Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • V

    vredensgnag

    Gjest
    David Graeber er antropologiprofessor ved London School of Economics. Han stusser over hvordan samfunnet vurderer og belønner arbeidsinnsats.

    On the Phenomenon of Bullshit Jobs | STRIKE! Magazine

    For instance: in our society, there seems a general rule that, the more obviously one’s work benefits other people, the less one is likely to be paid for it. Again, an objective measure is hard to find, but one easy way to get a sense is to ask: what would happen were this entire class of people to simply disappear? Say what you like about nurses, garbage collectors, or mechanics, it’s obvious that were they to vanish in a puff of smoke, the results would be immediate and catastrophic. A world without teachers or dock-workers would soon be in trouble. It’s not entirely clear how humanity would suffer were all private equity CEOs, lobbyists, PR researchers, actuaries, telemarketers, bailiffs or legal consultants to similarly vanish. (Many suspect it might markedly improve.) Yet apart from a handful of well-touted exceptions (doctors), the rule holds surprisingly well.


    Even more perverse, there seems to be a broad sense that this is the way things should be. This is one of the secret strengths of right-wing populism. You can see it when tabloids whip up resentment against tube workers for paralysing London during contract disputes: the very fact that tube workers can paralyse London shows that their work is actually necessary, but this seems to be precisely what annoys people. It’s even clearer in the US, where Republicans have had remarkable success mobilizing resentment against school teachers, or auto workers (and not, significantly, against the school administrators or auto industry managers who actually cause the problems) for their supposedly bloated wages and benefits. It’s as if they are being told “but you get to teach children! Or make cars! You get to have real jobs! And on top of that you have the nerve to also expect middle-class pensions and health care?”
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    En av utfordringene i norsk skole er inflasjonen i utdanning. Alle skal/må ta høyere utdanning for i disse tider tilvarer bachelor hva artium var før. Mastergrad tilsvarer hva cand.mag/ bachelor var før.

    Ren allmenne fag fra VGS som ditt siste bidrag er totalt bortkasta. Man får knapt jobb med en Bachelor. Hvordan skal man få jobb med allmenfaglig vgs?


    Folk som velger allmenne fag må virkelig vite at de skal ta høyere utdanning, og hvem vet at de makter det som 15-åring?
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Hvem vil du ha som arbeidstaker? En som legger ned masse innsats og får middels resultater. Eller en som legger ned liten innsats og oppnår samme resultater?

    Jeg ville valgt førstnevnte og sørget for å piske han slik at innsatsen er på topp. også gulerot da selvagt.

    Den viktigste evnen er evnen til å ta til seg og benytte nytt stoff, mener nå jeg. Men... drar du D-er og E-er fordi du ikke legger inn innsats så burde du jo skjerpe deg. Drar du C og til tider B med laber innsats så kunne du også skjerpe deg, men det er ikke en så stor krise. Karakterer er ikke alt! Studier handler egentlig mest av alt av å bygge nettverk.
     

    realist

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    3.246
    Antall liker
    295
    Noen som så Gerhard Hellskog i kveld på tv2 fra frp-styrte Skodje kommune?
    Noe av problemet i norsk skole ligger tydeligvis i rett og slett vrangvilje og uvitenhet
    i skoleledelse og på politisk nivå. Trodde ikke at slikt var mulig. De brukte barnevernet
    mot foreldre som ville gi sønnnen en mer tilpasset undervisning, i dette
    tilfelle en gløgg gutt som ville ha litt mere fortgang i matteundervisningen.
     
    T

    Torget

    Gjest
    Hvem vil du ha som arbeidstaker? En som legger ned masse innsats og får middels resultater. Eller en som legger ned liten innsats og oppnår samme resultater?

    Sistnevnte.

    Hos førstnevnte er potensialet i stor grad realisert allerede.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.004
    Antall liker
    8.431
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Sjølv om ein ikkje ber betre børa i bakkjen enn mannevit mykje, er det ikkje sikkert at burgarane på McDonalds får betre smak om dei steikjast av ein med mastergrad i filosofi.

    Kompetanse er aldri tungt å bere med seg, men dersom ein skulle lage eit skulesystem der alle ungdomsskulelærarar skulle ha master i dei faga dei underviser i, ville vi få ein underleg skule, og sannsynlegvis ikkje noko særleg betre læring. Læringsprosessane er mykje meir avhengige av relasjonar mellom elev og lærar enn av læraren si kompetanse (vi snakkar om eit visst nivå - over dette har læraren lite å fortelje, og under dette er det berre omsorgsoppgåver og basisfolkeskikk som erstattar faga).
    Det spennande no for tida, er at "flid" og arbeidinnsats ikkje skal speglast i fagkarakteren, berre kompetanse (bortsett frå gym, som eg ikkje har undervist i på ti år, er det visst. Det kan hende eg er utdatert her...) Manglande innsats skal komme fram i orden og åtferd...altså det som er negativt. Det positive kan derimot ikkje lønast med god karakter - alle skal som kjent ha "god".
     

    realist

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    3.246
    Antall liker
    295
    På folkeskolen og i realskolen på 60-tallet var det en i min klasse som hadde en interesse/forståelse for historie som var unik. På alle prøver fikk han toppkarakter, og en utdypelse av oppgavene utenom pensum som allerede da må ha vært på mastergradnivå. Jeg opplevde at han fikk en meget god oppfølging fra lærerne sin side, det ble ofte kommentert i klassen, etter at han nok en gang hadde levert en exellent besvarelse, enten ved prøver eller ved en mere generell gjennomgang i klassen hvor historiske hendelser ble gjennomgått. Ofte viste det seg at klassekameraten hadde bedre kunnskaper om en del ting enn læreren. I dag er vedkommende en profilert historiker på nasjonalt nivå. Han ble hele tiden oppmuntret istedenfor å bli holdt nede.
     
    Sist redigert:

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.780
    Antall liker
    3.002
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Ja, da er hansken kastet. Kjemper om l?rernes arbeidstid - nyheter - Dagbladet.no
    Registrert for øvrig i farten at overskriften riktig og klokelig nok ble endret fra "Nå begynner forhandlingene om lærernes ferie..."
    Det er jo greit med riksdekkende tabloider som forholder seg til ting sånn som de er...
    Det blir uansett spennende dager og uker i tiden fremover.
    Når forhandlingsresultatet i rene penger ble så nøkternt som det ble i frontfagene, er jeg optimist mtp at man skal klare å holde hovedfokuset på arbeidstidsforhandlingene, all den tid det rene økonomiske oppgjøret nok ikke vil bli all verden.

    mvh
    Proffen
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Jeg turde ikke poste denne tidligere da jeg var nesten sikker på at det måtte være en aprilspøk. Men nå er den referert flere steder, og det kan se ut som om det ikke er på spit.

    Lærerstudenter mistet matte- og norsktilbudet - Bergens Tidende

    Artikkelen forteller at det er så liten interesse blant lærerstudenter at tilbudet om å utdanne seg til lærer i Norsk og Matematikk lagt ned.

    Jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at det ikke er en aprilspøk... men det får nå stå sin prøve.

    Er det tunge fag som forming, snåseri og volleyball som har skubbet dem unna?
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.780
    Antall liker
    3.002
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Jeg turde ikke poste denne tidligere da jeg var nesten sikker på at det måtte være en aprilspøk. Men nå er den referert flere steder, og det kan se ut som om det ikke er på spit.

    Lærerstudenter mistet matte- og norsktilbudet - Bergens Tidende

    Artikkelen forteller at det er så liten interesse blant lærerstudenter at tilbudet om å utdanne seg til lærer i Norsk og Matematikk lagt ned.

    Jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at det ikke er en aprilspøk... men det får nå stå sin prøve.

    Er det tunge fag som forming, snåseri og volleyball som har skubbet dem unna?
    En gang i tiden var i alle fall norsk og matematikk obligatorisk i lærerutdanningen...så kanskje det er aprilspøk....
    Eller er det snakk om et etter- og videreutdanningstilbud for lærere som legges ned pga laber interesse?
    Tok i min tid mer utdanning på si, DVs ved siden av 100% jobb. Det var for så vidt kjekt, men vetta søren om "det var verdt det".....

    mvh
    Proffen
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Jeg turde ikke poste denne tidligere da jeg var nesten sikker på at det måtte være en aprilspøk. Men nå er den referert flere steder, og det kan se ut som om det ikke er på spit.

    Lærerstudenter mistet matte- og norsktilbudet - Bergens Tidende

    Artikkelen forteller at det er så liten interesse blant lærerstudenter at tilbudet om å utdanne seg til lærer i Norsk og Matematikk lagt ned.

    Jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at det ikke er en aprilspøk... men det får nå stå sin prøve.

    Er det tunge fag som forming, snåseri og volleyball som har skubbet dem unna?
    Dette er trenden. Eksempelvis er jeg ute i farspermisjon nå, men må ta unna alt rettearbeidet i to hovedfag for halve trinnet på kveldstid. Hvorfor? Fantes ikke en person som ville være vikar som hadde kompetanse til å rette i fagene.

    Mange som kommer ut nå har et det absolutte minimum av norsk/matte/engelsk/naturfag og fokuset er på alt som begynner på sosio/samfunn og RLE.

    Jeg vil selvsagt har "mer lønn" selv, men jeg ser såpass langsiktig på det at jeg ønsker mer lønn for å få dyktige kollegaer i fremtiden. Det er utrolig viktig å ha dyktige folk rundt seg på en skole for å ha jevnt over god kvalitet og kunne dra i samme retning.
     

    espege

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    01.09.2009
    Innlegg
    881
    Antall liker
    692
    Sted
    BERGEN
    Torget vurderinger
    71
    En klok lærer skriver i Aftenposten - vi får håpe Røe Isaksen får det med seg.

    En dårlig lærers bekjennelser - Aftenposten
    Mye snakk om "den gode lærer" + tilbehør (faglig kunnskap, krav og kvalifikasjoner)… Venter spent på når man skal sette igang søket etter "den gode elev".

    Den som ikke kan se at eleven også er en del av puslespillet mangler dessverre en vesentlig bit. Selv spår jeg en elevmasse i økende grad preget av prinser/godgutter og (ikke minst) prinsesser/gulljenter som er vant til å tvinne mamma og pappa (+ etterhvert; konfliktskye lærere) rundt lillefingeren. De er her allerede – i rikt monn.


    mvh e
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.780
    Antall liker
    3.002
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Jeg turde ikke poste denne tidligere da jeg var nesten sikker på at det måtte være en aprilspøk. Men nå er den referert flere steder, og det kan se ut som om det ikke er på spit.

    Lærerstudenter mistet matte- og norsktilbudet - Bergens Tidende

    Artikkelen forteller at det er så liten interesse blant lærerstudenter at tilbudet om å utdanne seg til lærer i Norsk og Matematikk lagt ned.

    Jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at det ikke er en aprilspøk... men det får nå stå sin prøve.

    Er det tunge fag som forming, snåseri og volleyball som har skubbet dem unna?
    Dette er trenden. Eksempelvis er jeg ute i farspermisjon nå, men må ta unna alt rettearbeidet i to hovedfag for halve trinnet på kveldstid. Hvorfor? Fantes ikke en person som ville være vikar som hadde kompetanse til å rette i fagene.

    Mange som kommer ut nå har et det absolutte minimum av norsk/matte/engelsk/naturfag og fokuset er på alt som begynner på sosio/samfunn og RLE.

    Jeg vil selvsagt har "mer lønn" selv, men jeg ser såpass langsiktig på det at jeg ønsker mer lønn for å få dyktige kollegaer i fremtiden. Det er utrolig viktig å ha dyktige folk rundt seg på en skole for å ha jevnt over god kvalitet og kunne dra i samme retning.
    Håper for din del at alt det formelle rundt kompensasjon var avklart før du satte deg til med rettepennen....

    mvh
    Proffen
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Jeg turde ikke poste denne tidligere da jeg var nesten sikker på at det måtte være en aprilspøk. Men nå er den referert flere steder, og det kan se ut som om det ikke er på spit.

    Lærerstudenter mistet matte- og norsktilbudet - Bergens Tidende

    Artikkelen forteller at det er så liten interesse blant lærerstudenter at tilbudet om å utdanne seg til lærer i Norsk og Matematikk lagt ned.

    Jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at det ikke er en aprilspøk... men det får nå stå sin prøve.

    Er det tunge fag som forming, snåseri og volleyball som har skubbet dem unna?
    Dette er trenden. Eksempelvis er jeg ute i farspermisjon nå, men må ta unna alt rettearbeidet i to hovedfag for halve trinnet på kveldstid. Hvorfor? Fantes ikke en person som ville være vikar som hadde kompetanse til å rette i fagene.

    Mange som kommer ut nå har et det absolutte minimum av norsk/matte/engelsk/naturfag og fokuset er på alt som begynner på sosio/samfunn og RLE.

    Jeg vil selvsagt har "mer lønn" selv, men jeg ser såpass langsiktig på det at jeg ønsker mer lønn for å få dyktige kollegaer i fremtiden. Det er utrolig viktig å ha dyktige folk rundt seg på en skole for å ha jevnt over god kvalitet og kunne dra i samme retning.
    Håper for din del at alt det formelle rundt kompensasjon var avklart før du satte deg til med rettepennen....

    mvh
    Proffen
    Fool me once, shame on you?

    Ta det med ro, jeg gikk i den fella i min første permisjon og endte opp med effektiv timelønn 127 kr etter skatt. Denne gangen var det hardere forhandlinger. :) Svir ikke av 9 solfylte, vindstille kvelder uten å ha råd til minst 50 centimeter høyttalerkabel av kurant opphav etterpå.
     
    N

    nb

    Gjest
    Mange som kommer ut nå har et det absolutte minimum av norsk/matte/engelsk/naturfag og fokuset er på alt som begynner på sosio/samfunn og RLE.

    Jeg vil selvsagt har "mer lønn" selv, men jeg ser såpass langsiktig på det at jeg ønsker mer lønn for å få dyktige kollegaer i fremtiden. Det er utrolig viktig å ha dyktige folk rundt seg på en skole for å ha jevnt over god kvalitet og kunne dra i samme retning.
    Som jeg har sagt ørten ganger: Lærerstanden må godta ganske differensiert lønnsnivå, dvs at standen selv må skjønne at skolen må ha anledning til å lønne eksempelvis folk med realfagkompetanse høyere enn noen som har fag der det er langt lettere å skaffe personell. Å betale evneveike lærerskolestunder som kan noe som begynner på sosio.- eller samfunns- masse mer penger fordi skolen ikke klarer å tiltrekke seg flinke folk innen enkelte fag er galskap. Jeg vet ikke hvordan det er om dagen, men om det er lik lønn kun basert på oppnådd grad og ansennitet så kommer man ingen vei for å bøte på dette problemet i alle fall.

    Det er en svært vanskelig pedagogisk oppgave å forklare noen hvorfor man må betale nåværende lærerstand mye mer dersom man mener at nåværende lærerstand er noe av problemet. Bedre lønn vil gi enda større incentiver til å bli stående i jobben, og oppsagt blir man jo ikke uansett.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Unnskyld, det var ikke meningen. Glemmer stadig at denne maskinen kommer seg bak.

    Her er en copy/paste


    Lærerstudenter mistet
    matte- og norsktilbudet

    Høgskolen i Bergen vil ikke tilby lærerstudentene på fjerdeåret å studere matte eller norsk. Årsaken er for få søkere.

    Hanne Louise Åkernes
    Publisert: 01.apr. 2014 06:07 Oppdatert: 01.apr. 2014 06:07

    - Det er vel bedre med 11 realfagslærere enn ingen, sier Snorre Sturla Lyngstad, nestleder i Studentrådet ved Høgskolen i Bergen (HiB). Han er en av elleve studenter som vil studere matematikk, men som i år ikke får mulig*heten til det.

    Høgskolen har ikke noe krav til antall, men studentene har fått signal om at det bør være minst 20 studenter på faget for at det skal være med i studie*tilbudet.
    For få søkere

    Studentene tar grunnskolelærerutdanning for femte til tiende trinn. Det første året kan de søke seg inn på matematikk, mat og helse, musikk, samfunnsfag eller norsk, i tillegg til pedagogikk og et valgfag.

    Det fjerde året kan de velge ett eller flere ekstra fag på 60 eller 30 studiepoeng. Disse fagene kan de undervise i. Tidligere kunne de som da ikke allerede hadde matematikk eller norsk, velge disse fagene. I år er de ikke på timeplanen.

    Norsk ble sløyfet på grunn av for få søkere i fjor. Seks personer søkte. Matte ble droppet i år, av samme grunn.

    Det er et paradoks at man satser på realfag og etterutdanning og da ikke tilbyr matte på fjerdeåret på lærerutdanningen

    Studentene sitter nå igjen uten muligheter for å kunne undervise i fagene i fremtiden, hvis ikke de skifter utdanningssted.

    - Samfunnet etterlyser gode matte- og norsklærere, og det er to av de største fagene. Det gir ikke mening at vi ikke skal kunne studere kjernefagene i den norske skolen, særlig når behovet er så stort, sier lærer*student Jan-Christoph Noven. Han er en dem som ville søke seg inn på norsk i fjor.
    Fikk sjokk

    På grunn av den store etterspørselen etter matte og norsk, både fra politikere og arbeidsgivere, fikk studievennene sjokk da de ikke fikk innvilget ønsket sitt.

    - For meg raste hele studieløpet sammen, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg tok det som en selvfølge at matte ble tilbudt. Uten disse 60 studiepoengene har jeg ikke mulighet til undervise i dette faget, sier Marte Ingebretsen.

    Også Tale Tveit Lohne var innstilt på å studere matematikk. Hun har fra før studert mat og helse, med kunst- og håndverk som annenfag, og hadde for lengst bestemt seg for at dette var en god kombinasjon.

    - Det trengs unge mattelærere med nye ideer. Jeg vil gjerne bruke matte sammen med kunst og håndverk, og synes jeg det er veldig kjipt at jeg nå ikke får mulighet til dette, sier hun.

    Bård Vågsholm Husby, leder for Studentrådet og én av dem som søkte matte, mener Høgskolens tilbud ikke samsvarer med etterspørselen etter realfagslærere.

    - Når man snakker om rekruttering av gode lærere til skolen i dag, er det disse fagene som går igjen. Når elever gjør det dårlig på Pisa-testene, er det mattelærere som etterlyses. Nå gjør høgskolen oss mindre relevante i arbeidslivet. Det er veldig skuffende, sier han.
    - Lite attraktive

    Studentene frykter at det blir vanskelig å få jobb uten kjernefag som norsk og matte.

    - Utdannelsen blir ikke like verdifull, og vi stiller svakere på arbeidsmarkedet, sier Husby.

    Et alternativ for studentene er å ta norsk eller matte på NLA Høgskolen i Bergen, men det vil kreve et ekstra år, mer studiegjeld og at de må bytte utdanningssted.

    - Vi har gitt Høgskolen mange muligheter, men vi får bare nei. Vi foreslo også å ta det som fjernstudium ved Høgskulen i Volda, men praksis gjennom HiB. Det svarte de nei til. Vi foreslo at studentene kunne gå i matte- og norskfagene til første- og andreårsstudentene her, men da sa de det var fullt. Vi føler de er vanskelige når de ikke engang ønsker å inngå et kompromiss, sier Lyngstad.
    - I strid med signaler

    BT har ringt rundt til andre utdanningsinstitusjoner. I Oslo kan alle studenter velge både norsk og matte på fjerdeåret som valgfag. Flere av studentene som velger dette, får gå i klasse med dem som går førsteåret ved Høgskolen.

    Ved Universitetet i Stavanger er norsk og matte obligatorisk. Det vil si at alle må velge ett av de to fagene dersom de utdanner seg til lærere for femte til tiende trinn.

    Bjarne Mohn Olsvold, leder i Utdanningsforbundet i Bergen mener at det å droppe matematikk-tilbudet er stikk i strid med de politiske signalene.

    - Det er et paradoks at man satser på realfag og etterutdanning og da ikke tilbyr matte på fjerdeåret på lærerutdanningen. Jeg forstår godt at studentene er frustrerte, sier han.

    Samtidig forstår han at høgskolen kommer i en vanskelig økonomisk situasjon, og det kan bli dyrt å undervise i matematikk for elleve personer.

    - Slik bevilgningene er i dag, blir det om å gjøre å sluse mest mulig studenter gjennom studieløpet slik at man får betalt. Dette kan gå ut over kvaliteten på hvilke fag som tilbys. Det bør likevel være en selvfølge at man har økonomi til å kunne tilby de fagene som etterlyses mest i samfunnet i dag, men det krever gjerne mer penger, sier han.
    Forstår frustrasjonen

    - Jeg forstår at studentene er frustrerte. Da vi la ut våre tilbud, var vi opptatt av å tilby et bredt utvalg av fag, sier Kallestad som har ansvar for lærerutdanningen for femte til tiende trinn ved avdeling for lærerutdanning på Høgskolen i Bergen (HiB).

    - Vi ga også beskjed om at fagene med færrest søkere kanskje ikke ville være mulig å gjennomføre. Derfor tilbys ikke matte i år, og norsk utgikk i fjor. Dette handler både om økonomi og om hvilke fag vi prioriterer, sier han.

    Kallestad er åpen for å diskutere om de burde tilby færre fag i fremtiden for å få flere søkere til å velge matte.

    - Men hvis vi tar vekk noen av de andre fagene, vil det igjen gå ut over noen andre. Jeg er redd vi da mister studenter til andre læresteder, sier han.

    - Er det ikke sterke signaler om å prioritere matte og norsk?

    - Studentene våre kan søke seg inn på matte det første året og har to muligheter til å velge norsk. Vi anbefaler alle å tenke over hvilken type fagsammensetninger som vil gjøre dem attraktive for fremtidens arbeidsgivere allerede det første året, sier Kallestad.

    - Studentene sier at HiB er lite villige til å inngå kompromisser i denne saken. Hva tenker dere om det?

    - Dersom studentene tar faget andre steder, må utdanningsinstitusjonene ta ansvar for praksis og fagdidaktikk for at faget skal kunne godkjennes. Vi sier nei til å la disse studentene ta matte eller norsk med dem som går første- og andreåret hos oss, fordi det er krav om progresjon som gjør at vi ikke kan blande trinnene.


    ------------

    For å undervise i norsk og matte på ungdomsskolen, kreves det 60 studiepoeng i faget.

    Dersom du studerer grunnskolelærerutdanning for første til syvende trinn, er det obligatorisk med 30 studiepoeng i både matte og norsk. Dette gjelder ikke for dem som går på femte til tiende trinn.

    For studentene som går på grunnskolelærerutdanning femte til tiende trinn, kan man søke seg inn på matte og norsk førsteåret. Norsk kan velges to ganger i løpet av det første året.

    Det begynner rundt 155 studenter på grunnskolelærerutdanning for femte til tiende trinn hvert år.

    33 prosent av førsteårsstudentene velger matematikk, og rundt 40 prosent av studentene velger norsk.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Jeg turde ikke poste denne tidligere da jeg var nesten sikker på at det måtte være en aprilspøk. Men nå er den referert flere steder, og det kan se ut som om det ikke er på spit.

    Lærerstudenter mistet matte- og norsktilbudet - Bergens Tidende

    Artikkelen forteller at det er så liten interesse blant lærerstudenter at tilbudet om å utdanne seg til lærer i Norsk og Matematikk lagt ned.

    Jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at det ikke er en aprilspøk... men det får nå stå sin prøve.

    Er det tunge fag som forming, snåseri og volleyball som har skubbet dem unna?
    Dette er trenden. Eksempelvis er jeg ute i farspermisjon nå, men må ta unna alt rettearbeidet i to hovedfag for halve trinnet på kveldstid. Hvorfor? Fantes ikke en person som ville være vikar som hadde kompetanse til å rette i fagene.
    Det som forundrer meg mest i denne saken er egentlig ikke at det er liten vilje til å ta disse fagene. Men når det nå først er få som vil ta dem, og det er mangel på kvalifiserte lærere ... så gir det enda mindre mening å kutte tilbudet til dem som faktisk vil og ønsker å ta dem.
     

    Bjørn.H

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    03.07.2004
    Innlegg
    24.345
    Antall liker
    9.353
    Torget vurderinger
    1
    Du skal være klar over at rekrutteringen av norsklærere ikke er god for tiden. Det er et stort fokus på skriving og lesing i norsk, og alle fag bygger på dette. Det brukes store ressurser innen skrive- og leseopplæringen, og det satses også mye på elever med lese- og skrivevansker.

    Jeg vil faktisk snu på hodet det du sier, at hvis det skal gjøres forskjell på lærere i lønn, så bør det være norsklærere man betaler best. Der skorter det på rekruttering, og det er et krevende fag med ganske omfattende krav.

    Men dersom man begynner å gjøre forskjell på den måten du ønsker, skaper du usikkerhet, og det er ikke usannsynlig at det vil bli flere streiker på sikt, nettopp fordi at man begynner å gjøre urimelig forskjell på lønnstakerne som er lærere.

    -for hvordan har du tenkt å måle hva en lærer er verdt pr. time???
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Mange som kommer ut nå har et det absolutte minimum av norsk/matte/engelsk/naturfag og fokuset er på alt som begynner på sosio/samfunn og RLE.

    Jeg vil selvsagt har "mer lønn" selv, men jeg ser såpass langsiktig på det at jeg ønsker mer lønn for å få dyktige kollegaer i fremtiden. Det er utrolig viktig å ha dyktige folk rundt seg på en skole for å ha jevnt over god kvalitet og kunne dra i samme retning.
    Som jeg har sagt ørten ganger: Lærerstanden må godta ganske differensiert lønnsnivå, dvs at standen selv må skjønne at skolen må ha anledning til å lønne eksempelvis folk med realfagkompetanse høyere enn noen som har fag der det er langt lettere å skaffe personell. Å betale evneveike lærerskolestunder som kan noe som begynner på sosio.- eller samfunns- masse mer penger fordi skolen ikke klarer å tiltrekke seg flinke folk innen enkelte fag er galskap. Jeg vet ikke hvordan det er om dagen, men om det er lik lønn kun basert på oppnådd grad og ansennitet så kommer man ingen vei for å bøte på dette problemet i alle fall.

    Det er en svært vanskelig pedagogisk oppgave å forklare noen hvorfor man må betale nåværende lærerstand mye mer dersom man mener at nåværende lærerstand er noe av problemet. Bedre lønn vil gi enda større incentiver til å bli stående i jobben, og oppsagt blir man jo ikke uansett.
    Per idag får man lønn utifra oppnådd grad, uavhengig av hva slags fag den består av. Mange som rasker sammen noen poeng i heimkunnskap, kroppsøving, RLE, samfunnsfag, sosio-fyllinndetsompasser og tar noen brevkurs som de får godkjent for å få gradene på plass.
     
    N

    nb

    Gjest
    -for hvordan har du tenkt å måle hva en lærer er verdt pr. time???
    Man bør innse at eksempelvis skolen har svært lite å stille opp med for folk med realfagskompetanse. Det finnes svært mange mye bedre betalte jobber og ikke minste der de faglige utfordringene er større om man er interessert i faget sitt. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å få kvalifiserte søkere, mens for de som har genuint lyst til å undervise ville det muligens hjelpe å få litt bedre betalt.

    I arbeidslivet ellers regnes uansett ikke 60 studiepoeng (dvs ett år) som særlig realfagskompetanse, men det holder faglig sett i lange baner til å undervise i alle fall, gitt at de 60 studiepoengene faktisk har noe vettugt innhold. Man får ikke særlig kul jobb etter første året på NTNU for å si det slik...
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Du skal være klar over at rekrutteringen av norsklærere ikke er god for tiden. Det er et stort fokus på skriving og lesing i norsk, og alle fag bygger på dette. Det brukes store ressurser innen skrive- og leseopplæringen, og det satses også mye på elever med lese- og skrivevansker.

    Jeg vil faktisk snu på hodet det du sier, at hvis det skal gjøres forskjell på lærere i lønn, så bør det være norsklærere man betaler best. Der skorter det på rekruttering, og det er et krevende fag med ganske omfattende krav.
    Jeg er enig langt på vei, men også engelsk er stadig mer krevende. Faktisk har norskkravene blitt lempet litt på i de siste instruksene fra overformynderiet, mens engelsk-kravene har økt i omfang. Det er ganske høyt nivå på forberedelsesdelen som sendes ut til heldagsprøvene nå om dagen.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.780
    Antall liker
    3.002
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    @deph: du har lagt inn en tekst som så vidt jeg kan se, ikke er 100% korrekt. Bl a står det "For å undervise i norsk og matte på ungdomsskolen, kreves det 60 studiepoeng i faget."
    Jeg var senest på kurs på mandag, hvor dette ble avfeid som svada. Har man studiekompetanse tilsvarende lærer, skal man, og har man rett til å undervise i disse fagene også uten et årsstudium som ballast. Sagt med andre ord: En utdannet lærer kan undervise i alle fag, på alle nivå, uten at det stilles krav til et minumum antall studiepoeng. Hva man kan ønske, derimot, blir en annen femmer...........

    mvh
    Proffen
     
    C

    Cyber

    Gjest
    @deph: du har lagt inn en tekst som så vidt jeg kan se, ikke er 100% korrekt. Bl a står det "For å undervise i norsk og matte på ungdomsskolen, kreves det 60 studiepoeng i faget."
    Jeg var senest på kurs på mandag, hvor dette ble avfeid som svada. Har man studiekompetanse tilsvarende lærer, skal man, og har man rett til å undervise i disse fagene også uten et årsstudium som ballast. Sagt med andre ord: En utdannet lærer kan undervise i alle fag, på alle nivå, uten at det stilles krav til et minumum antall studiepoeng. Hva man kan ønske, derimot, blir en annen femmer...........

    mvh
    Proffen
    Hos oss er det som deph sier, grunnfag må til på ungdomskolen i kjernefagene. Evt. realkompetanse dersom man har undervist i faget i mange år, men jeg vil tro det er meget krevende å komme fra lærerskolen med 30 stp. i norsk og undervise på ungdomsskolen utifra de nye retningslinjene, men igjen kommer personlig egnethet inn (som i alle yrker).
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.780
    Antall liker
    3.002
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    @deph: du har lagt inn en tekst som så vidt jeg kan se, ikke er 100% korrekt. Bl a står det "For å undervise i norsk og matte på ungdomsskolen, kreves det 60 studiepoeng i faget."
    Jeg var senest på kurs på mandag, hvor dette ble avfeid som svada. Har man studiekompetanse tilsvarende lærer, skal man, og har man rett til å undervise i disse fagene også uten et årsstudium som ballast. Sagt med andre ord: En utdannet lærer kan undervise i alle fag, på alle nivå, uten at det stilles krav til et minumum antall studiepoeng. Hva man kan ønske, derimot, blir en annen femmer...........

    mvh
    Proffen
    Hos oss er det som deph sier, grunnfag må til på ungdomskolen i kjernefagene. Evt. realkompetanse dersom man har undervist i faget i mange år, men jeg vil tro det er meget krevende å komme fra lærerskolen med 30 stp. i norsk og undervise på ungdomsskolen utifra de nye retningslinjene, men igjen kommer personlig egnethet inn (som i alle yrker).
    Ok, skal ikke krangle på hva som er norm hos dere (og sikkert mange andre steder og).
    Poenget mitt var at det ikke er noe formelt krav til grunnfag i et fag for å kunne undervise på ungdomstrinnet....
    Jeg vet dog inderlig godt at mange ungdomsskoler ønsker dette for å tilsette lærere...

    mvh
    Proffen
     

    RoyVidar

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    28.11.2012
    Innlegg
    308
    Antall liker
    54
    Sted
    Sandefjord
    Unnskyld, det var ikke meningen. Glemmer stadig at denne maskinen kommer seg bak.

    Her er en copy/paste
    Takk.

    Jeg har ikke fulgt så mye med på utdanningspolitikk, men det ser vel fremdeles ut til at det er liten vilje til å styre utdanning etter kortsigtige og langsiktige behov for arbeidskraft vs studentenes ønsker.
     
    C

    Cyber

    Gjest
    @deph: du har lagt inn en tekst som så vidt jeg kan se, ikke er 100% korrekt. Bl a står det "For å undervise i norsk og matte på ungdomsskolen, kreves det 60 studiepoeng i faget."
    Jeg var senest på kurs på mandag, hvor dette ble avfeid som svada. Har man studiekompetanse tilsvarende lærer, skal man, og har man rett til å undervise i disse fagene også uten et årsstudium som ballast. Sagt med andre ord: En utdannet lærer kan undervise i alle fag, på alle nivå, uten at det stilles krav til et minumum antall studiepoeng. Hva man kan ønske, derimot, blir en annen femmer...........

    mvh
    Proffen
    Hos oss er det som deph sier, grunnfag må til på ungdomskolen i kjernefagene. Evt. realkompetanse dersom man har undervist i faget i mange år, men jeg vil tro det er meget krevende å komme fra lærerskolen med 30 stp. i norsk og undervise på ungdomsskolen utifra de nye retningslinjene, men igjen kommer personlig egnethet inn (som i alle yrker).
    Ok, skal ikke krangle på hva som er norm hos dere (og sikkert mange andre steder og).
    Poenget mitt var at det ikke er noe formelt krav til grunnfag i et fag for å kunne undervise på ungdomstrinnet....
    Jeg vet dog inderlig godt at mange ungdomsskoler ønsker dette for å tilsette lærere...

    mvh
    Proffen
    Var ikke ment slik, kun ment for å vise at det nok er forskjell på praksis her - er nok ikke nedfelt noe sted. :)
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.780
    Antall liker
    3.002
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    @cyb: det er nok forskjell i praksis, ja.
    Og jeg tenker jo at desto flere studiepoeng, jo bedre rustet står man. Men en person blir IKKE automatisk en god lærer av mange studiepoeng alene.

    mvh
    Proffen
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    21.004
    Antall liker
    8.431
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Er på lærarstemnet i Sogndal akkurat no, og har høyrt professor Peder Haug halde eit føredrag der han peika på:
    - Det er ikkje sikkert at den beste undervisninga eller dei beste lærarane skapar dei beste resultata i PISA-tal
    - Det er ikkje sikkert at dei dårlegaste PISA-resultata skuldast den dårlegaste undervisninga eller dei dårlegaste lærarane.
    Så eg trur det vert vanskeleg å finne ein rasjonell måte å avgjere kven av lærarane som fortener høg/låg løn....
     

    BurntIsland

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.02.2006
    Innlegg
    9.069
    Antall liker
    13.430
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    3
    En klok lærer skriver i Aftenposten - vi får håpe Røe Isaksen får det med seg.

    En dårlig lærers bekjennelser - Aftenposten
    Mye snakk om "den gode lærer" + tilbehør (faglig kunnskap, krav og kvalifikasjoner)… Venter spent på når man skal sette igang søket etter "den gode elev".

    Den som ikke kan se at eleven også er en del av puslespillet mangler dessverre en vesentlig bit. Selv spår jeg en elevmasse i økende grad preget av prinser/godgutter og (ikke minst) prinsesser/gulljenter som er vant til å tvinne mamma og pappa (+ etterhvert; konfliktskye lærere) rundt lillefingeren. De er her allerede – i rikt monn.


    mvh e
    Da vil vel det beste man kan gjøre for disse elvene være å gi de en ny erfaring da. Tidvis slitsomt, av og til spennende, av og til underholdende, og noen få av de ser til og med ut til å sette pris på det..
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.780
    Antall liker
    3.002
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Hmmm, blir litt betenkt hvis unge Eastgate hadde slike arbeidsdager som normalen sin. For det første vil det jo være langt i overkant av hva noen kan kreve, uansett hvor ambisiøs og engasjert han nå måtte være. For det andre er det jo arbeidsdager og -uker som er så lange at jeg mistenker at arbeidstilsynet ville reagert, dersom de fant ut av det ved et ettersyn. Det er greit å være ambisiøs og engasjert, særlig som nyutdannet, men å brenne av alt kruttet på de første 100 meterne av en maraton, ja, det er sjelden lurt.
    Registrerer for øvrig at Sundnes uttaler: "Vi jobber for best mulig arbeidsforhold for lærerne, det er vårt utgangspunkt"
    Da er det jo VELDIG betenkelig at han og KS ikke hører på innspillene og argumentene fra Utdanningsforbundet, som i laaaangt større grad enn Sundnes og KS virkelig vet hvor skoen trykker. Det er også VELDIG betenkelig at Sundnes og KS ikke har invitert til en dialog med lærerne, slik at både han og KS kan få litt førstehånds informasjon om lærernes hverdag. I stedet velger KS utelukkende å forholde seg til budsjetter og forhandlingsledelsen i Utdanningsforbundet - sistnevnte må KS naturlig nok gjøre.
    Hørte rykter om at KS håper å spare, hold dere fast, 6,7 (ja, du leste riktig, seks komma syv) milliarder - ved å trumfe gjennom sitt forslag til arbeidstidsavtale. Og hvordan skal disse MILLIARDENE spares, om det ikke blir vesentlig lavere lærertetthet for elevenes del? Eg berre spyr...... Nå må folk der ute pinadø våkne!!! KS sitt forslag til "en bedre skole" faller totalt, og bokstavelig talt i staver, på sin egen urimelighet!

    mvh
    Proffen
     

    berxter

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.01.2007
    Innlegg
    5.992
    Antall liker
    4.579
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    1
    Vi har heldigvis et stykke igjen til vi når den dybden som Fred Reed beskriver her, men kanskje om noen år...:
    Fred On Everything

    "As an example of documented current practice in urban schools—I have seen similar from Detroit, Chicago, and Mississippi—here are a few emails sent to the New York Post by students of Manhattan’s Murry Bergtraum HS for Business Careers. These have been posted by various horrified writers, but I repeat them here in case the reader hasn’t seen them. They concern the students’ support for something called “Blended Learning,” in which one watches a video, answers a few questions, and gets credit. The Post had written a piece critical of same, putting the students into an uproar.

    A junior wrote: “What do you get of giving false accusations im one of the students that has blended learning I had a course of English and I passed and and it helped a lot you’re a reported your support to get truth information other than starting rumors . . .”

    Right out of Milton, that."
    <Massiv snipp>
    "What am I, and people my age, supposed to feel other than raw contempt for pig-ignorant, self-righteous, utterly useless illiterates whom society will have to feed and house like barnyard animals for the next fifty years?"

    Fred setter selvsagt det hele på spissen, og han er vel for såvidt det vi ville kalle rasist (kanskje ikke...), men jeg finner ham underholdende, og han tar ting på kornet.
    Les ham!

    Og, ja, jeg sjekket på nett at skolen faktisk eksisterer.

    Forresten: Jeg finner absolutt ingen grunn til å frykte lignende tilstander i Norge. Vi har ingen utpreget underklasse som regjeringer/ bystyrer desperat prøver å løfte til et funksjonelt nivå, med underlige metoder og konstant prøving og feiling, mest det siste. Hadde Oslo vært 10 ganger så stor, med utpregede slumområder der 30 % av den mannlige befolkningen til enhver tid satt i fengsel, så godt som alle fødsler skjedde utenom ekteskap, og ingen arbeidsplasser fantes, da kanskje. Det er mer for å beskrive hvordan en skolepolitikk faktisk kan kjøres rett i grøfta og til Hælvete.
    B
     
    Sist redigert:

    ymir

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    13.12.2013
    Innlegg
    5.304
    Antall liker
    5.009
    Torget vurderinger
    2
    Overstyring


    Ikkje noko levande menneske er i stand til å skapa eit slikt fellesrom utan personleg, indre motivasjon og utan frirom til den førebuing som faget og undervisninga krev. Men når det offentlege byråkratiet rykkjer inn med sine vel-
    meinte kommandoar, vert motivasjonen drepen og frirommet okkupert.




    Læraren kan berre tilby god undervising om han har så mykje fagleg fridom og personleg sjølvstende som råd er. Difor er kampen mot KS denne våren så viktig.

    «Jeg vil bestemme over lærer*nes arbeidstid!» skreiv skule*sjefen i Eidsvoll kommune, Marlen Faannessen, i ein kommentar til forhandlingsbrotet mellom kommunane og lærarane. Ho skreiv vidare: «Som skolesjef ønsker jeg å ha retten til å bestemme hvor lenge og hvordan mine ansatte jobber.»
    Ho ser på kommunen som «skoleeier» og «arbeidsgiver», lærarane er «tilsette». Dimed set ho Kommunenes Sentralforbunds (KS) standpunkt i konflikten med lærarane på spissen. Då vert det òg lettare å sjå kva lærarane reagerer på. Kor lang sommarferien skal vera, er underordna i denne i saka.

    Byråkratspråket
    Alt i byråkratspråket om skulen ser ein kva som er gale. Innføringa av omgrepet «skuleeigar» som nemning for kommune, fylke og stat er i seg sjølv eit språkleg overgrep. Her har ein på det språklege planet stole skulen frå elevane, lærarane og foreldra, dei tre gruppene som er dei verkelege eigarane.
    Ved å gjera lærarane til berre «tilsette» har ein teke frå dei sjølvstendet og sjølvrespekten. Ved å kalla seg sjølv «arbeidsgjevar» lyg byråkratiet vekk den sanninga at det er dei sjølve som er dei verkeleg «tilsette».
    Dette byråkratspråket gjev inntrykk av at skule, og særleg god skule, er noko som politikarane får til, berre dei tilsette, altså lærarane, ikkje lagar problem. Når «arbeidsgjevar» ikkje har styring på ein tredjepart av arbeidstida til lærarane, det vil seia den tida dei nyttar til retting av prøver og særleg førebuing av undervisninga, kan «skuleeigar» liksom ikkje få den pedagogiske automatikken i gang. Den gode arbeidsflyten vert stansa av at lærarane førebur seg på eiga vis i ein tredjepart av tida.

    Personlege relasjonar
    Men god undervisning kan berre utførast av lærarar med eit personleg tilhøve til faget sitt og ei kjensle av at det dei gjer, er av personleg verdi for elevane. Desse to tinga er alt som tel i skulen: fagleg kompetanse og personleg relasjon.
    Men om fagleg kompetanse og personlege relasjonar skal få koma til sin rett i skulen, må læraren ha så mykje fagleg fridom og personleg sjølvstende som råd er innanfor eit naudsynt minimum av regelverk. Dette er det for lite rom for i skulen alt i dag. Framlegget frå KS vil gjera dette vesle rommet til eit kott.
    Dette gjeld altså ikkje sommar*ferien, men den politiske kontrollen. Kanskje ikkje over skulen, for denne kontrollen har kommunane alt teke mykje av. Men over lærarane. Slik kontroll kan vera øydeleggjande nok når den vert utøvd av staten på lang av**stand.
    Men om kommunane skal få bestemma over arbeidstida til lærarane, vil resultatet med stor visse verta færre lærarar, mindre tid til førebuing og dårlegare undervisning. Den vesle fridomen lærarane i dag har til å leggja opp si eiga undervisning, vil verta budsjettert vekk av kommunepolitikarar.
    Læraryrket vil verta tyngre for dei som tek det på alvor, og dei gode lærarane vil verta færre. Di større kontrollen vert, di dårlegare vil skulen verta. Han vil trekkja til seg funksjonærtypen, den læraren som ikkje eig fagleg og personleg sjølvstende, men som kanskje kan handtera måleverktøy på eit vis som tilfredsstiller evalueringsnemndene.

    Topptungt
    Det er noko topptungt og utopisk i den norske skuletenkinga, med digre utgreiingar om «dialogbasert styring», «samhandling», «eierstrategi» og andre tomme omgrep. Det verkar som ein trur at skulen er noko mekanisk, ein maskinell struktur der det berre gjeld å ha dei rette komponentane på rett plass. Det er som om dei personlege eigenskapane til læraren ikkje tel. Som om han berre kan skiftast ut som ein del av eit maskineri, i eit system der delelageret alltid er fullt.
    Rett nok ser det ut til at alle endeleg veit at dei tre viktigaste tinga i skulen er læraren, læraren og læraren. Men kor djupt går denne innsikta i det politiske byråkratiet? Kvifor er det så tungt for byråkratane å ta det neste steget og spørja kva som best lèt læraren realisera kompetansen sin i klasserommet? Og kva som hindrar dette mest?

    Overstyring
    Mellom svara på det siste spørsmålet ville ein med visse finna byråkratisk overstyring. Årsaka til dette ligg i læraryrket sin natur. Sjølve krafta i klasserommet ligg i frammaninga av eit fagleg fellesrom for lærar og elev i undervisninga.
    Ikkje noko levande menneske er i stand til å skapa eit slikt fellesrom utan personleg, indre motivasjon og utan frirom til den førebuing som faget og undervisninga krev. Men når det offentlege byråkratiet rykkjer inn med sine vel-
    meinte kommandoar, vert motivasjonen drepen og frirommet okkupert.
    Læraryrket er eit av dei siste reservata for kallsgjerninga i vår tid, ei tilflukt for faglege og pedagogiske idealistar på humanistisk grunn. Denne rolla i klasserommet er like viktig for eit godt og fritt samfunn som at frie forskarar og kunstnarar nyttar ytringsfridomen i det meir synlege offentlege rommet.
    Overstyringa av læraren som det offentlege byråkratiet står for, er eit like stort skadeverk for samfunnet som om byråkratane skulle overstyra forskinga og litteraturen.

    Kaj Skagen er forfattar og fast skribent i Dag og Tid.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn