Nei, selvfølgelig ikke. Normalarbeidsuke på 37,5 t/uke og normal ferie. Så må den jobben de ikke rekker på den tiden enten ikke bli gjort eller betales med overtid. Siden lærerne skal jobbe mens elevene har ferie må man også kunne forvente at møter med elever som man ikke rekker å gjennomføre i arbeidstiden (da skal man jo undervise, rette prøver, forberede undervisning - det blir lite tid til annet) i skoleåret kan legges til f.eks. tidlig august evt første uke i juli (før felesferien). Det skaper jo selvfølgelig litt problemer for elevene, men såpass må man jo tåle.
|
Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?
- Trådstarter decibelius
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
V
vredensgnag
Gjest
Et samfunn skal sørge for at dets unge får adgang til god utdannelse, det skal legge grunnlaget for at disse kan gå ut i meningsfylt arbeid, og det skal sørge for at det er mulig for folk flest å få seg skikkelig tak over hodet.
Dette gjorde man en god jobb med fra 1950-1980. Deretter har det vært unnabakke, også i Norge. Nå er vi faen meg i gang med basejumping.Ad det med kontor: Sitter selv og deler arbeidsrom med to av mine kolleger, og vi har "hele" knappe 12 kvadrat å boltre oss på. Og vi har kanskje vært litt dumsnille som har godtatt noe slikt, men hva gjør man ikke for å bevare husfreden og bevare teamsamarbeidet som best man kan...?
Pr def er arbeidsrommet faktisk i realiteten ikke godkjent for to engang, dvs at det i utgangspunktet skulle vært arbeidsrom for en person. Slike arbeidsrom har vi mange av på vår skole...men ikke mange nok til å gi hver enkelt lærer hvert sitt rom.
Så til kontortidsdiskusjonen:
Problematikken rundt kontortiden er jo ikke primært hvor mange timer man skal arbeide; det ligger jo fast i årverket på 1687,5 timer. Fordeler man disse timene på 39 effektive arbeidsuker, blir arbeidsplikten i underkant av 43, 3 timer pr uke. Tidligere har ca 33 av uketimene vært bundet av tilstedeværelsesplikten, mens KS nå ønsker å øke tilstedeværelsesplikten til 37,5 uketimer. At de i tillegg hadde ønsker som overhodet ikke hang på greip, får kanskje bli en annen diskusjon....
KS sitt (mis)tanke og utgangspunkt må jo være, at dersom man ikke er på arbeidsplassen, arbeider man ikke - og derfor ønsker de å binde så mye som mulig av arbeidstiden til arbeidsplassen. Snakk om tillitsforhold - eller kanskje mangel på sådant. I mitt hode er KS`tenkning intet mindre enn en mistillitserklæring overfor lærerstanden.
Jeg har tidligere arbeidet i andre yrker, og jeg er freidig nok til å påstå at læreryrket er markant annerledes og har noe som helt klart faller inn under begrepet "egenart". Særlig gjelder dette i møtet med elevene - her er man 100% "på" hele tiden, og for de som ikke ennå har skjønt det: sånt eter energi!
Og den energien som investeres og brukes i møtet med elevene, gjør at man mange dager rett og slett ikke er helt klar til å sette seg ned og være den supereffektive drømmelæreren KS fantaserer om (for de har heller ikke skjønt det med læreryrkets egenart!) Klart, jeg ville ikke hatt problemer med å sitte de pålagte timene på arbeidsplassen, slik at KS ble fornøyd. Men jeg tror faktisk ikke at produktet jeg da ville levert, kan måle seg med det produktet cybervision skisserte tidligere - når man har fått ting litt på avstand, slik at hodet er klart igjen.....
Og en ting som er helt sikkert, er at mye av det KS ønsker at vi lærere skal bruke den bundne tiden til, helt fint kan gjøre på en av de digitale læringsplattformene vi etter hvert har fått her til lands, eksempelvis It`s learning. Her vil man jo, ut fra cybervision sitt resonnement fint kunne levere kvalitetsprodukter, så lenge man sørger for at hodet er klart, batteriet ladet osv... Så da forstår ikke jeg helt hvorfor KS likevel står så hardt på sitt, hvis det ikke ligger en grunnleggende mistillit bak det hele.
At det ellers ligger momenter i forslaget til avtale som er forhandlet frem, som ikke kan sies å være spesielt bra, deler jeg oppfatningen om.
Og guhjælpesmeg for en skole KS ville fått, dersom de fikk gjennomslag for hele sitt opprinnelige scenario.
Nei, fjellvettreglene sier at det er lurt å høre på erfarne fjellfolk. Det burde KS ha gjort, for de har rett og slett skremmende lite innsikt i det de forvalter. At det, etter hva jeg har hørt, skulle ligge et potensiale på innsparing i størrelseorden 6,7 mrd nkr, dersom KS` forslag gikk gjennom, får i alle fall meg til å tenke..... Man ville jo trodd at en bedre skole var det man higer etter, og jobber for. KS ser ut til å tenke mer i retning av en billigere skole....
mvh
Proffen
Heilt unødvendig med avspasering. Om arbeidsgjevar vil ha oss til å jobbe overtid, tek vi overtidstillegg.Nettopp. Skal dere ha "kontortid" må dere få skikkelige kontorer der det er mulig å jobbe. Og må dere arbeide overtid så må dere få overtidskompensasjon. Hittil har dere fått denne som avspasering. Det vil ikke KS, så da må dere få det som overtidsbetaling. Jeg tror dette kan bli skikkelig dyrt for kommunene og staten.Ccruiser
Gjest
Kanskje greit å diskutere avtalen som foreligger og ikke forhandlingsutspill, nå er det nå slik at timeantallet i året ligger fast, altså samme som før, samt avspasering som før. Det er vel heller ikke slik at man ikke kan fortsette med fleksitid, det er bare ikke tariffestet.
Det viktigaste er nok at nokon har fått vilja si.
Fleksitid? Det har ikke jeg sett noe til, noensinne...
Ergo blir det vanskelig å fortsette med fleksitid....
mvh
PRoffen
Hvilke andre yrkesgrupper kjenner du som jobber litt ekstra på kveldene, uten at det kompenseres for det på en eller annen måte??
Dessuten er det en viss forskjell på å klare alt det du klarer, med en arbeidsuke på 37,5t, sammenliknet med lærernes 43,3 timer... JEg følger også kidsa på trening, jeg også er trener for kidsa, og ja, det kan være krevende, men også givende.... Hvorfor ditt batteri er tom etter en så tøff dag, kan bare du svare på. JEg vet i alle fall at mitt batteri er ladet og klart til bruk igjen fra ca kl 20 og utover kvelden. Ergo er det da jeg er mest produktiv, holdt opp mot alternativet - fra kl 14-1630.
mvh
PRoffenNnb
Gjest
^ det er ganske vanlig i arbeidslivet å ikke ha overtidsbetalt men likevel måtte legge inn noen sene økter nå og da. Om dette kan avspares eller flexes ut på andre måter før eller senere varierer nok en del.CCyber
Gjest
Man blir aldri ferdig med å diskutere dette, men jeg tror de fleste er enig i dette:
- Man ønsker dyktige lærere i skolen med høyt kunnskapsnivå og evne til å engasjere og utruste barna våre på flest mulig måter.
Faktum i dag er at det er få som vil bli lærere og de som stort sett vil bli det er elever som selv gjorde det under middels godt i skolen. Mange er gjerne ikke sosialt sterke og sliter i en klasseromssituasjon når ting "drar seg til".
Man kan summe om eviglange ferier og gunstig pensjon osv osv.. til man blir blå, men det som har skjedd den siste tiden er følgende:
- Rentene på gunstige boliglån som var forhandlet frem som endel av tariffavtalen for å kompensere for lav lønn er av FrPs finansminister løftet med 0,75% og for en vanlig lånetaker med 2.5 mill i lån er lånet blitt ca 14 000 dyrere per år, selv etter fratrekk av renteutgifter.
- Utdanningsløpet for å bli lærer er økt med ett år uten at lønn eller andre betingelser er endret. Man må altså bruke et ekstra år på skolebenken og taper da ett år med lønn og opparbeider mer studielån. For mange tror jeg ikke det gjør yrket mer attraktivt, selv om det var tanken.
- Friheten som har fristet mange blir nå innskrenket. Man kan diskutere hvor mye det utgjør, men mindre frihet trekker ihvertfall ikke flere til yrket.
- Lønnstilleggene som gis er svært moderate og ikke noe som bidrar til økt rekruttering, ei heller den lille stormen som foregår i disse dager tror jeg er med på å øke unges lyst til å følge lærerkallet.
Jeg må ærlig innrømme at jeg selv teller på knappene noen ganger når man hører hva andre får utbetalt i jobbene sine og ser at muligheter utenfor skolen finnes. Jeg har 35+ år igjen i yrkeslivet (forhåpentligvis
) og man lurer jo på hvor veien går når det snakkes om drømmelærere og hvor viktig en god skole er og alt som kommer av konkrete tiltak trekker i retningen man ikke hadde forventet.@Cyber:
Mulig du har tatt opp dette før, men hva mener du (eller dere andre lærere) at årslønnen skal være for en vanlig barneskolelærer i full stilling?
Setter pris på om du/dere da også tar med evt andre goder som lån/pensjon osv, og oppgir bruttolønn og antall arbeidstimer pr år.CCyber
Gjest
Jeg synes lønnen burde opp ca 60-70 tusen. Da er den på samme nivå som den var i forhold til industrilønninger på 80-tallet. Det er vanskelig å si et tall da det er mange forskjellige utdannelser og ansiennitet kommer også inn naturlig nok.
Pensjonen har før vært god for offentlig ansatte, men KS kjører hardt løp der også. Sist ønsket de å løfte opptjeningstiden til 45 år, om jeg ikke husker feil. Jeg regnet ut at jeg aldri ville kunne tjent opp pensjon selv om jeg stod til 67. Heldigvis gikk det ikke gjennom.
Bruttolønn for en nyutdannet adjunkt var pr 1 mai 2013 nøyaktig 399 000. En lektor begynner på 436 100. (Se her: http://www.ks.no/PageFiles/41550/Endelig resultat - vedlegg til protokoll.pdf?epslanguage=no )
Arbeidstimer per år er 1687.5. Ganske normalt timeantall.
Selv har jeg 5-årig universitetsutdannelse med fordypning i realfag og språk og rundet først 400 000 i fjor. Jeg hadde vært fornøyd om jeg hadde hatt rundt 550 000. Da hadde jeg nærmet meg bekjente med 2 år på VGS.
For eit arbeidsår på 1687,5 timar, og med ei utdanning på 6 års høgskule, burde løna vere rundt 640 - 700 000 med full ansiennitet.
Ettersom lærarane har sakka akterut alle år sidan 2003 ( trur eg det var?), burde det vere ei auke på 5 -6 % til ein er på rett nivå.
Tykkjer no eg, då.Nnb
Gjest
Nå må du ikke glemme at når man sammenligner lønnsutvikling og utdannelseslengde så gjør folk stort sett en helt annen jobb enn hva de gjorde da de kom fra universitetet. Lønnsutviklingen innen privat og offentlig sektor kommer i stor grad av endrede arbeidsoppgaver, mer ansvar og lignende. Ikke fordi man blir ved sin lest i 40 år.Jeg synes lønnen burde opp ca 60-70 tusen. Da er den på samme nivå som den var i forhold til industrilønninger på 80-tallet. Det er vanskelig å si et tall da det er mange forskjellige utdannelser og ansiennitet kommer også inn naturlig nok.
Pensjonen har før vært god for offentlig ansatte, men KS kjører hardt løp der også. Sist ønsket de å løfte opptjeningstiden til 45 år, om jeg ikke husker feil. Jeg regnet ut at jeg aldri ville kunne tjent opp pensjon selv om jeg stod til 67. Heldigvis gikk det ikke gjennom.
Bruttolønn for en nyutdannet adjunkt var pr 1 mai 2013 nøyaktig 399 000. En lektor begynner på 436 100. (Se her: http://www.ks.no/PageFiles/41550/Endelig resultat - vedlegg til protokoll.pdf?epslanguage=no )
Arbeidstimer per år er 1687.5. Ganske normalt timeantall.
Selv har jeg 5-årig universitetsutdannelse med fordypning i realfag og språk og rundet først 400 000 i fjor. Jeg hadde vært fornøyd om jeg hadde hatt rundt 550 000. Da hadde jeg nærmet meg bekjente med 2 år på VGS.
Hei
Snakket nettopp med en fra foreningen på smelteverket.De var nå ferdig med lønnsforhandlingene.
5 kr i lønnstillegg ble det.
Grunnlønn pr. i dag. 341 000 + fagtillegg 33 000.Timetall dagtid,1950,timetall skift,1728
Gjenomsnittlig industriarbeider lønn,405 000
Å samenligne lønnsnivået for en industriarbeider i Stavanger regionen blir feil.
De ligger ikke på gjenomsnittet.CCyber
Gjest
Det vil variere endel fra sted til sted og mellom bedrifter.Jeg synes lønnen burde opp ca 60-70 tusen. Da er den på samme nivå som den var i forhold til industrilønninger på 80-tallet. Det er vanskelig å si et tall da det er mange forskjellige utdannelser og ansiennitet kommer også inn naturlig nok.
Pensjonen har før vært god for offentlig ansatte, men KS kjører hardt løp der også. Sist ønsket de å løfte opptjeningstiden til 45 år, om jeg ikke husker feil. Jeg regnet ut at jeg aldri ville kunne tjent opp pensjon selv om jeg stod til 67. Heldigvis gikk det ikke gjennom.
Bruttolønn for en nyutdannet adjunkt var pr 1 mai 2013 nøyaktig 399 000. En lektor begynner på 436 100. (Se her: http://www.ks.no/PageFiles/41550/Endelig resultat - vedlegg til protokoll.pdf?epslanguage=no )
Arbeidstimer per år er 1687.5. Ganske normalt timeantall.
Selv har jeg 5-årig universitetsutdannelse med fordypning i realfag og språk og rundet først 400 000 i fjor. Jeg hadde vært fornøyd om jeg hadde hatt rundt 550 000. Da hadde jeg nærmet meg bekjente med 2 år på VGS.
Hei
Snakket nettopp med en fra foreningen på smelteverket.De var nå ferdig med lønnsforhandlingene.
5 kr i lønnstillegg ble det.
Grunnlønn pr. i dag. 341 000 + fagtillegg 33 000.Timetall dagtid,1950,timetall skift,1728
Gjenomsnittlig industriarbeider lønn,405 000
Å samenligne lønnsnivået for en industriarbeider i Stavanger regionen blir feil.
De ligger ikke på gjenomsnittet.
Fra forbundets sider:
"I 2000 tjente en ansatt i industrien i snitt 59.000 kroner mer enn en ansatt i staten. I 2013 var forskjellen vokst til 120.689 kroner."
Her ser du en tabell også:
Lønnsgapet må reduseres
Jeg mener ikke at slikt arbeid ikke skal kompenseres for på en eller annen måte. Jeg jobber i IT bransjen (privat sektor) og alle de stedene jeg har jobben har det vært forventet at man jobbet ekstra i perioder og ved behov. Jeg har i min yrkeskarriere jobbet veldig mange steder som konsulent og med unntak av offentlig sektor så er det ingen som går hjem 1600 hvis det er jobb som må gjøres. Når jeg har vært utleid innen det offentlige så går alle de ansatte mellom 15 og 16 mens konsulentene sitter igjen, det er til tider ganske spesielt. Disse timene kompenseres sjeldent for med overtidsbetaling med mindre kunden betaler ekstra men det finnes selvfølgelig kompensasjon. Kompensasjon skjer ofte ved at man har en høyere lønn enn i det offentlige, bonusordninger er også vanlig og der jeg jobber nå har vi mulighet til å ta litt fri etter harde perioder.
Jeg jobber ikke 37,5 timer i snitt. Hvis det er en allmenn oppfatning blant lærerne de jobber langt mer enn alle andre så tror jeg en realitetsorientering er på sin plass.
Jeg sa ikke at mitt batteri var tomt, jeg sa at jeg var skarpere på dagen enn på kvelden, det var i hvert fall det jeg mente. Jeg jobber en god del på kvelden men da gjør jeg mest rutinearbeid som ikke krever allverdens konsentrasjon og kreativitet.
Greit nok, jeg har ingenting i mot fleksible ordninger. Jeg regner med at alle timene føres? Det jeg reagerte på var ramaskriket og krisemaksimeringen ved å få 37,5 timer kontortid.Nei, timene føres ikke, og man får ingen kompensasjon annet enn avspasering gjennom bundne ferier. Altså ingen frihet til å velge tidspunkt for ferie selv og ingen bonusordninger. Man har heller ikke skikkelige arbeidsplasser på skolene (kanskje på de aller nyeste skolebyggene, men selv der har jeg en mistanke om at arbeidsplasser forlærerne ligger langt nede på prioriteringslisten).Nnb
Gjest
Som jeg har nevnt en gang tidligere i tråden førte mamma (ungomdsskolelærer) ett år pinlig nøyaktig regnskap over all tid hun brukte på skolen. Hun kom frem til at hun totalt hadde jobbet to vanlige arbeidsuker uten kompensasjon. På den ene siden skal det sies at mamma var svært plikoppfyllende i sin lærergjerning, på en annen side at hun også var ekstremt effektiv for å få ting gjort. Det tilsvarer i underkant av 5% ubetalt overtid/ekstraarbeide.
Dette er mange år siden, i mellomtiden har det sikkert kommet et lass med møter man skal i, samtaler som skal gjennomføres og rapporter som skal skrives og skjemaer som skal fylles ut, så gitt lik tid brukt på den faktiske jobben ville sikkert den ubetalte overtiden vært større nå.CCyber
Gjest
Vår skole ble renovert i høst. Fikk "nytt" kontor. 15 kvm med 4 stk. Arkitektene som ble leid inn ville ha en ren "look" så vi har fått forbud mot hyller på veggene. Vi har heller ikke lov til å ha skuffer i arbeidspultene våre. Det eneste vi får er hver sin "stående skuff" på 1.20 x 35 cm som vi må dra inn og ut som har 3 store hylle i seg. Jeg etterspurte skuffeseksjon og en hylle foran meg, fikk beskjed om at det ikke gikk an å få. Så nå har jeg kun en blank plate å jobbe på og ikke noe sted å legge ting.
Vi hadde ikkje råd til designar, vi.....men eg har for lite plass uansett. Rektor har kjøpt pappkasser til oss, såg eg i dag.Vvredensgnag
Gjest
Heia!
CCyber
Gjest
Meldingsboka | Blogg om skole, barnehage og utdanning. Og Utdanningsforbundet.
Litt deilig å være medlem i en fagforening der ledelsen ser på seg selv som laget og medlemmene som supportere ute på tribunen et sted. Jeg som trodde vi var spillerne og fagforeningen skulle støtte oss...
Sist redigert av en moderator:@HC:
Hvor mange timer består et årsverk av i din bransje? Jeg regner jo med at de aller fleste utenfor skolen har årsverk som i antall timer ligger på nivå med lærere, men at timene fordeles på noen flere uker, og at dersom årstimene for årsverket overskrides, blir det kompensert for, på en vetug måte. Og som du selv sier, i det private er gjerne lønnen høyere og evt bonus kommer i tillegg. Høyere lønn eller lønn + bonus kan jo langt på vei erstatte overtidsbetaling, simple as that. En kompis av meg fikk en gang valget: Høy lønn uten betalt overtid, eller noe lavere lønn med betalt overtid. Han valgte det første....
Hvis du har et normalt årsverk i antall timer, og jobber 45 uker, jobber du i snitt 37,5 timer. Simple as that! Lærere har et komprimert arbeidsår, og jobber derfor i de ukene vi jobber 43,3 timer. Dette er fakta, enkelt og greit.
Når det gjelder det du kaller "krisemaksimering" ved å innføre 37,5 timers kontortid, er det flere aspekter som taler mot:
- For det første, kan dette ikke sees på som noe annet en mistillit fra KS`s side. Tror KS virkelig at lærere ikke jobber timene de skal, hvis de ikke er på arbeidsplassen. Bolony, spør du meg!
- Innføring av 37,5 timer kontortid forutsetter at mange oppgaver vi tidligere hadde fleksibilitet til å plassere i tid, nå skal foregå innenfor en bestemt kjernetid. Det vil garantert stelle det til for en del mennesker, f eks i forbindelse med å stille til utviklingssamtaler. Det er jo ikke sikkert alle har mulighet til å komme fra slik at de kan møte kl 15.
- De fysiske arbeidsforholdene er overhodet ikke tilfredsstillende ved en stor majoritet av landets skole. Det sier seg selv at det ikke er en gunstig setting å sitte å rette prøver og liknende på et lite arbeidsrom, der man stadig blir forstyrret i arbeidet, der kolleger snakker seg i mellom bak ryggen på en stakkar som sårt trenger stillhet og konsentrasjon.
- Læreryrket har, tro det eller ei, en egenart som ikke KAN og derfor heller ikke SKAL sammenliknes med de aller fleste andre yrker. Trøkket er nemlig atskillig større enn det er i mange andre yrker, både i offentlig og privat sektor. Ta deg en tur inn på offentlige kontorer, butikker, byggarbeidsplasser, ja you name it. Tempoet ER atskillig lavere. Og trøkket langt lavere. En som arbeider på kontor, sitter ALDRI med 23 stykker som har hver sitt individuelle behov, slik lærere i de aller fleste timer gjør.
OG som jeg har sagt; etter en hektisk dag, er det langt fra alltid at man kl 14 er i stand til å utføre arbeid av en tilfredsstillende kvaliitet - rett og slett fordi hodet er tomt og slitent.
- JEg ser ellers for meg at en god del rektorer kommer til å skape brudulje i sin kamp for å få kloa i tiden som ligger til for- og etterarbeid, samt faglig ajourføring, for denne tidspotten har økt, mens rektors tid til "fellesøkter" har krympet. Der skjer nemlig en hel haug med ting i en skolehverdag som ikke ligger til for- og etterarbeid, ajourføring eller fellestid. Hvor skal tid til dette så hentes fra, med den nye avtalen.
Men, det kan jo se ut til at KS har en strategi med sin opptreden ved dette oppgjøret. Registrerer nemlig at der er en del medlemmer som snakker om å melde seg ut av utdanningsforbundet, dersom avtalen blir stående. DET ville vært synd, for da ville KS møte et langt mer splittet og mindre Utdanningsforbund ved neste korsvei, og dermed også få en lettere kamp. Det kan være at de da går og vurderer innmelding i en av de andre, mindre lærerorganisasjonene. Men et minde udf og flere andre små organisasjoner er kaaaanskje hva KS håper på.... Så jeg oppfordrer derfor alle nåværende medlemmer av utdanningsforbundet til å forbli medlemmer, sli at utdanningsforbundet også ved neste korsvei blir en stor organisasjon å bryne seg på for KS.
mvh
Proffen
Så stort kontor? I nytt skolebygg har vi 12m2 til rådighet for kontorplass til 7 (arkitekten mente det var nok :O ), ventilasjonen funker heller ikke stort sett, og den lufta som kommer inn gjennom ventilasjonen er ikke luftkondisjonert, den blir tatt inn fra SOLsida slik at det vipper 32-35 grader tidlig på dagen når sola stekerVår skole ble renovert i høst. Fikk "nytt" kontor. 15 kvm med 4 stk. Arkitektene som ble leid inn ville ha en ren "look" så vi har fått forbud mot hyller på veggene. Vi har heller ikke lov til å ha skuffer i arbeidspultene våre. Det eneste vi får er hver sin "stående skuff" på 1.20 x 35 cm som vi må dra inn og ut som har 3 store hylle i seg. Jeg etterspurte skuffeseksjon og en hylle foran meg, fikk beskjed om at det ikke gikk an å få. Så nå har jeg kun en blank plate å jobbe på og ikke noe sted å legge ting.
GGjestemedlem
Gjest
Ministeren har tydeligvis tatt noen vekttall i smålighet.
Litt historielaus? Omgangsskulen hadde svært mykje positivt over seg, sjå berre kva Aasmund Olavsson Vinje skreiv då det vart bestemt at skuleslaget skulle avviklast. Vi har også pedagogen Erling Kristvik sine tankar om organisering av skulen.
Kan også nemne tidlegare skuledirektør Sven-Egil Vestre sine tankar og visjonar om EOS (Elektronisk omgangsskule)
Grunnen til at omgangsskulen vart avvikla, var nok mest at det var mangel på kvalifiserte lærarar. Mange av våre store tenkjarar på 1800-talet verka som omgangsskulelærarar (oftast utan seminar og utdanning) i ungdomen. Så Vinje visste nok kva han snakka om.
Ein skule nær heimen har positiv innverknad på læringa. Det er også med å utvikle relasjonane som er så viktige for at eleven skal lære noko.
Det er eit større problem at elevane flyttast til stadig færre og større skular. I dag er buss-sitjing ein svært omfattande del av skulekvardagen til mange elevar. Faktisk sit mange meir på buss fleire timar enn kva dei undervisast i t.d. matematikk.
Høyrer problema i skulen skal ordnast ved at statsråden innfører masterstudium i lærarutdanninga. Jaja.Vvredensgnag
Gjest
To ting:
1. Diskusjon omkring 5-årig master for lærerstudenter i Politisk Kvarter: NRK Radio - NRK Alltid Nyheter - Direkte
2. Strålende innlegg i seneste Dag og Tid omkring endringene som er på gang, og de mange oppgavene som dagens lærere må løse, uten kompensasjon. Må enten kjøpe avisen eller tilgang for dette, men det er verdt en gjennomlesing:
Læraren som kontorist - Dag og Tid
Høyrde litt av det statsråden sa på P2 nettopp. Det er snakk om at lærarar skal ha 5-årig utdanning frå 2017, slik at dei i tillegg til dagens ordning også får skrive ei forskningsbasert masteroppgåve. På denne måten vert skulen betre. Då kan studentane t.d. skrive om "kvifor norske elevar gjer det relativt gjennomsnittleg på PISA-undersøkingane i matematikk". Så kan Torbjørn Røe Isaksen vere sikker på at han slepp å vere i posisjon når konklusjonane på dette skal trekkjast, og ein eventuelt må løyve pengar til å ordne matematikkundervisninga (min hestekur er; meir praktisk matematisk tenking i småskulen, lenger tid til å dvele ved å lære seg rekneartane og dei andre basismomenta så tidleg så råd, og meir konkretiseringsmateriell, men no har eg rett nok ikkje master)
Det er mykje positivt med eit masterstudium: Masterutdanna f?r jobb etter studiane | Framtida Artikkelen seier likevel lite om kva masterane er sysselsette med, sjølv om talet på dei som arbeider med ikkje-relevante ting har gått ned. Eg tippar likevel at ein stor del av dei framleis held på med deltidsjobbane sine innan McDonalds og helsevesenet.
Ivar Aasen (svært kjent omgangsskulelærar frå Sunnmøre) fekk tilbod om å verte æresdoktor. Men han likte ikkje å flotte seg med fine titlar. Mannen viste i praksis sunt bondevit, noko som han også gav uttrykk for i "Mellom Bakkar og Berg" ("Nordmannen", heiter songen eigentleg):
"Lat då andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
mellom kaksar eg lite kan trivast
mellom jamningar, helst, er eg nøgd"
Etter 31 år i skulen ser eg ikkje noko umiddelbart behov for å kunne grave meg ned i eit fag via mastergradsarkeologi. Kunnskap er lett å bere, og eg har hekta saman tilsvarande 330 studiepoeng opp gjennom åra utan å ta mastergraden. Eg vert meir og meir overtydd om at undervisning er eit handverk som du må øve deg i. Refleksjon og "debriefing" er sjølvsagt avgjerande, men dette bør skje i ei anna setting enn den vi finn i evalueringsskjema og PISA-rapportar. Mentorteneste og rettleiarsamtaler for nyutdanninga vil vere viktigare enn meir papirproduksjon, trur eg....Vvredensgnag
Gjest
Og en tredje ting, som tankeføde:
Da samfunnet vi nå befinner oss i befant seg på et skjørt utgangsstadium, og urbanisering og industrialisering tok til, da var lærerne nøkkelpersoner, fordi de utdannet til oppgaver i næringsliv, samfunnsliv og statsadministrasjon. Behovet var større enn antallet elever som kom ut av skolene. Samfunnet trengte å opphøye/elevere folk fra uforstand og vankunne til samforstand og innsikt.
I dag lever vi i et særfunn, ikke et samfunn. (Lytt bare til kjeklingen linket til tidligere i Politisk Kvarter for et godt bevis).
Det er ikke behov for alle elevene som myldrer seg gjennom høyere og høyere utdannelse, før de NAVer, og de læres i stor grad opp til ikke-konkrete oppgaver. De har store forventninger til karrierene sine, samtidig som lønnsveksten er garantert å opphøre pga sosial dumping og slavearbeid også innenfor landets grenser (slaver i landbruk, byggevirksomhet og nå senest i bilvaskeriene; samtidig som tidligere sikre arbeidsgivere flytter arbeidsplasser til lavkostland.)
Drivkraften i urbanisering/industrialisering var forventning om bedre livskvalitet, høyere lønn og større fritid. Fritid for vanlige mennesker, ikke bare overklassen, var ukjent på landsbygda før disse prosessene kom i gang.
I dag er fritid regelen og ikke unntaket, mange planlegger You Only Live Once liv der gledene skal tas ut før innsatsen som skal lage grunnlag for dem. Det har vi muliggjort pga hvordan vi har organisert tilgang til kreditt.
Heh - på radioen nå nevner en ungdom nettopp "You Only Live Once - live like there's no tomorrow." Han selger VIP-billetter til musikkfestivaler, med adgang til ekstraordinære publikummere.
Poenget? Da urbaniseringen/industrialiseringen kom i gang, var det ubegrenset behov for hoder som kunne lese, skrive og mer, de skulle levere til nasjonen som trengte å bygges.
Nå er nasjonen ferdigbygget, det står mer på vedlikehold enn utvikling i våre dager - valgsaker i politikken handler ikke lenger om elektrifisering av landet, men om svømmebassengene skal fylles med vann. (Siden man har latt være å gjøre det siste en stund, er barn i skolen i økende grad ute av stand til å svømme, alt henger sammen.)
Som alle vet, trengs det bare et par vaktmestere for å holde i stand et stort bygg, når det først er bygget. Og der ligger norsk skoles største problem - den har mistet sin samfunnssamlende nøkkeloppgave, og bedriver i stor utstrekning barnepass fremfor elevering, fordi den mangler en tydelig oppgave nå som vi lever i et ferdigbygget særfunn som får mer og mer preg av fritidspark.
En amerikansk venn som var i Egypt, Libanon, Jordan og Tunisia under den arabiske våren, kom til Norge etter noen måneder der nede. Jeg tok ham med ut til Tjuvholmen for å kikke på Oslo fra vårt nye utkikkspunkt der ute (ved museet).
Det var en varm og flott dag, og folk gikk omkring og hadde det så herlig som man kan her hjemme, uten å behøve å frykte for stort mer enn det man har av skremsler inne i hodet.
Min venn utbrøt: "Norway is Club Med!"
Det var godt sagt.
(Unnskyld, det ble langt.)Sist redigert:
Høyrde litt av det statsråden sa på P2 nettopp. Det er snakk om at lærarar skal ha 5-årig utdanning frå 2017, slik at dei i tillegg til dagens ordning også får skrive ei forskningsbasert masteroppgåve. På denne måten vert skulen betre. Då kan studentane t.d. skrive om "kvifor norske elevar gjer det relativt gjennomsnittleg på PISA-undersøkingane i matematikk". Så kan Torbjørn Røe Isaksen vere sikker på at han slepp å vere i posisjon når konklusjonane på dette skal trekkjast, og ein eventuelt må løyve pengar til å ordne matematikkundervisninga (min hestekur er; meir praktisk matematisk tenking i småskulen, lenger tid til å dvele ved å lære seg rekneartane og dei andre basismomenta så tidleg så råd, og meir konkretiseringsmateriell, men no har eg rett nok ikkje master)
Det er mykje positivt med eit masterstudium: Masterutdanna f?r jobb etter studiane | Framtida Artikkelen seier likevel lite om kva masterane er sysselsette med, sjølv om talet på dei som arbeider med ikkje-relevante ting har gått ned. Eg tippar likevel at ein stor del av dei framleis held på med deltidsjobbane sine innan McDonalds og helsevesenet.
Ivar Aasen (svært kjent omgangsskulelærar frå Sunnmøre) fekk tilbod om å verte æresdoktor. Men han likte ikkje å flotte seg med fine titlar. Mannen viste i praksis sunt bondevit, noko som han også gav uttrykk for i "Mellom Bakkar og Berg" ("Nordmannen", heiter songen eigentleg):
"Lat då andre om storleiken kivast
lat deim bragla med rikdom og høgd
mellom kaksar eg lite kan trivast
mellom jamningar, helst, er eg nøgd"
Etter 31 år i skulen ser eg ikkje noko umiddelbart behov for å kunne grave meg ned i eit fag via mastergradsarkeologi. Kunnskap er lett å bere, og eg har hekta saman tilsvarande 330 studiepoeng opp gjennom åra utan å ta mastergraden. Eg vert meir og meir overtydd om at undervisning er eit handverk som du må øve deg i. Refleksjon og "debriefing" er sjølvsagt avgjerande, men dette bør skje i ei anna setting enn den vi finn i evalueringsskjema og PISA-rapportar. Mentorteneste og rettleiarsamtaler for nyutdanninga vil vere viktigare enn meir papirproduksjon, trur eg....Nnb
Gjest
At de mener at den masteroppgave er "forskningsbasert" sier jo egentlig det meste om hvor langt unna den virkelige verden de befinner seg. En masteroppgave har som omtrent eneste formål å gi studentene et lite innblikk i hva det faktisk innebærer å skrive en akademisk tekst, kildekritikk, kildehenvisninger etc. Absolutt ingen forventer at noen skal finne ut noe spesielt lurt i en slik oppgave og de blir i all hovedsak aldri noensinne lest av noen andre enn de som skriver den, veileder og sensor.
Relevansen for arbeidsverdagen til en lærer i grunn- og ungdomsskolen er, som Arve påpeker, eksakt lik null.Vvredensgnag
Gjest
Yup. Man skal unne seg å lytte til barnehagekjeklingen mellom våre politikere i dagens Politisk kvarter -- dette er bare spill for galleriet, og trist å følge.CCyber
Gjest
Jeg sier ikke at 5-årig skole for lærere er dumt, men som nevnt over: Jeg tror ikke politikerne kjenner norsk ungdom (eller sunt vett?) hvis de tror at man kan et yrke og gjøre utdanningsløpet lengre uten å friste med andre gulrøtter og dermed tro at plutselig et hav av dem tenker: "Jeg hadde ikke tenkt å bli lærer, men nå som jeg må gå et ekstra år på skolen for å bli det så tror jeg jammen at jeg ombestemmer meg!"
Eit studieår ekstra utgjer ein meirkostnad på iallfall 70 000. Når ein så kunne ynskje seg kompensasjon for eitt års tapt arbeidsinntekt, er det slett ikkje sikkert at alle får lyst til å hekte seg på eit slikt studium.
Så har vi konsekvensane innan skulestruktur
Dersom vi tek sikte på at alle elevar skal undervisast av ein master i alle årstrinn, trengs det ganske store skular. Vi har faga norsk, engelsk, musikk, samfunnsfag, naturfag, (K)RLE, kroppsøving, kunst og handverk, ymse fordjupingsfag (framandspråk 2) og etter kvart valfag. Når ein går over til faglærarsystemet, forsvinn almennlæraren og generalisten til fordel for spesialisten.
I ungdomsskulen har elevane typisk to timar i RLE kvar veke, eit "gjennomsnittfag" timemessig. Skal ein RLE-lærar fylle opp timeplanen sin med 26 timar RLE, må læraren altså undervise 13 klassar. Snakkar vi om ein rein ungdomsskule vert dette 4 parallellar. Med gjennomsnittleg 28 elevar pr klasse, vert dette årstrinn på minst 100 elevar. Reine ungdomsskular får altså minimum 300 elevar. I mi heimkommune har vi godt under 180 elevar i ungdomsskulealder. Samanslåing med ei nabokommune eller to, vil gje oss eit "passeleg" elevtal, men ei reisetid på inntil 2 1/2 time kvar veg til skulen.
Drit i Rosseau. Lat oss flytte til byen
Det naturlege for å ordne dette, er vel kanskje å gje eit flyttestipend til alle familiar som bur lenger unna skulen enn ein times reise, slik at dei kan flytte til siviliserte strok. Dette bør ta sikte på å dekkje etableringsutgiftene til ein familie frå utkant til urbanområde. Skal vi seie 4 millionar i eingongsstøtte pr barnefamilie, litt etter barnetalet? Beløpet må justerast ganske fort, ettersom at tomteprisane kjem til å gå kraftig opp i byområda pga. auka ettespurnad. Og så vil utkantfamilane få stadig mindre betalt for husværa dei flyttar frå, ettersom desse vert tilsvarande mindre attraktive.
Dette er eit svært miljøvennleg tiltak. Folk får mindre behov for å flytte på seg, bortsett frå rushtidstrafikk m.m. Det vert mindre bruk for vegar andre stadar enn mellom byane, og i takt med avviklinga av landbruket kan aukande areal brukast til karbonfangst i form av sitkagran og høymole. Kanskje arealet austapå kan overlatast til Sverige, og det vestapå leggjast inn under Bergen kommune? Nord-Noreg, Trøndelag og det der, kan vel russarane få? Dei ynskjer seg sikkert isfrie hamner.
Er det Erna-konspirasjonen vi ser her?Vvredensgnag
Gjest
Egentlig fint at vi fikk en blåblå regjering nå. Sammenlignet med tidligere tiders genuine konservatisme, ser vi nå en forkrøplet kronetellende kommersialisme i fullt flor fra regjeringskvartalene, i alle utspill. Lærerstanden har i årevis vært under kontinuerlig angrep fra høyresiden internasjonalt, fordi man mener at den er for liberal, for progressiv og for lite respektfull overfor tradisjoner og etablerte livssyn.
Hva skjer? Privatisering av skoler, offentlig subsidiering av slike skoler der man har kontroll med lærerstandens gjøren og laden i større omfang enn i det offentlige skolesystemet. I tillegg en win-win, siden midler som går til økende antall private skoler ellers ville gått til det offentlige. Man bygger opp en trosrett utfordrer, og underminerer samtidig det man misliker. Perfekt.
Og siden man på høyresiden er glade i pisken, og vil ha folket opp av sofaen og i arbeid; elevene ned til pulten og til flid; byråkratene ut av kontorene og til arbeidsmarkedet -- klarer man ikke dy seg for å innføre strammere rammer i skoleverket, for det er dette som har manglet, må vite.
Når den egentlige årsaken til at det hangler er at vi ikke lenger behøver å utdanne alle, her i soveputesamfunnet vårt. Det er ikke nødvendig. De flestes jobber automatiseres, outsources eller overlates til vilt underbetalte utlendinger. (Måtte smile da Carl I. Hagen noen år tilbake foreslo at man burde ha utenlandske arbeidere til å ordne med norsk infrastruktur, men disse skulle importeres kun til denne oppgaven, måtte fraskrive seg trygderettigheter, og skulle på hodet ut når oppgaven var over. Ligger mye dumt å gruble over i det utsagnet, men slik er stoda på den siden av den politiske fløyen.)
Stor forskjell på "jeg gleder meg til min første dag på jobb" og "jeg gidder ikke jobbe når jeg har NAV." Kanskje skolen burde opprette et fag som forbereder folk på søknadsjungelen i NAV? Det er et felt med en kompleksitet som minst vil kreve masternivå fra lærer som skal veilede.
12% av årskullet går fra videregående rett til NAV. Noe å tenke på.Sist redigert:CCyber
Gjest
Vel, jeg har store planer om å melde meg ut. Har punget ut i årevis til UDF uten å få noe for det. Sitter lett igjen med en kvart månedslønn ekstra per år uten å løpe noen stor risiko ved å ikke være organisert.
Synes det er kvalmende å se hvordan ledelsen går aktivt ut for å styre resultatet av uravstemningen som foreligger.
Advarer lærerne mot å stemme nei | OA
Anders Folkestad har sittet bak roret i UNIO siden 2001 og ikke levert ett eneste godt oppgjør og så går han ut slik? Det er dessverre en gjeng med feige amatører på topp hos oss. Tror vi må heller bruke pengene på å leie inn forhandlere fra offshore-næringen til neste hovedoppgjør.GGjestemedlem
Gjest
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…