Sammenliming og ferdigstilling av rammene
Jeg har to skrå flater på emnene. Innvendig måtte jeg ha laget disse skråene men utvendig er det bare tull å gjøre som jeg har gjort når jeg uansett finérer disse flatene manuelt. Hele greia hedde blitt hundre ganger enklere om jeg hadde tatt skråene etter sammenliminga. Jeg hadde da hadde fått rette flater å spenne imot i stedet for å slite med skråingene.
Selv om løse fjærer styrker sammenføyninga litt, brukes mest for å forbedret styring under liming. Disse er forholdsvis nødvendige men en må passe på at de ikke blir for trange. Lager derfor en prøve.
Etter at emnene har fått riktig tykkelse og bredde, skjærer jeg alle samlet – som en kloss – masse arbeide spart.
Fjærene – legg merke til vedretningen som blir på tvers av prøvestykket – dette for å hindre at de knekker under sammenpressingen.
Fjærene limes fast i endene på halvparten av emnene for å hindre at de sklir under sammenpressingen. Pass på å fjerne absolutt alt limsøl som vil hindre en fin fuge mot de andre delene.
Likevel går det rett som det er, lukst til helvete og det kan bli seende sånn ut – ikke pent i det hele tatt - ogzz gode dyr er råde.
Først passer man på at glippa får litt lim innvendig, så banker man forsiktig rett på hjørnet med hammer slik at glippa lukker seg og til slutt tørker man av overskytende lim. Et hjørne som dette er enkelt å reparere om man aksepterer en viss avrunding. Det gjør jeg.
Etter lett pussing blir hjørnet slik – ikke puss for mye om greia skal oljes – en trenger litt finértykkelse for å slipe inn olja i. Om kunststykket skal lakkes, er det derimot ingen grunn til ikke å gjøre seg ferdig med en gang.
Glippa på flasken er tettet med enda mer lim og innslipt pussestøv. En sånn oppretting kan aldri bli bra men man får gjøre det beste ut av det. Heldigvis er dette baksiden og blir fort glemt.
To rammer ferdig til oljing og påmontering av aluprofiler.
Glemte å ta bilder av selve oppspenninga, men til slikt arbeide bruker jeg bare spennremmer og de fleste vet hvordan disse brukes. Grunnen til at jeg bruker remmer, er at de er helt suverene og hundre ganger enklere å bruke enn tvinger. En riktig gjæret ramme (dvs, med eksakt 45 graders snitt) finner selv de rette vinklene. Selv om man har slumset med førtifemgraderne, blir faktisk sammenlimingen rettvinklet – stort sett.
BB
