Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Lidl fikk en dårlig start med oppslag om dårlige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte. Dernest et vareutvalg veldig mye basert på billig halv og helfabrikata fra Tyskland/EU. Suppeposer osv. Var innom en slik butikk en gang og det var i og for seg billig så det holdt. Er ikke så sikker på om Deffe har helt rett i argumentasjonen, den er i hvertfall i hele forklaringen. Etter hvert gikk det vel også litt nasjonalisme i saken, a la den gang svenske GB skulle etablere seg med is i Norge.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Lidl fikk en dårlig start med oppslag om dårlige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte. Dernest et vareutvalg veldig mye basert på billig halv og helfabrikata fra Tyskland/EU. Suppeposer osv. Var innom en slik butikk en gang og det var i og for seg billig så det holdt. Er ikke så sikker på om Deffe har helt rett i argumentasjonen, den er i hvertfall i hele forklaringen. Etter hvert gikk det vel også litt nasjonalisme i saken, a la den gang svenske GB skulle etablere seg med is i Norge.
    Joda, de fikk nok mye negativ omtale også, og proteksjonisme og nasjonalisme var vesentlige elementer i kampanjen mot dem. Men det var vel egentlig ikke noen stor forskjell på varegruppene. Mye på glass, hermetikk, tørrvare og frossenmat. Slik det er i alle andre butikker også. Men de hadde gjerne vel så bra frukt og grøntavdelinger som andre.

    Ville ikke hatt Lidl som eneste butikk, men det var virkelig kjærkomment å for en stakket stund kunne handle i en butikk som faktisk solgte litt andre varer og merker enn alle de andre. Det er trist at vi mistet det tilbudet.

    Det er synd at vi har lover og tollmurer som effektivt sikrer eierne av de 3 store kjedene 99% av markedet. Det er ingen utsikter til at de skal kunne få konkurranse.
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.521
    Antall liker
    110.563
    Torget vurderinger
    23
    Fisk er vel Norges nest største eksportartikkel. Bra for sånne distrikt at andre land ikke har like vanvittige tollmurer som her.
    Norge eksporterer stort sett rundfisk, dvs at svært mye av value added som det heter på utenlandsk skjer i utlandet. I Sveits finnes røket laks til ca 1000 kroner kiloen om jeg ikke husker feil. Råvarene? Norsk laks.

    Nå må du heller ikke glemmes at set finnes reell etterspørsel etter fisk på kontinentet siden det ikke fiskes veldig mye i Europa. At det er mulig å eksoportere fisk betyr ikke at det er grei skuring å eksportere landbruksprodukter. De fleste land dyrker jo i stort monn selv. For øvrig er hele EU tungt beskyttet mot konkurranse utenfra, så skjerming av landbruk er ikke et norsk fenomen. Mener å huske at importstollen på ris i Japan er 1000%. Dette ikke ment som et forsvar av systemet, men set virker som enkelte tror at det er kun Norge som subsidierer og beskyttet landbruket.
    Slik har det alltid vært - svenskene sukrer silda og tjener formuer, nordmenn salter den og gir den bort! Liten tradisjon for å få med seg hele verdikjeden.
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.521
    Antall liker
    110.563
    Torget vurderinger
    23
    Sitat:

    "Med all den skogen som finst i sverige,burde elg ol,vert å få kjøpt overalt."

    Ser ut til at du kan plukke ferdiggrilla elg hos broderfolket om dagen. Skogen går det derimot dårlig med. ....
    Kjører du Strandveien nordover fra København kommer du til Helsingør, Hornbæk, Gilleleje osv. Koselige små tettsteder hvor du får lokale fiskeprodukter på alle spisesteder inkl. gatekjøkken! Har til og med fått røkt ål servert. Slik det burde være i siviliserte områder. Svenskenes Sibylla o.l. er en tragedie.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Hva koster det egentlig å få relativt god og variert middag på bordet for en familie i løpet av en uke her på berget?

    Som illustrasjon og litt fordi jeg selv var nysjerrig har jeg rekonstruert hva det har kostet oss å spise middag sist uke.
    (...)
    Jeg har ikke fryser og lager middag kun til meg selv. Altså måtte jeg kastet overskuddsvarer for sikkert det doble hvis jeg skulle handlet inn i henhold til de oppskriftene der. Du kan rakke ned på halvfabrikatakonsumenter så mye du vil, men jeg bruker erfaringsmessig like mye (om ikke mer) penger når jeg lager mat fra bunnen av, og sitter igjen med masse overskuddsvarer som jeg må kaste fordi de ikke står seg (med mindre jeg lager store kvanta og spiser nøyaktig det samme hver dag i en uke). Hverken økonomisk eller miljøvennlig.

    Disse tiradene dine mot alle som ikke vier halve dagen til fancy oppskrifter og prepping av råvarer er greie nok, men ha i mente at en tredjedel av befolkningen (i hvert fall i byene) bor for seg selv og gjerne på under 40 kvadratmeter. Da er ikke en slik middagsmeny særlig realistisk.
     
    Sist redigert:
    N

    nb

    Gjest
    Jeg har ikke fryser og lager middag kun til meg selv. Altså måtte jeg kastet overskuddsvarer for sikkert det doble hvis jeg skulle handlet inn i henhold til de oppskriftene der. Du kan rakke ned på halvfabrikatakonsumenter så mye du vil, men jeg bruker erfaringsmessig like mye (om ikke mer) penger når jeg lager mat fra bunnen av, og sitter igjen med masse overskuddsvarer som jeg må kaste fordi de ikke står seg (med mindre jeg lager store kvanta og spiser nøyaktig det samme hver dag i en uke). Hverken økonomisk eller miljøvennlig.

    Disse tiradene dine mot alle som ikke vier halve dagen til fancy oppskrifter og prepping av råvarer er greie nok, men ha i mente at en tredjedel av befolkningen (i hvert fall i byene) bor for seg selv og gjerne på under 40 kvadratmeter. Da er ikke en slik middagsmeny særlig realistisk.
    Tirade? Som nevnt har jeg full forståelse for at folk ikke kan, vil eller gidder. For enpersonshusholdninger er jeg enig med du, det blir fort ensformig eller mye svinn om man skal handle inn til en person selv om det er mulig å lage ganske variert mat basert på ikke så mange ingredienser, men det fordrer et visst reportoar. Hadde jeg vært single og bodd eksempelvis på indre Oslo Øst hadde jeg spist mye ute, det er en del innvandrerrestauranter som serverer mat til en 70-80 kroner for en person, det er en ganske bra deal om alternativet er å spise det samme hele tiden eller kaste mye. Alt får plass i et en valing kjøleskap eller tåler oppbevaring i romtemperatur, men er man en person er det greit å ha litt frysekapasitet for å unngår svinn eller å måtte spise det samme flere dager på rad. Enkleste måten å få variert mat til en person uten svinn er jo å spise Fjordland e.l. .- de har ganske vidt utvalg og maten er ikke full av tilsetningsstoffer eller ramsalt for å holde en stund.

    Det er ingen ting på listen min som tar særlig lang tid. Alt tar under en time, som regel mindre. Jeg liker å drive med det, så ser ikke på det som et ork. Igjen, your milage might differ.

    Det jeg virkerlig reagerer på er at folk åpenbart i fullt alvor mener at råvareutvalget i Norge er så begredelig at det er et reelt problem å få noe velsmakende på bordet. Det er langt utenfor min fattevne.
     
    Sist redigert:

    MaKi

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.04.2005
    Innlegg
    3.990
    Antall liker
    231
    Torget vurderinger
    4
    Et tips for økonomien i småhusholdninger, er å lage doble porsjoner så man har lunsj og evt to middager av det samme. Da har man jo i grunnen spart både tid og penger, særlig hvis man ofte kjøper lunsjen sin ute. Jeg prøver i grunnen å lage flere måltider av det meste jeg lager; til tross for at jeg er både veldig glad i mat og å lage den, så er det utvilsomt tidkrevende å lage nye måltider hver dag etter jobb, barnehage osv.
    I tillegg har jeg ofte lunsjer som kollegaene sikler etter, og da er det ikke noe fancy. Feks en enkel wokrett med koteletter og god curry i kokos, bare lagd i doble mengder, risen også. Varmes opp på jobben, tipp topp!
     
    N

    nb

    Gjest
    Et tips for økonomien i småhusholdninger, er å lage doble porsjoner så man har lunsj og evt to middager av det samme. Da har man jo i grunnen spart både tid og penger, særlig hvis man ofte kjøper lunsjen sin ute. Jeg prøver i grunnen å lage flere måltider av det meste jeg lager; til tross for at jeg er både veldig glad i mat og å lage den, så er det utvilsomt tidkrevende å lage nye måltider hver dag etter jobb, barnehage osv.
    I tillegg har jeg ofte lunsjer som kollegaene sikler etter, og da er det ikke noe fancy. Feks en enkel wokrett med koteletter og god curry i kokos, bare lagd i doble mengder, risen også. Varmes opp på jobben, tipp topp!
    Joda, men basert på min egen erfaring som enpersonshusholdning så blir tilværet litt mer improvisert da - plutselig går det en dag eller to på rad når man finner på noe etter jobb med venner, plutselig går på en konsert osv osv så det blir litt vanskeligere å planlegge da og vips så er ikke restene så delikate lengre...
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Tirade? Som nevnt har jeg full forståelse for at folk ikke kan, vil eller gidder.
    Tja, kanskje et dårlig ordvalg, men jeg får inntrykket av at oppfatningen "vi har dårlig matutvalg fordi nordmenn kun er interessert i søplemat" gjentas ganske ofte. Norsk landbrukspolitikk er et strengt regime hvor de store linjene har vært så å si uendret siden 30-tallet, for de fleste eksisterer det kun én type melk, én type smør etc, hvis man skal ha noen annet enn standardsortimentet må man aktivt oppsøke det. Og det finnes legitime, rasjonelle grunner til å ikke ta den jobben, bl.a. de du selv nevner i #4208 som jeg kjenner meg igjen i. Og ja jeg spiser ofte ute, anslagsvis omtrent 50/50 mellom middag hjemme og annensteds. At konsekvensen av landbrukspolitikken har vært monopoldannelser (eller nærmonopoldannelser) og et forflatet matvareutvalg er jeg dog ikke i tvil om. Og det står mye bedre til med fiskerinæringen som ble deregulert, enn landbruksnæringen som fortsatt er underlagt et kvasikommunistisk 30-tallsregime.
     
    N

    nb

    Gjest
    Tirade? Som nevnt har jeg full forståelse for at folk ikke kan, vil eller gidder.
    Tja, kanskje et dårlig ordvalg, men jeg får inntrykket av at oppfatningen "vi har dårlig matutvalg fordi nordmenn kun er interessert i søplemat" gjentas ganske ofte. Norsk landbrukspolitikk er et strengt regime hvor de store linjene har vært så å si uendret siden 30-tallet, for de fleste eksisterer det kun én type melk, én type smør etc, hvis man skal ha noen annet enn standardsortimentet må man aktivt oppsøke det. Og det finnes legitime, rasjonelle grunner til å ikke ta den jobben, bl.a. de du selv nevner i #4208 som jeg kjenner meg igjen i. Og ja jeg spiser ofte ute, anslagsvis omtrent 50/50 mellom middag hjemme og annensteds. At konsekvensen av landbrukspolitikken har vært monopoldannelser (eller nærmonopoldannelser) og et forflatet matvareutvalg er jeg dog ikke i tvil om. Og det står mye bedre til med fiskerinæringen som ble deregulert, enn landbruksnæringen som fortsatt er underlagt et kvasikommunistisk 30-tallsregime.
    Fiskerinæringen som sådan er jo en suksess, men like fullt er det faktisk svært, svært vanskelig å få tak i fersk fisk i Norges land - det tyder på lav etterspørsel eller at kundene ikke er villige til å betale hva det koster å få på plass en lønnsom verdikjede for distribusjon av slikt. Jeg har ellers null tro på at om man i morgen flyttet franske supermarkeder til Norge så ville nordmenn spise særlig annerledes. Det hjelper fint lite med et enormt vareutvalg og ørten sorter av alt mulig om man ikke vet hva man skal gjøre med det - og det er problem nr. 1 her i landet etter min mening. Å være opptatt av mat er et ganske nytt fenomen i Norge og noe som har kommet som en konsekvens av velstandsutviklingen. Det er mye norsk tradisjonsmat som er veldig, veldig god - og nå er det "in" på nytt etter å ha vært sett på som litt usexy og lite raffinert i mellomtiden, det tar vel sin tid å fordøye alle impulsene som plutselig kom fra utlandet.

    Tidligere i tråden viste jo Vredensgang hva som ble sagt på styrerommet i en av de store dagligvarekjedene i Norge. Norske dagligvarebutikker konkurrerer nesten utelukkende på pris og knapt noe på kvalitet selv om kjeder som Meny og Ultra har en litt mer ekskulsiv profil. Det er normalt ikke så veldig gunstig å være i en bransje hvor det konkurreres på pris... marginene i dagligvarehandelen er ikke spesielt høye så langt jeg har kunnet lese meg til, men noen få prosenter av en veldig, veldig stor omstening blir mye penger på slutten av året. Dagligvaremarkedet er vel på 150 milliarder kroner eller hva det nå er, og når det er konsentrert på tre grupperinger er det ikke så rart at det blir mye penger i kassen av det målt i kroner.

    Det må jo være en grunn til at de velger å opptre slik - det er tydligvis mer lønnsomt å pushe volumer enn å selge produkter med høyere marginer. Det er ganske komplisert logistikk å ha eksempelvis mye ferskvare og det krever også personell til å betjene kunder direkte i ferskvaredisker o.l. Er nok avhengig av et kurant volum for at det skal funke, og uten gode volumer er det nok vanskelig å få noe lønnsomhet i det. Så lenge fokuset er veldig på pris er det tydligvis ikke nok kunder som vil betale for slikt.

    At detaljleddet er så konsenterert har nok også den baksiden at det er svært vanskelig å få innpass i butikkhyllene for mindre produsenter, og dersom noe blir en suksess så blir det fort kopiert av kjedens egne merkevarer. Det er også vanskelig å bevare et produkts særpreg dersom det skal produseres i tilstrekkelige volumer til å få landsdekkende distribusjon og salgstall som gjør det interessant for de store aktørene. Men bor man eksempelvis i Oslo så er det ganske grei skuring å finne butikker med stort utvalg. At det kun finnes en sort melk bekymrer meg eksempelvis lite - det er et ganske generisk produkt og Norge er uansett et av svært få land i verden der melk drikkes som en tørstedrikk. Da jeg bodde i Sveits hadde ikke en gang de fleste butikkene melk i sortimentet, den de hadde var ultrapastaurisert og beregnet på en liten skvett i kaffikoppen eller til matlaging.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Jeg har ellers null tro på at om man i morgen flyttet franske supermarkeder til Norge så ville nordmenn spise særlig annerledes. Det hjelper fint lite med et enormt vareutvalg og ørten sorter av alt mulig om man ikke vet hva man skal gjøre med det - og det er problem nr. 1 her i landet etter min mening.
    80 års indoktrinering om at Tine og Gilde er det eneste saliggjørende har selvsagt en effekt, men trender kan fort snu. Se på øl: Vi har skyhøye alkoholavgifter og ingenting som skulle tilsi at Norge kunne bli et øl-land. Men mens det for ti år siden kun var skvip fra Ringnes å få på tappekranene, har Norge nå nesten fått rykte på seg som et øl-mekka. Nøgne Ø, Haandbryggeriet og andre har bygget opp et varemerke som er kjent langt utenfor landegrensene, og nykommere popper stadig opp og vinner internasjonale priser. Det har skjedd en revolusjon på mindre enn ti år, ikke bare på konsumentsiden, men også på produsentsiden. Og det til tross for et alkoholregime som er omtrent verdens strengeste og et avgiftsnivå som er verdens desidert høyeste. Hvorfor er det helt utenkelig at noe tilsvarende kan skje på matfronten hvis man jenker litt på markedsregulatorenes mafiagrep om landbruksindustrien?
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.521
    Antall liker
    110.563
    Torget vurderinger
    23
    Det finnes en meget enkel grunn til at butikkene fokuserer på pris.... (i tillegg til at alle stort sett har identiske varer, nesten) nemlig det faktum at åtte av ti norske kunder fokuserer stort sett på pris når de skal kjøpe... eller rettere sagt, de blir påvirket av REKLAMEN som utelukkende tuter om pris, billigere, lønnsomt etc. etc. Men når de vel har kommet seg inn i butikken handles det jo også andre artikler hvor pris ikke er like mye i fokus. Eksemplene er mange, tenk bare på produkter type salt, sukker, eddik osv. - sekundærartikler hvor det ikke er prissensitivt i det hele tatt.
    Personlig har jeg ingen formening om hva en flaske med vanlig eddik skal koste, om det er 12,- eller 32,- og jeg tenker ikke så mye på det heller. Hvor mange kjøpes det inn i.l.a. et år, liksom...
     
    N

    nb

    Gjest
    ^ jeg har lest noe om at svært mye av fortjenesten i dagligvarehandler ligger på slike artikler. Shampoo, tannbørster, tannkrem og faens oldemor. Som du sier vet ingen hva slikt skal koste. Der jeg bor kunne jeg innenfor 10 meter kjøpe solkrem faktor 50 til barna for 220 (Apoteket) eller 120 kroner flaska (Spar). Jeg ante ikke hva slikt skulle koste, men synest 220 var vel mye så stakk innom Spar siden det uansett ligger like ved siden av. For alt jeg vet kan den fås for en 50-lapp et annet sted.
     
    N

    nb

    Gjest
    80 års indoktrinering om at Tine og Gilde er det eneste saliggjørende har selvsagt en effekt, men trender kan fort snu. Se på øl: Vi har skyhøye alkoholavgifter og ingenting som skulle tilsi at Norge kunne bli et øl-land. Men mens det for ti år siden kun var skvip fra Ringnes å få på tappekranene, har Norge nå nesten fått rykte på seg som et øl-mekka. Nøgne Ø, Haandbryggeriet og andre har bygget opp et varemerke som er kjent langt utenfor landegrensene, og nykommere popper stadig opp og vinner internasjonale priser. Det har skjedd en revolusjon på mindre enn ti år, ikke bare på konsumentsiden, men også på produsentsiden. Og det til tross for et alkoholregime som er omtrent verdens strengeste og et avgiftsnivå som er verdens desidert høyeste. Hvorfor er det helt utenkelig at noe tilsvarende kan skje på matfronten hvis man jenker litt på markedsregulatorenes mafiagrep om landbruksindustrien?
    Selvsagt er det ikke utenkelig. Men distribusjon og produksjon av ferskvare som mat er mye mer komplisert enn produksjon og distribusjon av øl. Øl tåler store temperatursvingninger og er holdbar i månedesvis. Det er ganske kurant å produsere stabil kvalitet uavhening av vær, vind og generelle føreforhold. Det er sannsynligvis ganske greit å skalere produksjonen opp og ned etter svingninger i etterspørsel. At ting blirt stående litt lengre enn planlagt i hylla er ikke noe problem, det tåler produktet fint. Ølsaken viser også at det ikke nødvendigvis er prisen det står på - Mikrobrygg er gjerne ganske mye dyrere enn industripils. Øl er også å betrakte som et helfabrikata, det krever ingen ferdigheter fra konsumentens side for å nyttiggjøre seg produktet.

    Markedsandelene til Mikrobryggeriene i Norge er dog kun i overkant av 1% av det totale ølmarkedet (tall fra 2012, sannsynligvis en god del høyere nå).

    Fun fact: Micro- og homebrew tatt såpass av verden rundt at det nå er stort underskudd på humle på verdensbasis
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.814
    Antall liker
    3.335
    @nb, det er varer som såpe, vaskemidler, tannkrem, shampo, dusjsåpe, solkrem osv er betydelig billigere på Europris kontra Rema. Og den lokale Europris butikken har stort utvalg på disse varene.

    Her kan en familie spare betydelige beløp ved kun å handle disse varene på Europris gjennom et helt år.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    ^ jeg har lest noe om at svært mye av fortjenesten i dagligvarehandler ligger på slike artikler. Shampoo, tannbørster, tannkrem og faens oldemor. Som du sier vet ingen hva slikt skal koste. Der jeg bor kunne jeg innenfor 10 meter kjøpe solkrem faktor 50 til barna for 220 (Apoteket) eller 120 kroner flaska (Spar). Jeg ante ikke hva slikt skulle koste, men synest 220 var vel mye så stakk innom Spar siden det uansett ligger like ved siden av. For alt jeg vet kan den fås for en 50-lapp et annet sted.
    Ikke-spisbare varer i dagligvarebutikkene er ca dobbelt så dyre som i svenske butikker. Igjen: Salgspris er den prisen et tilstrekkelig antall kunder finner seg i å betale for varen. Det gjelder både for mat og andre ting. Plire leker ikke butikk. Kundene er amatører, kjedene proffe.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.964
    Antall liker
    8.382
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Kom nettopp heim att frå 5 vekers opphald i Portugal. Matvareprisane der er ikkje høge. Og du et/drikk ein full middag for hundrelappen.
    Så eg hadde lagt på meg 5 kg. Men etter 3 dagar heime, har eg gått ned 2 av desse kiloa att. Matvareprisane.....
     

    Zeitgeist

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.01.2013
    Innlegg
    1.509
    Antall liker
    1.573
    Sted
    Melhus
    Torget vurderinger
    11
    Var i bulgaria i Juni, der lå en middag av type stor pizza på rundt 45-55NOK En halvliter med godt øl kostet ca 12NOK
     
    N

    nb

    Gjest
    Var i bulgaria i Juni, der lå en middag av type stor pizza på rundt 45-55NOK En halvliter med godt øl kostet ca 12NOK
    Snittlønnen i Bulgaria er under 1/10 av hva den er i Norge. Det er med andre ord mye billigere for en gjennomsnittelig nordmann å spise ute i Oslo enn det er for en gjennomsnittelig bulgarer å spise ute i Bulgaria. Gjennomsnittelig brutto månedslønn i Bulgaria var i 2012 393 Euro, eller rundt det samme som man har for et par dagers arbeide i Norge.
     
    N

    nb

    Gjest
    Kom nettopp heim att frå 5 vekers opphald i Portugal. Matvareprisane der er ikkje høge. Og du et/drikk ein full middag for hundrelappen.
    Så eg hadde lagt på meg 5 kg. Men etter 3 dagar heime, har eg gått ned 2 av desse kiloa att. Matvareprisane.....
    Snittlønnen i Portugal er rundt 1/4 av snittlønnen i Norge.
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.697
    Antall liker
    8.095
    Torget vurderinger
    0
    NB, nå må du slutte med disse usakelighetene dine! Å sammenligne matpriser med lønnen i angjeldende land er jo helt på jordet!!

    Facitsvaret her er at TINE og Nortura mafiaen "raner" norske borgere hver gang vi kjøper mat!:p

    Passer du deg ikke nå vil Deph og noen andre ta deg hardt!!
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.964
    Antall liker
    8.382
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Kom nettopp heim att frå 5 vekers opphald i Portugal. Matvareprisane der er ikkje høge. Og du et/drikk ein full middag for hundrelappen.
    Så eg hadde lagt på meg 5 kg. Men etter 3 dagar heime, har eg gått ned 2 av desse kiloa att. Matvareprisane.....
    Snittlønnen i Portugal er rundt 1/4 av snittlønnen i Norge.
    Du har sikkert rett.
    Kjenner ein som tener 3,50 Euro i timeløn, rundt 30 kr. Dersom eg måtte jobbe 3 timar for ein utemiddag, hadde nok eg også helde meg heime. Heldigvis har kompisen min og familien hans del i eit familiegardsbruk, og har (til) maten gjennom dette. Portugisarane eg kjenner, har ikkje hage slik som oss. Dei har nokre roser ved inngangspartiet til huset, medan resten av tomta ofte er oppdyrka som kjøkenhage m.m. Portugisarane har såleis ikkje hagemøblar - dei sit ikkje og kular slik vi gjer, men hakkar rundt i hagen etter arbeidstid, til det vert for mørkt til den slags.

    Det er så mykje anna å bruke pengane til for portugisarane. Hifi er ganske ukjent. PC lånast på biblioteket, så det går bra. Men min kompis er avhengig av bil. Bilprisane er kanskje 10-15% lågare enn her heime, så dette er svært krevjande. I tillegg skulle huset han bur i vore fiksa opp, noko det heller ikkje er pengar til.

    Og i Spania verka det verre...
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.964
    Antall liker
    8.382
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Kjører du Strandveien nordover fra København kommer du til Helsingør, Hornbæk, Gilleleje osv. Koselige små tettsteder hvor du får lokale fiskeprodukter på alle spisesteder inkl. gatekjøkken! Har til og med fått røkt ål servert. Slik det burde være i siviliserte områder. Svenskenes Sibylla o.l. er en tragedie.
    Ål står i fare for å komme på raudlista, så du får ta makrell neste gong, Sluk.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    http://e24.no/makro-og-politikk/vi-er-bekymret-for-konkurransen-i-dagligvaremarkedet/23271764

    - Vi er bekymret for konkurransen i dagligvaremarkedet

    Konkurransetilsynet mener importvernet fører til svekket konkurranse.


    Når nordmenn fyller handlekurven med dagligvarer blir regningen høy i forhold til i andre land.
    En viktig grunn til det er at det er uforholdsmessig dyrt å importere konkurrerende produkter fra utlandet, som ville utkonkurrert dyrere norske alternativer.
    I dag kom ferske inflasjonstall for Norge. Konsumprisindeksen, justert for avgiftsendringer og uten energivarer, økte med 2,6 prosent fra juli i fjor til juli i år.
    Og prisoppgangen på matvarer pekes på som den sterkeste driveren.
    Konkurransetilsynet mener importvernet, som er laget for å beskytte varer som produseres i Norge, kan ha bidra til de forhøyede matvareprisene - fordi det fører til for svak konkurranse i det norske markedet.
    - Vi har vært og bekymret for hvordan importvernet påvirker konkurransen i dagligvaremarkedet, sier Konkurransedirektør Christine Meyer til E24.
    - Fører til få kjeder

    Bekymringen går ut over at importvernet gjør at det ikke er mulig å få kjøpt billige utenlandske varer.
    - Importvernet fører at det blir få leverandørbedrifter. Det fører igjen til at det blir vanskelig for nye kjeder å etablere seg i Norge, sier Meyer.


    Men det er ikke nødvendigvis bare bøndene som tjener på dette.
    Ifølge Meyer finnes det undersøkelser som viser at foredlingsbedrifter som for eksempel Orkla som tjener på den svake konkurransen.
    Prishopp i juli

    Statistisk Sentralbyrå (SSB) la i dag frem konsumprisindeksen for juli.
    Den viste en vekst i matvareprisene på hele 3,1 prosent fra juni til juli år.
    Konkurransedirektør Meyer kommenterer ikke svingninger i matvareprisene fra måned til måned, men sier Konkurransetilsynet følger dagligvaremarkedet nøye.
    - Var har, og har hatt, flere saker knyttet til konkurransen i dagligvaremarkedet, sier hun.
    Av de kjente sakene er behandlingen av Norgesgruppens samarbeidsavtale med ICA og et av samvirkegiganten Norturas oppkjøpsplaner.


     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.521
    Antall liker
    110.563
    Torget vurderinger
    23
    Gad vite hvor mye av denne prisstigningen som kom grunnfjellet, dvs. produsenten til gode? Og da tenker jeg på råvareprodusentene.
     
    C

    cruiser

    Gjest
    Tja, jorbruksoppgjøret var jo relativt moderat og skulle ikke tilsi slik prisstigning.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Nesten ingenting. Jordbruksavtalen har føringer for 0,25% økning i prisene til produsent. Til neste år, ikke nå. Og altså for et helt år, ikke 3 % på en måned som nå. Det gjelder altså de såkalte målprisene, som er en makspris produsentene får lov til å ta ut i markedet. Ved en eventuell manko eller forhøyet etterspørsel gjelder målprisene uansett. Tanken bak er å beskytte marked/forbruker mot usikkerhet/jojopriser/spekulasjon osv. Dette systemet hindrer selvfølgelig ikke leddene etter bonden å justere opp priser og marginer når etterspørselen er der. Vi så jo hvorledes kjedene satte opp osteprisene kun basert på at folk forventet høyere ostepris i kjølvannet av ostetollsaken. Hvilket altså også var utelukkende kjedenes verk; Ostetollen skulle ikke ta til å gjelde for året etter, men det visste jo ingen....

    Du får nesten høre med Deffe og andre ultraliberalister for alternative forklaringer, det er nok i bunn og grunn Tine denne gangen også. At kjedene frikjennes for grådighet av de samme herrer er nesten rørende lesning. For meg er det igjen så enkelt:

    Innkjøpspris + påslag så stort som vår kunnskap om marked/konkurransesituasjon/kunde(betalingsevne/-vilje/kunnskapsløshet) tillater for den enkelte vares ønskede volumsalg = salgspris i butikk

    De to leddene til venstre i ligningen henger sammen og de henger ikke sammen. Hvordan? Jo, på den ene siden gjenspeiler ikke utsalgspris innkjøpspris, slik som gammel bedriftsøkonomi tilsier. Fra gammelt av var god handelsskikk å kjøpe inn en vare av produsent evt grossist og betale det denne forlangte (som var et resultat av nøkterne kostnads- og fortjenestekalkyler i sin drift) for så å selge disse til kunde med et visst påslag. Et påslag tidlig i verdikjeden ble som regel fulgt opp med tilsvarende påslag av påfølgende ledd. 10 øre ekstra til produsent ga kanskje 13 øre ekstra å betale for forbrukeren.

    Rykk fram til det glade åttitall, brautende trønder med dårlig ånde og skoggerlatter. Både handelsskikk og folkeskikk går til hundene med kuttismen. Grossistleddet slukes av kjedemakta, leverandører skremmes, trues, lokkes alt etter som. Ingen er trygge. Kostnadskalkyler tørker man seg i ræva med, produser billigere eller dø er beskjeden man får. Prisene til bonden faller med 25% mer eller mindre over natta. Kundene dyttes foran seg som påskudd til å herse med folk på ekte hestkukvis. Bør Børson på speed? Onkel Skrue med 18 av 20 treff på psykopattesten? Antakelig. Under dekke av kjøpmannskunst driver man et råkjør mot leverandører samtidig som kundene umerkelig melkes for alt hva de er verdt. Oligopol og oligarker på norsk. Den feite lommeboka forsøkes skjult under tweed eller flanellskjorte alt etter som. Den dårlige ånden (også kalt kremmerånden) parfymeres med smilekurs (sutrete milliardærer med næringssorg tar seg ikke ut på TV) eller gjemmes bort i anonymitet. Urbanhøyre og dillevenstre jubler og er nesegruse. Konkurransetilsynet? Konkurransetilsynet....

    Så der er vi nå. Tredve tusen bønder borte, lokale meierier og småslakterier en saga blott, nærbutikkene, fiskehandlerne, kjøttforretningene, meieriutsalgene. Alt er borte. Noen tusen bønder og noen titusen i foredling som overlever kun hvis De Geistlige finner det lønnsomt å kjøpe innenlands en stund til. Et par tre millioner forbrukere som må betale det det koster på butikken uansett fordi de bor for langt unna Sverige. (Har dere ikke lurt på hvorfor kjedene driter i konkurransen fra Sverige? Fordi de tjener bedre på å melke resten av landet som nå, samt at et reelt forsøk på konkurranse med svenske priser ville avslørt at avansene er langt større i Norge...)

    Tilbake til målprisen. Så mens den effektivt forhindrer bonden i å ta ut en litt bedre pris i perioder der det kunne ha latt seg gjøre, så glemte man altså å definere målpris for kjedene. Og siden de som kjent ikke har magemål og loven om god handelsskikk er lagt i mappen for Søppelpost er det bare å punge ut. Og derfor blir også melka 1 krone dyrere for hver tiøring bonden får. Ikke fordi de trenger å gange med 10, men fordi de kan.


    Makten og æren og pengene i all evighet.
     
    Sist redigert:

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    12 døde etter listeria-utrbrudd i danmark. Hvor ofte skjer sånt i Norge? Kjekt med matsikkerhet, spør du meg.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Listhaug skal kalle kjedene inn til møte for å få en forklaring på prisstigningen. Har vi hørt den før? Var det Sponheim som i sin tid skulle se på kjedemakta? Problemet til Listhaug er at hun ikke har kred nok til å bli tatt alvorlig. Hun sitter tross alt som minister for de blå som nettopp har som ideologi å ta på næringslivstoppene med silkehansker. I tillegg er hun kunnskapsløs. Det hele har selvfølgelig en annen hensikt; vise forbrukerne at man later som man gjør noe.

    Dette er peanuts for kjedegutta. Det holde å sende inn et par tåkefyrster av lavere grad her, tre PowerPoints med et par grafer og alle er fornøyd.

    I bunn og grunn er det faktisk INGEN som kan gjøre noe med kjedene. De gjør akkurat som de vil og både leverandører og kunder er faktisk avhengig av at de viser en slags anstendighet, da man ikke har reelle motkrefter, hverken markedsmessig eller politisk. Katta er ute av sekken, det er tillatt en markedsmessig og økonomisk opphopning på svært få hender som det ikke lar seg gjøre å reversere.

    - bøndene sitter i saksa. Alt av betydning volummessig må gjennom kjedene før eller siden. Dette gjelder om man leverer til samvirkene eller privat, det spiller ingen rolle. Gårdssalg blir lommerusk i denne sammenhengen. Produksjonen går kontinuerlig, man har ikke motmidler til kjedene, melka produseres og må hentes og foredles kontinuerlig. En telefon fra en kjede som starter med 'Nei vi skal ikke ha noe mer' sender sjokkbølger gjennom selv det største meieri- eller kjøttkonsern. Dette brukes bevisst for å mørne (sic) bedriftene.

    - forbrukerne sitter i saksa. Du må på butikken å handle. Ingen alternativer til kjedebutikker de aller fleste steder. Flere kjeder, f.eks Lidl løser ingen verdens ting. Det kan kanskje bli økt konkurranse i sentrale strøk, men den priskrigen må i så fall hele landet være med å sponse, så vi kan vente økte matvarepriser i utkantene, i verste fall butikkdød som resultat. Jfr diverse priskriger på bensin. Går prisen opp 3% så går den opp 3%. Ingenting man kan gjøre noe med annet enn å betale og være glad at de ikke tenkte på tallet 5 eller 8.

    - politikerne sitter i saksa. I sin iver etter å fokusere på bønder og produsentleddet glemte man de grå eminenser som bygde opp en vanvittig sterk markedsmessig og økonomisk posisjon gjennom de tre siste tiår. Man kjøpte argumentasjonen i reklamen om markedskreftenes fortreffelighet og forbrukeren som vinner. Nå er vi prosessens terminalfase der dinosaurene gjør som de vil uten reell politisk kontroll. Konkurransen har i praksis avtatt da man har full kontroll på alle ledd fra produksjon, foredling og transport/logistikk. Greit med markedsøkonomi så lenge det fungerer som tenkt, men alle som konkurrerer i det markedet vil i bunn og grunn bli kvitt konkurrentene og der begynner vi å være nå, i en slags terminalfase der den reelle konkurransen mellom kjedene vil avta da de kollektivt har kontroll på alt. Og politikerne og konkurransetilsynet kan bare se på. Mens de fakker et par andre småbanditter for syns skyld.


    Takke fan for at man har musikk fra 1770 og framover og et bra anlegg.
     
    Sist redigert:

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.521
    Antall liker
    110.563
    Torget vurderinger
    23
    Skremmende hvordan vi spiller kortene i hendene på storfinansen og de store bransjeaktørene, hver gang og i nesten alle slags bransjer, ikke bare matvarer. Alt i navnet til "de frie markedskrefter" og "stordriftsfordeler som kommer forbrukerne til gode".... my ass. Hvor naive kan mennesker/politikere virkelig bli?
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Landbruksmarkedet er det desidert mest gjennomregulerte markedet i Norge, og mer regulert enn i noe annet land. "Frie markedskrefter my ass" indeed, det er et kvasikommunistisk system som har vært uendret siden 30-tallet. Man høster hva man sår.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Landbruksmarkedet er det desidert mest gjennomregulerte markedet i Norge, og mer regulert enn i noe annet land. "Frie markedskrefter my ass" indeed, det er et kvasikommunistisk system som har vært uendret siden 30-tallet. Man høster hva man sår.
    Landbruksproduksjonen har vært regulert. Ikke dagligvaremarkedet. Det er ikke det samme.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.098
    Antall liker
    3.187
    Torget vurderinger
    1
    Har både reseptblokk og sprøytesertifikat så her skal vi nok få tatt ugresset;)
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Det er kun to måter vi kan gjør noe med kjedene og monopolistgrossistene.

    Vi kan ta steget full ut og innføre et planøkonomiske system i Norge slik Odd J ønsker, der 'noen' får diktere utvalg og pris helt ut. Diktere målpriser på alt som selges i landet, og stoppe innførsel av alt som kan produseres innenlands eller som kunne blitt valgt av forbrukerne i stedet for noe som kan produseres innenriks.

    Eller vi kan fjerne tollmurene og slik at kjedene og grossistene får konkurranse.

    Det finnes ikke flere alternativer.
     
    S

    Slubbert

    Gjest
    Monopolistene sitter trygt bak høye murer av toll, helt riktig. Så å behandle landbrukspolitikk og dagligvaremarked som to separate størrelser gir lite eller ingen mening.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn