Albumstafetten 29

[espege]

For opeth plata prøvde eg virkelig å legge godviljen til.

Hvor tror du deres "Blacwater Park" eller "Deliverance" ville havnet på CEVBOF-skalaen din? Har du hørt dem? Får liksom ikke hodet mitt rundt at dette kan oppfattes som kjedelig, men så forskjellige er vi altså.

Skal gjøre det svært lett for deg:

Opeth – Blackwater Park

Opeth – Deliverance

Hjelper ikke å ha vært snill ifjor his du vil ha presanger i år – og dette er jo 12 og 13 år siden.

mvh e

 

[Dazed]

Blackwater park - Røyk da vokalen kom inn. Sry, complete fail. Holdt vel 46 sekunder. Er det gorgene fra fragglene som er leid inn for å håndtere vokalen?

Skjønner.

Det er "ren" vokal også litt lenger uti, men da er nok ikke dette nor for deg, nei.

Takk for innsatsen.

 

[Dazed]

dette er jo 12 og 13 år siden.

Dæven! Jeg er gammel!

 

[Townes]

Blackwater park - Røyk da vokalen kom inn. Sry, complete fail. Holdt vel 46 sekunder. Er det gorgene fra fragglene som er leid inn for å håndtere vokalen?

Skjønner.

Det er "ren" vokal også litt lenger uti, men da er nok ikke dette nor for deg, nei.

Takk for innsatsen.

Noen kutt uten growlevokal da? Skal lytte med åpent sinn Men nei, sånn døv growling som dette funker dårlig. Da foretrekker eg heller de grimme primalhylene til tidlig Dorkthrone

 

[Eviledorf]

Ha! Men da er det ikke kjedelig! Fraglene er jo aldri kjedelig. Muligens de er tåpelige til tider, men doserne og onkel reisende Mac er jo artige. Og junior Gorg er jo kongen på (søppel) haugen. Definitivt ikke kjedelig...

 

[Dazed]

Blackwater park - Røyk da vokalen kom inn. Sry, complete fail. Holdt vel 46 sekunder. Er det gorgene fra fragglene som er leid inn for å håndtere vokalen?

Skjønner.

Det er "ren" vokal også litt lenger uti, men da er nok ikke dette nor for deg, nei.

Takk for innsatsen.

Noen kutt uten growlevokal da? Skal lytte med åpent sinn Men nei, sånn døv growling som dette funker dårlig. Da foretrekker eg heller de grimme primalhylene til tidlig Dorkthrone

Deliverance har et søsteralbum med "ballader", Damnation:

Opeth – Damnation

DET klarer du.

Eller låtene Opeth – Harvest og i alle fall halve Opeth – The Drapery Falls fra Blackwater Park. Kanskje Opeth – Hex Omega fra Watershed også?

 

[espege]

^ Men, for å sukre det litt: disse "gamle" greiene er jo betraktelig mer spiselig enn Opeth anno 2014… "Growling" glir absolutt greit ned her – langt bedre enn den fløyelsgrøtvokalen som innimellom serveres, men flere andre elementer gjør fremdeles ikke det. Kan feks. trekke for litt fantasiløse trommer, noe høy Metallica-faktor, kapittelbaserte låtarrangement osv. osv.

mvh e

 

[Dazed]

^ Men, for å sukre det litt: disse "gamle" greiene er jo betraktelig mer spiselig enn Opeth anno 2014… "Growling" glir absolutt greit ned her – langt bedre enn den fløyelsgrøtvokalen som innimellom serveres, men flere andre elementer gjør fremdeles ikke det. Kan feks. trekke for litt fantasiløse trommer, noe høy Metallica-faktor, kapittelbaserte låtarrangement osv. osv.

mvh e

Jeg mistenker at dette er Opeth-låta for en gammel thrasher som deg: Opeth – Master's Apprentices

Men, Metallica-faktor? Arrangementene er jo noe av det beste. Kjedelig tromming? Oh well.

 

[Townes]

Blackwater park - Røyk da vokalen kom inn. Sry, complete fail. Holdt vel 46 sekunder. Er det gorgene fra fragglene som er leid inn for å håndtere vokalen?

Skjønner.

Det er "ren" vokal også litt lenger uti, men da er nok ikke dette nor for deg, nei.

Takk for innsatsen.

Noen kutt uten growlevokal da? Skal lytte med åpent sinn Men nei, sånn døv growling som dette funker dårlig. Da foretrekker eg heller de grimme primalhylene til tidlig Dorkthrone

Deliverance har et søsteralbum med "ballader", Damnation:

Opeth – Damnation

DET klarer du.

Eller låtene Opeth – Harvest og i alle fall halve Opeth – The Drapery Falls fra Blackwater Park. Kanskje Opeth – Hex Omega fra Watershed også?

Ja, her var det ikke plagsom growling. Dette var bare kjedelig

Sry, nå gir eg opp Dazed.

 

[espege]

Ha! Men da er det ikke kjedelig! Fraglene er jo aldri kjedelig. Muligens de er tåpelige til tider, men doserne og onkel reisende Mac er jo artige. Og junior Gorg er jo kongen på (søppel) haugen. Definitivt ikke kjedelig...

Hvis vi snakker om Ayreon så… ikke Opeth. Tror det bunner i noe Burnt var inne på; SJEL… der Ayreon har for mye – har Opeth ingen.

Blir ikke humor av det siste.

e

 

[Dazed]

Ja, her var det ikke plagsom growling. Dette var bare kjedelig

Sry, nå gir eg opp Dazed.

Fair enough.

 

[united]

Opeth er ikke blant dem, de gjør ikke vondt. Men så kjedelig da, mann. Har det noen gang vært noen sjel der å ta?

Som alltid når noen spør: Hør på Blackwater Park, så Damnation og Deliverance. Liker du ingenting der, så kan du avskrive Opeth.

er det låter eller plater? Null sjanse for at jeg hører tre hele album, så viktig for meg er det jo ikke. Men gi meg ei eller to låter, så skal jeg høre.

Skive Watershed, låter Hessian Peel og Hex Omega

Da blei det litt mindre kjedelig, men enda mer uspiselig. Den der satanvokalen som kom inn midtveis i Hessian Peel gjorde at det rykket i fjernkontrollen. Kjempet meg gjennom de to sporene i natt, et glass vin hadde jeg innabords, men fysøren, orker noen virkelig dette? Uten å skru ned lyden? Tror det rett og slett må være noe med smak og behag og sjangere. Det som er bra i min bok er dårlig i andres, etc. Jeg sliter fryktelig med rap, techno og metall og er ikke glad i prog, og da kan man tenke seg hva det blir til med progmetall.

Apropos det med å være unik og litteratur. Jeg har da lest feks. Wheels of Time, kjedet meg gjennom noen unødvendige detaljrike partier og stereotypiske personskildringer av aes-sedaiene, men der var historien så god og spennende at jeg kom forbi og i mål. Første og siste bind var veldig bra. De ti (husker ikke helt antallet) i midta? Tja.. Fantasy er som krim for meg, går etter en formel, du vet hva du får, underholdninga bør være bra underveis. Fantasy er ungdommens krim, i mine øyne. Helt greit (vi leste forresten Morgan Kane som trettenåringer, i dag er det fantasy). Men å kalle det unikt i sammenligning med feks Kafkas Prosessen eller Hamsuns Sult, blir veldig feil. I min "bok".

Finner altså ikke Opeth særlig unik, men helt greit at andre gjør det.

 

[espege]

^ Men, for å sukre det litt: disse "gamle" greiene er jo betraktelig mer spiselig enn Opeth anno 2014… "Growling" glir absolutt greit ned her – langt bedre enn den fløyelsgrøtvokalen som innimellom serveres, men flere andre elementer gjør fremdeles ikke det. Kan feks. trekke for litt fantasiløse trommer, noe høy Metallica-faktor, kapittelbaserte låtarrangement osv. osv.

mvh e

Jeg mistenker at dette er Opeth-låta for en gammel thrasher som deg: Opeth – Master's Apprentices

Men, Metallica-faktor? Arrangementene er jo noe av det beste. Kjedelig tromming? Oh well.

Gammel thrasher he-he… Vel, ikke helt. MEN ja, dette ^ er nok sikkert det nærmeste vi kommer, og ila. denne formiddagen har jeg hørt nok Opeth to last me TWO life-times!.. NO MORE!

Jepp. Trommene er drepende bakpå her og drar det hele ned i myren (der det hører hjemme vil nok Townes si)… lar meg ikke blende av trippel basstromme, tamfiksfakseri og snedig symbalteknikk – igjen; det er aldeles ikke teknikk det handler om, ikke for meg.

MVH E

 

[Dazed]

fysøren, orker noen virkelig dette? Uten å skru ned lyden? Tror det rett og slett må være noe med smak og behag og sjangere. Det som er bra i min bok er dårlig i andres, etc.

Noen ganger støter man på plater som er diametralt motsatt av sin egen smak, og jeg kjenner igjen det med å absolutt ikke fatte at noen kan se noe positivt med en slik plate. Det har skjedd mange ganger i stafetten, med mer eller mindre dramatiske etterspill. Soundgarden, Mastodon, Fleet Foxes... etc.

 

[Townes]

Jeje

Smak og behag kan nok ikke diskuteres. Det vil si, diskuteres kan det - men å bli enig er noe annet.
Har en kollega som hardnakket mener at 80 tallet var suverent best. Eg digger 80 tallet, men han har ikke hørt om noen av de 20-30 artistene eg listet opp fra perioden, som eg sjøl syns er knall. Sendte meg nettopp denne nå, som "bevis" på kor fantastisk bra 80 tallet er.

Eg kødder ikkje, eg lo så det sprutet kaffe ut nesen og ned på tastaturet.

 

[Dazed]

Haha! Dagens!

Åttitallet var bra musikalsk. Problemet er at folk flest bare husker listepop og datidens boybands (hair metal).

 

[united]

fysøren, orker noen virkelig dette? Uten å skru ned lyden? Tror det rett og slett må være noe med smak og behag og sjangere. Det som er bra i min bok er dårlig i andres, etc.

Noen ganger støter man på plater som er diametralt motsatt av sin egen smak, og jeg kjenner igjen det med å absolutt ikke fatte at noen kan se noe positivt med en slik plate. Det har skjedd mange ganger i stafetten, med mer eller mindre dramatiske etterspill. Soundgarden, Mastodon, Fleet Foxes... etc.

Har nå blitt litt diskusjon ut av det, i det minste.

 

[Eviledorf]

Uenighet og diskusjon er bra! Det kjedeligste er å nominere en plate som får 4-5 av alle.

 

[mikefish]

(Poster i kveld da jeg har en avtale i morgen formiddag)

Electric Wizard - dopethrone (2000)

Electric Wizard spiller en blanding av doom-metal og stonerrock,og når man ser på coveret og albumtittelen på deres tredje studioalbum levner det liten tvil om hva som opptar disse herrene fra Dorset,England.Det er neppe Petterôes ekstra mild de putter i pipa.De har hatt en del klammeri med ordensmyndighetene når det gjelder deres inntak av mother nature opp igjennom åra.

De er tydelig inspirert av gammel Black Sabbath.Dette er blytung musikk.De kjører på med forvrengte basser og gitarer.Elementene i mine stakkars høyttalere har virkelig fått gjennomgå de siste ukene.Jeg hører bare bruddstykker av vokalen som er mikset langt bake i lydbildet og jeg tviler på om at vokalist Jus Osborn har så mye og melde også.

Dette er musikk av og for dopentusiaster.Hadde jeg vært like skakk som denne gjengen her hadde jeg nok fått mer utbytte av plata.Men jeg er klink nykter,og dette blir bare spetakkel i mine ører.Musikkpressen har omtalt dette albumet som "a masterpiece" og "a milestone",men hos meg kommer den langt ned på listen over tidenes metallalbum.

Det er svært lange og seige låter her,og av og til virker det som de har fullstendig glemt tid og sted der de jammer avgårde i studio.Man kan godt gå på badet eller kjøkkenet uten å gå glipp av så mye.

Hadde Electric Wizard klart å begrense seg noe hadde nok karakteren blitt et par hakk høyere,men over 70 minutter med denne musikken kan være en prøvelse for alle og enhver.Jeg makter ikke å gi denne plata mer enn tre av ti.Jeg ble faktisk en smule deprimert av hele greia.

mvh. s,

 

[Townes]

(Poster i kveld da jeg har en avtale i morgen formiddag)

....Musikkpressen har omtalt dette albumet som "a masterpiece" og "a milestone",men hos meg kommer den langt ned på listen over tidenes metallalbum.
.

Så den er på lista i alle fall

(Fin melding, venter til neste anmelder før evt. videre synsing)

 

[Goggen8]

Fint, da poster jeg også litt tidlig.


Electric Wizard - Dopethrone: Nytt bekjentskap for meg. Engelsk doom-metal høres jo i utgangspunktet ganske spennende ut. Det første som slår meg bortsett fra den ekstreme betoningen av bass og mellomtone, er vokalen. Det er en dimensjon ved musikken som forsvinner når vokalen nærmest reduseres til et ordinært instrument. Jeg sliter med å høre hva som skrikes og da sitter jeg igjen med et inntrykk av at det skrikes om et eller annet kjipt/skummelt/farlig som ikke er viktig nok til å formidles forståelig. Men de får i det minste fram at noe er kjipt/skummelt/farlig.


Musikken er, bortsett fra vokalen, egentlig ganske interessant. Soundet er seigt og tungt, av og til tenker jeg at det er noe My Bloody Valetine her, hmmm.... Det males effektivt fram et dystert og mørkt bilde som til tider er fengslende, suggererende og originalt, synes jeg. Men det blir monotont og lite variasjon sett under ett. De rendyrker og overdriver et sound fra Black Sabbath (de har visst komponert navnet sitt fra Sabbath-låtene Electric Funeral og The Wizard, sies det på Wiki) og så prostituerer de denne ideen. Virkningsfullt, men det må mere til for å lokke fram toppkarakterer. Jeg tok en liten lytt på et senere album, Black Masses, og jeg likte det bedre. Trolig fordi lydbildet er mer tradisjonelt og riffbasert, mindre endimensjonalt dronete. Vokalen er lettere å få med seg også.


En smule banalt er det også å rekke tunge til “voksensamfunnet” med introer og outroer med trangsynte “50-talls voksne” som er bekymret for ungdommens interesser. De presterer faktisk å gjøre det samme (dog ikke outro) på Come My Fanatics som er skiva før Dopethrone.


Men når det er sagt så kan det være at dette er musikk som vokser jo mer man hører på den. Hva jeg nå hører som temmelig monotont kan kanskje etterhvert gli mer over i en bakgrunn til fordel for nyanser og progressive elementer som løfter lytteopplevelsen. I tillegg synes jeg Electric Wizard skal ha honnør for å søke å skape et nytt uttrykk. Det er nok av band som kun resirkulerer gamle oppskrifter.

Jeg kjøpte Reign In Blood med Slayer da den kom i 1986 og det krevde en del lytterunder før den ble, og fortsatt er, en favoritt. Det kan bli litt som penger man setter i banken: Rentene du får avhenger av hvor mye du setter inn. Så blir spørsmålet om man blir fristet til å åpne konto i Electric Wizards dronete sparebank.


En litt usikker 6

 

[Kaare G. Opsahl]

Fine anmeldelser. Likte skiva men den er for lang. 30 minutter kunne jeg ønske det hadde vært.

 

[Eviledorf]

Dopthrone var super reserven min når Crippled Black Phoenix ble skadet og ikke kunne spille på Spotify lenger. De ser imidlertid ut til å være skadefri igjen og er nå tilbake på Spotify. Min nummer en konspirasjonsteori er at plateselskapet til CBP har sett hvordan prog album blir behandlet i albumstafetten og tok bort albumet en kort stund for å unngå totalslakt. For CBP har noen prog-elementer i seg. Fristende å nominere denne igjen...

Når det gjelder Electric Wizard og Dopethrone hadde jeg nok ikke nominert denne om ikke den første platen min ble borte. Men i stede for å nominere en eldre plate av Crippled Black Phoenix plukket jeg Dopethrone da mastermind i CBP tidligere spilte trommer i Electric Wizard. En slags link med andre ord.

Jeg forstår godt at noen ikke liker dette. Det er blytungt og er nær punktet for hvor tungt og hardt det kan være før jeg selv kaster inn håndkledet. Det er enklere å se at noen kan gi dette en 1'er enn f.eks. Opeth.

Men jeg liker Dopthrone veldig bra og blir faktisk i godt humør av å høre på platen. Noe som sikkert er avvikende oppførsel og det kan godt være det er en diagnose som har navn. Jeg ser at noen her mener det er alt for langt. Det har jeg faktisk aldri tenkt på. Funeralopolis har muligens det fetest gitarriffet i dette årtusen og tittel låten er også kanon bra.

Karakter: 9-.

 

[Townes]

Dopethrone...


Aldri røykt en joint, aldri prøvd knark, aldri engang tatt en røyk, men kan like elctric wizard.

Tungt som osmium, og helt på grensen for ka en enkel landsens stril med hang til banjoer og fele faktisk makter. Phil Spector's wall of sound totalt redfinert i en sonisk kakafoni av en gitarvegg tjukkere og mer solid enn den kinesiske mur. Monotonien og ensformigheten er vel gjort med hensikt. Effektfullt, men det kan bli litt i overkant mye å bite over i et jafs. Ingen problemer med at vokalen er mixet såpass langt bak, men det gjør det jo vanskelig/umulig for en med en relativt dårlig hørsel og engelskkunnskaper å fange opp ordene. Noe sier meg dog at tematikken ikke nødvendigvis er maxpriser på barnehager og miljøtiltak.

Lar meg uansett smått fascinere av det hele, en slags skrekkblandet fryd over den tilsynelatende galskapen som råder blant disse dophuene - det er noe suggererende med electric wizard. Ta essensen av Black Sabbath, stem gitarene ned så langt det lar seg praktisk gjøre og lag de seigeste riffa known to mankind. Det er vel råvarene som utgjør Dopethrone. Funeralopolis viser vel igjen at man kan like taktskifter Lurer forresten på om de har gjentatt det nøyaktig samme riffet på årets Time to die, eller om eg bare husker denne låta ekstra godt.

electic wizard er ganske langt på siden av der eg egentlig hører heme musikalsk, men de var med på å åpne en ny og spennende dør for noen år sien da eg rett og slett var i ferd med å få fullstendig overdose av twangy gitarer og 12-taktere fra Chicago.

Tror eg er i 6-7'er landet for Dopethrone.


(Meget gode anmeldelser, og tilslutter meg mye av Goggen's opplevelser av plata)

 

[Goggen8]

Rakk ikke å høre så mye på CBP, men jeg likte godt låtene NO! 1 & 2.

 

[mikefish]

Hørte Crippled Black Phoenix kanskje fem ganger før den også krasjet på wimp.Den platen må jeg si er langt mer spennende enn Electric W.Så den kommer vel muligens tilbake i en kommende stafett ?

mvh.s,

 

[united]

Gode anmeldelser.

Overrasker sikkert ingen med å skrive at Dopthrone ikke var noe for meg. Hørte faktisk hele (i to bolker), men det blir for støyfullt for meg.

 

[BurntIsland]

liker elektrisk trollmann; liker lyden, liker innstillinga, liker den nærmest endimensjonale satsinga på å spille tungt, er sjarmert heller enn liker det pubertale. Har lyst til å si med unge hr Opsahl at det ville vært bedre med 30 minutter enn en fulllengder, men samtidig er det noe som skjer når man lytter til stonerdoom over tid..

 

[Townes]

Gode anmeldelser.

Overrasker sikkert ingen med å skrive at Dopthrone ikke var noe for meg. Hørte faktisk hele (i to bolker), men det blir for glatt for meg.

Ser den

 

[ErosLoveking]

Band som (nyere) Opeth tror jeg fungerer som ett ondt stengsel og skremmer bort prog-nysgjerrige (som meg).
Moderne prog balanserer på en knivsegg og ramler ofte over til kategorien "glatt og gørrkjedelig" , mens det helt sikkert finnes godskjit der ute.


med all respekt for sjangeren.

 

[Handsoer]

Fine meldinger!
Har vært fraværende i dag men mener å huske fra tidligere at jeg likte denne.
Skal gi den litt nærlytting og kommer tilbake med fasit i løpet av morgendagen!

 

[espege]

re: Electric Wizard / Dopethrone

Attack of the Clones… Spoler tilbake til 1986:

mvh e

 

[Dazed]

Band som (nyere) Opeth tror jeg fungerer som ett ondt stengsel og skremmer bort prog-nysgjerrige (som meg).

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvis de to siste Opeth-platene skremmer bort de som ønsker å bli introdusert for prog; hva tror du da finnes som kunne passe bedre i så måte? Måtte være Porcupine Tree, da, men hør på Storm Corrosion, som er et samarbeide mellom Åkerfeldt og Steven Wilson, eller soloplatene som Wilson har gitt ut etter siste PT-album, så skiller det ikke egentlig SÅ mye mellom stilene. Jeg ville heller TRO at dersom man ikke ser kvaliteter i dette, liker man ikke prog.

...men jeg har tatt feil før, jeg.

 

[Geir Kristiansen]

Band som (nyere) Opeth tror jeg fungerer som ett ondt stengsel og skremmer bort prog-nysgjerrige (som meg).

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvis de to siste Opeth-platene skremmer bort de som ønsker å bli introdusert for prog; hva tror du da finnes som kunne passe bedre i så måte? Måtte være Porcupine Tree, da, men hør på Storm Corrosion, som er et samarbeide mellom Åkerfeldt og Steven Wilson, eller soloplatene som Wilson har gitt ut etter siste PT-album, så skiller det ikke egentlig SÅ mye mellom stilene. Jeg ville heller TRO at dersom man ikke ser kvaliteter i dette, liker man ikke prog.

...men jeg har tatt feil før, jeg.

Der skrev jeg et langt innlegg igjen og slettet alt.

Tror jeg heller fortsetter å telle jeg........

 

[Townes]

Band som (nyere) Opeth tror jeg fungerer som ett ondt stengsel og skremmer bort prog-nysgjerrige (som meg).

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvis de to siste Opeth-platene skremmer bort de som ønsker å bli introdusert for prog; hva tror du da finnes som kunne passe bedre i så måte? Måtte være Porcupine Tree, da, men hør på Storm Corrosion, som er et samarbeide mellom Åkerfeldt og Steven Wilson, eller soloplatene som Wilson har gitt ut etter siste PT-album, så skiller det ikke egentlig SÅ mye mellom stilene. Jeg ville heller TRO at dersom man ikke ser kvaliteter i dette, liker man ikke prog.

...men jeg har tatt feil før, jeg.

Der skrev jeg et langt innlegg igjen og slettet alt.

Tror jeg heller fortsetter å telle jeg........

Slutt med tellinga. Få det ut!

 

[espege]

Don't Bogart that riff…

(Faen er det som surkler i bakgrunnen på "Vinum Sabbathi» der, du? Glemt å slå av kaffetrakteren, ja? Sikkert.)

Dopethrone:

Bedøvende slo-mo-riff med umiskjennelige stamceller fra The Birmingham Four. Døden på larveføtter. Ke-uuult. For Electric Wizard er Black Sabbath – nedredigert og salig strippet for alle disse forstyrrende intermezzoene og melodiske mellomspillene som kom i veien for satandyrkelsen… Iommi/Butler/Ward er satt på svak varme og redusert til essens; som bestilt om jeg fremdeles var mellom 12 og 15. Er ikke der lenger. Klarer ikke skru tiden tilbake. Hverken til 1980 eller til 1970.

Likevel; So far somewhat good. Fremdeles mye som klaffer. Skulle bare mangle.

Men; den irriterende frekvensen som skurrer over interkommen – som en retningsløs humle i tett cannabiståke… Vokalen, ja… OK, du er ingen Ozzy, og det bør du vel helst ikke være, men plutselig høres dette ut som bare nok et grønsjete kjellerband. Og dette har jeg nok sagt før, men altså; å jage joiken gjennom en føssboks er rett og slett barnslig. Slutt med det. Og jeg skjønner jo – omstendighetene tatt i betraktning – at litt (kunstnerisk) fokus og oversikt kan være mye å be om, men jeg savner altså det, der trommene tidvis såvidt skimtes bak en øredøvende mur av sirupsriffende bass og gitar… Fokus, oversikt, presisjon og hensiktsmessighet. Viktige ting. Om symbalene av og til kunne få litt hvile, ville det også være fint.

Begrensninger på tyngde og lengde? Jeg? Nja… Så tungt som mulig og ikke lenger enn langt nok? Høres det greit ut? Og kanskje bommer man mht. tidsperspektivet innimellom, men; Heaviest band in the world?.. Naah. Heaviest dopesmokin' band in the world, maybe.


es

PS. Så; man damper på jazzsigaretter. Big fucking deal. No need to turn it into a religion! Barnsligere enn joik gjennom føssboks. Grow up, whydontcha!

 

[Eviledorf]

Electric Wizard default amp setting:

 

[Townes]

Gitaristen i ew i ferd med å sette opp fuzz-pedalene før en konsert

 

[espege]

Meanwhile, backstage:

e

 

[Townes]

Og fansen lader opp til gig