Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Audiophile-Arve]

No er det slik at arbeidsåret til lærarane er sterkt komprimert. Elevane er på skulen i 38. veker, og det må sjølvsagt lærarane vere også. I tillegg har vi etter kvart fått ei veke (37,5 timar) ut over dette, der vi skal arbeide med planlegging og kursing (vanskeleg å drive med den tida elevane må "røktast"). Lærarane har eit vanleg, kommunalt arbeidsår på 1687,5 timar. Tek vi bort denne ekstraveka på 37,5 timar, står det att 1650 timar som skal fordelast på dei resterande 38 vekene. Dette utgjer om lag 43,5 timar i veka.

No vil altså KS at vi skal arbeide 37,5 timar kvar veke, slik anna folk gjer. Om vi gjer dette, vil vi måtte arbeide 45 veker i året. "Berre rett og rimeleg", seier sikkert dei som tykkjer lærarane har så mykje fri (sikkert forståeleg. Då eg var liten, trudde eg presten arbeidde berre på sundagar). Men då reiser mange spørsmål seg:

Når elevane skal ha undervisning frå kl 0830 til 14.15, vert det vanskeleg å få inn tid til timeplanlegging, retting av prøver/bøker/tentamenar, vurderingar, foreldresamtaler, dokumentering og ikkje minst planlegging av undervisning. Med 37,5 timars arbeidsveke må dette skje innan daglege 7 timar. Det vil seie før kl 8.30 og etter kl 14.15. Det er lite praktisk og fleksibelt.

Det vert svært urasjonelt at lærarane skal arbeide med t.d. rettearbeid dei 7 vekene elevane ikkje er på skulen. Dersom rettingsarbeidet og vurderingane av eleven si utvikling skal skje t.d. i juni i tidsrommet mellom 7. og 8.klasse , vert dette håplaust uaktuelt, og ein risikerer at eleven går på ein annan skule når han får tilbakemeldinga enn det han gjorde under arbeidet. Å halde foreldremøta i juni er også lite fornuftig.

Om ein likevel innfører eit slikt system, må foreldremøte og rettingsarbeid gjennomførast som overtidsarbeid, med dei tilleggskostnadar dette får for arbeidsgjevar.

Sjølv om dette er dråpen som fekk begeret til å renne over, er det fleire grunnar til streiken. Ei langvarig ramponering av norsk skule utgjer nok meir av begervæska....

1. Norsk skule har vore regulert av lov. Og det var lenge eit system der staten bestemte både skulelov/-forskrifter, og hadde logisk samsvar mellom desse og dei økonomiske ressursane som skulle disponerast. Det var ganske forutseieleg.
2. i 1986 kom eit nytt inntektssystem - med tverrpolitisk semje - der ansvaret for skulen vart overførte til kommunane. Men lov og minstekrava til skulen var framleis regulert gjennom statlege læreplanar og forskrifter.
I starten gjekk dette relativt greitt, men så strupa staten att overføringane til kommunane ved hjelp av Rattsøutvalet sine tilrådingar. Fleirtalet av kommunane fekk då knappare ressursar. Mange kommunar mangla også skulepolitisk kompetanse, og ein omprioriterte midlar frå skule til andre føremål. Denne tendensen gjorde seg stadig sterkare etter kvart. Sakte, men sikkert har kommunane vorte meir eller mindre nøydde til å la skuleverket forvitre.
3. Heilt fram til 2004 var likevel staten forhandlingsmotpart for lærarane, slik at eit nokonlunde skulefagleg perspektiv var i botnen også på arbeidsgjevarsida når lærarane sine vilkår skulle forhandlast. Men dette tok slutt under Kristin Clement si hersketid i departementet. Ansvaret vart (logisk nok) overført til dei som skulle betale gildet, kommunane (representert ved KS). Problemet var berre at KS ikkje hadde snev av skulekompetanse. Dei har prøvd å skaffe seg dette, men intensjonen om å spare pengar har vore dominerande, og har overskugga alt anna.
Såleis har lærarane sakka attover i alle samanhengar sidan ca 2005. Og no er nok nok.

 

[Proffen]

Hvis du, Handsoer, hadde sett litt forbi tabloidene, og heller brukt litt tid på å sette deg inn i hva saken i realiteten gjelder, mistenker jeg at du ikke hadde vært så bastant som jeg får inntrykk av at du er. Det skinner klart gjennom at du vet urovekkende lite om hva det vil si å være lærer, samt hvilke arbeidsoppgaver som hører med i en normal arbeidsuke. At du dessuten ikke evner å se at KS`sin policy går helt på tvers av det otare helt korrekt skisserer, gjør ikke saken bedre.
For alle som måtte lure eller tvile; å arbeide som lærer ER spesielt, tro det eller ei. Yrket har et særpreg som vanskelig finnes igjen i de aller fleste andre yrker.
Og det er, igjen, som otare helt riktig sier, slik at lærere har mengder av oppgaver som ville kostet samfunnet MASSE dineros, forutsatt at de skulle gjennomføres innenfor kontortid, DVs 8-16. Da er det langt rimeligere for samfunnet å LA lærerne utføre deler av arbeidsoppgavene etter kl 16, slik majoriteten av lærere tydelig har gitt uttrykk for at de ønsker.
En annen sak, som kanskje de aller færreste har fått med seg, er at KS`opprinnelige forslag til arbeidstidsordning, i realiteten ville gitt rektorerene økt styringsrett, SAMTIDIG som tiden rektorene ville fått til disp til oppgaver som ville berørt lærerne ville minket ganske markant. Ergo er KS, slik jeg ser det, ikke i stand til å presentere et opplegg som henger sammen.
Og, til slutt; de aller fleste ønsker, og det er også bevist at det er gunstig, å ha en viss grad av mulighet til å mene noe og ha medbestemmelsesrett over deler av egen arbeidstid. Hvorpå KS presterer å legge på bordet et forslag som går motsatt vei. Kan ikke se at KS sin politikk overhodet skal kunne føre til økt kvalitet i skolen. Derimot vet jeg at i KS sitt forslag ligger det et innsparingspotensiale på 6-7mrd NOK. Ikke så rart da, kanskje, at de har stått på sitt......

mvh
Proffen

 

[Proffen]

En annen sak som er verdt å merke seg, er at "besøkende" på en skole/et klasserom, gjerne bemerker arbeidstrykket og intensiteten i det som foregår, og karakteriserer det som høyt sammenliknet med mange andre yrker. Jeg sier ikke dermed at andre ikke jobber hardt, men heller "annerledes". Og man kan gjerne bli sliten i hodet av å sitte på lange møter eller timer i strekk foran en pc, men da sliten på en ganske annen måte enn det å stå foran 20-30 elever en hel dag.

mvh
Proffen

 

[ymir]

Ellers er det som en nordsjø arbeider sa for en stund siden om lønnskamp-streiker i nordsjøen.
"det er morsomt å se snørrunger på den politiske høyresiden bruke de samme paroler
som venstresiden brukte på 70 tallet




For egen del er jeg fasinert av at AP/LO i dag kjemper for mye av den politikken jeg kjempet for på 70 tallet da jeg var som mest aktiv i Unge Høyre!

At Høyre har blitt et pengetellende prokuratorparti som gjør partiet uegnet til å stemme på er nå også en sak.

Nå er/var vel ikke AP/LO tilhørende på den politiske venstresiden hverken på 70 tallet,
og i enda mindre grad i dag.

LO var i mot den viktigste lønnskampen i 1970.AP/LO var også i mot streiken i 60.
Begge streiker var ulovlige.Den første ledet av AP folk ble tapt.I 70 ble den ledet av
mannen som var med å starte AKP (m-l).Og de vant.

Streiken i 70 er DEN viktigste for menigmann når det gjaldt å få en lønn som var rettferdig slik at et
annstendig liv ble mulig.Den var starten som viste hvordan arbeiderklassen skulle vinne og hvilke middler
som var nødvendige å ta i bruk.
Dette profiterte også den unge oljeindustrien på,.....men så kom grådigheten,og lønnsnivået tok helt av,
ledet ann av folk fra AP, H og nå i tillegg,folk tilhørende i arbeiderklassen som stemmer Frp.
I dag er dette blitt norges middelklasse,dvs, vi har nå har fått ett svært tydelig klassedelt sammfunn,
noe venstresiden var i mot.





https://www.youtube.com/watch?v=4HmBIzgENQM

Arbeidsmiljøloven ble også kjempet gjennom av de samme folkene.

Når Lars Skytøen,sentral i AP/LO ble spurt om venstresiden overhode gjorde noe positivt
var svaret; Jo,arbeidsmiljøloven,for der hadde AP "sovet i timen".

NRK TV - Mitt liv: Lars Skyt�en - 6:8

 

[otare]

Nå har vel for såvidt ikke KS sagt at feriene skal vesentlig kuttes ned (noe skal jo brukes til planleggingsdager og etterutdanning, så noe mindre ferier blir det jo), slik at man vil fremdeles ha høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og en lenger sommerferie en folk flest, så selv om man vil avtalefeste mer tilstedetid på skolen betyr jo ikke at man ikke skal jobbe ut over denne tiden på egen hånd. Den avspaseringen man har gjennom lengre ferier enn andre skal jo tas igjen med arbeid ut over den tiden man er på skolen, så at man ikke skal rette prøver eller forberede seg hjemme stemmer jo ikke. Spørsmålet er vel egentlig om det er lurt å fjerne fleksitid i et yrke som har god nytte av denne ordningen.

Man argumenterer med at det blir lettere å få til samarbeid mellom lærere når de er mer tilstede på skolen, men da må undervisningen organiseres slik at de lærerne som skal samarbeide har undervisning samtidig, slik at de faktisk er tilgjengelig for å planlegge samarbeidet. Hvis dette er vanskelig, kan man tenke seg at samarbeidsplanlegging gjøres etter arbeidstid, og arbeidstiden på skolen brukes til å rette prøver og å forberede kommende undervisningstimer. Da må det imidlertid investeres stort i kontorplasser. Alle undersøkelser jeg har lest i det siste viser at hvis du skal jobbe med noe som trenger stor konsentrasjon (slik som retting av hjemmearbeider, forberedelse osv...) fungerer åpne kontorlandskap svært dårlig. Da må man ha tilgang på egne kontorer, noe som stort sett ikke finnes på skoler. Selv skoler som bygges nye i dag bygges uten egne kontorer for lærerne.

Nei, jeg skjønner ikke hva som er hensikten med dette fra KS's side. Her er det egentlig snakk om mistillit til en hel yrkesgruppe. "De er jo ikke på skolen, da gjør de sikkert ikke noe arbeid hjemme heller." Det hele bunner så vidt jeg kan skjønne i mistillit og misunnelse. Ganske utrolig.

 

[Proffen]

Nå har vel for såvidt ikke KS sagt at feriene skal vesentlig kuttes ned (noe skal jo brukes til planleggingsdager og etterutdanning, så noe mindre ferier blir det jo), slik at man vil fremdeles ha høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og en lenger sommerferie en folk flest, så selv om man vil avtalefeste mer tilstedetid på skolen betyr jo ikke at man ikke skal jobbe ut over denne tiden på egen hånd. Den avspaseringen man har gjennom lengre ferier enn andre skal jo tas igjen med arbeid ut over den tiden man er på skolen, så at man ikke skal rette prøver eller forberede seg hjemme stemmer jo ikke. Spørsmålet er vel egentlig om det er lurt å fjerne fleksitid i et yrke som har god nytte av denne ordningen.

Man argumenterer med at det blir lettere å få til samarbeid mellom lærere når de er mer tilstede på skolen, men da må undervisningen organiseres slik at de lærerne som skal samarbeide har undervisning samtidig, slik at de faktisk er tilgjengelig for å planlegge samarbeidet. Hvis dette er vanskelig, kan man tenke seg at samarbeidsplanlegging gjøres etter arbeidstid, og arbeidstiden på skolen brukes til å rette prøver og å forberede kommende undervisningstimer. Da må det imidlertid investeres stort i kontorplasser. Alle undersøkelser jeg har lest i det siste viser at hvis du skal jobbe med noe som trenger stor konsentrasjon (slik som retting av hjemmearbeider, forberedelse osv...) fungerer åpne kontorlandskap svært dårlig. Da må man ha tilgang på egne kontorer, noe som stort sett ikke finnes på skoler. Selv skoler som bygges nye i dag bygges uten egne kontorer for lærerne.

Nei, jeg skjønner ikke hva som er hensikten med dette fra KS's side. Her er det egentlig snakk om mistillit til en hel yrkesgruppe. "De er jo ikke på skolen, da gjør de sikkert ikke noe arbeid hjemme heller." Det hele bunner så vidt jeg kan skjønne i mistillit og misunnelse. Ganske utrolig.

Enig med deg i de siste 4/5 av det du skriver, otare.
Vil dog presisere at hvis rett skal være rett, er det forskjell på ferie og avspasering, noe som er viktig å ha i bakhodet når man diskuterer lærerarbeidsåret.
Det er ikke alle dager vi ikke går på jobb som er ferie. Ganske mange av disse dagene er i realiteten avspasering som kompensasjon for et komprimert arbeidsår, der det i 38 uker arbeides 43,3 timer i snitt, sammneliknet med normalarbeidsuken på 37,5 timer. Det betyr at vi i løpet av 38 uker opparbeider oss drøyt 220 timer, som før eller siden må avspaseres. Dette utgjør da drøyt 29 dager, basert på en arbeidsdag på 7,5 timer.
Elevene derimot, de har høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie osv....
Er ellers gledelig å se at du har registrert mistilliten og kanskje også i stor grad misunnelsen som rammer lærerne og deres arbeidstidsordning.
Når det gjelder misunnelse, er det kanskje sånn at folk har lett for å glemme det jeg skrev om læreryrkets egenart, og at man i stedet bare ser seg blind på at lærerne ikke er på arbeidsplassen sin - når man i realiteten burde vite at det da for de aller fleste dager er snakk om avspasering, ikke ferie.

mvh
Proffen

 

[otare]

Ja - jeg vet det er avspasering. Det er bare enklere å skrive ferie - sikkert dumt å bruke det begrepet i denne diskusjonen.

 

[BT]

Det vert svært urasjonelt at lærarane skal arbeide med t.d. rettearbeid dei 7 vekene elevane ikkje er på skulen.

Dei 7 vekene? Mine barn har 12 veker. 8 i sommerferien, pluss høstferie, jul, vinterferie og påskeferie.
Kan ikke si jeg misunner at lærerne har mye ferie, det høres bare litt rart når de sier de ikke har det.
For øvrig synes jeg alle bør ha fleksibel arbeidstid, så lenge det gjøres en god jobb.

 

[Poirot]

Ikke mye undervisning i juni heller.

Elever på tomgang i ukevis før sommerferien - Skole og utdanning - VG

 

[Audiophile-Arve]

Det vert svært urasjonelt at lærarane skal arbeide med t.d. rettearbeid dei 7 vekene elevane ikkje er på skulen.

Dei 7 vekene? Mine barn har 12 veker. 8 i sommerferien, pluss høstferie, jul, vinterferie og påskeferie.
Kan ikke si jeg misunner at lærerne har mye ferie, det høres bare litt rart når de sier de ikke har det.
For øvrig synes jeg alle bør ha fleksibel arbeidstid, så lenge det gjøres en god jobb.

Dersom du ser det eg skriv over, vil du sjå at lærarane har eit komprimert arbeidsår, der dei jobbar 43,5 timar i veka. Når eit kommunalt arbeidsår består av 1687,5 timar, og vi har ei veke på vanleg 37,5 timars ordning, vil du finne talet på arbeidsveker om du delar 1650 på 43,5.

 

[Proffen]

Det vert svært urasjonelt at lærarane skal arbeide med t.d. rettearbeid dei 7 vekene elevane ikkje er på skulen.

Dei 7 vekene? Mine barn har 12 veker. 8 i sommerferien, pluss høstferie, jul, vinterferie og påskeferie.
Kan ikke si jeg misunner at lærerne har mye ferie, det høres bare litt rart når de sier de ikke har det.
For øvrig synes jeg alle bør ha fleksibel arbeidstid, så lenge det gjøres en god jobb.

Dersom du ser det eg skriv over, vil du sjå at lærarane har eit komprimert arbeidsår, der dei jobbar 43,5 timar i veka. Når eit kommunalt arbeidsår består av 1687,5 timar, og vi har ei veke på vanleg 37,5 timars ordning, vil du finne talet på arbeidsveker om du delar 1650 på 43,5.

Det er ikke like lett å få alle til å si ok, når man prøver å forklare at elevenes ferier ikke sammenfaller 100% med lærernes ferie, samt at lærerne, takket være et komprimert arbeidsår, får en del uker med reell avspasering. Og da er det gjerne naturlig å ta denne avspaseringen når elevene ikke er til stede. Eller skulle vi avspasert mens elevene er på skolen og har behov for undervisning....?
Jeg vet ikke helt, jeg, men det er nærliggende å tro at menigmann da bare hører/ser at lærerne ikke er på arbeid, og at det derfor MÅ være ferie, og da gjerne i perioder der andre arbeidstakere arbeider sine sedvanlige 37,5 timers uker.

mvh
Proffen

 

[Pommeroy]

I denne undersøkelsen oppgir lærerne selv at de arbeider mindre enn de får betalt for.

Norske lærere jobber for lite - Aftenposten

 

[Dr Dong]

En ganske god statusoppdatering fra Fjæboka:

«Klokka er sju. Jeg har nettopp kommet hjem fra jobb. Pulten min står på et arbeidsrom jeg deler med fem andre som diskuterer elevsaker og fagplaner og neste ukeplan over hyllene. Selv om alle de skulle være stille er det garantert noen andre som har noe å fortelle meg akkurat når jeg er som mest konsentrert, noen som vil spørre meg om noe, gjøre en avtale, be om en tjeneste, levere tilbake noe, låne noe nytt. Samarbeide. Og det er jo så hyggelig å samarbeide, jeg digger kollegene mine og vil gjerne bruke masse tid sammen med dem, jeg digger elevene mine og vil gjerne diskutere dem i timesvis. Det er bare det at Carlsten-prøvene må rettes og registreres og jeg må legge en plan for hvordan jeg skal gripe resultatene an, mattebøkene må sees over så jeg får laget en plan for matematikkundervisningen fremover, også, jeg må lese hadith 1-3 og planlegge hvordan jeg skal engasjere elevene i de halvannet tusen år gamle tekstene, samle dem på et fint ark og kopiere opp til alle, jeg må øve på teksten fra engelskboka så jeg kan se på elevene mens vi korleser den.

Jeg rømmer inn i klasserommet mitt og låser døra. Jeg sender beskjedene til leselæreren og han som har RLE i parallellklassen på mail fordi det er fryktelig mye mer effektivt enn å bli stående og snakke med dem.


Jeg er kjempeheldig som har et godt, luftig klasserom som ingen skal bruke til aktivitetsskole eller voksenopplæring eller tubaspilling. Det gjør at jeg slipper å ta med noe særlig jobb hjem. Men det at jeg er fysisk tilstede på jobben min gjør ikke at jeg samarbeider mer med kollegene mine enn jeg ellers ville gjort. Fysisk tilstedeværelse gir jo ikke magisk mer tid til oppgavene som skal løses. Om jeg sitter flere timer enn før sammen med kollegene mine og diskuterer felles strategi i arbeidet mot stygg språkbruk eller ulike teorier om lekser får jeg enten rettet mindre så jeg ikke lenger har oversikt over hva elevene trenger å lære og altså ikke kan tilpasse undervisning, eller jeg får forberedt meg dårligere så at den tilpassende undervisningen holder laber kvalitet. Det er en dårlig byttehandel for arbeidsgiveren min. Det veit de godt. Jeg tror ikke et øyeblikk på at KS vil at lærerne skal være fysisk tilstede på skolen for å samarbeide mer, for det tjener de ingen ting på.


Derimot tjener de masse på om jeg er fysisk tilstede på jobben for å være vikar. Det er det punktet i avtalen som er egna til å rasere skoletilbudet i fattige kommuner. Tilstedeværelsesplikten er ikke innført for at vi skal samarbeide, men for at vi skal kunne beordres til å ta vikartimer. Den tida vi skulle brukt til å forberede oss eller rette kan brukes til at vi har tilsyn med andre klasser - uten at vi får betalt for å ta igjen det arbeidet vi ikke fikk gjort. I stedet for å gå forberedt til to timer, må vi gå uforberedt til tre.


Det er grusomt å gjøre en dårlig jobb i klasserommet. Det er fryktelig å stå foran tjuefem ukonsentrerte, udisiplinerte unger og vite at det er din skyld, at du er for dårlig og de gir deg det du fortjener. KS vil gi norske lærere valget mellom det - og å gjøre det ekstra arbeidet i tillegg til den 43.5 timers normalarbeidsuka uten å få ei krone i lønn. Det er søren ikke rart KS-lærerne streiker.


Elevene får ikke noe valg. De er overlatt til den læreren de får, og hvis hun ikke gidder å jobbe gratis overtid for dem risikerer de å knapt få undervisning, men å måtte ta til takke med uforberedt tilsyn. At det finnes foreldre som ikke støtter streiken er komplett ubegripelig.»

 

[Proffen]

I denne undersøkelsen oppgir lærerne selv at de arbeider mindre enn de får betalt for.

Norske lærere jobber for lite - Aftenposten

Sitat fra denne teksten: "Er ikke denne undersøkelsen et godt argument for at lærerne trenger fastere rammer, slik KS ønsker?- Det er ikke nødvendigvis logisk. Kanskje vi burde slippe enda mer opp på kontrollen? Finland gir for eksempel lærerne sine veldig mye frihet, sier Handal.
I Finland oppgir lærerne å jobbe bare 32,2 timer i uka. Men de har heller ikke fast avtale om hvor mye de skal jobbe utover undervisningstimene."

Kan det bety at det beste er å opplyde KS om disse tankene? De er jo ganske annerledes, ja nesten helt motsatt, av hva KS ønsker.....

mvh
Proffen

 

[ymir]

Staten gjør som de vil.Har de da eventuelt mot nok til å fortsette med en ulovlig streik?


– Streiken er inne i ein ny fase - NRK – Norge


Det finst ei grense for kor lenge ein streik kan vara. Det kan ha med samfunnstryggleik og andre vitale samfunnsinteresser å gjera, men me er ikkje på den grensa no. Førebels må me seia at dette er ein lovleg streik som diverre råkar skuleelevar. Men dersom streiken blir langvarig, vil det kunne bli ei problemstilling at styresmaktene går inn, seier han.

 

[BT]

Det vert svært urasjonelt at lærarane skal arbeide med t.d. rettearbeid dei 7 vekene elevane ikkje er på skulen.

Dei 7 vekene? Mine barn har 12 veker. 8 i sommerferien, pluss høstferie, jul, vinterferie og påskeferie.
Kan ikke si jeg misunner at lærerne har mye ferie, det høres bare litt rart når de sier de ikke har det.
For øvrig synes jeg alle bør ha fleksibel arbeidstid, så lenge det gjøres en god jobb.

Dersom du ser det eg skriv over, vil du sjå at lærarane har eit komprimert arbeidsår, der dei jobbar 43,5 timar i veka. Når eit kommunalt arbeidsår består av 1687,5 timar, og vi har ei veke på vanleg 37,5 timars ordning, vil du finne talet på arbeidsveker om du delar 1650 på 43,5.

Det er ikke like lett å få alle til å si ok, når man prøver å forklare at elevenes ferier ikke sammenfaller 100% med lærernes ferie, samt at lærerne, takket være et komprimert arbeidsår, får en del uker med reell avspasering. Og da er det gjerne naturlig å ta denne avspaseringen når elevene ikke er til stede. Eller skulle vi avspasert mens elevene er på skolen og har behov for undervisning....?
Jeg vet ikke helt, jeg, men det er nærliggende å tro at menigmann da bare hører/ser at lærerne ikke er på arbeid, og at det derfor MÅ være ferie, og da gjerne i perioder der andre arbeidstakere arbeider sine sedvanlige 37,5 timers uker.

mvh
Proffen

Arve; jeg fikk med meg resten. Poenget er bare at troverdigheten reduseres når man sier at elevene er borte fra skolen bare 7 uker i året. Mange av oss har barn.

Samtidig er det mitt morsomt når lærere prøver å få forståelse for egen situasjon at de tror andre arbeidstakere jobber 37,5 timers uker.

 

[otare]

Det er normalarbeidstid. Hvis man jobber mer enn 37,5 t/uke skal man kompenseres for det, enten med avspasering eller med overtidsbetaling eller begge deler. Hvorfor skal ikke lærerne få det?
Problemet er den mistilliten som jeg nevnte tidligere. Man tror ikke at lærerne i gjennomsnitt jobber 43,5 t/uke (i perioder jobber de mindre, i andre perioder mer).

 

[HC]

Ja, og man bør vel definitivt kunne kreve at foreldrene skal møte til foreldremøter innen denne tiden. Så det er nok bare for folk å ta seg fri fra jobb slik at man ha møter med lærerne innenfor arbeidstiden - det skulle bare mangle.

Som forelder til to barn har enda tilgode å få tildelt tid for elevkonferanse utenom 9-15, så ja jeg må ta litt fri fra jobben når det er konferanse.

 

[otare]

Forskjellig praksis da. Da jeg hadde barn på skolen (og da jeg jobbet i skolen selv) var disse møtene alltid lagt på ettermiddagstid.

 

[bambadoo]

Og det er vel nettopp denne forskjellen i praksis KS ønsker å gjøre noe med. For det er riktig at det er veldig forskjellig praksis.
De skolene jeg har hatt erfaring med (barne, ungdom og gymnas i 3 kommuner) dreier det meste seg om å komme seg tidligst mulig hjem. Så finnes noen "helter" som virkelig står på.

 

[Poirot]

En ungdomsskolerektor med gode poenger.

Samarbeidskultur i skolen

 

[BT]

I denne undersøkelsen oppgir lærerne selv at de arbeider mindre enn de får betalt for.

Norske lærere jobber for lite - Aftenposten

Sitat fra denne teksten: "Er ikke denne undersøkelsen et godt argument for at lærerne trenger fastere rammer, slik KS ønsker?- Det er ikke nødvendigvis logisk. Kanskje vi burde slippe enda mer opp på kontrollen? Finland gir for eksempel lærerne sine veldig mye frihet, sier Handal.
I Finland oppgir lærerne å jobbe bare 32,2 timer i uka. Men de har heller ikke fast avtale om hvor mye de skal jobbe utover undervisningstimene."

Kan det bety at det beste er å opplyde KS om disse tankene? De er jo ganske annerledes, ja nesten helt motsatt, av hva KS ønsker.....

mvh
Proffen

Finske lærere jobber mindre samlet sett enn norske, men bruker likevel langt mer tid til selve undervisningen (20,6 timer) enn de norske. Finnene utmerker seg ved å bruke aller minst tid av alle land på forberedelser, dialog med kolleger, retting av oppgaver, rådgivning overfor elever, ikke pensumrelaterte aktiviteter, deltakelse i skoleledelse og administrasjon. Den finske læreren skiller seg altså klart ut ved at hun først og fremst står i klasserommet og underviser. Den norske læreren ved det motsatte.

 

[BT]

Det er normalarbeidstid. Hvis man jobber mer enn 37,5 t/uke skal man kompenseres for det, enten med avspasering eller med overtidsbetaling eller begge deler. Hvorfor skal ikke lærerne få det?
Problemet er den mistilliten som jeg nevnte tidligere. Man tror ikke at lærerne i gjennomsnitt jobber 43,5 t/uke (i perioder jobber de mindre, i andre perioder mer).

I praksis er det ikke helt sånn. Jeg får ingen kompensasjon for overtid. I teorien kan jeg avspasere, men i praksis har jeg aldri tid til det. I såfall må jeg ta det igjen siden. Ferie har jeg masse til gode, som jeg flytter fra år til år og får kjeft for at jeg flytter mer enn jeg egentlig har anledning til. Kjenner mange som har det sånn. Så lenge jobben er interessant så er det ikke noe problem.

Jeg for min del har ingen mistillit til lærerne. Men jeg vet godt at det finnes gode og dårlige lærere, akkurat som i alle andre yrker.

 

[Larson]

bt: Det er bra å vise fleksibilitet og goodwill overfor arbeidsgiver. Husk dog at skulle helsa di skrante så får du ikke like stor goodwill tilbake. At du alltid har stilt opp vil da ikke ha noen betydning. Da er det exit uten en klapp på skuldra en gang. Og du får klare deg selv (på statens regning)

 

[Fenalaar]

Arve; jeg fikk med meg resten. Poenget er bare at troverdigheten reduseres når man sier at elevene er borte fra skolen bare 7 uker i året. Mange av oss har barn.

Den resten du mangler i forhold til å få avspaseringen til å gå opp i forhold til hvor mye ungene er borte fra skolen er lærernes ferie (4 uker og 1 dag) og planleggingsdager (4).

Johan-Kr

 

[Proffen]

Det er normalarbeidstid. Hvis man jobber mer enn 37,5 t/uke skal man kompenseres for det, enten med avspasering eller med overtidsbetaling eller begge deler. Hvorfor skal ikke lærerne få det?
Problemet er den mistilliten som jeg nevnte tidligere. Man tror ikke at lærerne i gjennomsnitt jobber 43,5 t/uke (i perioder jobber de mindre, i andre perioder mer).

I praksis er det ikke helt sånn. Jeg får ingen kompensasjon for overtid. I teorien kan jeg avspasere, men i praksis har jeg aldri tid til det. I såfall må jeg ta det igjen siden. Ferie har jeg masse til gode, som jeg flytter fra år til år og får kjeft for at jeg flytter mer enn jeg egentlig har anledning til. Kjenner mange som har det sånn. Så lenge jobben er interessant så er det ikke noe problem.

Jeg for min del har ingen mistillit til lærerne. Men jeg vet godt at det finnes gode og dårlige lærere, akkurat som i alle andre yrker.

I beste mening vil jeg da si at du bør stå litt hardere på krava ifht dine rettigheter, selv om jeg ser at det vil kunne skape litt bølger i glasset dersom din arbeidsgiver konfronteres med dette. Å gå rundt og bare godta at "slik er det og må det være" blir imho litt for dumsnilt. Det er absolutt ingen, i alle fall veeeeldig få, arbeidsgivere som overhodet vurderer å belønne og takke deg for det, den dagen du skal kaste inn håndkleet.
Det du gjør, er jo i grunnen det samme som lærerne i alt for mange år har gjort - nemlig å være pliktoppfyllende og idealistiske - i troen på at "belønningen vil være verdt ventingen", hvilket altså nå viser seg å være helt villedende og i realiteten bare et luftslott. Det er derfor, gjennom frustrasjon bygget opp gjennom mange år, at streikeviljen og kamplysten, er så stor.

mvh
Proffen

 

[Poirot]

Nå må vel de streikende lærerne snart komme seg tilbake på jobb slik at de rekker å få med seg høstferien. ???

 

[Audiophile-Arve]

Det ville vere dumt å avslutte streiken utan at ein har fått gjort noko med krava.

 

[erato]

Trenden i alle yrker med kunnskapsarbeidere er mer og mer fleksibilitet, og at man jobber når det er mest hensiktsmessig, og gjerne til langt på kveld. Og så skal lærerne gå motsatt vei, samtidig som det forventes at man på sikt skal ha en master? Lurer på hvor mange som vil fortsette som lærer med en master i ryggen og slike vilkår, og hvordan man overhodet tror at man skal klare å rekruttere og holde på de dyktigste med slik detaljstyring? Nei, dette er siste rest av læreryrket som et fritt og noenlunde prestisjefylt yrke som KS vil kaste ut med badevannet.

 

[Proffen]

Nå må vel de streikende lærerne snart komme seg tilbake på jobb slik at de rekker å få med seg høstferien. ???

Hvem sin høstferie? Et lite forsøk på å være morosam? Synes vel strengt tatt at du bommer ganske grovt, både med morsomheten og realitetsforståelse. Et lite tips, sånn ifht realitetsorientering, i den grad man ønsker å ha det moro på andres bekostning: det er lite lurt å pisse i motvind............
Faktum er at det er elevene som har høstferie, mens lærerne avspaserer.....

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Hva er dette? Bukken og havresekken....? Opptre slik du ønsker at andre skal opptre? Eller rett og slett bare et eksempel på at det er forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomo?
KS lokker med fleksibel arbeidstid - NRK – Norge

Oppi alt - intet mindre enn fornøyelig lesning - så kan man lure på hvorfor KS ønsker det motsatte for lærerne.....? Hørte jeg noen si innsparing av penger et eller annet sted...?
Eller kanskje vi ikke trenger et liv utenfor jobben....

mvh
Proffen

 

[Cyber]

Jeg skjønner ikke helt sammenhengen mellom dagens situasjon og Høyres uttalte mål om å rekruttere lærere fra de 20% flinkeste ut fra VGS i 2020.

Er ellers snodig å se Sundnes i KS kommentere saker og ting. Jo mer han sier, jo mer skjønner man at han har ingen peil på hva saken handler om.

 

[grammofon]

Jeg skjønner ikke helt sammenhengen mellom dagens situasjon og Høyres uttalte mål om å rekruttere lærere fra de 20% flinkeste ut fra VGS i 2020.

Er ellers snodig å se Sundnes i KS kommentere saker og ting. Jo mer han sier, jo mer skjønner man at han har ingen peil på hva saken handler om.

20%? Ikke mer? Jeg kan tenke meg de 100 % flinkeste....da blir det jo mange fler og flinkere! Eller er det noe jeg ikke skjønner??

 

[cruiser]

«Ikke lat som om vi lovde noe annet» - Lærerstreiken - VG

 

[Spiralis]

Bekymrede storbarnsforeldre ... - DN.no


Med elever av slike foreldre ville jeg ikke bare ha streiket.

Jeg ville ha sluttet!!

 

[Audiophile-Arve]

Morosam lesnad. Slike foreldre har eg lite erfaring med.
(eller så har dei såpass gangsyn at dei ikkje spør kontaktlæraren om denslags...)

 

[Proffen]

Tja, hva skal en si etter dagens overenskomst?
Det er jo ikke en knallgod avtale for noen part, og spørsmålet blir vel kanskje hva som ligger av føringer mtp neste korsvei....
Personlig vil jeg IKKE bli veldig overrasket, dersom det blir et nytt nei i uravstemningen...

mvh
Proffen

 

[Cyber]

Tja, hva skal en si etter dagens overenskomst?
Det er jo ikke en knallgod avtale for noen part, og spørsmålet blir vel kanskje hva som ligger av føringer mtp neste korsvei....
Personlig vil jeg IKKE bli veldig overrasket, dersom det blir et nytt nei i uravstemningen...

mvh
Proffen

Jeg synes det som er rart er at UDF har hatt som et viktig mål å beholde sentrale oppgjør, og dette er vel veien til lokale oppgjør. Nå skal hver skole forhandle frem sin avtale, dog med vetorett, men faren er stor for at vi ender med et hav av forskjellige avtaler. Da blir det fort vanskelig å forhandle sentralt ved neste forhandling om arbeidstid.

Lønnstilleggene er jo heller ikke rare og pga streiken mister vi 1/3 av dem første år.

 

[ymir]

Elevene sitter igjen som taperne

– Elevene sitter igjen som taperne - NRK – Norge


Lærerne fikk en viktig seier mot KS, mens skoleelevene ble sittende igjen som taperne etter den langvarige konflikten, mener utdanningseksperter.


Peder Haug, professor i pedagogikk ved høgskolen i Volda, mener man heller burde ha brukt energien på å diskutere kvaliteten og ikke kvantiteten av arbeidstiden som lærene bruker på skolen.


De må bruke mye energi og tid på å komme til enighet i vanskelige tilfeller. Dette kan forsure forholdet mellom lærerne og skolen ytterligere. Det vil også trekke fokuset vekk fra undervisningen og elevene, sier Haug.

 

[BT]

Hva har elevene med skolen å gjøre?