Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    2.965
    Antall liker
    3.252
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    det virker ikke som noen mener at elevene faktisk kan mer nå enn hva de gjorde for 10 eller 20 år siden til tross for at karakterene blir stadig bedre.
    Det har vært en ganske substansiell dreining i hva "å kunne noe" betyr i skolesammenheng, som forsåvidt ikke er spesielt underlig med tanke på at mye er veldig annerledes nå enn for ti og tjue år siden. En får ingen premie for å se at elevene "kan" andre ting nå enn det en kunne omkring tusenårsskiftet. Spørsmålet er om det lar seg sammenligne kvantitativt i det hele tatt (jeg mener nei).

    en endring i finansieringsmodellen for instituttene der de fikk midler basert på faktisk beståtte vekttall og ikke som før oppmeldte vekttall. Da må man ikke være veldig konspiratrisk anlagt for å se for seg hva som kan skje i den nedre delen av karakterfordelingen i alle fall. Jeg er faktisk overrasket over at strykprosentene her og der faktisk er såpass høye som de er, det indikerer muligens at det i deler av studentmassen er rimelig bekmørkt eller at stryktallene er inflaterte av folk som i praksis ikke suderer, ikke møter til eksamen eller hva nå grunnen måtte være. Siden incentivene for å la folk stå og etter hvert fullføre er ganske kraftige.
    Insider her – som sensor har jeg har aldri opplevd noe som helst press med hensyn til hvilke karakterer studentene burde få. Faktisk er en ganske fristilt som fagperson når den jobben skal gjøres. Ennå er universitetene nokså annerledes organisert enn en profittbasert bedrift. Som underviser har jeg blitt oppfordret av ledelsen til å ha gode støtteordninger for de studentene som trenger det mest, men det er strengt tatt ikke noe underlig med det. Det har heller aldri vært noe mer enn en oppfordring, og de støtteordningene jeg allerede hadde planlagt så ut til å falle i smak.
     

    PederP

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.04.2019
    Innlegg
    8.911
    Antall liker
    24.611
    Sted
    Nordvest på Jæren
    Torget vurderinger
    5

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    13.020
    Antall liker
    9.251
    Sted
    Holmestrand
    Jeg har samfunnsfag og humaniora i bagasjen (ikke akkurat noe man skryter av, hehe), og kjenner meg igjen i flere ting som nevnes her. Det er mulig å flyte gjennom på et studium i humaniora, men direkte enkelt et det ikke. Man må like å lese, tenke, reflektere. Filosofi synes jeg var forbasket vanskelig. Språkfag krever opplagt dyptgående kunnskap for å få noe ut av. Historie må leses, nøye, i time etter time, forståelsen av humanistiske fag er selvsagt en egen fagdisiplin i beste metatradisjon. Mangel på tydelige fasitsvar i flere av disse fagene, gjør at refleksjoner og modning kreves for å komme noen vei.
    Beklager hvis jeg slår inn en åpne dører, her er jo flere skolerte humanister . Jeg oppnådde kun en smakebit på hva det kan kreve å prestere i disse fagområdene.
    Selv som ingeniør tenker jeg at det er litt trist hvis samfunnsfag og humaniora ikke er noe man skryter av.
    Jeg mener at dette er fag som er viktigere enn noen gang.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.484
    Antall liker
    15.161
    Hva er vitsen med en egenandel på 35 kroner? Da kan den like gjerne settes til null.
     

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    13.020
    Antall liker
    9.251
    Sted
    Holmestrand
    Hva er vitsen med en egenandel på 35 kroner? Da kan den like gjerne settes til null.
    Tja, hvis det mangler en tusenlapp, så kan man ikke bare sette det til null.
    Det får konsekvenser, og konsekvensen er at det ikke blir noe av.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.484
    Antall liker
    15.161
    Tja, hvis det mangler en tusenlapp, så kan man ikke bare sette det til null.
    Det får konsekvenser, og konsekvensen er at det ikke blir noe av.
    Om noe så er det fremfor alt et eksempel på hva som skjer når man reduserer antall frihetsgrader til et sted rundt null gjennom detaljstyring og ingen fleks i budsjettene og har et lass med pålegg man må ha. Saken er bak mur så vet ikke hvor mange elever det gjelder, men 35 kroner ganger en ganske stor skole med 500 elever er 17.500 kroner. Skolen og skolepolitikere vil garantert ikke ha problemer med å bruke en såpass triviell mengde penger på en god del andre ting, som f.eks at en radiator i et klasserom ryker og det må tilkalles en rørlegger for å fikse eller bytte den.

    Koster vel sånn ca det samme som spesialundervisning i en dag eller to for en vanskelig elev og slikt finnes jo over alt.

    I mat og helse på skolen til ene datteren min så sa læreren at de håpte å få litt penger til å kunne kjøpe noe fisk. En av foreldrene sa at om det er noe slikt det står på så kan vel noen bare kjøpe litt fisk og gi til klassen. Men det var ikke lov så læreren skulle se om de kunne få noe spons fra ett eller annet for å få litt fisk. Skolen kan ikke kjøpe fisk men har åpenbart ikke problemer med at vedkommende bruker presumtivt arbeidstid på å ordne en del, noe som garantert koster mer enn en liten bit fisk til hver elev i en klasse.
     
    Sist redigert:

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    10.010
    Antall liker
    11.319
    Sted
    Oslo
    Om noe så er det fremfor alt et eksempel på hva som skjer når man reduserer antall frihetsgrader til et sted rundt null gjennom detaljstyring og ingen fleks i budsjettene og har et lass med pålegg man må ha. Saken er bak mur så vet ikke hvor mange elever det gjelder, men 35 kroner ganger en ganske stor skole med 500 elever er 16.500 kroner. Skolen og skolepolitikere vil garantert ikke ha problemer med å bruke en såpass triviell mengde penger på en god del andre ting, som f.eks at en radiator i et klasserom ryker og det må tilkalles en rørlegger for å fikse eller bytte den.

    Koster vel sånn ca det samme som spesialundervisning i en dag eller to for en vanskelig elev og slikt finnes jo over alt.
    Gratis prinsippet i norsk skole er viktig å holde fast på.
    Det kan lett skli ut, og alle veit hvilke grupper det går utover
     

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    13.020
    Antall liker
    9.251
    Sted
    Holmestrand

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.096
    Antall liker
    8.584
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Har vore bort i dette. Då eg underviste i entreprenørskap/musikk, lagde elevane ymse underhaldning som dei tok betalt for. Men etter godt og vel eit tiår med slike opplegg, dukka det opp prinsippryttarar som hevda:
    - Elevane kan ikkje ta betalt for arbeidet sitt.
    - Det er feil å samle inn pengar til skuletur el.l.

    Så eg slutta med det opplegget.
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    10.010
    Antall liker
    11.319
    Sted
    Oslo
    Ja, men det er ikke bra at det går ut over aktiviteter som er nå nyttige, motiverende og engasjerende.
    Hvor skal grensen gå da?
    35 kroner er en bagatell, er 350 for en dagstur til slalombakken OK?
    Min mening er at folkeskolen og aktiviteter for elevene skal være gratis, og så får politikerne hoste opp det som trengs
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.096
    Antall liker
    8.584
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Etter min mening konsekvensen av at data-analfabeter fikk panikk og ukritisk pøste data inn over alt i skolen..
    Trur nok det er meir komplisert enn så. Eg trur at auken i timetal på dei lågaste klassestega, og det ekstra året for 6-åringane har ført til mykje fatique. Typisk; dersom eit tiltak ikkje verkar, kan ein pøse på med meir av det som ikkje verkar, for å sjå om det kanskje verkar då....

    Armoda i skulen er nok også ein faktor. Dei fleste elevane har betre råd til utstyr/bøker/elektronikk enn skulen dei går på. Kor mange heimar har 18 graders inneklima?

    Synseri og rapportering. Etter kvart som skulane/klassane har blitt større, er det meir tilfeldig om einskildeleven får den oppfylgjinga som trengs. Då må det lagast planar og avkryssingslister i sokk & kav, for å sikre at alt er i orden til neste tilsynsbesøk frå fylkesmannen.

    Bussitting - det viktigaste faget i skulen. Når skular vert nedlagde, må elevane gå på ein skule som ligg lengre unna enn før. Dersom reisetida mellom heim & skule vert 45 minutt kvar veg, utgjer dette 10 skuletimar kvar veke. Så mykje har dei ikkje av engelsk og matematikk, ikkje eingong norskfaget har så mange timar.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.847
    Antall liker
    13.560
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Prinsipprytteri... dette er ikke lov, og dette er ikke lov, - og fri og bevare oss vel om en snill onkel eller tre ville gi noe - for det er slett ikke lov...
    Fattige skoler, fattige kommuner... alt dette tilsammen og mer til er vel stort sett summen av dagens skole i store deler av Norge ...
    Det er forsåvidt forståellig at store egenandeler på ekstra aktivitet som kan skape forskjeller ikke er ønskelig, men om man vil finnes det nok en vei rundt dette og..
     

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    13.020
    Antall liker
    9.251
    Sted
    Holmestrand
    Trur nok det er meir komplisert enn så. Eg trur at auken i timetal på dei lågaste klassestega, og det ekstra året for 6-åringane har ført til mykje fatique. Typisk; dersom eit tiltak ikkje verkar, kan ein pøse på med meir av det som ikkje verkar, for å sjå om det kanskje verkar då....

    Armoda i skulen er nok også ein faktor. Dei fleste elevane har betre råd til utstyr/bøker/elektronikk enn skulen dei går på. Kor mange heimar har 18 graders inneklima?

    Synseri og rapportering. Etter kvart som skulane/klassane har blitt større, er det meir tilfeldig om einskildeleven får den oppfylgjinga som trengs. Då må det lagast planar og avkryssingslister i sokk & kav, for å sikre at alt er i orden til neste tilsynsbesøk frå fylkesmannen.

    Bussitting - det viktigaste faget i skulen. Når skular vert nedlagde, må elevane gå på ein skule som ligg lengre unna enn før. Dersom reisetida mellom heim & skule vert 45 minutt kvar veg, utgjer dette 10 skuletimar kvar veke. Så mykje har dei ikkje av engelsk og matematikk, ikkje eingong norskfaget har så mange timar.
    Helt klart mer komplisert enn som så.
    Og et nærmere forhold til skolen det de fleste av oss har er nok også en fordel.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.484
    Antall liker
    15.161
    Synseri og rapportering. Etter kvart som skulane/klassane har blitt større, er det meir tilfeldig om einskildeleven får den oppfylgjinga som trengs. Då må det lagast planar og avkryssingslister i sokk & kav, for å sikre at alt er i orden til neste tilsynsbesøk frå fylkesmannen.
    Det er vel et tegn i tiden på at responsen på ett eller annet avvik i et tårn av regler er enda mer regler og rapportering. Peronslig skjønner jeg ikke hvorfor noen orker å jobbe i et system der det er rimelig åpenbart at tilliten fra øvrigheita er et sted rundt null og mest mulig skal bestemmes sentralt.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.096
    Antall liker
    8.584
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det er vel et tegn i tiden på at responsen på ett eller annet avvik i et tårn av regler er enda mer regler og rapportering. Peronslig skjønner jeg ikke hvorfor noen orker å jobbe i et system der det er rimelig åpenbart at tilliten fra øvrigheita er et sted rundt null og mest mulig skal bestemmes sentralt.
    Nettopp. Så eg har slutta.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    9.286
    Antall liker
    4.723
    Jeg har da aldri insinuert at noen ikke vokser voldsomt i studietiden. Min påstand var kun at det å bestå og få en grad er nærmest komisk enkelt. Det er jo delvis derfor vi har fått denne mastersyken i Norge også - en bachelor i ett-eller-annet sier omtrent ingen verdens ting mens en master sier litt mer enn ingen ting. Sett fra arbeidsgiversiden er det jo helt åpenbart at man ikke trenger noen mastergrad i noesomhelst men det er et krav åkke som for i det hele å bli vurdert til en stilling. Jeg har jobbet i over 20 år i en stilling som nå krever mastergrad for å bli vurdert for. Min grad av sorten har null, og da mener jeg virkelig null, relevans for det jeg driver med. Rent profesjonelt kunne jeg gitt meg ca etter andre år på universtitetet. Eneste virkelig geniale jeg har kommet på krever langt på vei algoritmer og datastrukturer, et kurs jeg hadde andre året. Jeg ble ikke plutselig mye smartere da jeg leverte masteroppgaven min eller da jeg begynte på den.

    Dersom man, i fravær av store personlige problemer eller noe annet som kuker det til, ikke klarer å bestå noe på universitetet i Norge så har man ingen ting der å gjøre. Man kan jo se på disse eksamenenene på lærerutdannelsen som type 30% kan finne på å stryke på - de er så enkle at en elev på ungomdsskolen eller tidlig videregående burde klare det.

    Jeg har aldri skjønt hvorfor det ikke er almenn folklore at å få seg en universitetsutdannelse her i landet er veldig, veldig enkelt. Det største problemet er i en del tilfeller å komme seg inn - den døren kan være trang. Å fullføre er ingen prestasjon. Ideen om at "alle" skal ha høyere utdannelse oppstod vel et sted rundt Reform-94 der yrkesutdannelse ble redusert og det hele ble lagt opp til at man skulle kunne ende opp på et universitet eller en høyskole unasett hva man valgte etter videregående.
    Det virker som du ser på deg selv som middelmådig. Jeg er uenig. Du er skyhøyt over «norm», som de sier i kompani Lauritzen.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.484
    Antall liker
    15.161
    Det virker som du ser på deg selv som middelmådig. Jeg er uenig. Du er skyhøyt over «norm», som de sier i kompani Lauritzen.
    For såvidt klar over det. Hadde veldig gode karakterer fra videregående uten allverdens innsats (gjorde aldri lekser for eksempel) og kom med god margin inn på alle studier i Norge. Men på universitetet ble det ganske fort klart at mange var mye flinkere enn meg selv til tross for at karakterboken glatter ut en god del av de reelle forskjellene. Kunne neppe drevet det til noe særlig innen akademia selv om det en tid var under vurdering, altså ta en doktorgrad. Veldig glad for at jeg ikke gikk den veien.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    5.504
    Antall liker
    5.869
    Sted
    Sunnmøre
    Peronslig skjønner jeg ikke hvorfor noen orker å jobbe i et system der det er rimelig åpenbart at tilliten fra øvrigheita er et sted rundt null og mest mulig skal bestemmes sentralt.
    Det er jo noko med at det er ganske artig å arbeida med fag saman med ungdom (sikkert barn også). Dessutan er det, om ein er heldig og litt uvøren på rett måte, mogleg å sno seg unna og gjera ting på sin måte.

    Ikkje sikker på at eg ville likt å vera lærar i Oslo.
     

    Harry Stoteles

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.05.2020
    Innlegg
    2.965
    Antall liker
    3.252
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    0
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    8.021
    Antall liker
    12.463
    Torget vurderinger
    2
    Nordtun på offensiven...



    Arbeiderpartiets landsmøte: Valgkampen er for alvor i gang, og under Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo har det nå i starten av årets valgkamp kommet en rekke nyheter om ny politikk fra regjeringen.

    Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fra Stavanger vil ikke være noe dårligere. På landsmøtet i dag lanserer hun ny skolepolitikk for de aller yngste:

    • Regjeringen vil fjerne obligatoriske kartleggingsprøver for førsteklassinger.
    • Regjeringen vurderer å fjerne digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet i alle fag for de minste.
    • De vil innføre heldagsskole for første- til fjerdeklasse.
    • Nordtun vil lovfeste retten til fysiske skolebøker.
    De to første punktene innføres av regjeringen denne uken, og de to neste punktene vedtas av landsmøtet denne helgen.

    – Vi har det travelt med å endre. Mye. Høyresidens skole ble stillesittende, teoritung og altfor digital. Resultatene har stupt hos elevene som gikk på skole under høyresiden. Det var et eksperiment som var fullstendig feilslått, og det norske samfunnet har ikke råd til mer slikt, sier en offensiv Kari Nessa Nordtun til Aftenbladet.

    – Det digitale har blitt altfor dominerende, og gått på bekostning av aktivitet, lek og det å få seg venner, lese kroppsspråk og se andre inn i øynene, sier Nordtun.

    Krigen mot skjermen
    I dag har flere skoler innført obligatorisk kartleggingsprøver for elever i første klasse. Målet med disse prøvene er å hjelpe lærerne å finne de elevene som trenger ekstra hjelp de første skoleårene.

    – Er ikke disse prøvene en sikkerhet for foreldre at skolen fanger opp om barna kan lese?

    – Barna er seks år gamle. Skolene skal fortsatt ha verktøy for elevene som lærerne er bekymret for, men for de aller fleste barna er ikke testene relevante.

    Nordtun mener kartleggingsprøver er blitt en dårlig unnskyldning til å gi de aller minste barna en digital enhet som en pc eller Chromebook.

    Krigen mot skjerm på skolen for de yngste har blitt en av Nordtuns viktigste kamper som statsråd.

    – For meg er det åpenlyst at det er mye viktigere å trene på sosiale ferdigheter, være aktiv, lese bøker og få god næring i skolen enn å være på en skjerm når barna er bare fem til åtte år gamle, sier kunnskapsministeren.

    Hun mener høyresiden må ta stor skyld for at lese-, skrive- og regneferdighetene blant norske elever har gått ned de siste årene.

    – Er det ikke en ansvarsfraskrivelse fra Ap-regjeringen?

    – Vi tar ansvar gjennom å endre. Vi har blant annet løftet blant fram mer praktisk skole og mer bok gjennom kraftfulle satsinger i budsjettene. Høyre ber på ny om at folk skal slutte opp om skolepolitikken deres fra 2013 som beviselig ikke fungerte.

    – Høyre forsøker å lure folk
    PISA-undersøkelsen som ble lagt fram i 2023, altså over to år etter at Støre-regjeringen overtok ledelsen av norske skoler, viste en betydelig nedgang i lesing, regning og naturfag for norske elever.

    Den viste at betydelig flere elever presterte på det aller laveste mestringsnivået.

    – Dette skjedde jo på deres vakt?

    – Jeg ser at Tina Bru og Høyre også sier det på den måten, men de forsøker å lure innbyggerne med den retorikken. Resultatene er nemlig utelukkende basert på tester tatt i februar 2022. Av elever som hadde gått på skole under høyresiden og Erna Solberg i åtte år, og bare fire måneder med Jonas Gahr Støre som statsminister. Dette vet Bru. Dette vet politikerne i Høyre. Likevel forsøker de å lure folk, sier Nordtun.

    Nordtun går også inn for å innføre en heldagsskole for elever fra første til fjerde trinn.

    Nordtun mener dette fører til at elevene får bedre oppfølging og at både idrettslag som driver idretts-SFO og kulturskoler skal kunne integrere sitt tilbud i skolen.

    – Pådriver for ukritisk digitalisering
    I tillegg til dette går kunnskapsministeren inn for å fjerne digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet for de minste.

    I dag er lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter blant de fem grunnleggende ferdighetene som skal ivaretas i alle fag på skolen. I tillegg kommer digitale ferdigheter.

    Det vurderer Nordtun å fjerne.

    – Å ha det som en grunnleggende ferdighet på linje med å lese, skrive, regne og være muntlig kan være bra for de eldre elevene, men de yngste skal først og fremst lære seg de fire grunnleggende ferdighetene først. Derfor har jeg bedt Udir om en faglig vurdering om konsekvens ved å ta det bort som grunnleggende ferdighet, sier hun.

    – At digitale ferdigheter regnes som grunnleggende ferdighet i dag, kan være pådriver for en ukritisk digitalisering av skolen, spesielt hos de yngste barna, som vi fra undersøkelser vet allerede er i verdenstoppen på forbruk av digitale enheter hjemme og på skole, legger hun til.

    Nordtun vil også lovfeste retten til fysiske skolebøker for de aller yngste. Dette for å unngå at enkelte skoler ikke tilbyr fysiske skolebøker i det hele tatt.

    – Vi vet fra forskning og fra skjermbrukutvalget at lesing av lengre tekster gjøres best gjennom fysiske bøker, sier hun.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.096
    Antall liker
    8.584
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det er mykje skjermbruk for tida, og det kunne vel vere greitt nok, men det lærast for lite i skulen. Kostnadane til lisensar kjem også kvart år, i motsetnad til lærebøkene, som kan vare 6 - 7 år (eller mykje, mykje lengre, om skulen er fattig nok). Så eg tippar skulefolket tek til vet snart...
    Det er mange lesestrategiar som er betre via bok enn skjerm.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.847
    Antall liker
    13.560
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Vile det hjelpe om skulefolket sier det de mener, så lenge selvoppnevnte politiske allvitere sier noe annet?? Ditto for de med hundrevis av studiepoeng som knapt har gått forbi en skole siden de selv gikk der???
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.431
    Antall liker
    2.089
    Torget vurderinger
    1
    Jeg irriterer meg grenseløst over alle skjermene i skolen. Også matematikk er kun tilgjengelig via Google classroom og det ligger selvfølgelig kun ute et par oppgaver som hører til ukens arbeidsplan og fasit finnes ikke. Jeg har sett etter en matematikkbok for ungdomsskolen, men ikke klart å finne noe. Er det ikke opplagt at man blir svært mye flinkere på å gjøre et par oppgaver daglig uavhengig av klassens progresjon? Tenke og gruble og så sjekke svarer opp mot fasit. Så om noen av lærerne her har et tips til en oppgavebok med fasit så blir jeg veldig takknemlig.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    5.504
    Antall liker
    5.869
    Sted
    Sunnmøre
    Tenke og gruble og så sjekke svarer opp mot fasit. Så om noen av lærerne her har et tips til en oppgavebok med fasit så blir jeg veldig takknemlig.
    Det spørst kanskje kva målet er, kva alderstrinn og kva ferdigheitsnivå (grad av måloppnåing).

    Dersom målet er å øva på matematisk tenking, utan å ha som mål å terpa på akkurat det skulen arbeider med, vil eg skamlaust reklamera for Skage Hansens Tempelgeometri (🔗)

    Hansen er lærar på Engebråten ungdomsskule i Oslo, og geometrioppgåvene hans har vore verkeleg pop på Facebook-gruppa matematikk-didaktikk.

    Passar best for ungdom på ungdomsskulen og kanskje vgs med reell interesse for problemløysing i matematikk.

    Diverre er klassisk geometri nesten borte frå pensum, så direkte matnyttig er det neppe.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.431
    Antall liker
    2.089
    Torget vurderinger
    1
    Jeg ser etter noe liknende som jeg hadde på ungdomsskolen på 90-tallet. Da het det ekstraheftet og var en bok med masse oppgaver og fasit bakerst. Slik at det alltid var mer å bryne seg på.

    I dagens ungdomsskole er det nesten ikke lekser, alle oppgaver gis i Google classroom og når man er ferdig er det ikke flere oppgaver å oppdrive. Det burde jo ikke være slik og for meg er det opplagt at elevene ikke får nok mengdetrening.

    Barna mine får stort sett 6 i matte, men jeg er allikevel ikke helt imponert over forståelsen. Så dette sier nok mer om det generelle nivået enn om noen voldsom prestasjon.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn