Albumstafetten 29

[Dazed]

Haha!

Jeg liker progmetall, men synes dette blir veldig uinteressant, samt litt for slapt omtrent hele veien. Høres veldig ut som det er laget i 1988 også.

Takke meg til Dream Theater. Venter i spenning på at Awake slippes i vinyl-reissue om noen dager. DET blir saker. Kanskje en nominasjon til neste stafett? Townes?

 

[Townes]

^ Tjah...Det gir jo ikkje mersmak å trekke sånne skiver akkurat. Det er neimen ikkje første gang eg har fått skiver som er alt for lange og alt for langt unna smaken min. Men men, er vel dum nok til å bli med neste gang også Jamey Jonhnson er fortsatt en het potet...

 

[Eviledorf]

Progmetall er en vanskelig sjanger der man ofte løser dette med å spille skalaer med vanskelige navn (Ionian, Aeolian, Phrygian Dominant...). For min egen del må jeg invitere mye tid i et slikt band eller en plate før det sitter. Men etter å ha bruk, og til dels kastet bort, en del tid på progmetall hører jeg ganske raskt hva som er verdt å bruke tiden på. Ayreon er ikke en av de. Det er ikke direkte dårlig, men det er heller ikke noe her som trekker noe særlig opp. Jeg gir denne 3.

Progressiv musikk blir ofte hakket på og det er mange som misliker det sterkt. Men noen av mine favorittband er innenfor denne sjangeren: Tool, Porcupine Tree, King Crimson, Opeth osv... Ayreon er imidlertid ikke i nærheten av disse.

Jeg flirte godt av Townes sin rettssak

 

[Handsoer]

Gode meldinger, ikke helt uventede slakt, men dog.

 

[Townes]

Gode meldinger, ikke helt uventede slakt, men dog.

Ikke uventet fordi det var Kaare'n og eg som anmeldte, eller fordi du er enig i vurderinga av plata?
Det var nok skivebom for vedkommende som nominerte denne da det ble oss to som var så heldige og fikk den.

 

[united]

Gode anmeldelser av ei vanskelig plate å ta for seg.
Glad jeg slapp den. Sleit fra start, klarte å høre på i fem minutter, men den indre protesten i meg ble for sterk.

 

[BurntIsland]

Gode anmeldelser av ei vanskelig plate å ta for seg.
Glad jeg slapp den. Sleit fra start, klarte å høre på i fem minutter, men den indre protesten i meg ble for sterk.

Jeg klarte å høre hele, skadefryden over å tenke på hvordan Townes led seg gjennom dette, fikk meg gjennom skiva, men bare en gang.

Synes litt synd på Alghatar som nominerte denne; så vidt jeg vet er dette hans stafettdebut, og han kunne ikke vært mindre heldig med trekningen av anmeldere. (skjønt det ville ikke spilt så stor rolle hvem som anmeldte denne av de som så langt har kommentert skiva..)

 

[alghatar]

Gode anmeldelser av ei vanskelig plate å ta for seg.
Glad jeg slapp den. Sleit fra start, klarte å høre på i fem minutter, men den indre protesten i meg ble for sterk.

Jeg klarte å høre hele, skadefryden over å tenke på hvordan Townes led seg gjennom dette, fikk meg gjennom skiva, men bare en gang.

Synes litt synd på Alghatar som nominerte denne; så vidt jeg vet er dette hans stafettdebut, og han kunne ikke vært mindre heldig med trekningen av anmeldere. (skjønt det ville ikke spilt så stor rolle hvem som anmeldte denne av de som så langt har kommentert skiva..)

Hehe, det er alltid moro å lese følelser, gode som negative! Var heldig med anmeldere! Storkoste meg med Townes sin rettsak! Vi kan ikke alle like det samme! Personlig gir jeg plata 7. Er ikke hans beste, men liker stilen her selv.

Hvorfor jeg valgte denne.. Det må gudene vite! Skal prøve å unngå lange plater neste gang!

 

[Townes]

^ No hard feelings, sant?

Ser fram til neste runde, da kan du nominere Tony Molina sin dissed and dismissed

 

[Kaare G. Opsahl]

det er smak og behag som det meste annet her i livet. Litt synd at ikke skiva ble anmeldt av noen som setterr mere pris på sjangeren

 

[espege]

(JO-HO-HO & a bottle of…) GROG or PROG matey? What’s yer poison?.. Ahrr!

Aye-Ayreon Captain!..

Etter en stemningssettende intro åpenbares det raskt hvilket hav vi er på. Dette havet er forøvrig også avbildet – til skrekk og advarsel – på omslaget, der fyrtårnet kaster et hvitblendende varsko det ikke er å ta feil av. Don’t say we didn’t warn you… Fool.

Rekker å få med meg litt religiøst ladet kvasifilosofi, før Adam og Eva tar kunstpause… wait for it… wait for it… Auraladeren er glohet. Ooog DER! Jeg kobler fra idet denne musikalen setter igang sitt tonesatte dilletanteri. For alvor.

Eller, ikke helt… er en villman – liker å leve litt farlig; setter døren på forsiktig gløtt, og drister meg til et tredje minutt:

"I’m sooo close to the answeeeer… A dazzling symphony of cosmic streeeeams!»…

Ååå-kei. 9876543210. Final Countdown. Over og ut & kroken på døren. Sorry Ronnie James – det er stengt her… Ja, jeg er helt sikker… Ta med deg Jethro og stikk – Pink Purple og resten av mannskapet venter i båten. Go catch a Fish.


esp

 

[Handsoer]

To vanskelige (og ukjente) plater for El Presedente, men dette er ett inntrykk:

Uncle Tupelo er køntri. Åpner som en Valkyrien Allstars på amerikansk. 'Acuff Rose' er forsåvidt en fin låt, ikke spesiellt interresant - men fin.
Så bryter albumet helt i en bleik Green On Red - aktig rockelåt. Noe som er en vanskelig sjanger! Føles malplassert etter åpningen.
Kanskje det retter seg? Mere køntri. Nå er jeg nærmere 60 enn 20, det har antageligvis noe med saken å gjøre. Ikke ille låt, men ikke noe å hoppe over hoppa for.
Sånn fortsetter det. Fine køntrilåter og litt malplasserte, men helt greie køntrirokkere.
Langt fra dårlig. For meg - - - ikke helt der oppe,
en grei 6/10 (...som betyr at låtene var bedre enn jeg hadde trodd; Jepp - låtene er ok!)
Tror jeg

Ayreon:
Her er vi nærmere opera enn pop. Definitivt. Dette er musikkteater.
Musikken her henger sammen over hele albumet.
Tekstene prøver å fortelle en historie, fra begynnelse til slutt. Dette er musikkteater.
Blir man forført av teateret er dette storveis musikk,
for min egen del blir dette litt sånn passe. Litt av alt. For mye litt av alt egenlig.
Men litt for mye Meat Loaf. Som jeg ikke liker.

Får imidlertid en soleklar 5/10 herfra.

Salud!

 

[Kaare G. Opsahl]

Uncle Tupelo skiven er fantastico. Har aldri giddet eller orket å starte med onkel tupe men den skiva er en soleklar 9. sterke låter rett og slett. Liker Rockelåtene best. Helt motsatt av herren i forrige innlegg

 

[espege]

Second Chance Saloon:

In the name of Johnny Cash og fedre som digger (/digget) køntri (aka. kåbbåimusikk); gir Onkel T en sjanse til…


"Slate": jepp – kulturskolestrykeren er uheldig porsjonert – for tidlig, for mye, for feil «sticks out like a sore thumb»), og vokalen er sørgelig utilstrekkelig «not up to scratch»)…

"Acuff-Rose": en oppjaget og ukledelig konstruksjon – liker den rett og slett ikke. Røsten er fremdeles lavkvalitet – særlig innledningsvis – men går seg forsåvidt til på et vis… likevel platens svakeste spor.

"Long Cut: helt grei poppete alt.cunt, men som før; når ikke opp… synes fortsatt ikke den smårustne ReplacementscumBryanAdamsvokalen er noe særlig…

"Give Back»: liker ikke det «felen» (evt. «felespilleren») gjør her heller, nei; høres uinspirert ut, og er ellers hverken særlig country eller western (bortsett fra at den virker en anelse sur)…

«Chickamauga»: Byrdsaktig anstrengelse ála Sid Griffin – en slags rockete Tambourine Man-greie. Annensortering…

«New Madrid»: loffer godmodig avgårde, og kunne sikkert vært et slags småkoselig og kjærkomment hvileskjær sånn midtveis, men ikke ift. det foregående (eller det etterfølgende) i samlingen her. Men; tostemt fungerer, og banjo danker fele…

«Anodyne»: Vet ikke hvem som synger hva på dette albumet, men det aner meg jo at man bytter litt på oppgaven, og her dukker altså svakeste bidragsyter opp – og sager over greinen. Synd…

«We’ve Been Had»: Bryan Adams (jr.) returns. Med Stetson. Uten sporer. Småteit…

«Fifteen Keys»: R.E.M.?!.. (GTFOOH!)

«High Water»: Pfff… må jeg, enda en gang, påpeke at vokalen ikke holder mål?.. må visst det. Men slidegitaren er fin – hele veien (og særlig i instropartiet fra rundt 2:00 og et knapt minutt frem)…

«No Sense in Lovin’»: ca. som over…

«Steal The Crumbs»: Zzz… (som i; Zzztipe, Michael… men igjen; når stemmene danser pardans, går ting bedre – R.E.M.-modus til tross)…


Summért? Jada; omtrent som en gjennomspilling av de Long Ryders-låtene jeg liker minst… Og med såpass mange middels (og under) interessante «ventelåter» savnes naturlig nok høydepunktene – de man venter på… Men de er ikke der. De kommer aldri.

Verst er nok likevel de sørgelige vokalprestasjonene, som aldri klarer å løfte tradde midt-på-treet-melodier (for det går faktisk an) en eneste millimeter over bakkenivå.

Fremdeles ingen begeistring. Fremdeles pisselunkent. Litt mer spesifisert bare.


e

 

[united]

Haha, ser fram til din åttende gjennomgang.

 

[janfrt]

Jeg er svært svak, lettpåvirkelig, hater konflikter og holder alltid med siste taler, så nå er det like før jeg skifter mening fra at Uncle Tupelos´ siste er bra, til at det er middelmådig venstrehåndsarbeid og skriver ny anmeldelse.

 

[united]

Slapp bare av, espege er på gli'.

 

[espege]

Haha, ser fram til din åttende gjennomgang.

Få bandet til å gjenoppstå med nye (bedre) vokalister (og en felegnikker på høyde med steelgitaristen), så skal jeg ihvertfall skrive én til.

e

 

[espege]

Jeg er svært svak, lettpåvirkelig, hater konflikter og holder alltid med siste taler, så nå er det like før jeg skifter mening fra at Uncle Tupelos´ siste er bra, til at det er middelmådig venstrehåndsarbeid og skriver ny anmeldelse.

Du kan kanskje avvente litt… Viste noe av det jeg hadde skrevet til fastlegen min – han mener den nye medisinen vil hjelpe. Skal på apoteket nå.

e

 

[Townes]

Slapp av karer!

Den dagen espege ikkje slagger noe, da er det på tide å rope varsko. Da er det ugler i mosen og fare på ferde. Bare det at Onkel Tuppe er pisslunka er jo på grensen til panegyrisk i dette universet
Kem savner Grim the reaper fra mojo magazine?

Stå på esp !

 

[espege]

Slapp bare av, espege er på gli'.

Faen. Mulig du har rett; kom nettopp hjem – 1180 kroner fattigere – med en brukt kassegitar og en Kiwipose med gammel vinyl. Jævlig glatt. Helvetes greier.

espen

 

[janfrt]

Jeg er svært svak, lettpåvirkelig, hater konflikter og holder alltid med siste taler, så nå er det like før jeg skifter mening fra at Uncle Tupelos´ siste er bra, til at det er middelmådig venstrehåndsarbeid og skriver ny anmeldelse.

Du kan kanskje avvente litt… Viste noe av det jeg hadde skrevet til fastlegen min – han mener den nye medisinen vil hjelpe. Skal på apoteket nå.

e

Ha, ha, du er fader meg vittig! Liker det du skriver og fikk meg dagens første gode latter av det ovenfor.

 

[united]

Haha, ser fram til din åttende gjennomgang.

Få bandet til å gjenoppstå med en felegnikker på høyde med steelgitaristen), så skal jeg ihvertfall skrive én til.

e

haha, du kommer deg forsåvidt unna med den. Siden det var en innleid steelmann på et par spor. Men ellers er felegnikkeren og steelgitaristen samme mann.

 

[espege]

Haha, ser fram til din åttende gjennomgang.

felegnikker på høyde med steelgitaristen

e

haha, du kommer deg forsåvidt unna med den. Siden det var en innleid steelmann på et par spor. Men ellers er felegnikkeren og steelgitaristen samme mann.

He-he, okei… Var ikke klar over det – har ikke gjort noe research (livet er ofte mer interessant uten). Spørs bare hvem som har gjort hva, da… Steel'en gjør seg vel egentlig ikke bort noe sted, og virker tidvis nemlig selvsikker nok (innleid?) til å flyte rundt og finne på ting på egenhånd, mens fiolinen stort sett henger seg på gitarene – ihvertfall i åpningslåten.

mvh e

 

[Handsoer]

Woods: With Light and With Love

Må bare innrømme at dette ikke fremkaller de store følelser hos meg. Lett og trivelig køntripoprock med klingende Byrds-gitar på mange spor.
Fine låter, tittellåta er catchy og lett å like. Vokalen holder seg i en slags semi-falsett, som nok kan være vanskelig å like; jeg blir lei vokalen før albumet er ferdig.
Føler at jeg er ferdig med albumet etter tre gjennomhøringer. Ikke spesielt interessant, men helt på det jevne.

Får en slapp og noe uinspirert 6'er herfra.

 

[Eviledorf]

Jeg sliter, som Handsoer, også litt med falsettsyngingen som gjennomsyrer platen. Har prøvd flere ganger nå, men klarer ikke å la være å irritere meg litt over vokalen. Det er ikke det at det er så veldig plagsomt, men det gjør at platen havner et stykke unna en toppkarakter. Jeg liker tittel låten som varer i nesten 9 minutter. Kanskje det er fordi det her er lange partier uten vokal? Det er uansett mye fet gitarspilling. Jeg liker også siste låten "Feather Man", der vkalen faktisk fungerer ganske bra. Havner på en god og streng 5'er.

Skal imidlertid prøve den igjen om noen måneder. Jeg likte ikke den nasale sutre-stemmen til Billy Corgan første gang jeg hørte Smashing Pumpkins heller. Kan være denne bare trenger en liten pause og så pang så sitter jeg der med alle platene...

 

[Townes]

Skal man vente til neste melding før man kommenterer tro?

 

[Dazed]

Ikke hhvis den skulle vært inne, og klokka er over 12.

 

[Handsoer]

Det er fritt fram etter 12:00.

Sender alghatar en påminnelse etterhvert.

 

[Townes]

Ålreit! Må bare få yngste avkommet i seng så skal eg jammen si min sanne mening om denne skogs-skiva.

 

[Townes]

Woods

Mjo... Skulle jo prøve å si litt nå, men hadde glemt at eg har en øl/poker-date med naboen. Sjetonger og kort på plass kl 2000 etter planen var det visstnok.

"Neil Young for kids" sa en kompis da eg viste denne skiva for noen mnd siden. Kanskje det er noe i det? Indiehipsters lefler med steel, og tar på seg Stetsonhatten for anledningen. Countrymusikk for MøkkaLøkka?

Vel vel, eg syns skiva er ujevn, det beste er riktig så trevligt. Åpningslåta er jo veldig umiddlbar og fengende, fin slentrende sak. Liker soundet, ingen problemer med vokalen. Andrelåta er bra den også.

Men etter hvert så mister eg litt fokus, eg mistenker det er fordi låtene ikke er gode nok. Syns aldri det er dårlig, men en del av låtene blir litt skuldertrekk etter hvert.

Har hørt en del på bandet tidligere, tror ikke de har vært så twangy tidligere. Eg syns det kler dem ganske greit, men et ørlite kvalitetshopp på låtene før det blir helt bæng for da bøkks. Men det er ei koselig skive syns eg, og eg merker at eg faktisk liker vokalen eg. Det er sånn sjarmerende/irriterende naiv indie-vibe som eg en sjelde gang kan like.

7/10

 

[BurntIsland]

har bare hørt på skiva gjennom stafettlista, og aldri satt på kun Woods, jeg ramler ut hver gang, det er for lett, det er for tilrettelagt, det fester seg ikke.
mer kan jeg ikke si om With Light and With Love..

 

[janfrt]

Jeg har omtalt denne utgivelsen to ganger i musikktråden og gitt den godt skussmål. Mente og mener at det var en av sommerens beste; for det er en sommerplate, synes jeg. Det er ukompliserte saker med bra melodier og en egen sound. Fire ganger måtte jeg høre på den før den satt. Og så ble den derefter spilt MYE.

Det som drar ned - og ikke akkurat gjør den til en klassiker - er at jeg er drit lei den. Har den på vinyl, men den blir nok stående lenge og uberørt i platehyllen.

 

[espege]

SKOGEN ER IKKE BARE FOR TRÆR. JEG SER DEN UANSETT IKKE.

Tell me. Honestly. Is it my voice?.. Is my voice annoying you?

Yeah, it's your voice. You’re Damn RIght it’s your voice… And, uh, like – honestly? IT'S ANNOYING THE HELL OUT OF ME!
_

Sånn ellers?..

Woods åpner med en Floydmarinért (Pink; band – ikke Keith; BBC-chef) amuse-bouche; småtøysete og poppete "Shepherd" (mais je ne m’amuse pas). Stålgitar er visst obligatorisk i denne stafettrunden. Skylles ned med "Shining", som virker å ha en anelse mer dybde (mindre lettbent fruktighet – et hint av eik)… Men; så var det denne stemmen da. Joda, det kan være verdifullt nok å ha kontakt med sine feminine sider – synes bare ikke dette er måten å signalisere det på…Og, for å være helt ærlig; IT ANNOYS THE HELL OUT OF ME!

Tilbake. Tittelsporet, "With Light and with Love", har jo et slags Doors’y/Santana’sk (sensekstitalls latinojazzfunksyre) preg som ikke er helt ueffent. "Twin Steps" kunne det nok også blitt noe av. "Full Moon" er litt la-di-TravellinWilburys-da… Hm, forresten og apropos; "Only the Lonely»?

Sikkert en tilfeldighet, den Orbison-referansen… Vet ikke… Vet bare at jeg ikke gidder å høre sistelåten Feathers. Fortell meg gjerne at det er platens beste. I døn’t cære.


mvh e

 

[Eviledorf]

Du må jo høre siste låten. Er litt sånn cats in the cradle aktig.

 

[espege]

Du må jo høre siste låten. Er litt sånn cats in the cradle aktig.

Kødder du?

Okei då… men bare den.

e

 

[Kaare G. Opsahl]

Woods
småpent lettbeint og fint for øregangene. skal høre mer på denne skiva

 

[espege]

Du må jo høre siste låten. Er litt sånn cats in the cradle aktig.

Du har faen meg rett. The Fuckin' Cat's in the Goddamn Cradle. Platens beste.

espen

 

[united]

Du må jo høre siste låten. Er litt sånn cats in the cradle aktig.

Du har faen meg rett. The Fuckin' Cat's in the Goddamn Cradle. Platens beste.

espen

enig, den er jo det. Det er flere eksepsjonelt bra popmelodier på plata, spor 2, 3 og 4 skiller seg ut i så henseende, syns jeg. En fin americanaindiepopplate det her. Stemmen har ikke jeg noe problemer med, men baller synger han ikke med.

7-8ish.

 

[Kaare G. Opsahl]

har man problemer med vokalen på denne skiva. Glem 90% av plater med kvinnevokal