Nesten ingenting. Jordbruksavtalen har føringer for 0,25% økning i prisene til produsent. Til neste år, ikke nå. Og altså for et helt år, ikke 3 % på en måned som nå. Det gjelder altså de såkalte målprisene, som er en makspris produsentene får lov til å ta ut i markedet. Ved en eventuell manko eller forhøyet etterspørsel gjelder målprisene uansett. Tanken bak er å beskytte marked/forbruker mot usikkerhet/jojopriser/spekulasjon osv. Dette systemet hindrer selvfølgelig ikke leddene etter bonden å justere opp priser og marginer når etterspørselen er der. Vi så jo hvorledes kjedene satte opp osteprisene kun basert på at folk forventet høyere ostepris i kjølvannet av ostetollsaken. Hvilket altså også var utelukkende kjedenes verk; Ostetollen skulle ikke ta til å gjelde for året etter, men det visste jo ingen....
Du får nesten høre med Deffe og andre ultraliberalister for alternative forklaringer, det er nok i bunn og grunn Tine denne gangen også. At kjedene frikjennes for grådighet av de samme herrer er nesten rørende lesning. For meg er det igjen så enkelt:
Innkjøpspris + påslag så stort som vår kunnskap om marked/konkurransesituasjon/kunde(betalingsevne/-vilje/kunnskapsløshet) tillater for den enkelte vares ønskede volumsalg = salgspris i butikk
De to leddene til venstre i ligningen henger sammen og de henger ikke sammen. Hvordan? Jo, på den ene siden gjenspeiler ikke utsalgspris innkjøpspris, slik som gammel bedriftsøkonomi tilsier. Fra gammelt av var god handelsskikk å kjøpe inn en vare av produsent evt grossist og betale det denne forlangte (som var et resultat av nøkterne kostnads- og fortjenestekalkyler i sin drift) for så å selge disse til kunde med et visst påslag. Et påslag tidlig i verdikjeden ble som regel fulgt opp med tilsvarende påslag av påfølgende ledd. 10 øre ekstra til produsent ga kanskje 13 øre ekstra å betale for forbrukeren.
Rykk fram til det glade åttitall, brautende trønder med dårlig ånde og skoggerlatter. Både handelsskikk og folkeskikk går til hundene med kuttismen. Grossistleddet slukes av kjedemakta, leverandører skremmes, trues, lokkes alt etter som. Ingen er trygge. Kostnadskalkyler tørker man seg i ræva med, produser billigere eller dø er beskjeden man får. Prisene til bonden faller med 25% mer eller mindre over natta. Kundene dyttes foran seg som påskudd til å herse med folk på ekte hestkukvis. Bør Børson på speed? Onkel Skrue med 18 av 20 treff på psykopattesten? Antakelig. Under dekke av kjøpmannskunst driver man et råkjør mot leverandører samtidig som kundene umerkelig melkes for alt hva de er verdt. Oligopol og oligarker på norsk. Den feite lommeboka forsøkes skjult under tweed eller flanellskjorte alt etter som. Den dårlige ånden (også kalt kremmerånden) parfymeres med smilekurs (sutrete milliardærer med næringssorg tar seg ikke ut på TV) eller gjemmes bort i anonymitet. Urbanhøyre og dillevenstre jubler og er nesegruse. Konkurransetilsynet? Konkurransetilsynet....
Så der er vi nå. Tredve tusen bønder borte, lokale meierier og småslakterier en saga blott, nærbutikkene, fiskehandlerne, kjøttforretningene, meieriutsalgene. Alt er borte. Noen tusen bønder og noen titusen i foredling som overlever kun hvis De Geistlige finner det lønnsomt å kjøpe innenlands en stund til. Et par tre millioner forbrukere som må betale det det koster på butikken uansett fordi de bor for langt unna Sverige. (Har dere ikke lurt på hvorfor kjedene driter i konkurransen fra Sverige? Fordi de tjener bedre på å melke resten av landet som nå, samt at et reelt forsøk på konkurranse med svenske priser ville avslørt at avansene er langt større i Norge...)
Tilbake til målprisen. Så mens den effektivt forhindrer bonden i å ta ut en litt bedre pris i perioder der det kunne ha latt seg gjøre, så glemte man altså å definere målpris for kjedene. Og siden de som kjent ikke har magemål og loven om god handelsskikk er lagt i mappen for Søppelpost er det bare å punge ut. Og derfor blir også melka 1 krone dyrere for hver tiøring bonden får. Ikke fordi de trenger å gange med 10, men fordi de kan.
Makten og æren og pengene i all evighet.