^Nei, men det fremstilles som om at hvis man ikke har høyere utdanning så har ikke arbeidsgivere bruk for en. Våre politikere (og arbeidsgivere) burde skjønne at det er ikke alle som greier et langt utdannelsesløp. Det er noe galt når man må ha fagbrev for å vaske gulv.
Det får du ta med NHO. Det er arbeidsgivere som ikke ansetter folk med bachelor, men master. og bachelor istedenfor fagbrev. Akkurat det kan du ikke legge på våre politikere.
Ikke bare arbeidsgivernes feil dette. Jeg er så gammel at jeg husker et lass med skolereformer. Blant annet en der man fulstendig ødela yrkesfaglig opplæring på videreggående med å lesse på med teorifag. Begrunnelsen som ble gitt av en ung kvinnelig skolestatsråd ( husker ikke navnet i farten ) var at "alle" skulle ha en mulighet til å gå på universitetet, også de som i ung alder valgte yrkesfag. Det var jo en stor mulighet for at de, når de ble eldre, ville innse hvor dumme de hadde vært og da skulle de ha "tilstrekkelig" teoribakgrunn slikt at denne pluss noen år i yrkeslivet ville gjøre dem kvalifisert til å nå "Paradis", Universitetet!! Mellom linjene lå det klart at dette unge kvinnemennesket mente at man ville leve et meget ulykkelig liv hvis man ikke hadde en grad fra et universitet. Og det er vel en holdning man finner hos utrolig mange politikere. De er jo teoretikere de aller fleste av dem.
Personlig er jeg av den oppfatning at "nedreguleringen" av yrkesfag skyldes manglende vilje til å bruke penger på disse linjene. En klasse som går yrkesfag er mye, ganske veldig mye ( avhengig av fag ) dyrere enn teorifag. Mange yrkesfaglige linjer bør bytte ut undervisningshjelpemidler minst hvert tredje/andre år hvis de skal lære bort noe som ligner på den jobben elvene skal gjøre når de kommer ut i arbeidslivet!
Jeg husker daværende statssekretær for Gudmund Hernes, Randi Øverland, legge ut om alle de positive sidene ved Reform-94, som den het, da hun beæret lærerhøyskolen jeg gikk på med et besøk. Jeg mener å huske at tilbakemeldingene hun fikk dengang - før reformen ble iverksatt - samsvarte nokså greit med konsekvensene vi har sett +/- litt småtteri.
Dessverre forsvant nok også noen av de positive sidene ved reformen litt bort i kaoset som oppstod.
Blant annet kuttet veldig mange skoler ut voksenopplæring. Retten til videregående opplæring, hvor de som falt ut skulle følges opp av et fylkeskommunalt oppfølgingsorgan, eksisterte mange steder mer i teorien enn i praksis, i hvert fall i starten (jeg jobbet i videregående i 94-97).
Å redusere antall grunnkurs fra 109-116 til 9 ga en vesentlig forenkling, men å "tvinge" skoletrette 16-åringer gjennom enda ett (eller to) år med bare teori før man fikk "gjort noe med henda", samt at rent praktiske, yrkesrettede fag ble "bredere"/mindre spesialiserte har nok ikke vært noe sjakktrekk for annet enn økonomien.
Nå ble dette igangsatt av en regjering utgått av AP, men jeg kan ikke huske noen store motforestillinger, og heller ingen særlige justeringer fra blå side.
