men spenningen vil være den samme. Du måtte mao hatt en 4 ganger så tung last for å oppnå samme effekten ved hjelp av ett trinn. Dette hadde jo spist seg inn på headroomet.

 

[Dazed]

Hastighet! Strøm er selvsagt hastighet,

Dette har jeg bare helt bakerst i hjernen mens jeg jobber, så jeg tror jeg må velge én ting å tenke på om gangen, og pr. nå burde det være jobb.

 

[ANM]

Det skulle du holdt bakerst i hjernen også, da hastighet er en faktor av strekning/tid. Blir som å avgjøre hastighet basert på tyngde av objektet.

 

[Dazed]

Mulig.

Strømstyrke er da også en faktor av tid. Ladning per tid, ikke sant?

 

[ANM]

Ja, det er riktig det men hva så? Sett deg ned og snu på formlene og se om du klarer å komme frem til I=v

 

[OMF]

Da går vi tilbake til de enkle formelene P=UxI og I=U/R. Når man brokobler en forsterker, seriekobler man i prinsippet to spenningskilder og spenningen dobles. Når man da dobler spenningen over lasten R fremgår det jo av formelen at strømmen også dobles. Men spenningskilden kan ikke levere mer strøm enn oppgitt, dermed setter dens evne til å levere strøm et tak for hvilken last den kan trekke. Om minimum R var 2ohm blir den nå 4ohm.

Når man biamper kan man på en måte betrakte det som en parallellkobling. To forsterkere kan levere dobbelt så mye strøm, dempningsfaktoren dobles, men spenningen forblir den samme, så du vil ikke ha en økning av effekten levert ved et gitt nivå. Biamping er ikke en parallellkobling, men som sagt, på en måte kan den betraktes slik.

Dette har jeg forsåvidt kontroll på. Det som fattet min interesse var dette med tilgang til strømreservene. Tenker du at høyttaleren er for lett å drive slik at man ikke får utnyttet "turtallet" ref bilanalogien? Så ved å gi avkall på litt "dreiemoment" som man ikke behøver får man tilgang på mer "turtall"?

Spørsmålet som gjenstår er da hvorfor dette høres i alle styrkegrader?

Edit: det vil også si at hvis man hadde gjort samme test med biamping ville forskjellen vært mindre og kanskje ikke hørbar?

Ja, nettopp. Man girer jo bilen opp etterhvert som farten øker eller motstand minker.

Om et effekttrinn evner å levere 10A kontinuerlig, men maks spenning den leverer til last bare gjør at 5A blir trukket da har man godt med uutnyttede strømreserver til overs. Da kan man enten koble til en last med lavere impedans eller øke spenningen slik Final har gjort.

Kunne man oppnådd tilnærmingsvis samme resultat med en av ampene hvis man på en annen måte hadde gjort så forsterkeren "så" en 2 ohms last?
Hvordan kan man eventuelt i praksis gjøre det?

Hei!

Spennende test dette.
Jeg gjorde det samme for en haug med år siden, men hørte da ikkke forskjell - men da kun på Mangerelementet, hvor det nok må sies at det var tisltrekkelig med effekt allerede.

I teorien så reduserer man Commom Mode støy på denne måten, det skal gi bedre lyd.

Dempingsfaktorenen blir også redusert - det kan også gi bedre lyd. I sine yngre dager så brukt Leif "ofte" en ekstra boks han koblet i serie med høyttalerkablene som inneholde en motstand. Så hvis høyttalerne var voicet med en forstekrer med lav dempingsdfaktor (feks en AR som Persson bruker) så vil den kunne låte litt anemisk og tørt med en DP som har høy dempingsfaktor - dette kan man korrigere ved å redusere dempingsfaktoren ved å koble inn en motstand i serie (Evt brokoble)
Høyttalerene vil da bokstavelig talt klinge litt mer ut. Og både få litt frodigere bass og litt mer fyldig lyd.

Når det gjelder krefter - så kan forsterkeren gå tom for krefter på 2 måter - ikke greie å levere nok spennning eller ikke greie å levere nok strøm. Brokobling hjelper for det første tilfellet, men gir ikke noe mer strøm. Jeg har vondt for å tro at Final spiller så høyt at han har hatt problemer med å levere nok spenning.

Så jeg tror nok at hovedårsaken til bedre lyd - er en liten reduksjon i dempingsfaktor.

Mvh
OMF

 

[Dazed]

Ja, det er riktig det men hva så? Sett deg ned og snu på formlene og se om du klarer å komme frem til I=v

Det kan jeg selvsagt ikke.

Jeg trodde vi var ute etter å forklare strøm og spenninbg ved å bruke en bil(motor) som metafor.

 

[TrompetN]

Ja, nettopp. Man girer jo bilen opp etterhvert som farten øker eller motstand minker.

Om et effekttrinn evner å levere 10A kontinuerlig, men maks spenning den leverer til last bare gjør at 5A blir trukket da har man godt med uutnyttede strømreserver til overs. Da kan man enten koble til en last med lavere impedans eller øke spenningen slik Final har gjort.

Kunne man oppnådd tilnærmingsvis samme resultat med en av ampene hvis man på en annen måte hadde gjort så forsterkeren "så" en 2 ohms last?
Hvordan kan man eventuelt i praksis gjøre det?

Hei!

Spennende test dette.
Jeg gjorde det samme for en haug med år siden, men hørte da ikkke forskjell - men da kun på Mangerelementet, hvor det nok må sies at det var tisltrekkelig med effekt allerede.

I teorien så reduserer man Commom Mode støy på denne måten, det skal gi bedre lyd.

Dempingsfaktorenen blir også redusert - det kan også gi bedre lyd. I sine yngre dager så brukt Leif "ofte" en ekstra boks han koblet i serie med høyttalerkablene som inneholde en motstand. Så hvis høyttalerne var voicet med en forstekrer med lav dempingsdfaktor (feks en AR som Persson bruker) så vil den kunne låte litt anemisk og tørt med en DP som har høy dempingsfaktor - dette kan man korrigere ved å redusere dempingsfaktoren ved å koble inn en motstand i serie (Evt brokoble)
Høyttalerene vil da bokstavelig talt klinge litt mer ut. Og både få litt frodigere bass og litt mer fyldig lyd.

Når det gjelder krefter - så kan forsterkeren gå tom for krefter på 2 måter - ikke greie å levere nok spennning eller ikke greie å levere nok strøm. Brokobling hjelper for det første tilfellet, men gir ikke noe mer strøm. Jeg har vondt for å tro at Final spiller så høyt at han har hatt problemer med å levere nok spenning.

Så jeg tror nok at hovedårsaken til bedre lyd - er en liten reduksjon i dempingsfaktor.

Mvh
OMF

Selv om det er Finals sitt prosjekt så takker jeg for innspillet!

Ser at redusert dempingsfaktor kan gi bedre lyd. Her snakker vi om reduksjon fra 1000 til 500 hvis man tar utgangspunkt i at disse tallene er reelle med høyttalerlast. Flere snakker om at dempningsfaktor på over 200 er nok og at alt over dette ikke høres.

 

[Dazed]

det er Finals sitt prosjekt

Der sier du noe!

Beklager avsporingen jeg har bidratt til.

 

[Final]

Helt ok med en avsporing Dazed. Når det gjelder OMF sin teori om at lavere dempingsfaktor og følgelig mindre kontroll skaper litt mer kroppslig og opplevd bedre lyd er det interessant. Får det likefullt ikke helt til å stemme. Dempingsfaktor høyere enn 200 skal etter det jeg har lest være vanskelig å identifisere forskjeller på. Dempingsfaktor på 50 mener jeg er nevnt som tilstrekkelig i tråder på forumet. Dette blir litt synsing fra min side.

Ørene kan lures, men jeg opplever det faktisk som om det er mer kontroll med to stk, ikke mindre. Instrumenter dypt inne i lydbildet fremstår med mer presisjon og rom. Stopp og start på skarptrommer oppleves betydelig kjappere, samtidig som utklingning virker mer naturlig. Kortere i noen tilfeller, lengre i annen, men totalt sett hakket mer naturlig og troverdig. Kanskje det har med lavere crosstalk å gjøre. Ikke vet jeg, men morro er det lell.

Final

 

[ANM]

Jeg må si meg enig Final, tror ikke at df har noe med saken å gjøre. Nå er det verdt å merke seg at du vil oppleve +6dB ved alle dine sedvanlige volumposisjoner og dette også kan bidra litt til opplevelsen. Men jeg er overbevist om at økt headroom er den primære årsak. Jeg har stor tro på masse effekt!

 

[Final]

Klar over den (6db) ANM. Vi justerte for det da vi sammenlignet.

Final

 

[TrompetN]

Helt ok med en avsporing Dazed. Når det gjelder OMF sin teori om at lavere dempingsfaktor og følgelig mindre kontroll skaper litt mer kroppslig og opplevd bedre lyd er det interessant. Får det likefullt ikke helt til å stemme. Dempingsfaktor høyere enn 200 skal etter det jeg har lest være vanskelig å identifisere forskjeller på. Dempingsfaktor på 50 mener jeg er nevnt som tilstrekkelig i tråder på forumet. Dette blir litt synsing fra min side.

Ørene kan lures, men jeg opplever det faktisk som om det er mer kontroll med to stk, ikke mindre. Instrumenter dypt inne i lydbildet fremstår med mer presisjon og rom. Stopp og start på skarptrommer oppleves betydelig kjappere, samtidig som utklingning virker mer naturlig. Kortere i noen tilfeller, lengre i annen, men totalt sett hakket mer naturlig og troverdig. Kanskje det har med lavere crosstalk å gjøre. Ikke vet jeg, men morro er det lell.

Final

Synes det var ganske åpenbart at det skjedde en kvalitativ forbedring med plassering i lydbildet på alle måter.
Har repetert litt forsterkerteori og høyttalerimpedanse i dag og må si at jeg synes ANMs teori med høyere turtall er spennende. Jeg ønsker at den er sann for da har vi nok en faktor som sjelden blir nevnt når det gjelder matching.

Et spørsmål jeg stilte meg underveis i dag var "er det egentlig noen bakdeler ved å senke impedansen så lenge forsterkeren er god nok"?

 

[OMF]

Det er vanskelig å finne gode forklaringer på hvorfor noe skal splle bedre enn original DP A1S EBW. Da den måler utrolig godt.

Jeg er litt på tynn is, men det kan vel også tenkes at en brokoblet forsterker i større grad greier å kontrollere returstrømmer fra elementet.

Ved "ordinær" kobling - så har man et utgangstrinn i serie med lasten (på positiv side, mens negativ side er koblet direkte til nullpunktet) - og når elementet sender returstrømmer tilbake - så er det dette ene utgangstrinnet som må dempe og stoppe disse. ved brokobling, har man to utgasgntrinn i serie - både på positiv og negativ side, og det er nærliggende å tro at evene til å dempe returstrømmer blir doblet.

Dette er jo veldig nært knyttet til dempingsfaktor - men så vidt jeg kan skjønne så antar man ved beregning av dempingsfaktor at utgagnstrinnet operer ideellt - det gjør det trolig ikke.

Jeg opplevde selv en stor oppgradering når jeg gikk fra 1 til 2 DP A1S på mine AP Avanti III for 10 år siden (Biamping), men opplevde ingen positiv effekt av brokobling til Mangerne på Overkill Audio Finale.

Prøvde også brokobling av Hypex Ncore på topphorna mine for ca 1 år siden, og opplevde heller ikke da noen bedring.

Mvh
OMF

 

[ANM]

Jeg har bortsett fra i korte perioder ikke brukt annet en "brokoblede" effekttrinn. Både Patriot v100 og McIntosh MC601 har en pluss og minus uten at høyttaler har referanse til jord. Åpenbart at differensiell drift tiltaler meg ihvertfall.

 

[Final]

Tenkte å følge oppfordringen om å legge ut litt bilder av de brokoblede brødre. Ikke hjemme nå så jeg får starte med et bilde liggende på telefonen. Et bilde sv kilden i mitt oppsett. Der det begynner. Bricasti M1 LE er min DAC og hovedkilde. 15 digitale filtre gir mulighet til å skru lyden litt.

 

[TrompetN]

Det er vanskelig å finne gode forklaringer på hvorfor noe skal splle bedre enn original DP A1S EBW. Da den måler utrolig godt.

Jeg er litt på tynn is, men det kan vel også tenkes at en brokoblet forsterker i større grad greier å kontrollere returstrømmer fra elementet.

Ved "ordinær" kobling - så har man et utgangstrinn i serie med lasten (på positiv side, mens negativ side er koblet direkte til nullpunktet) - og når elementet sender returstrømmer tilbake - så er det dette ene utgangstrinnet som må dempe og stoppe disse. ved brokobling, har man to utgasgntrinn i serie - både på positiv og negativ side, og det er nærliggende å tro at evene til å dempe returstrømmer blir doblet.

Dette er jo veldig nært knyttet til dempingsfaktor - men så vidt jeg kan skjønne så antar man ved beregning av dempingsfaktor at utgagnstrinnet operer ideellt - det gjør det trolig ikke.

Jeg opplevde selv en stor oppgradering når jeg gikk fra 1 til 2 DP A1S på mine AP Avanti III for 10 år siden (Biamping), men opplevde ingen positiv effekt av brokobling til Mangerne på Overkill Audio Finale.

Prøvde også brokobling av Hypex Ncore på topphorna mine for ca 1 år siden, og opplevde heller ikke da noen bedring.

Mvh
OMF

Det ligger kanskje også noe der at ved halvering av høyttalerimpedansen gjør at forsterkeren "ser" betydelig mindre fasevinkler fra høyttaleren som kompenserer for de effektavvikene som ellers ville blitt større ved impedanshalvveringen. Hvis forsterkeren er stabil nok i den halverte impedansen vil man muligens ende opp med en mer lettdreven høyttaler ved brokobling? Med tanke på de komplekse delefiltrene i Responshøyttalerene tror jeg dette kan være en faktor.

 

[TrompetN]

Tenkte å følge oppfordringen om å legge ut litt bilder av de brokoblede brødre. Ikke hjemme nå så jeg får starte med et bilde liggende på telefonen. Et bilde sv kilden i mitt oppsett. Der det begynner. Bricasti M1 LE er min DAC og hovedkilde. 15 digitale filtre gir mulighet til å skru lyden litt.

Et smykke av en dac.

 

[Final]

Gir litt eierglede den DAC'en. Det skal innrømmes. Nr 9 av 50 som produseres. Dual mono oppbygget med svært gode data. Forsvinner i lydbildet og har ingen tydelig egen sound. Slik jeg vil ha det. Brukes både rett i power og gjennom forforsterker. Dyr, men tenker litt på den på samme måte som en fin klokke. Ikke livsnødvendig men noe som varer og gir glede i mange år.


Final

 

[Final]

Hvordan jeg har tenkt

For mange er noe av gleden med hobbyen å forsøke nye apparater. Å bytte for å se hva som skjer. Der er ikke jeg. Da jeg kjøpte mitt første stereoanlegg for 35 år siden var det for musikkens del – utelukkende. Jeg ville nærmere musikken, nærmere opptaket.

Mye vil ha mer. Oppgraderingspøkelset meldte sin ankomst. Byttekarusellen startet. Kassehøytalere, båndhøytalere, elektrostater, rør og transistor, diverse platespillerkombinasjoner, kabler osv., osv. Låt det lyst prøvde jeg å kompensere med å sette inn produkter som låt mørkt. Matching. Endel innspillinger låt fantastisk.

Men desto mer egenlyd produktene hadde desto færre plater låt bra. Anlegget hadde en lydkarakteristikk (sound) som jeg gjenkjente på alle innspillinger. Jeg byttet lyd, men forflytningene var sideveis.

Bestemte meg så for å gå en annen vei. Forsøkte å bytte til produkter med best mulige tekniske data. Noen ganger opplevde jeg subjektive lydforbedringer. Andre ganger det motsatte. Det låt ille.

Men var det fordi produktet var dårlig, eller var det fordi det tydeligere viste feil i oppsettet?
Var jeg trygg på at det nye produktet teknisk var bedre, valgte jeg å leve med den dårlige lyden og lete etter «synderen» i anlegget.

Jeg brukte ørene, men på en annen måte enn det normale. Jeg lyttet ikke etter om det låt bra eller ikke. Jeg lyttet etter om jeg kunne identifisere en «sound» eller ikke. Prøvde jeg et produkt som var vanskelig å identifisere, som var anonymt, da var jeg sikker på at jeg var på rett vei.

Tanken var at var produktene nøytrale og "kjedelige", så står de ikke i veien for musikerne.
Da er det musikerne som spiller– i mindre grad anlegget.

Resultatet – vel på mitt anlegg kan jeg spille stort sett all type musikk – gode innspillinger – dårlige innspillinger. IMO.

Veldig få innspillinger oppleves for ille. Rom og høyttalere gir likevel tydelige begrensninger. Bedre anlegg finnes naturligvis, men dette fungerer for meg.

Min tilnærming er ikke for alle. Jeg har hørt mange anlegg satt opp etter en helt annen tilnærming som har gitt meg virkelig store musikkopplevelser.

Final

 

[Final]

Alt starter med kilden. Well tempered er en spiller med lite egenlyd. Motoren er ikke i kontakt med chassis. Armen er fylt med sand for å dempe vibrasjoner. Armlager som støyer finnes ikke. Armen er isteden hengt opp i et silikonbad.

 

[Final]

Brødre

Brokobling med spesialkabler

 

[vidarje]

Liker måten du tenker på Nå jeg ser platespilleren din tenkte jeg på Einstein "everything should be as simple as it can be, but not simpler.”

 

[Final]

Desto lavere forvrengning høyttalerne bidrar med - desto lettere å høre kvalitetsendringer på forsterker og kildesiden. Samtidig blir svakheter i forsterker og kilde tydeligere. Som å pusse vinduet inn til musikerne. Alt blir tydeligere også "rotet". Når slør fjernes blir det lett anemisk og tynt, eksv med digital kilde som låter "digitalis".

Har brukt de elektrostatiske og forvrengningsfattige hodetelefonene Stax Lambda Pro for å sjekke ut oppløsning i oppsettet. Med beylliumdrivere i Respons er avstanden mellom hode- og hovedhøyttalere redusert.

Staxene er gode redskap men har en heving i toppen.