Dette albumet anbefaler jeg på det sterkeste!

[ptb]

Legger ut enda en jeg.

Sparks - Indiscreet.

Dette litt underfundige brødreparets tidlige utgivelser har jeg vært en svoren tilhenger av i "alle" år. Broder´n (som er noen år eldre enn meg) hadde både Kimono My House og Propaganda, som jeg tidvis tyvlånte. Indiscreet var det første Sparks albumet jeg kjøpte selv. Etterhvert ble både Big Beat og Introducing kjøpt. Til slutt fikk jeg også tak i dbl. albumet 2 Originals Of Sparks, dvs. deres 2 første album som dbl.album.

Hva skal man egentlig kalle Sparks´musikksjangre? Prog, pop, rock, eller... - en hærlig mix av alt mulig. Tekstene kan tildels fremstå som snodige, men har for det meste klare dype, til sin tid samfunnskritiske, undertoner.

I mine ører er det kun disse 5 (i praksis 6) album det er verd å ha. Etter Introducing gikk Sparks i retning av disco/pop, og ble for meg helt uinteressant.

 

[Handsoer]

Ok, en til så skal jeg være stille?..........Kjøpte denne på kasset (SMC?) i 1978 eller deromkring? eller var det søskenbarnet mitt som kjøpte den?....
Uansett - den ble ofte spillt den sommeren jeg fyllte 14-15 (?), og den gjorde et uutslettelig inntrykk,
og den er fortsatt et av de beste albumene jeg har (nå har jeg den nemlig på vinyl).
I datidens musikkbibel (The Rolling Stone Record Guide) ble den slaktet, sammen med resten av mannens produksjon.
'Teaser and The Firecat' fikk vel 3 av 5 stjerner som hans beste. (Jeg har boka i hylla om du tviler!)

Uansett: Det beste fra Cat Stevens får du her:

Cat Stevens: Mona Bone Jakon

 

[JorgenFroland]

For de som liker Nu Jazz: Nils Petter Molvær - NP3

 

[Ladefar]

Barcelona Satélite Lounge, et avslappende lounge album fra 2001. Selv om det er mp3 via Wimp så har noen av sangene vannvittig dybde og klarhet i detaljene. Flere av sangene har også spennende/dyp bass. Anbefaler særlig sangene: Melodies, The Pit Stop, Whatever, Summertime, Down and out og Cade de Flore.

Særlig de to siste er vannvittig spennende. Down and out er gjennomgående artig, men det er en sekvens der hvor det høres ut som en kastanjett/skralle eller hva det nå er som snurrer i åtte-tall over høyttalerne (fra ca 1:10). Samtidig er det også veldig artig og ganske dyp bass på denne. Åpningen på Cade de Flore høres ut som at man ser uover og inn i en fransk/italiensk cafe med alts som skjer der, samtidig som det er en vanvittig tørr og stram bass. Etterhvert kommer det et trekspill som holder tråden i melodien. Et album som absolutt kan enbefales for de som liker denne type musikk.

Various Artists - Barcelona Satélite Lounge - Hør albumet i WiMP

Dette var et tøft album !

 

[oct]

Ur musikk.

på vinyl, seff.


mvh

 

[BKaz]

Hva med litt KANSAS ?

Dagens dobbel..

 

[BKaz]

Hva med litt KANSAS ?

En dag midt i tenårene slang jeg innom ei platesjappe for å se hva de hadde å by på, og jeg ruslet litt senere hjemover med ei plate jeg hadde falt for: Kansas - Monolith. (Label: Kirshner Legacy/Epic, for å ta det formelle) Året var sannsynligvis utgivelsesåret 1979, og jeg hadde nettopp, helt uten å være klar over det, dumpet borti et overflødighetshorn av godlyd som har fulgt meg i over 30 år etter dette. Blant die-hard fansen når ikke Monolith helt opp blant de tre beste Kansas-skivene - det er så mange klassikere å velge mellom at men kan bli svimmel av mindre, og Kerry Livgren er i sannhet et musikalsk geni som fortjener å nevnes med blant de største. Men pyttsan, for meg er dette skiva som førte meg inn i proggens verden. Her er forresten åpningskuttet i en snaue fire år gammel live-versjon:

 

[BKaz]

Omtrent samtidig...

...kjøpte jeg denne skiva her også: Dire Straits - Communique, mitt første møte med Mark Knopfler og gutta. Som deretter fulgte meg som en skygge helt til Valle Hovin. Førstesiden på denne LP'en er noe av det aller sterkeste rocken noen gang har prestert med superrekka Once Upon a Time in the West, News, Where Do You Think You're Going, Communique ... Filmsnutten er av den nest siste av disse - her i rimelig HQ fra BBC anno 1979:

 

[_RoDa_]

Veldig gammel tråd, og veldig gammelt album.
Men her måtte jeg plutselig spinne igang Regaen og spille denne! 8)
Har den nye studio-boksen som er knall lyd på, men synes likevel det er mer riktig å spille den gode gamle vinylen. Best feeling

 

[baluba]

Gammel tråd, men det er en av de trådene som er verdt å plukke opp igjen, for den døde litt for kjapt. Sølle tre sider i en slik type tråd på asylet er jo ingenting. Og siden jeg ikke har bidratt til den, så gir jeg her mitt bidrag.

Pere Ubu: Terminal Tower

Dette er egentlig en form for samleplate. Den inneholder Pere Ubus singler fram til de gav ut sin første LP The Modern Dance i 1978. Sounden vil jeg karakterisere som en mellomting mellom garasjerock, punk og krautrock. En annen beskrivelse på den er tidlig No Wave eller Art Rock, og det kan høres spor av slektskap til f.eks. Talking Heads, men adskillig råere. Den totale angsten i atombombelåten 30 Seconds Over Tokyo er rett og slett vanskelig å overgå, og blant oss skandinaver er det nok mange som kjenner igjen låten Final Solution som originalen til Bob Hunds Et fall & en lösning.

Det er kanskje det eneste albumet jeg kjenner til som faktisk låter bedre på reissue på CD enn på den originale LP-utgivelsen. Vel, bedre og bedre, mer riktig er egentlig saken. For den opprinnelige LP-en, som kun kom i et opplag i 1985, gikk faktisk bittelitt seinere enn den var ment å gjøre. Det skyldtes en feil når matrisen skulle graveres. Da klarte teknikerne av en eller annen grunn å sette hastigheten nesten umerkelig lavere på mastertapen. Siden jeg ikke hadde hørt de originale singlene (fra 1975 og utover) ante jeg ingenting om det før jeg kjøpte den enda en gang på CD i 1998. Jeg syntes den låt litt friskere enn originalalbumet, som jeg hadde kjøpt på spesialimport på Toots i Bergen i 1987. Research på historikken til platen fortalte meg først da at jeg hadde hørt låtene marginalt saktere de siste 11 årene, uten at det hadde plaget meg noe...

Både denne platen og den første LP-en The Modern Dance fra 1978 (som var platen som hektet meg rundt 1981) har betydd mye for meg i hele mitt "voksne" liv. Noen favorittplater hører man på i perioder av livet, og tar de fram igjen med mellomrom der de ikke spilles. Andre derimot gjør et så sterkt inntrykk at du er nødt til å høre de jevnlig. Spesielt Terminal Tower har denne kvaliteten. Burde ikke være altfor vanskelig å få tak i, i motsetning til årene mellom den originale utgivelsen og reissuen i 1998. Jeg brukte nesten halve nittitallet å lete etter en CD-versjon, og husker at hårene reiste seg i nakken da jeg endelig fant den i Platekompaniets hyller i år 2000. Fram til da hadde jeg sjekket i hver butikk jeg hadde besøkt i årevis.

Her er albumet i sin helhet:

1. Heart Of Darkness
2. 30 Seconds Over Tokyo
3. Final Solution
4. Cloud 149
5. Untitled
6. My Dark Ages
7. Heaven
8. Humor Me (version)
9. The Book Is on the Table
10. Not Happy
11. Lonesome Cowboy Dave

 

[Cyber]

Som trådstarter er det jo et paradoks at det var vanskelig å nå 50 innlegg i denne, mens nettkabel-tråden vi koste oss i nylig dro nesten 1000 innlegg.

 

[emotikon]

Som trådstarter er det jo et paradoks at det var vanskelig å nå 50 innlegg i denne, mens nettkabel-tråden vi koste oss i nylig dro nesten 1000 innlegg.

Heldivis "krangler" vi ikke om smak og behag i musikktrådene, slik det gjøres i kabeltrådene.....

 

[Hardingfele]

Anbefales.

 

[baluba]

Som trådstarter er det jo et paradoks at det var vanskelig å nå 50 innlegg i denne, mens nettkabel-tråden vi koste oss i nylig dro nesten 1000 innlegg.

Heldivis "krangler" vi ikke om smak og behag i musikktrådene, slik det gjøres i kabeltrådene.....

Det er derfor jeg har tilbrakt 95% av tiden på musikksidene av asylet. Og det er nettopp disse sidene som det siste døgnet har ført til mitt comeback.

 

[Cyber]

Som trådstarter er det jo et paradoks at det var vanskelig å nå 50 innlegg i denne, mens nettkabel-tråden vi koste oss i nylig dro nesten 1000 innlegg.

Heldivis "krangler" vi ikke om smak og behag i musikktrådene, slik det gjøres i kabeltrådene.....

Sant nok, det var jo ikke 50 vettuge innlegg i kabeltråden.

 

[Cyber]

Noen flere som har knallgode album de har lyst å dele med almuen?

 

[Labbis]

Noe nytt som er bra?

Slår et slag for nyere norsk musikk:

Stig Ulv:

Folk og Røvere:

Begge på vinyl med bra lyd.

Mvh

 

[knarfar]

Tatt opp i et kapell. Opptak med kun to mikker så her er det ikke mye fasefeil. Musikkepoken kan godt diskuteres, men jeg synes dette er en av de mest vellykkede opptak jeg har hørt. Guff opp og få hele bandet inn i stua. Vinyl coveret avviker fra bildet.

 

[deleted]

Joe Strummer & The Mescaleros - Streetcore (2003)
En plate jeg har lyttet mye til siden jeg kjøpte den da den kom ut. Som fan av Joe Strummer fremstår denne som en liten godbit med en sterk produksjon og et herlig driv i bandet. Får en sterk anbefaling fra meg.

 

[equilibrium]

Hm, plater jeg har lett for å komme tilbake til er ofte av en blanding av musikalsk kvalitet som tåler tidens tann og vel så det, og personlige minner det er godt å dykke i. Verdt å nevne i så måte er Paco de Lucia - Zyryab
Etter noen år som halsharver i metal'ens vold fikk jeg som 20-åring ørene opp for alternative måter å slite ut strengene på. Den ene bidragsyteren til dette var John Mclaughlin med utgivelsen Shakti, og altså Paco's Zyryab. En hyllest til Ziryab, en kurdisk musiker som ofte krediteres for å ha introdusert persisk lutt til Spania som resulterte i det vi i dag kjennetegner som klassisk gitar. Heia han, og sånt. Det er ikke amatører Paco har med seg på denne utgivelsen, med bl.a Corea på tangenter, Pardo på blås og den eminente Benavent på bass. Jeg ga forøvrig opp flamenco på gitar etter hvert, det er ikke en stilart man behersker som et sideprosjekt, og ga meg heller i kast med rytmeinstrumentet cajon. Jeg alternerte litt som gitarist og trommis før dette, så byttet var ikke helt unaturlig. Den dag i dag får jeg umiddelbart fot av Bulerias, en flamencorytme i 12 takter som oftest med markert 3'er, 6'er, 10'er og 12'er. Anywho, nok preik:





Paco de Lucia- Zyryab

(Her i en langt ferskere og annerledes konstellasjon, men synes det er litt kult å høre at bukken få år før han døde fremdeles hadde relativt stive hønn.)

 

[abbath]

Litt usikker på hva jeg skal kalle sjangeren på dette innen heavy, men veldig bra album med mye forskjellige instrumenter og lyder og en slags historie gjennom albumet.

 

[rolfk]

Fogg-High Testament

Alle som liker progg/psych/metall maa sjekke ut denne skiva, bandet er fra Forth Worth Texas, har en tidligere utgivelse som heter Death...

 

[Vintage Silver Pioneer]

Roger Waters. "Amused To Death". Analogue Productions. Helt fantastisk.

 

[Valfy]

Et par kandidater fra meg:

Pixies - Doolittle. Har vært en favoritt hos meg helt siden jeg fant ut at Where is my Mind fra Fight Club kommer fra dette bandet.

The Raconteurs - Consolers of the Lonely. Jack White har lagt sitt musikalske geni på flere prosjekter, men dette er for meg det aller beste, og et av mine favorittalbum noen sinne. Carolina Drama er kanskje det kraftigste låten jeg vet om. Dog hører jeg den kun når jeg er i riktig sinnstilstand. Et par ganger i året, kanskje? Resten av albumet, deriomot, spilles ofte - både i i bilen, hjemme og på jobb.

 

[slartibartfast]

blir aldri lei den-

 

[Cyber]

Tar gjerne i mot flere anbefalinger her! #Vekkestilliveetter4år

 

[sbf]

Masse punch, gode historier. Bra lyd. The Three Great Alabama Icons er glimrende.

Så DBT på Kameleon i Bergen i 2005(?). Det var en søndag, jeg hadde ett eller annet viktig å gjøre mandag, og de skulle egentlig starte rundt 21. I 23-draget var jeg lei av å vente, drakk opp en lunken Hansa og tuslet hjemover. Kom hjem, tenkte meg om, og gikk tilbake til en helt fantastisk konsert som akkurat hadde begynt.

Tror dette var rett etter orkanen Katrina, de pratet i alle fall masse om New Orleans. De bælma Jack og spilte høyt. Varigheten har sikkert vokst med årene, men jeg tror de holdt på til 03 eller noe.